RSS Feed

Christian fyller år 🍾🥳🎁

Posted on

Den 02. mai ble Christian 30 år. Det måtte naturligvis feires. Covid 19 satte visse begrensninger. Vi kunne derfor ikke ha en like stor fest som vi hadde lyst til. Tonje og jeg kastet oss ut i prosjekt:”Christiansbursdag” med liv, lyst og penger. Vi handlet inn bursdags-stæsj og matvarer. Vi forberedte oss flere dager i forveien, som seg hør og bør. Bestekompisen til Christian, som for øvrig også er svogeren hans, var på besøk i anledning dagen. Vi sendte dem ut på tur mens vi pyntet. Vi tok noen bilder av det flotte resultatet, og la det ut på Snapchatstoryen. Jeg tok sjansen, ettersom folk som går hoppbakken vanligvis ikke pleier å ha ork til å sjekke telefonen. Altså, jeg har mer enn nok med å puste/hvese ikke sant. Christian derimot, spretter opp trinnene mens han sender snapper og sjekker storyer. Jeg burde ha tatt høyde for det, men dengang ei. Der har vi mitt problem, som noen ganger også er en styrke; Jeg er så fryktelig impulsiv. Jeg handler ofte før jeg tenker igjennom ting. Jeg får et innfall og vips så har jeg gjort det. Det var derfor ingen overraskelse for bursdagsbarnet hvordan det så ut hjemme hos han.

Nok av kaker og godis 🎂.

Lavkarbo-nøttemuffins med ostekrem, blåbær og sjokoladestrø. Smuldret en del, men de var gode.

Et feiende flott bord.

Lavkarbo ostekake. Vi kjøpte noen søte hjerter hvor vi skrev ned noen av Christians egenskaper ❤.

Har gjort så godt jeg kan til tross for “pandemihåret”.

Nam nam 😍.

Det var en veldig koselig bursdagsfeiring. Christian ble veldig glad for gavene han fikk. Jeg kjøpte et Instax Mini 11 kamera. Det er en nyere modell enn mitt, så jeg er bittelitt misunnelig. I tillegg til kameraet, lagde jeg en CW-Fotobok på JapanFoto sine sider. Den ble full av koselige bilder og hjerter. Det virket som om bursdagsbarnet satte stor pris på boka. Jeg koste meg veldig da jeg lagde den.

Gavebordet til Christian.

Det ble skravling, drikking, spising og Beer Pong. God stemning 🥳. Det var koselig å møte bestisen til Christian også. Han sov på gjesterommet mitt. Dagen derpå var litt hard. Formen bedret seg litt utover dagen, men alle tre var ganske reduserte da vi våknet. Vi satte på en Star Wars film og daffet på sofaen. Jeg krøllet meg sammen i fosterstilling og lagde klynkelyder fra tid til annen. En helt vanlig søndag med andre ord 🙈.

Hjemmelekser

Posted on

Jeg har fått kommet i gang med pole-trening igjen. Maya har fått lov til å ha privat-timer, noe som er awesome. Hun har kartlagt våre styrker og svakheter, slik at vi kan gå målrettet til verks og jobbe med det vi sliter mest med. For min del er hamstrings, hoftemobilitet og kjernemuskulaturen problematiske områder. Jeg fikk i hjemmelekse å ta ordentlige push-ups (ikke damevarianten) i et minutt, og jobbe med helicopter hjemme på stanga. Dette skulle jeg gjøre hver dag.

Det ser fremdeles ikke bra ut dessverre, men øvelse gjør mester, eller ok da. Jeg gjorde noe jeg får til bedre en dag jeg følte meg litt frustrert.

Jeg har fått noen heftige blåmerker etter mine iherdige forsøk på helicopter. Noe sier meg at det ikke skal være sånn. Jeg gjør helt klart noe feil.

Jeg får stadig nye lekser. Jeg skal fortsette å ta push-ups, men helicopter får hvile en liten stund til blåmerket er litt bedre. Jeg har mest fokus på å tøye bein og holde ryggen helt rett. Det er vondt, men hvis man gjør det regelmessig, må det jo bli bedre. I hvert fall håper jeg det. Jeg har gått til innkjøp av en salve som skal fungere på blåmerkene. Tror ikke det er en dum investering. Jeg har gjort store fremskritt når det gjelder “Stargazer”. Jeg måtte bøye skuldrene mer. Nå ser det ganske bra ut synes jeg.

Stargazer.

Sist jeg hadde time, jobbet vi med en kombinasjon av Matrix og Jasmin Straight Legs. Jeg har i utgangspunktet slitt med å få til førstnevnte, så dette var noe å bryne seg på. Ved hjelp av noen enkle justeringer, fikk jeg det til mye bedre. Det er utrolig nyttig å kunne ha privat-timer kjenner jeg. Ofte betyr små detaljer alt.

Ellers har jeg jobbet en del med å få til “Geenie”. Det blir noen heftige blåmerker, men det går seg nok til etter hvert.

Jeg skal være helt rett i kroppen. Noe å jobbe med der altså.

Bursdag-ish

Posted on
Bursdag-ish

Den 20. april hadde jeg bursdag. Hele 38 år 😱. Hvis ikke det er skremmende, så veit ikke jeg. Den 18. april hadde vi tenkt å ha en liten feiring i Kollektivet. Dagen begynte ikke så bra. Jeg våknet med en dundrende spenningshodepine. Jeg innstilte meg på at det ikke ville bli noen feiring. Heldigvis fikk Christian meg over på andre tanker. Han dukket opp med gave fra Vidar og Carmen (en diger flaske med Cabernet Syrrah) og øl LITE. Jeg fikk også en skulder- og nakkemasasje. Jeg følte meg litt bedre, så jeg ringte til Vidar og takket for den flotte gaven. Det var kjempekoselig av dem. Jeg tok meg sammen og kledde på meg noe fint for anledningen. Ettersom jeg ikke hadde spist frokost, fant vi ut av vi skulle grille. Øl og grillribbe gjorde underverker på humøret.

Innegrilling.

Vi har pyntet oss.

Etter maten tok vi turen opp i Kollektivet til Tonje og Alfred. Are kom også. Christian koblet opp Google Hangouts på PCen sin. Simon, Janne, Glenn, Kristoffer, Cato og Sigrid koblet seg på for å delta i festlighetene på avstand. Før vi fyrte opp pcen, hadde vi en drikkelek Christian kaller:” Let’s go to to the mall”. Det er en episode av “How I met your mother”, hvor man tar en slurk hver gang “slap” og “mall” blir nevnt (det er MANGE). I tillegg, som om ikke dette var nok, må vi drikke hver gang det er et tilbakeblikk. Det blir med andre ord mye drikking på relativt kort tid. Christian åpnet rødvinen jeg fikk og helt den over på en karaffel. Vi ble alle litt på en snurr. Jeg innså at jeg var sulten igjen, så jeg bestilte en vegetarburger fra Nikkers. De andre bestilte pizza.

Burgeren var kjempegod 🍔.

Mens vi gaflet i oss, begynte vi å spille Picolo. Kristoffer leste. Det var morsomt.

Kosekose ❤.

Vi tok noen koselige bilder med Instaxmini9. Her er et av dem.

Både Christian og jeg kastet inn håndkleet relativt tidlig. Jeg begynte så smått å få vondt i hodet igjen, så vi dro hjem for å legge oss. Ettersom det nå var to ledige plasser, kunne Kristoffer og Glenn komme på besøk. Vi er nøye på regelen om 5 (høres bedre ut på engelsk:”The rule of five” liksom). Jeg feiret litt bursdag på mandagen også, på min faktiske bursdag. Det ble grilling på verandaen min etter jobb med Christian, Tonje og Alfred. Christian hadde med en flaske Cassandra, som Tonje og jeg delte. Det var nydelig vær.

🌞🍷🍻.

Henia ringte for å gratulere meg med dagen. Mens vi skravlet, kom denne lille fjærballen bort for å hilse på.

Så søt og fluffy.

Tonje ga meg en ansiktsmaske som en del av bursdagsgaven fra henne. Hun hadde bestilt en til seg selv også. Vi fant ut at vi skulle ta dem på oss mens vi koste oss med øl i det fine været.

Ansiktsmaska matcha klærne 🤣 🐼.

Panda. Det var litt godt å pleie huden. Jeg gjør det altfor sjelden.

Marita kom innom en tur også. Vi jentene satt ute på verandaen og skravla mens gutta satt inne og spilte Star Wars på Playstation.

Pandagjengen.

Det var en annerledes bursdagsfeiring. Vanligvis ville jeg ha invitert mange og hatt en heftig fest. Dette ble mer litt sånn på sparket, og med få folk. Men det var absolutt koselig det også. Været var jo også på min side 🌞. Jeg fikk fine gaver i anledning dagen. Christian hadde bestilt en notatbok med bilder fra den siste fotoshooten og en kopp med ditto motiv. Når man heller noe varmt i koppen, kommer bildet frem. Ganske så kreativt synes jeg. Jeg fikk et fint hjertesmykke med navnet mitt og kaniner av Ida. Det var en veldig unik og koselig gave. Både Tonje og Alfred ga meg film til kameraet, noe jeg helt klart satte stor pris på 😍.

“Karantenefrue”

Posted on

Christian tilbrakte karantenen sin hos meg etter Thailandturen. Jeg syntes det var koselig at han hadde lyst til det. Heldigvis kunne jeg jobbe, ettersom han ikke viste noen symptomer på Covid 19, eller noe annet for den saks skyld. Vi tilbrakte tiden mye inne. Christian dro meg med ut for å “lufte gameren” som han sa. Jeg har i det siste blitt hekta på å spille “Watchdogs 2” på PS4. Christian synes det er bra at jeg i det minste bruker hjernen og ikke bare passivt glor på tv-skjermen. Vi har sett en del på “Once Upon a Time” på Netflix. Det er en bra serie, men det har nok blitt litt mye skjerm. Vi var på en liten utflukt til Badedammen en dag. Dette var mens det fremdeles var lov til å lage bål. Det var koselig, men det blåste litt kaldt. På den positive siden ble det liv i bålet.

Kul grafitti på vei opp.

Det var enda igjen litt sno.

Dette er et koselig snapfilter.

Kjekkasen min 😘.

Koselig med bål 😍

Vi hadde med oss Instax Mini 9.

Mens Christian “sonet” sine karantenedager, var jeg som nevnt på jobb. Der prøver vi så godt det lar seg gjøre å holde avstand. Vi sitter annenhver bortover og spriter hendene med jevne (og ujevne) mellomrom. I begynnelsen var det rart, men nå har jeg på sett og vis vennet meg til det. Det verste er å ikke kunne klemme. Jeg er en klemmer. Nå vinker jeg entusiastisk og hopper opp og ned som en tulling hver gang jeg ser noen jeg ikke har sett på en stund.

Janne.

Sånn sitter vi altså på pauserommet.

Marcus har spurt meg om jeg vil være med å styre Norstat sin Instagram-konto, noe jeg naturligvis takket ja til (var det noen som tvilte). Her har vi lagt ut et påskebilde.

Se så søte vi er med ører. Det eneste som går an i disse dager er bilder med filter. Jeg har pandemi-hår. Føler meg generelt som en dass.

Vi får veldig masse likes på bildene, mye mer enn jeg får på min egen konto. Det er jo en bra ting da (selv om jeg er litt misunnelig). På denne måten får denne sosiale-medier-junkien jevnlige doser med vel, likes.

Jeg har gått til innkjøp av en ismaskin. Det er en god del oppskrifter på keto-is, men alle krever at man har en slik maskin. Ettersom jeg savner å spise is, tenkte jeg at det ikke var det veste jeg kunne bruke penger på.

Isen hadde vært perfekt, om det ikke hadde vært for at jeg hadde i altfor mange myntedråper. Den er rett og slett for sterk. Kan funke om man lager en slags alkohol-slush kanskje. Litt som Mintu. Jeg vet ikke, men det er verdt et forsøk. Man vil i hvert fall ikke komme til å kjenne smaken av alkohol, for å si det sånn. Polejunkie har hatt diverse utfordringer på Instagram. En av dem var #sofasiren. Dette var mitt bidrag.

Jeg gleder meg til neste utfordring. Christian og jeg har testet ut Google Hangouts. Her drikker vi litt mens vi skravler med Tonje.

Fikk blant annet ansiktsmaske i påskeegget jeg fikk av Christian.

Tonje kjøpte det for Christian, da han ikke kunne handle på butikken selv. Jeg hadde gitt han et påskeegg også. Det var stappet med godteri. Mitt var fylt med Redbull uten sukker, pistasjenøtter, en ansiktsmaske og burgerost (som jeg pleier å maule på jobb). Det er ikke så lett å gi et påskeegg til en som går på lavkarbo, men de fikk det til. Jeg ble kjempeglad.

Vi lagde Keto-pizza en dag. Dette stykket ser faktisk litt ut som et ❤.

En lørdag jeg lagde frokosten, ble det chaffler med egg, bacon og sæterrømme. Det var ikke feil🤤.

En chaffel med rømme og blåbær.

Koser oss med kyllingvinger. Christian har fått saltbakte poteter i tillegg.

Vi var ikke de eneste som hygget oss med mat, også kaninene fikk noe å kose seg med. Jeg forsynte dem jevnlig med salat. Her har et av bladene havnet på taket av basen. Ikke så helt enkelt å få tak i, som Lillebror skulle erfare. Jeg dyttet det ned etter hvert. Jeg er ikke slem heller. Litt morsomt var det, imidlertid, å se han prøve å gå på to bein for å nå opp.

I påsken hadde vi lyst til å kose oss litt ekstra med grillmat, men været ville ikke samarbeide (hvis man kan si det om vær). Christian fant ut at vi kunne grille i stua i stedenfor. Som sagt, så gjort.

Grillmester Christian. Godt med grillribbe.

Det ble en annerledes påske. Jeg synes Christian har vært flink til å holde humøret oppe selv om ting er som de er. Både Jorekstad og Gym+ er stengt. Jeg hadde blitt deprimert og stressa, men Christian finner andre prosjekter å fordrive tiden med. Han har heldigvis muligheten til å jobbe for faren sin, Markisedoktoren, i Hønefoss 😁.

Spa-date på Lillehammer Hotell.

Posted on

For en god stund tilbake, før Korona hadde inntatt vår hverdag, var Christian, faren hans (Vidar), hans kone (Carmen) og undertegnede på Lillehammer Hotell sitt spa-anlegg. Vidar fylte 60 år og fikk spa-behandling i gave. Christian skulle dra utenlands senere denne lørdagen. Det var siste gang på lenge jeg hadde muligheten til å tilbringe tid med han. Min kjære skulle til Thailand på trenings-camp og være borte en hel måned. Han hadde jobbet hardt og lenge for å spare opp nok penger til tur og opphold. Det var utrolig koselig med en spa-dag. Vi bestilte oss bobler og satte oss ute i det varme vannet.

Vi koser oss med boblevann 🥂.

Prosecco 🍾.

Slapper av litt inne også.

Mitt Instax Mini 9 fikk også være med på spa, noe som resulterte i noen koselige bilder.

Har fått plass på snora i stua sammen med de andre bildene.

Etter den koselige spa-opplevelsen, dro vi på Dudeburger for å spise. Jeg bestilte fisk med løkringer i stedenfor chips. Det var ikke feil det heller.

Hengt opp bildet.

Vi rundet av kvelden med Shuffleboard på Nikkers Sport. Etter at vi hadde tatt farvel med Vidar og Carmen, som tok fatt på veien hjem til Hønefoss, dro vi hjem til Christian og Tonje. Det ble plutselig avskjedstid. Vi ønsket Christian en god tur og jeg kom med noen formaninger om å ta godt vare på seg selv. En måned går fort tenkte jeg. Skal fylle den med masse jobb, trening og sosialisering. Vel, det ble jo ikke helt slik da. Den måneden gikk fryktelig sakte, men den er heldigvis over nå. Christian kom seg tilbake frisk, solbrun og rask.

Fin og brun ❤.

Gamingkveld hos Henia

Posted on

Den 07. mars var det gamingkveld hos Henia ( ja jeg veit jeg henger litt etter). Dette var før man bare kunne være 5 stykker sammen. Lite visste vi om hva som ville komme. Jeg var forkjøla, men dro allikevel. Ingen trodde det var Korona (noe det heller ikke var). Jeg hadde med meg keto-kake. Den er helt ok, men den jeg har funnet i senere tid er 10 × bedre. Henia lagde brokkolipai med keto-bunn. Bunnen ble litt hard (den gjør det når jeg lager den også), men det ble godt.

Denne søtnosen ville hilse på 😍🐈.

Brokkolipai med Keto-bunn.

Are koser seg med pizza 🍕.

Henia har bakt kake. Jeg kunne ikke spise av den, men den ser supergod ut.

Det ble spilling av Nintendo Wii. Jeg syntes det var gøy å se på de andre spille (jeg orket ikke spille selv).

Søtnosen.

Det var en veldig koselig kveld. Den siste sosiale samlingen på lenge. Hvem vet når vi får til en slik kveld igjen.

Pandemilivet

Posted on

Jeg har mye å være takknemlig for. Christian er hjemme igjen fra Thailand, frisk og rask, om noe rastløs da han er i karantene. Jeg har en jobb jeg trives i, selv om jeg til tider blir litt sliten og lei når det er vanskelige prosjekter og sure respondenter. Jeg er frisk( bank i skjermen), enn så lenge i hvert fall. Jeg burde være overlykkelig, ikke sant?! For det meste er jeg også fornøyd, men jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av pandemilivet. Lei av å ha stygt hår med ettervekst og en altfor lang lugg. Lei av å høre om nye smittetilfeller eller antall døde. Lei av å ikke kunne sosialisere med hvem jeg vil, hvor jeg vil. Lei, lei, lei. Lei av å ikke tørre å ta meg fri fordi jeg ikke vet hvordan kapasiteten på jobb blir fremover. Jeg er livredd for å ikke å ha nok penger. Jeg jobber mye mer nå enn jeg har gjort noen gang. Som mamma sa:” Det måtte en pandemi til for at du skulle begynne å jobbe dagtid”. Aldri så gæli. Jeg får helt klart mye mer i lønn nå enn jeg pleier. Det er ikke så rart. Hver gang jeg har mulighet til å jobbe mye, gjør jeg det. Selv om jeg i utgangspunktet føler meg fryktelig sliten. Når denne krisen er over, har jeg i hvert fall penger til å gå til frisøren. Det kommer til å føles fantastisk.

I tillegg til denne intense jobbingen, har jeg vært aktiv på bakefronten. Disse lavkarbo-gulrotmuffinsene er veldig gode. Jeg hadde med til flere på jobb. Alle likte dem.

Jeg hentet oppskriften fra: https://meglerfru1.blogg.no/1487450050_gulrotkakemuffins_glutenfrisukkerfri_lavkarbo.html Jeg har også blitt veldig glad i denne oppskriften: https://fettogforstand.no/norsk/sott/verdens-beste-enkleste-og-raskeste-ostekake/

Den er virkelig utrolig god og veldig enkel.

Ja, jeg har allerede spist av den 🍰.

Jeg har fargelagt og fargelagt( du ser det for deg ikke sant? Intens bruk av blyanter og kvesser og banning når bly knekker). Når folk er sinte fordi jeg ringer og plager dem for å spørre om reisevaner, (veldig frekt å spørre om i disse dager, tydeligvis) er det godt å fokusere på blomster og kaniner. Altså, jeg har ikke laget spørsmålene. Det er jo ikke min feil at folk ikke kan reise på hytta i påsken. Jeg forstår frustrasjonen, men det får være måte på.

Denne minner litt om katten til Henia.

Får lyst på karbohydrater når jeg ser på tegningen 🍩.

Denne ble jeg veldig fornøyd med.

Søte ekorn 🐿.

Dette må være Belgisk Kjempe 🤣🐇.

Her skjedde det veldig mye.

2 stk Nille.

Nå over til noe annet. Jeg testet ut denne oppskriften for en stund siden. Fant den i bladet jeg kjøpte om Keto.

Jeg hadde ikke nok Chiafrø, men jeg brukte det jeg hadde. Det ble derfor mer en slags velling. Det smakte godt da. Det er jo det viktigste.

En annen Keto-oppskrift fra bladet er denne.

Den smakte helt greit.

Lilly sendte meg en oppskrift på lavkarbo-rundstykker. De ble veldig gode synes jeg. https://lyngstadernaering.no/2015/05/26/melfrie-frorundstykker-lavfodmap/

Jeg lagde dem uten havregryn.

Smakte godt.

Tonje og jeg testet ut den nye trend-kaffen, som har tatt av på sosiale medier, en av dagene vi jobbet dagtid. Viktig med kaffe når man føler seg trøtt.

Vi byttet ut sukker med Sukrin og melk med mandelmelk.

Den smakte helt ok. Legg merke til hvor kult det ble med hodeskalle-glasset.

Jeg har funnet en oppskrift til, som jeg har store planer om å teste ut. Tror den kan bli enda bedre.

Jeg har blitt veldig glad i denne bloggen.

Etter at Christian kom hjem, har jeg fått servert frokost hver dag. Det er veldig koselig å bli skjemt bort slik.

Christian er så søt ❤.

Chaffler er en greie innen lavkarbo. Vi måtte naturligvis teste det ut.

Det ble kjempegodt. Vaffeljernet mitt er gammelt og klar for dynga, men jeg har fått låne Christian sitt. Neste gang bruker jeg det. Camilla ga meg et tips om å lage toast av chafflene. Høres spennende ut.

Jeg henter mye inspirasjon fra sosiale medier. Dette var egentlig ganske genialt.

Pandemilivet forutsetter egentrening hjemme. Det kan være ganske kjedelig og lite motiverende. Jeg har allikevel gjort noe.

Gemeni med de nye leggvarmerne fra Paradise Chick og de superkule skoene fra Unicorn Poleshop.

😍😍

Fant dette bildet på Instagram, og tenkte jeg kunne gjøre noe lignende.

Jeg tagget Unicorn Poleshop, og de la meg ut på storyen sin. Synes det er ganske awesome 😍.

Øver på å få til Jamilla.

Jeg fant noen flere bilder på Instagram jeg lot meg inspirere av .

Albuegrep. Ganske vondt i grunnen. Ble kult bilde da.

Veldig fornøyd med at jeg fikk til denne. Remiseat. Slitsomt, men ser veldig kult ut.

Jeg har prøvd meg litt på Stargazer også. Tror nok jeg må øve en god del før jeg blir fornøyd.

Christian gjennomførte en elbowstand. Han fikk det til bra synes jeg.

Ble ganske artige bilder.

Begynnelsen av den koreografien vi øver på når vi trener Exotic Pole. Det neste er noe jeg ikke får til. Må sette av en dag og øve på det.

I disse Korona-tider er det mye som er trist og vanskelig. Noe er, imidlertid, også ganske underholdende. Jeg tok med i å le høyt av denne.

🤣🤣.

Jeg lo av denne også. Muligens ikke helt innafor å reagere slik, men jeg gjorde nå det da.

Videre har jeg kjøpt disse søte munnbindene. Muligens er dette et totalt unødvendig kjøp (mest sannsynlig), men jeg hadde et av mine mange impulsive øyeblikk.

Pika, pika.

Når det gjelder “pandemihåret” har det bare blitt verre og verre.

Dette var den 10. mars. Det har naturlig nok ikke blitt bedre.

Jeg har forsøkt diverse løsninger.

Hårbånd.

Jeg avslutter med innlegget av Nille som vasker labbene. Det hadde hun gjort uansett, men jeg later som om hun har skjønt greia med å vaske seg mye nå om dagen. Det er uansett supersøtt å se på 😍.

Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Posted on
Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Søndag 26. januar var det fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb i kjelleren på Polefit-studioet. Vi var en gjeng spente, godt forberedte jenter. Antrekket var på plass, i likhet med de ulike triksene jeg skulle utføre. Eka og jeg øvde på stanga mi hjemme hos meg lørdagen. Jeg hadde en god følelse.

Hangback.

Flying Angel med et bein. Synes jeg naila den.

Søndagen satt jeg på med Eka ned til studioet. Vi måtte ikke vente så lenge før det var vår tur. Det var møkkete og kaldt nede i kjelleren, men det var en kul setting. Stanga var veldig kald og litt glatt. Jeg holdt meg fast for harde livet. Jeg tenkte at fotografene ville si ifra når de hadde nok bilder, slik som Gisle pleier å gjøre, men nei. De var som papparazzier på speed. Jeg holdt ut til krampa tok meg, bokstavelig talt. Jeg gjennomførte 3 triks. Det ble en blodig affære. Av en eller annen grunn klarer jeg ofte å skrape meg opp på foten. Vi måtte tørke bort blod. Det hele var egentlig ganske komisk. Etter at jeg var ferdig, var det Eka sin tur.

Vi er ferdige.

Det var også mulig å ta noen flere bilder på en annen stang som var rigga opp. Vi benyttet oss av denne også. Shooten var en kjempekul opplevelse. Jeg var genuint lykkelig, og gledet meg til å se resultatene. Vi måtte vente en god stund før bildene var klare. Jeg antar det blir slik når det ikke er profesjonelle fotografer som tar bildene. Til deres forsvar, hadde de veldig mange bilder å gå igjennom. En av fotografene fortalte meg at det ble tatt 600 bilder per person. Det er mye. Her om dagen var endelig den harde, lange ventetiden over. Jeg fikk hele 6 bilder. Jeg var heldig. Noen fikk bare 2 eller 3.

Ikke helt fornøyd med dette. Jeg ser ut som en piraja 🙈🤣. Jeg er fornøyd med bildet ellers.

Fornøyd med denne. Teddy-variasjon.

Dette er faktisk ikke en pose, men jeg antar de likte det. Jeg er på vei ned igjen. Jeg er enig i at det ble et kult bilde.

Gemeni-silhuett. Ble kult.

Dette er favoritten. Flying Angel med et bein.

Stretching. Legg merke til blodet på foten 🤣.

Siden jeg allerede skriver om pole, synes jeg det passer å dele dette artige bildet fra en gang vi poserte sammen på trening. Det var både gøy og litt slitsomt. Mer av det i fremtiden! 😁.

Handstand.

Lillehammer Vinter-Pride

Posted on

Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.

En noe uklar selfie.

Selfie med Lars.

Christian med et kort i panna.

De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.

På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.

Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.

Tonje festet det på meg.

Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.

Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.

Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.

Are, Janne og Mia.

Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.

Kjell-Gunnar og Tonje.

Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.

Happyface.

Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.

Mia koser seg på huska.

Tonje og Mia.

Selfie med en dragqueen.

Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.

Meh😔

Posted on

Jeg har alltid syntes at våren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snøen smelter. Alt burde være bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger øyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg før forkjølelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg går med følelsene utenpå kroppen, hudløs og sårbar. Det varer bare en måned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne våren har vært ekstra kjip. Christian skulle være borte i en måned. Jeg så for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona på norsk om man skal være helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.

Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmåltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for å smitte andre, for å være årsaken til at noen tar sitt siste åndedrag og forsvinner ut av tiden. Til å begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en på jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjøla. Ja, jeg kan forstå bekymringen hans, økende for hver gang jeg snøyt meg med noe som må ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetørkler. Når jeg er forkjøla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snørrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vært såpass mye forkjøla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre. På dette tidspunktet var ikke alt så strengt. Lite visste jeg.

Ettersom jeg var i vår-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk høre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjølelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg på jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til å gjøre, kunne jeg dra på jobb med god samvittighet. Så endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, så lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter på hverandre, eller kanskje er det bare jeg som føler det sånn. Jeg sover ikke godt, så jeg har muligens begynt å bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjøre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vært den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor ikke vedkommende også holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg føler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er så anspent på jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg føler meg utenfor alt, usynkronisert på sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa på Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til å dra av han broddene, som tydeligvis var litt løse, og slå han i ansiktet med dem. Sånn har jeg blitt.

Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert på festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt går innpå meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? Vårversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nå, vil det bli bedre. Det vil med tiden gå tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker å tro så mye på dem. Jeg vet ikke om jeg orker å lese så mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for å hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg følelsen av å være i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre om så var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg føler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst på telefonen min, på leting etter nyheter som gjør at jeg ikke får sove. Neste morgen står jeg opp tidlig, etter bare noen timer med søvn, for så å høre at jeg ikke burde være der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nå. Javel…”Da må du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det første er jeg fullt i stand til å jobbe dagtid, hvis jeg må, for det andre er det ikke slik at jeg bare møter opp på jobb uten å være booket på. Føler meg ikke velkommen i det hele tatt. Føler meg utstøtt (ja, jeg er supernærtagende). Det har bare gått noen dager, men det føles som om det har gått flere uker. Jeg så nettopp på “Bloggerne” på TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til å slå henne med broddene til Kiwi-mannen.