RSS Feed

O jul med din korona

Posted on

Den 20. desember, dagen etter mitt sinnssyke fyllehavari, dukket mamma og pappa opp. Jeg hadde ikke sett dem på et år grunnet Korona, men jeg trengte litt ekstra omsorg. Noen som kunne plukke opp bitene. Den opprinnelige planen hadde vært å operere Lillebror en 4. gang, men det ble ganske fort innlysende for oss at dette ville bli en operasjon han ikke kom til å overleve. Han hadde sluttet å spise og drikke. Han pustet knapt nok. I fellesskap fant mamma og jeg ut at vi måtte gi han en sprøyte. Det var det eneste alternativet. Det hadde gått for langt. Før opphavet dukket opp, hadde jeg forsøkt å få skyss bort til Lillehammer Dyreklinikk, dette var da jeg enda trodde det var håp for han, naiv som jeg var. Det er ikke så lett å finne noen som har anledning til slikt rett før jul, noe jeg selvfølgelig har veldig stor forståelse for. Jeg vet det har vært mye kjøring frem og tilbake til klinikken, og selv om jeg har betalt for det i mat og over Vipps, har folk sine egne liv også. Det er derfor ikke noe problem når man får et :”Nei, beklager, det kan jeg ikke.” Det som derimot gjør vondt, er når man ikke får svar i det hele tatt. Nå skal det sies at jeg fikk svar fra nesten alle 🙂 Ettersom jeg ikke var i stand til å ta farvel med Lillebror på dyreklinikken, sendte vi pappa dit. Jeg måtte løfte den avkreftede kaninen opp av basen og inn i reiseburet. Det var hjerteskjærende. Jeg gråt hele tiden. Jeg gråter nå mens jeg skriver om det. Jeg kommer til å gråte en stund. Lørdagen, før det fatale senere den kvelden, hadde jeg og Lars Lillebror i sofaen sammen med oss.

Lars og Lillebror.

Beste kaninen. God og tillitsfull.

💔

Det var både vondt og fint å kose med han. Dette er de siste bildene av Lillebror. Jeg har mest lyst til å slette dem, men det føles feil det også.

Mandagen var fæl. Formen var elendig, nervene ødelagte og hjertet mitt knust. Ettersom Nille ikke trenger en like stor base, gjorde pappa den mindre. Jeg fikk et nytt teppe, som ikke var fullt av Lillebror-tiss. Ny frisk. Mamma vaska og støvsugde. Det er lettere å komme til nå. Det var ikke så praktisk med den store innhegningen i stua. Ingenting med Lillebror var praktisk, men det gjorde liksom ingenting, fordi han var Lillebror. Det gikk noen dager. Jeg gråt, spiste og så på tv. Mamma tok seg av praktiske ting. Henia var innom. Jeg satte utrolig stor pris på det ❤. Christian var her. Snille kjæresten min ❤. Mamma og jeg så engelsk krim fra morgen til kveld. Jeg spilte Skyrim inne i mellom. Det irriterer meg når jeg plutselig blir til en varulv uten å ville det. Må finne ut hvordan jeg unngår at det skjer. Den 22. desember tok Christian meg med ut på Nikkers for å spise julemat. Det var god. Det jeg ikke orket, tok jeg med meg hjem.

Koselig datenight.

Julaften var egentlig litt som en hvilken som helst dag. Jeg hadde ikke julestemning. Brydde meg ikke om julemat eller om å pynte meg. Jeg spiste ost og kjeks, de andre spiste Fjorland. Det var artig med gaver da, selvfølgelig. Det er det alltid. Nyttårsaften feiret jeg med Christian og mamma. Det var koselig.

Kjøpte inn Champagne. Se så slitt håret mitt er.

Vi gikk ut på verandaen for å få med oss litt fyrverkeri.

https://livetienboble.blog/snapchat-509659070-mp4/

Det var godt å komme over i 2021. Håper det blir et hyggeligere år for oss alle. Jeg kjenner veldig på at jeg nå skylder Ressursbank 12000 kr, det var mer før. Det er ikke så gøy å betale for behandlingen til en kanin som er død. Det skal bli godt når den gjelda er nedbetalt. Jeg har ingen planer om å skaffe meg en ny kanin med det første. Det er ingen som kan erstatte Lillebror. Nille og jeg får trøste hverandre. Jeg sparer penger på å bare ha en kanin også.

Pandemi-jul

Posted on

Jula har ikke vært slik jeg skulle ønske. For det første har man ikke kunnet være like sosial som man gjerne skulle ha vært. For det andre får man dårlig samvittighet hver gang man faktisk er litt sosial. Jeg havnet på en skikkelig smell en helg i desember da jeg drakk meg sørpe full og havnet på Felix. Var ikke så flink til å holde metern. En full, overintens Kristin er ikke noe hyggelig syn, tro du meg. Jeg har endelig funnet ut hva jeg dreiv med. Jeg barrikaderte meg inne på do og nekta å dra da det stengte. Hvorfor? Hvem vet… jeg ville mest sannsynlig ikke hjem til Lillebror, som bare ble sykere og sykere. Det er nok best å ikke dra på Felix på noen år, til Kjetil og Melina har glemt dramaet. Jeg vet faktisk ikke om jeg er utestengt eller ikke. Shit happens når man har det vondt..

Jeg burde aldri ha dratt ut. Jeg burde heller ikke hatt nachspiel. Jeg tror jeg for det meste gråt og var lei meg. Man burde ikke drikke når man er så latterlig emosjonell, og man burde i hvertfall ikke drikke 2+ vinflasker og diverse shotter. Etter å ha hatt noen fæle dager med fyllesyke og fylleangst, jeg fikk ikke svar på hva jeg hadde drevet med, bestemte jeg meg for å gi f…. Jeg hadde ikke drept noen, og jeg hadde alle lemmer i behold. Noen ganger, når jeg er skikkelig full, kan jeg bli litt careface (” Jeg bryr meg ikke om at det er din øl jeg drikker. Jeg hadde lyst på øl, så nå er den min”). Ikke spesielt tiltalende, er det vel? Ohwel… til mitt forsvar, ville jeg vel bare flykte lengst mulig unna pandemi-angsten, Lillebror-helvete og den evinnelige vinteren. Enten er det glatt, og jeg føler meg fanga. Eller det er altfor kaldt, og jeg føler meg fanga.

Jeg var treg til å ta opp juletreet denne jula, og enda tregere til å pynte det, men til slutt var det da på plass.

Sexye julenisse-Christian 😍. Koser seg med bueskyting.

Her er jeg klar for julebord i Kollektivet med noen få utvalgte.

God stemning.

Are lager mat.

Det var et hyggelig julebord. Maten var veldig god. Are hadde fått til en perfekt svor på ribba og en veldig god saus. Jeg spiste så mye at jeg ble kvalm. Det gikk heldigvis over etter en stund. Etter maten var det drikking og skravling, før Christian og jeg tuslet hjem til meg. Jeg synes å huske at vi så en episode av Mandalorian, men jeg kan ta feil.

Jule-skyting med pil og bue 🎅

Posted on

Er det slik man skriver det? Eller skal det kanskje være “juleskyting”. Jeg vet ikke lenger. Vel, uansett.. før jul en gang fant Christian og jeg ut at vi skulle ta noen artige, julete bilder på Fabrikken. Av en eller annen grunn føler jeg at korsett og pil og bue hører sammen, jeg har sikkert sett det på film. Noe senere gikk dette korsettet i stykker. Jeg er nødt til å investere i dyrere klær. Kvalitet fremfor kvantitet. Ikke mer eBay på meg.

Pil-og-bue-nissen.

Dette bildet ble veldig kult.

Så var det på tide med litt knivkasting.

Det var en veldig morsom økt med Christian. Jeg er glad jeg begynte med dette sammen med han.

Staut og sånn

Posted on

Den 5. desember var Ida og jeg på konsert med Staut i Kulturhuset Banken. Ida spanderte på meg. Det var en del av julegaven min 😍. Awesome gave! På konserten tok de smitte på alvor. Alle stolene var 1 meter unna hverandre, og det var vakter som passet på at alt gikk riktig for seg. Det var rikelig tilgang på antibac rund omkring. Jeg følte meg trygg.

Det var veldig god stemning. Jeg koste meg masse. Der gjorde Ida også. Det var godt med en oppmuntring i en ellers slitsom hverdag. Etter konserten drakk vi vin og spiste mat. Det var lenge siden vi hadde sett hverandre, så det var mye skravling å ta igjen.

Selfietime. Ida har så langt og fint hår. Bare litt misunnelig hehe.

Koselig ❤.

Ida var hos meg dagen før også. Man kan si at vi hadde en Ida-og-Kristin-helg.

Dø, Jar Jar Binks

Posted on

Den 21. november var Christian og jeg på Fabrikken for å skyte på Star Wars- blinker og kaste kniver.

Headshot.

Mohahaha! Jar Jar Binks er så utrolig irriterende.

Det er noe som heter 30 piler, hvor man skyter 30 piler fra 18 meter er det vel, for så å loggført poengene i en app. Deretter havner man på en liste. Dette er en ukentlig greie. Jeg har kun gjort det 3 ganger. Gjorde det best den første gangen, merkelig nok.

Føler meg flink 😍.

Fikk 159 poeng første gangen.

Som nevnt, kastet vi piler også. Det var veldig artig. Det er mye vanskeligere enn man skulle tro.

Her fikk jeg kniven til å sitte i skumgummeveggen. For det meste spretter den tilbake.

Jeg traff stormtrooperen i armen.

Jeg traff han i brystet denne gangen.

Det var en morsom økt. Det blir flere slike fremover veit jeg 🎯😁.

Halloweenparty 🕷

Den 31. oktober hadde jeg en liten halloweenfeiring hos meg. Det skulle egentlig vært en fest i kollektivet, men den ble avlyst, ettersom det var invitert for mange personer. I disse Covid-19-tider er det viktig å ta alle forholdsregler. Jeg hadde gledet meg til halloween i månedsvis, så det var uaktuelt å ikke feire. Jeg inviterte derfor noen folk til meg. Skummel pynt og snacks var satt frem, og humøret var på topp. Jeg koser meg når jeg pynter.

Hvem er jeg?

Jeg er Mazikeen fra Lucifer.

Mazikeen.

Demonkniven min. I plast for øvrig.

Bestilte denne også. Den er ganske awesome.

Vi hadde alle vært snille, så Christian lot oss få smake på nissen🤶. God nissen denne gangen. Små sure med colasmak.

Den heite kjæresten min er Spider-man 🕷.

❤.

Den beste ølen 🍺.

Ølen har blitt sminket.

Spider-man 😘.

Oss to ❤.

Nora hadde helt klart det morsomste kostymet 🤣🤣.

Det var en utrolig morsom kveld. Jeg tror alle hadde behov for en fest. Fozzy sølte litt øl, og Mia tulla med at han lakk . Morsomt. Vi dro en tur ut på Felix. Janne hadde bestilt bord. Man må det nå i disse dager. Det var mange artige kostymer å se. Folk koste seg, og det var skikkelig god stemning.

Mia og meg.

Tonje tok bilde av oss.

GD ville ta bilde av Fozzy og Nora 😊.

Christian og jeg dro hjem ganske tidlig. Vi var begge vant til å måtte stå opp tidlig om morgenen. Da blir man fort trøtt. Det gjorde ikke noe. Ettersom vi ikke hadde drukket så mye, var formen også bra dagen derpå. Jeg kan ikke få sagt hvor godt det er å slippe unna kvalmen og fylleangsten. Denne halloweenfeiring var en stor suksess. Jeg levde lenge på den 😍.

Halloween-skyting 🎯.

Den 29.oktober var det Halloween-skyting på Fabrikken, vel i hvert fall for noen av oss. Det var en del som ikke hadde kledd seg ut også, egentlig alle bortsett fra Christian og undertegnede.

Lillehammer Filmklubb, som også holder til på Fabrikken, hadde satt ut “skumle ” gresskar.

Ganske kult.

For en stund tilbake gikk Christian til innkjøp av en zombie-3D-blink ved navn Fred. Det var gøy å skyte på han.

Fred med et eple på hodet.

Jeg har de rosa pilene.

Kledd meg ut da.

Ohyess!

Det er også andre små 3D-blinker på Fabrikken.

Jeg traff “ølflaska”.

Traff eplet også 🎯🍎.

Det er alltid gøy å “leke” når man skyter med pil og bue. Christian og jeg hadde det veldig artig. De andre var litt mer “voksne” og uengasjerte. Jeg tror nok aldri jeg kommer til å bli “voksen”, men det er kanskje ikke noe å strebe så mye etter heller.

Instinct eller gap

Når man skal skyte med pil og bue, kan man enten se dit man vil at pila skal gå for så å skyte (instinct), eller man kan planlegge og beregne( gap). La meg bare si en ting; gap er helt klart ikke min greie. Gap gjør meg deprimert, fortvila og ikke så rent lite sint. Det er særlig ille når alle andre får det til, mens man selv bare loker. Jeg var der et lite øyeblikk at jeg tenkte: “Hva er vitsen? Dette er jo ikke noe gøy”. Jeg trenger at det er gøy! Heldigvis følte jeg meg mye bedre da jeg gikk over til instinct igjen. Utrolig hva litt livsglede gjør på humøret.

Jeg har det gøy igjen.

Stolt.

Nå snakker vi! Se bort i fra de pilene som ikke traff😅.

“Ei lita fotoshoot”.

Tester ut Christian sin rytterbue.

Her tester jeg ut Christian sin “Arrow ” bue. 45 pund tung. Føler meg som en ekte DC-comics-helt. Den er skikkelig badass!

Den var tung, men jeg klarte det 😊.

Føler meg litt som Oliver Queen.

Her om dagen fikk vi den nedslående meldingen at noen hadde brutt seg inn i Fabrikken og stjålet en del dyrt utstyr, inkludert denne bua. Jeg ble skikkelig forbanna da jeg fikk vite det. Langfingra drittfolk. Innerst inne håper jeg at de får verkebyller og kronisk fyllesyke. Saken er anmeldt, og GD har skrevet en artikkel om hendelsen. Håper Christian får igjen på forsikringen. Hadde vært litt morsomt om tyvene skøyt seg selv i foten også. Just saying!

Tur til Ensby med Christian og Henia

Den 17. oktober var Christian, Henia og undertegnede klare for å skyte på 3D- blinker på Ensbymoen.

På med lue, stilongs og utebukse.

Vi hadde litt tid før bussen til Øyer gikk, så Christian og jeg tok med oss alt pikkpakket vårt og satte oss på Espresso House. Det var masse folk der, så det var ikke feil med de koronavennlige ninjagenserene våre. Det har blitt en helt ny koronamote.

Vi er søte ❤.

Det var godt med kaffe. Jeg merket fort at buksa jeg hadde på meg ble litt for varm, så jeg byttet til en litt tynnere utebukse. Christian sine begge to. Jeg eier ikke så mye friluftslivklær at det gjør noe. Det var artig å se igjen “dyrene” på Ensbymoen.

Christian i kul Arrow-jakke.

Flinke Henia 🎯.

De rosa pilene er mine. Det er ikke verdens beste kvalitet på disse, derfor egner de seg ypperlig for Ensby. Det er ikke sjelden man kommer hjem med lang færre piler enn da man kom.

Her har Christian og jeg mer eller mindre truffet på samme sted. Artig.

Ugle 🦉.

Sinnasopp og en bjørn.

Veldig kult bilde av Christian. Henia er flink fotograf.

Her finnes til og med en drage 😍.

Jeg hadde hverken med meg nok varme klær, eller spist nok denne dagen. Rookie mistake. Det vil jo bli kaldere ikke sant, og man vil etter hvert bli veldig sulten. Særlig ettersom jeg ikke er vant til å ferdes ute i skog og mark. Jeg brukte masse energi på å ikke snuble. Kort fortalt; Lavt blodsukker og for kalde klær fremmer ikke: “Ut på tur aldri sur”. Mer det motsatte. Jeg er klokere nå. Viktigere med rask energi enn å overholde Keto.

Fotoshoot i nydelig høstvær

Den 22. september var det høst-fotoshoot på polefit. Det foregikk i det utendørske, som Christian ville ha sagt. Den bærbare stanga var plassert foran en kul grafittivegg, ikke langt fra studioet. Det var mildt og godt, så det var ikke noe stress med lite klær, heldigvis. Jeg ankom i god tid, gjorde den nødvendige oppvarmingen, og iførte meg Christians Jedi-badekåpe. Endelig en mulighet til å vise meg i den offentlig. Jeg følte meg ganske forberedt, da jeg tross alt hadde øvd mye både hjemme og på trening. Det var bare en person foran meg. Godt å bli ferdig så tidlig som mulig. Man gruer seg jo alltid litt, selv om man i utgangspunktet har alt under kontroll. Det var satt av ca 20 minutter til hver, mer enn nok tid til å gjennomføre 3 triks. Det var Gisle som tok bildene; Fotograf-Gisle, ikke dyrlege-Gisle. Det hele gikk ganske greit. Jeg anstrengte meg, naturlig nok, litt ekstra. Hva gjør man ikke for å få et fint bilde? I mitt tilfelle, ganske mye.

Stargazer. Jeg bøyde meg bakover til jeg var helt svimmel.

Inverted knot.

Denne kalles Bomb.

Hangbackvariation. Jeg kunne med fordel ha bøyd kroppen litt mer, men det er overraskende slitsomt å henge der. Blir sikkert bedre med øvelse.

Fotoshooten gikk ganske bra synes jeg. Det var fort gjort. Bildene ble supre. Flink Gisle 😍.