RSS Feed

Pandemilivet

Posted on

Jeg har mye å være takknemlig for. Christian er hjemme igjen fra Thailand, frisk og rask, om noe rastløs da han er i karantene. Jeg har en jobb jeg trives i, selv om jeg til tider blir litt sliten og lei når det er vanskelige prosjekter og sure respondenter. Jeg er frisk( bank i skjermen), enn så lenge i hvert fall. Jeg burde være overlykkelig, ikke sant?! For det meste er jeg også fornøyd, men jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av pandemilivet. Lei av å ha stygt hår med ettervekst og en altfor lang lugg. Lei av å høre om nye smittetilfeller eller antall døde. Lei av å ikke kunne sosialisere med hvem jeg vil, hvor jeg vil. Lei, lei, lei. Lei av å ikke tørre å ta meg fri fordi jeg ikke vet hvordan kapasiteten på jobb blir fremover. Jeg er livredd for å ikke å ha nok penger. Jeg jobber mye mer nå enn jeg har gjort noen gang. Som mamma sa:” Det måtte en pandemi til for at du skulle begynne å jobbe dagtid”. Aldri så gæli. Jeg får helt klart mye mer i lønn nå enn jeg pleier. Det er ikke så rart. Hver gang jeg har mulighet til å jobbe mye, gjør jeg det. Selv om jeg i utgangspunktet føler meg fryktelig sliten. Når denne krisen er over, har jeg i hvert fall penger til å gå til frisøren. Det kommer til å føles fantastisk.

I tillegg til denne intense jobbingen, har jeg vært aktiv på bakefronten. Disse lavkarbo-gulrotmuffinsene er veldig gode. Jeg hadde med til flere på jobb. Alle likte dem.

Jeg hentet oppskriften fra: https://meglerfru1.blogg.no/1487450050_gulrotkakemuffins_glutenfrisukkerfri_lavkarbo.html Jeg har også blitt veldig glad i denne oppskriften: https://fettogforstand.no/norsk/sott/verdens-beste-enkleste-og-raskeste-ostekake/

Den er virkelig utrolig god og veldig enkel.

Ja, jeg har allerede spist av den 🍰.

Jeg har fargelagt og fargelagt( du ser det for deg ikke sant? Intens bruk av blyanter og kvesser og banning når bly knekker). Når folk er sinte fordi jeg ringer og plager dem for å spørre om reisevaner, (veldig frekt å spørre om i disse dager, tydeligvis) er det godt å fokusere på blomster og kaniner. Altså, jeg har ikke laget spørsmålene. Det er jo ikke min feil at folk ikke kan reise på hytta i påsken. Jeg forstår frustrasjonen, men det får være måte på.

Denne minner litt om katten til Henia.

Får lyst på karbohydrater når jeg ser på tegningen 🍩.

Denne ble jeg veldig fornøyd med.

Søte ekorn 🐿.

Dette må være Belgisk Kjempe 🤣🐇.

Her skjedde det veldig mye.

2 stk Nille.

Nå over til noe annet. Jeg testet ut denne oppskriften for en stund siden. Fant den i bladet jeg kjøpte om Keto.

Jeg hadde ikke nok Chiafrø, men jeg brukte det jeg hadde. Det ble derfor mer en slags velling. Det smakte godt da. Det er jo det viktigste.

En annen Keto-oppskrift fra bladet er denne.

Den smakte helt greit.

Lilly sendte meg en oppskrift på lavkarbo-rundstykker. De ble veldig gode synes jeg. https://lyngstadernaering.no/2015/05/26/melfrie-frorundstykker-lavfodmap/

Jeg lagde dem uten havregryn.

Smakte godt.

Tonje og jeg testet ut den nye trend-kaffen, som har tatt av på sosiale medier, en av dagene vi jobbet dagtid. Viktig med kaffe når man føler seg trøtt.

Vi byttet ut sukker med Sukrin og melk med mandelmelk.

Den smakte helt ok. Legg merke til hvor kult det ble med hodeskalle-glasset.

Jeg har funnet en oppskrift til, som jeg har store planer om å teste ut. Tror den kan bli enda bedre.

Jeg har blitt veldig glad i denne bloggen.

Etter at Christian kom hjem, har jeg fått servert frokost hver dag. Det er veldig koselig å bli skjemt bort slik.

Christian er så søt ❤.

Chaffler er en greie innen lavkarbo. Vi måtte naturligvis teste det ut.

Det ble kjempegodt. Vaffeljernet mitt er gammelt og klar for dynga, men jeg har fått låne Christian sitt. Neste gang bruker jeg det. Camilla ga meg et tips om å lage toast av chafflene. Høres spennende ut.

Jeg henter mye inspirasjon fra sosiale medier. Dette var egentlig ganske genialt.

Pandemilivet forutsetter egentrening hjemme. Det kan være ganske kjedelig og lite motiverende. Jeg har allikevel gjort noe.

Gemeni med de nye leggvarmerne fra Paradise Chick og de superkule skoene fra Unicorn Poleshop.

😍😍

Fant dette bildet på Instagram, og tenkte jeg kunne gjøre noe lignende.

Jeg tagget Unicorn Poleshop, og de la meg ut på storyen sin. Synes det er ganske awesome 😍.

Øver på å få til Jamilla.

Jeg fant noen flere bilder på Instagram jeg lot meg inspirere av .

Albuegrep. Ganske vondt i grunnen. Ble kult bilde da.

Veldig fornøyd med at jeg fikk til denne. Remiseat. Slitsomt, men ser veldig kult ut.

Jeg har prøvd meg litt på Stargazer også. Tror nok jeg må øve en god del før jeg blir fornøyd.

Christian gjennomførte en elbowstand. Han fikk det til bra synes jeg.

Ble ganske artige bilder.

Begynnelsen av den koreografien vi øver på når vi trener Exotic Pole. Det neste er noe jeg ikke får til. Må sette av en dag og øve på det.

I disse Korona-tider er det mye som er trist og vanskelig. Noe er, imidlertid, også ganske underholdende. Jeg tok med i å le høyt av denne.

🤣🤣.

Jeg lo av denne også. Muligens ikke helt innafor å reagere slik, men jeg gjorde nå det da.

Videre har jeg kjøpt disse søte munnbindene. Muligens er dette et totalt unødvendig kjøp (mest sannsynlig), men jeg hadde et av mine mange impulsive øyeblikk.

Pika, pika.

Når det gjelder “pandemihåret” har det bare blitt verre og verre.

Dette var den 10. mars. Det har naturlig nok ikke blitt bedre.

Jeg har forsøkt diverse løsninger.

Hårbånd.

Jeg avslutter med innlegget av Nille som vasker labbene. Det hadde hun gjort uansett, men jeg later som om hun har skjønt greia med å vaske seg mye nå om dagen. Det er uansett supersøtt å se på 😍.

Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Posted on
Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Søndag 26. januar var det fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb i kjelleren på Polefit-studioet. Vi var en gjeng spente, godt forberedte jenter. Antrekket var på plass, i likhet med de ulike triksene jeg skulle utføre. Eka og jeg øvde på stanga mi hjemme hos meg lørdagen. Jeg hadde en god følelse.

Hangback.

Flying Angel med et bein. Synes jeg naila den.

Søndagen satt jeg på med Eka ned til studioet. Vi måtte ikke vente så lenge før det var vår tur. Det var møkkete og kaldt nede i kjelleren, men det var en kul setting. Stanga var veldig kald og litt glatt. Jeg holdt meg fast for harde livet. Jeg tenkte at fotografene ville si ifra når de hadde nok bilder, slik som Gisle pleier å gjøre, men nei. De var som papparazzier på speed. Jeg holdt ut til krampa tok meg, bokstavelig talt. Jeg gjennomførte 3 triks. Det ble en blodig affære. Av en eller annen grunn klarer jeg ofte å skrape meg opp på foten. Vi måtte tørke bort blod. Det hele var egentlig ganske komisk. Etter at jeg var ferdig, var det Eka sin tur.

Vi er ferdige.

Det var også mulig å ta noen flere bilder på en annen stang som var rigga opp. Vi benyttet oss av denne også. Shooten var en kjempekul opplevelse. Jeg var genuint lykkelig, og gledet meg til å se resultatene. Vi måtte vente en god stund før bildene var klare. Jeg antar det blir slik når det ikke er profesjonelle fotografer som tar bildene. Til deres forsvar, hadde de veldig mange bilder å gå igjennom. En av fotografene fortalte meg at det ble tatt 600 bilder per person. Det er mye. Her om dagen var endelig den harde, lange ventetiden over. Jeg fikk hele 6 bilder. Jeg var heldig. Noen fikk bare 2 eller 3.

Ikke helt fornøyd med dette. Jeg ser ut som en piraja 🙈🤣. Jeg er fornøyd med bildet ellers.

Fornøyd med denne. Teddy-variasjon.

Dette er faktisk ikke en pose, men jeg antar de likte det. Jeg er på vei ned igjen. Jeg er enig i at det ble et kult bilde.

Gemeni-silhuett. Ble kult.

Dette er favoritten. Flying Angel med et bein.

Stretching. Legg merke til blodet på foten 🤣.

Siden jeg allerede skriver om pole, synes jeg det passer å dele dette artige bildet fra en gang vi poserte sammen på trening. Det var både gøy og litt slitsomt. Mer av det i fremtiden! 😁.

Handstand.

Lillehammer Vinter-Pride

Posted on

Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.

En noe uklar selfie.

Selfie med Lars.

Christian med et kort i panna.

De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.

På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.

Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.

Tonje festet det på meg.

Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.

Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.

Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.

Are, Janne og Mia.

Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.

Kjell-Gunnar og Tonje.

Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.

Happyface.

Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.

Mia koser seg på huska.

Tonje og Mia.

Selfie med en dragqueen.

Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.

Meh😔

Posted on

Jeg har alltid syntes at våren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snøen smelter. Alt burde være bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger øyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg før forkjølelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg går med følelsene utenpå kroppen, hudløs og sårbar. Det varer bare en måned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne våren har vært ekstra kjip. Christian skulle være borte i en måned. Jeg så for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona på norsk om man skal være helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.

Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmåltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for å smitte andre, for å være årsaken til at noen tar sitt siste åndedrag og forsvinner ut av tiden. Til å begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en på jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjøla. Ja, jeg kan forstå bekymringen hans, økende for hver gang jeg snøyt meg med noe som må ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetørkler. Når jeg er forkjøla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snørrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vært såpass mye forkjøla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre. På dette tidspunktet var ikke alt så strengt. Lite visste jeg.

Ettersom jeg var i vår-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk høre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjølelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg på jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til å gjøre, kunne jeg dra på jobb med god samvittighet. Så endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, så lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter på hverandre, eller kanskje er det bare jeg som føler det sånn. Jeg sover ikke godt, så jeg har muligens begynt å bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjøre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vært den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor ikke vedkommende også holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg føler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er så anspent på jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg føler meg utenfor alt, usynkronisert på sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa på Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til å dra av han broddene, som tydeligvis var litt løse, og slå han i ansiktet med dem. Sånn har jeg blitt.

Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert på festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt går innpå meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? Vårversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nå, vil det bli bedre. Det vil med tiden gå tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker å tro så mye på dem. Jeg vet ikke om jeg orker å lese så mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for å hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg følelsen av å være i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre om så var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg føler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst på telefonen min, på leting etter nyheter som gjør at jeg ikke får sove. Neste morgen står jeg opp tidlig, etter bare noen timer med søvn, for så å høre at jeg ikke burde være der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nå. Javel…”Da må du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det første er jeg fullt i stand til å jobbe dagtid, hvis jeg må, for det andre er det ikke slik at jeg bare møter opp på jobb uten å være booket på. Føler meg ikke velkommen i det hele tatt. Føler meg utstøtt (ja, jeg er supernærtagende). Det har bare gått noen dager, men det føles som om det har gått flere uker. Jeg så nettopp på “Bloggerne” på TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til å slå henne med broddene til Kiwi-mannen.

Grønne fingre, eller kanskje blå?

Posted on

For ikke så lenge siden plasserte jeg hvitløken, som hadde begynt å spire i kjøleskapet, i en potte med jord, vann og gjødsel i form av kaninlort.

Da jeg satte dem i jord.

Vokst litt.

Vokst mye.

Jeg har planer om å kjøpe meg et minidrivhus når det blir vår. Det er god plass på verandaen.

Fikk disse fine blomstene av Lars sist han var innom. Kjempekoselig 🙂.

Det blir spennende å se hvordan det går, om jeg klarer å holde liv i plantene. Christian spøkte med at fingrene mine stort sett er mer blå enn “grønne”, etter iherdig fargelegging.

Det har blitt mye fargelegging i det siste, da jeg har jobbet dagtid. Enten jeg har grønne, blå eller rosa fingre, jeg gleder meg til snøen er borte og minidrivhuset er på plass. Da skal jeg teste ut mye spennende. Hadde vært gøy å dyrke egne tomater. Eller ha jordbærplanter. Da jeg var liten pleide pappa og jeg å teste ut masse spennende frø på verandaen vår på Fjell i Drammen. Jeg husker jeg hadde en avokado-plante. Det gikk ikke så bra med den dessverre, men det kan jo hende jeg får det til denne gangen. Blir spennende å se. Bare snøen kan komme seg til h****** vekk nå. Jeg vet at vi bare er i mars, og at jeg ikke kan forvente noe annet, men allikevel. Jeg er bare lei.

Greasy

Posted on

Da “Buff Dudes” testet ut Keto-dietten, du finner dem på YouTube, ga de uttrykk for at de følte seg veldig “greasy”. Dette kan jeg relatere meg til. Det blir mye fett. Jeg har endelig testet ut kaffe latte Ketostyle. Den ble veldig mye bedre enn forventet. Henia likte den ikke, men jeg synes ikke det gjør noe at man smaker fettet. En kopp “fettkaffe” fungerer fint som frokost. Man blir mett.

Det er litt tiltak,men det er verdt det ☕.

Nam 👌☕.

En rett jeg virkelig savner, er den magiske paien til Christian. Alle ingrediensene er Keto-vennlige, bortsett fra bunnen. Ritzkjeks er ikke innafor. Jeg er i prøve- og- feile- prosessen, hvor jeg tester ut nye råvarer. Disse kan kanskje, eller kanskje ikke, erstatte de usunne elementene. Jeg lagde paien med baconsvor i bunnen. Det ble ikke en hit, dessverre. Bunnen var seig, og vi ble litt kvalme. Det var rett og slett for mye fett. Heldigvis hadde vi kyllingvinger. Christian hadde kjøpt med i tilfelle det ikke funka. Jeg hadde saltbakte Prinsesse Amadine- poteter i tillegg til vingene . Selv om jeg ikke kan spise dem, kan jeg jo lage dem til han.

Datenight. Paien var ikke særlig god, men Champagnen var det ikke noe å si på 🍾.

Supernam 🍾😍.

Jeg hadde kokkelert masse denne torsdagen. Også kake sto på menyen. Denne: http://www.melissaspania.no/ostekake/

Tester ut den nye mandelkverna.

Det ble lavkarbo-ostekake 🍰.

Tattinger og ostekake.

Det smakte helt ok. Bunnen kunne ha smakt bedre, men jeg venner meg nok til den. Jeg har kjøpt oreokjeks fra tights.no for å knuse og ha i bunnen neste gang jeg lager kaka. Jeg mistenker at det vil bli veldig godt. Jeg så at det var litt mer karbohydrater i disse enn jeg først hadde antatt. Crap… men, men. Når skaden først har skjedd, får jeg gjøre det beste ut av det. Om jeg bare spiser litt kjeks av og til, går det vel sikkert greit ( jeg kjøpte veldig mye kjeks). Dessuten er det jo fint å ha noe å servere andre. https://www.tights.no/butikk/monster-sugar-free-oreo-cookies-176g/

Ikke alt jeg har laget drypper av fett. Dette for eksempel. Det var helt greit, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å lage kjempeofte.

Jeg har også laget en superdigg guacamole. Passer ypperlig til kyllingvinger eller lavkarbo-tortillachips.

🥑🧄🍋.

En av oppskriftene fra “Keto Cycle”jeg endelig har fått testet ut ordentlig er denne.

Sunt og godt 🥦🥚.

Forrige gang hadde jeg ikke nok egg. Denne gangen ble det bra.

👌.

Jeg har investert i en monster-sjokoladedrikk, også denne kjøpt på tights.no. Den er god når man skal unne seg noe.

Med krem blir den enda bedre. 😍.

Kosekveld for Henia

Posted on

Den 15. februar hadde jeg en kosekveld for Henia. Vi skulle lage digg mat, skravle og nyte noe godt i glasset. Christian og Trym (a.k.a Tammy) var også der. Vi hadde det kjempekoselig. Jeg var litt stressa da jeg kom hjem fra jobb, men jeg fikk god hjelp til å lage maten. Alt ble supergodt.

Alt er Keto-vennlig, bortsett fra “hattene” (som Henia kjøpte).

Christian hadde gjort alt i stand for fylle-Uno.

Keto-pizza med ruccola og bernaisesaus, spekeskinke med mozzarella og oliven. Kjempegodt.

Henia vant en av rundene.

Tammy koser seg. Elsker hårfargen 😍.

Tammy har en Pokémon-ring. Christian var litt misunnelig.

Kaninmaska fra Doctor Harness kommer frem.

Sexy bunnyHenia;)

Christian var en tur innom innflytningsfesten til Alfred, som har flyttet inn i kollektivet. Vi var også invitert, men jeg var sliten fordi jeg gikk på antibiotika (blærekatarren). Ja jeg vet det ikke er optimalt å drikke da, men det var ingen fyllefest, og pillene virket som de skulle. No harm, no foul.

Vi er søte da.

Etter en stund kom Christian tilbake, og vi kunne spille Alias.

Det var skikkelig gøy å spille. Christian og jeg var på lag 😍. Vi tok også en del bilder med mitt Instaxmini9-kamera. Det var en awesome gave! Jeg har allerede foreviget mange øyeblikk.

Tammy fikk skrive # på dem. Det er litt som en fysisk form for Instagram. Love it!

Valentinsdagen

Posted on

Den 13. februar feiret Christian og jeg Valentinsdagen. Litt tidlig tenker du sikkert, da den jo strengt tatt er den 14. Siden Christian jobbet sent den kvelden, var det ikke optimalt å feire da. Dagen før derimot, var ypperlig. Jeg hadde hatt en skikkelig crappy dag, ettersom jeg befant meg i “lavkarbo-depresjonen”. Alt var vanskelig og slitsomt. Christian løftet meg ut av denne da han tok meg med ut på Egon for å spise grillsharing-platter.

😍

Jeg styrte unna potetene, men koste meg med resten.

Noen ganger er det lov å kose seg.

Christian spanderte ikke bare måltidet, men jeg fikk en flaske med bobler i tillegg. På dette tidspunktet var jeg veldig glad ( og ikke så rent lite rørt).

Da jeg også fikk gaver, ble jeg helt overveldet. Jeg fikk blant annet en DVD med en jule-episode av Doctor Who.

Dette trenger man alltid når man driver med” Fargelegging For Voksne”.

Legg merke til de søte klypene på Instax-bildene. Fikk dem sammen med artige klistremerker til å pimpe opp bildene med. Christian kjenner meg.

Tråden har Christian fingerheklet.

Magiske fingre 😉

Koser meg 😍.

Jeg vet ikke om jeg bare var så sulten at alt fokuset var på maten, eller hva det nå enn var, men det tok sin tid å drikke opp boblene. Det tok liksom aldri slutt 🤣. Ikke at jeg klager altså, misforstå meg rett. Bobler er aldri feil 🍾.

Det var en utrolig fin valentinsdag. Den beste jeg noensinne har hatt. Jeg er så takknemlig for at jeg har Christian, som er så omtenksom og snill 😍. Glad i deg kjære 😘. Du er best ❤.

Insane in the Keto brain ( insane in the brain)

Det er ikke alltid like lett å følge alle reglene for matlaging (regler jeg i og for seg har pålagt meg selv). Noen ganger har man ikke ork til å lage alt fra bunnen av, og andre ganger glemmer man å handle inn viktige ingredienser. Jeg har spist opp spesial-muslien min, så frokosten har vært litt tilfeldig i det siste. Noen ganger har jeg bare blandet sammen div. pålegg på en tallerken og hatt majones på. Det har jo fungert. Jeg har blitt mett. Andre ganger har Christian og jeg spist eggerøre. Han har rundstykker til, mens jeg spiser oliven eller andre ting ved siden av. Jeg har systematisk jobbet meg gjennom de fleste av oppskriftene fra Keto Cycle. Noen har jeg forkastet. Egg i sky og bakte redikker var ingen suksess er jeg redd. Denne, derimot, var kjempegod.

Jeg kjøpte hovedingrediensen på Søstrene Grene. Det var de beste artisjokkene jeg har smakt på lenge.

I ovnen .

Yummy 😍. Kommer til å lage mer av dette.

Å gå på diett krever viljestyrke.

Jeg kjøpte heller dette 🥦.

Mandelstappe med tomater og asparges. Stappa er ikke helt innafor, da den nok har litt mye karbohydrater (tror det var 20 gram per 100 gram), men den er utrolig god. Jeg kan ikke være flink hele tiden. Har strødd Parmesan på toppen.

Facebook har naturligvis fått med seg min nye livsstil, og kommer med hjelpsomme forslag. De er hjelpsomme på den måten at jeg plutselig er den stolte eier av lavkarbo ostedipp, tett etterfulgt av ditto tortillachips. Dette er naturligvis kjempedyrt. Fordelen er at jeg i det minste kan kose meg med noe annet enn baconsvor. Tortillachipsen er utrolig god, og passer ypperlig til taco. Jeg må innrømme at det var litt kjedelig å bruke salatblader som tacoskjell. Med denne chipsen blir måltidet til en fest.

Bestilte på tights.no. Blir neppe siste gang.

Hver gang jeg kommer over en ny og spennende oppskrift, innser jeg at det er enda flere ingredienser jeg ikke har, eller engang har hørt om.

Har handlet mye på helsekost i det siste…og nei, jeg har fremdeles ikke alt som trengs.

Denne var god.

For ca en uke siden var jeg veldig matlei, og følte meg tom og trist. Dette kan visstnok skje.

Google vet. Greit å få alle fakta på bordet.

Det er nok litt rart for en kropp som har mesket seg med karbohydrater i alle år, å plutselig få mye mindre av det. Ser den. Jeg følte meg emosjonelt ustabil. Litt som å ha mensen, bare uten å faktisk ha det. Det har heldigvis gått seg til nå. Ifølge “ketometeret” (som jeg betalte i dyre dommer for) og keto-stripsen, er jeg ikke i ketose. Det går greit så lenge jeg holder meg på 63 kg. Jeg må ikke på død og liv oppnå optimal ketose. Man får visstnok forferdelig ånde av det(” Høyt henger de, og sure er de”).

Muligens har jeg blitt litt flinkere til å unne meg ting som jeg har savnet. Jeg har blant annet kost meg med is.

Denne kunne med fordel ha hatt enda mindre karbohydrater, men dette var det beste alternativet uten at jeg måtte lage isen selv. De har den på Rema 1000 😍.

Sjokoladeis med krem og bær. Kjempegodt. Har pisket kremen selv. Ikke noe juksekrem her i gården, nei.

Jeg har planer om å spare til en iskrem-maskin. Jeg må bare få betalt ned telefonen og øretelefonene mine først. Qliro eier meg. Jeg skylder ikke mye, men nok til at det irriterer meg. Jeg testet nylig ut denne oppskriften:

Jeg tenkte at dette sikkert kom til å smake litt underlig, men jeg ble positivt overrasket. Det var superdigg.

Dette var skikkelig nam 👌.

Det har dukket opp nye kjøkkengreier i boligen min det siste. Jeg har nok latt meg selv være litt i overkant impulsiv, men det virker som om det er en uendelig mengde duppeditter man trenger for å lage mat fra bunnen av. Jeg har blant annet investert i en mandelkvern, noe som visstnok er lurt om man skal tilbringe mye tid på kjøkkenet. Når jeg får lønning igjen, skal jeg teste ut mine bake-skills.

Vanilje-essens fra slikkepott.no. Dyrt, men mye bedre enn fake vanilje, ifølge Remi. Jeg tror han. Perfect Vanilla Collagen fra USA. Ja det var dyrt, og nei jeg vil ikke snakke om det.

Jeg hadde ikke kjøkkenvekt. Altså, det er innlysende at jeg trenger det ikke sant! Vel anvendte penger. Det skader heller ikke at den er rosa 😍.

Christian tipset meg om dette bladet her om dagen. Følte en overveldende trang til å eie det.

Ja, jeg kjøpte det, selvfølgelig. Har ikke lest oppskriftene enda, da jeg vet at det bare ender med at jeg må kjøpe inn enda flere råvar jeg ikke har, men når jeg får lønn igjen, da får bladet “kjørt seg” veit jeg.

Som du ser er jeg litt “Insane in the Keto brain”, men jeg prøver å ikke kun snakke om mat. Altså, jeg drømmer om det. Noen ganger har jeg mareritt om at jeg spiser vanlig potetgull. Andre ganger fråtser jeg i vafler med krem. Her skal det sies at jeg også var en leiemorder-alien, som snek seg inn på jobbsammenkomster for å stjele vafler. Helt normalt. Regner med at andre også har slike drømmer. Christian foreslo at vi kunne gjøre det om til en drikkelek. Alle må drikke hver gang jeg sier:”Keto”, meg selv inkludert, naturligvis. Jeg tror ikke det hadde vært forsvarlig, men jeg jobber med saken. Det finnes grenser for hvor lenge folk gidder å høre meg legge entusiastisk ut om hvor lykkelig jeg var da jeg fant blomkål-ris, eller om at det faktisk er greit å drikke Champagne. Sistnevnte er faktisk verdt å prate litt om. Just saying!

Denne kontoen er informativ.

Når det gjelder fotoshooten, som satte hele galskapen i gang, har vi ikke hørt noe fra Lillehammer Kameraklubb. Shooten var kjempeartig, og jeg jobbet ræva av meg for at det skulle se bra ut, men vi har ikke hørt en dritt. Skuffende av typen meget. De hadde lyst til å bruke oss igjen, men jeg vet ikke om jeg vil delta om det skal ta så jævla lang tid før vi får bildene våre, hvis vi i det hele tatt får dem da. Jeg skal gi det en måned til, men da sender jeg nok en mail eller tweet eller noe. Jeg avslutter innlegget med denne utrolig gode keto-milkshaken.

Denne var fantastisk 😍 .

Party party

Selv om alkohol ikke er helt innafor når man lever på en ekstremdiett( ja Keto er ganske ekstremt), må man kunne unne seg en fest i ny og ne. Det har blant annet vært party hos Tonje, Christian og Alfred.

Christian og jeg ❤.

Selfie.

Beer Pong.

En diger såpeboble har landet på shotteglasset 😮.

Den 07. februar var det premiere på “Birds Of Prey”. Ida og jeg dro på kino etter jobb sammen med et vennepar av Ida. Jeg måtte naturligvis ha på meg deler av Harley Quinn -antrekket mitt.

Superklare for filmen.

Jeg hadde egentlig kjøpestopp i en uke, men Christian syntes det var litt ille at jeg ikke fikk kommet meg på kino når jeg er så fan av Harley som jeg jo tross alt er. Han valgte derfor å gi meg billetten og penger til bobler i gave. Han er bare best 😍❤. Det var mulig å kjøpe alkohol og ta med seg inn i salen. Filmen var utrolig bra. Gleder meg til å kjøpe den når den kommer ut, om den ikke havner på Netflix da naturligvis. Den 08. februar feiret Ida bursdagen sin. Lars, Rita, Amund, Ann Kristin og jeg var klare for fest. Jeg var først på jobb. Jeg var allikevel den første som ankom.

Denne puta er morsom 🤣.

Lars og puta.

Ann Kristin 🥂.

Selfie med Lars.

Det var en veldig artig kveld. Jeg hadde med meg baconsvor og lavkarbo-vin. Greit med snacks man faktisk kan spise. Vi så på den norske delfinalen i Melodi Grand Prix. Ida er en stor tilhenger, i likhet med Ann Kristin. Jeg er mer nøytral. Jeg kan godt se det, men det er ikke grusomt om jeg ikke får det med meg heller. Jeg hadde tenkt å være fornuftig og ikke dra ut, både på grunn av kjøpestoppen og for å skåne levra, men vi hadde det så gøy, så jeg ble med på Nikkers allikevel. Rita spanderte vin på både bursdagsbarnet og undertegnede. Det var veldig snilt av henne. Vi tok artige bilder i løpet av natta.

En feststemt gjeng 🥳🥂.

Vi ler mye 🤣.

Når man ikke er edru, er det lett å glemme at det faktisk er vinter, og at man burde ha på seg vinterjakke til enhver tid. Vi satt ute lenge, og jeg pådro meg blærekatarr. Der og da var jeg naturligvis lykkelig uvitende om det som skulle komme senere. Da Nikkers stengte, dro vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. En fyr, som egentlig ikke skulle være med, ble med. Han er egentlig litt i overkant pågående, noe som dessverre gikk ut over Ida. Når jeg er full blir jeg supernaiv, og tenker at alle et greie og hyggelige, noe som naturligvis ikke er tilfelle. Etter mye om og men, ble vi kvitt plageånden. Man burde egentlig hatt en bryter på kroppen som gjorde at man ble strømførende når man ikke ville bli tatt på. En søtnos man derimot vil ha masse nærkontakt med, er Luna, katten til Ann Kristin og Amund. Hun er bare helt latterlig glad i folk. Selv fulle folk som skal klappe og løfte hele tiden( meg selv inkludert). Tålmodig pus. Ida og jeg slo følge hjem. Dagen derpå var fæl. I tillegg til den alltid etterfølgende kvalmen, var det vondt å tisse. Jeg trodde jeg skulle klare å kurere infeksjonen selv, men jeg måtte gi tapt og ty til antibiotika. Den tok heldigvis knekken på faenskapen. Jeg var ikke den eneste fra bursdagsfølget som fikk blærekatarr. Det var i hvert fall en mager trøst at jeg ikke var alene.