RSS Feed

”Programmet har gjort en ulovelig operasjon og vil derfor avsluttes”

Posted on

 Jeg har gjort det igjen, hva nå enn det er, og en blå skjerm forteller meg hvor mange sekunder jeg har igjen før datamaskinen dumper det fysiske minnet. Jeg sitter der som en levning fra en annen tidsalder, med ditto impulser; knus, kast og ødelegg. Jeg klarer på å la være. Tenker konsekvensanalyse og innser at neandertaleroppførsel ikke er veien å gå. Dette kan da lett fikses om man får tak i kyndig hjelp. Ingen grunn til panikk. Jeg griper etter min android smarttelefon for å gjøre som på “Vil du bli millionær?”, ringe en venn. Lettere sagt enn gjort, da et av mobilens programmer til stadighet dukker opp og nekter å slå seg av. Umulig å taste et nummer, umulig å gjøre noe i det hele tatt faktisk. Jeg velger å skru den av, noe som heller ikke lar seg gjennomføre. Etter mye fomling er dekselet av og batteriet ute. Svart skjerm.

All denne frustrasjonen gjør at jeg trenger litt virkelighetsflukt. Jeg flykter så langt som til stua, hvor jeg slår på skjermen på min nye smart-tv, og smart er den, smartere enn meg. Den forteller meg at tv-signalene er dårlige. Jeg får verken inn lyd eller bilde. Men jeg får i hvert fall beveget meg litt der jeg vrir meg i diverse umulige vinkler mens jeg holder antennen fra Riks-TV over hodet. Endelig kan jeg se programmet, vel slutten av det i hvert fall.

Alt dette får meg til å tenke tilbake til den tiden da ting virket enklere. Jeg husker da jeg i en alder av 15 fikk mobiltelefon, en Philips Diga på størrelse med en murstein. Kombinert telefon og slagvåpen. Den var ikke fancy, men man kunne ringe med den og motta meldinger, ikke sende for jeg hadde kontantkort. Det var mindre som kunne gå galt. Mindre frustrasjon. Jeg visste jo heller ikke hva jeg gikk glipp av. Datamaskiner har alltid vært en spire til mye frustrasjon. Hjemme hos oss hadde vi en datamaskin som pappa og jeg kranglet om å bruke. Vi surfet på nettet til øynene ble firkantede. Timene bare fløy av sted mens man satt der. Det var i denne perioden mIRC var nytt og spennende. Nå er det vel avleggs, om det eksisterer i det hele tatt.

Utviklingen skjer så fort i den teknologiske verden. Gårsdagens nyheter er gammelt nytt i dag. Stadig utvikles såkalte nye og bedre produkter. Jeg sier ”såkalt” fordi jeg er litt usikker på om dette egentlig stemmer. Jeg vet med hundre prosent sikkerhet at de gamle telefonene mine hadde lengre levetid. Ta batteriet for eksempel, det holdt i en hel uke. Nå må jeg lade hver eneste dag. Vel har den nye mobilen min en hel haug med artige applikasjoner, men disse er samtidig med på å korte ned batteritiden min drastisk. Uten en lader i veska er jeg hjelpeløs. Ikke sånn å forstå at jeg ikke setter stor pris på mange av disse applikasjonene, noen av dem er jeg til og med blitt over gjennomsnittlig avhengig av. Kommer jeg ikke inn på Wordfeud , på grunn av en eller annen oppkoblingsfeil, blir jeg stressa og får abstinenser med det samme. En ubehagelig følelse. Jeg lurer på om folk hadde det bedre uten alt dette, og vurderer om jeg ikke heller skal ta meg en ferie ut i skog og mark med bare det aller nødvendigste pakket ned i en sekk. Hvis du lurer på hvor jeg befinner meg er jeg sammen med min nye bestevenn elgen.

About iboblasi

Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.

2 responses »

  1. Så sant så sant. Uten Wordfeud hadde tiden på en viss plass gått utrolig sakte……

    Reply
  2. Enig Kristin 😉 Vet hvilken plass du sikter til Line 😉

    Reply

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: