RSS Feed

Kvinnevold

Noen ganger leser man om noe som setter ens egne små tulleproblemer i perspektiv. Det kan skje når verden opplever en katastrofe, eller som i dette tilfellet, når noen man kjenner har blitt voldtatt. Plutselig er ikke den ene kvisa man har irritert seg over særlig viktig lenger.  Vedkommende det er snakk om her er en sterk kvinne, så sterk at hun og kjæresten valgte å stå frem om marerittet. Jeg har ikke hatt kontakt med henne på en stund, så sjokket var stort da jeg plutselig så henne i avisa. Kjæresten ble banket opp og måtte overvære at dama hans ble voldtatt. Heldigvis er gjerningsmannen pågrepet, og ja det er selvfølgelig en stor lettelse, men det vil jo ikke viske vekk den skaden han allerede har voldt dem.

Jeg vet at min tidligere arbeidskollega har mange venner og familie som støtter henne i denne vanskelige tiden. Kanskje etter en stund vil traumene også blekne, men dette er jo en erfaring man alltid vil ha med seg, en erfaring hun skulle vært foruten. Voldtekt er ikke noe ukjent fenomen. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke alltid følger så godt med når mediene annonserer enda en voldtekt. Dette er noe som skjer andre ikke sant, ikke en selv eller de man kjenner. Feil. Man har bare lullet seg inn i en falsk trygghetsfølelse. Det kan faktisk skje med hvem som helst.

 Ja, det er ting man kan gjøre for å redusere risikoen for voldtekt betraktelig.  Unngå å gå alene hjem når man har vært ute på byen eller på en fest. Dette er særlig viktig i de store byene. Noen legger også vekt på at man ikke burde kle seg for utfordrende.  Utsagn av typen »Ja hun ba jo om det, se bare på hvordan hun kledde seg» gjør meg for øvrig virkelig sint. Slik jeg ser det skal det ikke ha noe å si om kvinnen er kledd for polferd eller om hun er kledd i bikini. At en kvinne har på seg klær som av noen kan oppfattes som utfordrende, er ikke en invitasjon til voldtekt. Det betyr ikke at hvem som helst kan ta seg de friheter de ønsker.  De aller fleste menn skjønner jo også dette og respekterer at et nei er nettopp det, et nei.

Jeg lurer på hva som driver en voldtektsmann. Er det makt som er underliggende? At vedkommende bare føler seg vel når han fornedrer andre? Eller er det seksuelt motivert av typen: #Jeg-får-den-ikke-opp-med-mindre-noen-skriker». Jeg har også lest om gjengvoldtekt hvor en leder an og resten føler seg presset til å gjøre det samme.  Joda, jeg skjønner at det for noen kan være vanskelig å motstå gruppepress, men ærlig talt da. Det finnes da vitterlig grenser for hva man gjør for å føle seg godtatt.

Når det gjelder saken vedrørende min tidligere kollega, var det ikke snakk om utfordrende klær eller noe i den retning. Hun og kjæresten lå rett og slett og sov da gjerningsmannen tok seg inn. Man burde kunne føle seg trygg i sitt eget hjem. Hvis man ikke kan føle seg sikker der, hvor kan man det da? Burde alle kvinner begynne med kampsport og bære pepperspray. Burde vi sove med kniv under hodeputa? Svaret er nei. Vi skal ikke la oss skremme fra å gjøre det vi liker. Ingen dustemann med sexrelaterte voldsproblemer skal hindre meg i å gå ut på byen i minikjole eller kort skjørt hvis jeg har lyst til det. Det skader nok ikke med et selvforsvarskurs eller forsvarsspray i veska, men vi skal ikke gå rundt og forvente at det bak hvert hjørne skjuler seg en overfallsmann.  Det er lurt å ta visse forholdsregler, men ikke å sette hele livet på vent. Avslutningsvis sender jeg min venninne gode tanker, og håper at hun på tross av det som har skjedd, får en god jul og et godt nytt år!

About iboblasi

Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: