RSS Feed

Hva har du gjort i helgen da?

Posted on

Det er mandag, et faktum som for øvrig kom litt “som julekvelden på kjerringa” denne gangen. Jeg er våken ukristelig tidlig, og nå som jeg ikke lenger er latterlig fyllesyk, kan jeg more meg over den begivenhetsrike helgen jeg, tross alt har hatt.  Fredagen begynte bra. En kompis hadde 30 års-lag og jeg var superklar. Ettersom jeg jo skulle i babyshower dagen etter, var jeg veldig innstilt på å ta det rolig. Jeg gjorde stikk motsatt selvfølgelig. Av uforklarlige årsaker tenkte jeg at det var en god ide`å shotte en grønn, litt grumsete drink som smakte Doc halslinser.  Det var det ikke. Jeg tror egentlig ikke det er noen god ide`å  shotte noen form for alkohol, ever.  Plutselig smeller det, og da kan alt skje. Hadde det veldig gøy sammen med gode venner, helt til en usedvanlig beruset kompis dukket opp. Stikkordet her er” aggressiv” og “ufin”, ikke jeg altså, han. Uansett om man kommer i skade for å velte en øl eller ikke, er det aldri lov å hyle:”Jævla drittkjerring!”. Dessuten fikk han jo resten av vinen min. På dette tidspunktet trillet tårene. Hvor var det blitt av kompisen min. Han var liksom ikke der lenger. Han var bare et tomt og aggressivt skall, som senere kollapser over bordet. På dette tidspunktet var jeg “all tears”.  Han ble båret opp og tvunget i seng, og festen fortsatte. Jeg glemte at jeg jo egentlig var litt lei meg og turen gikk videre ut på byen. På vei mot et “vannhull”, møtte jeg på en god venninne og vi pratet, om hva husker jeg ikke, men det pleier jo alltid være koselig å møte henne, så jeg regner med at vi hadde det artig.  Etter en stund kan kanskje noen ha nevnt at jeg ville hatt godt av å gå hjem og legge meg. Gjorde ikke det. Dro et annet sted og drakk mer. Var opprørt over dustete kompis igjen. Så svartnet det. Husket ikke noe før jeg kom til meg selv på sofaen min, i ferd med å kaste opp på mitt eget stuebord. Hadde blitt båret hjem av mann jeg ikke egentlig kjenner særlig godt. Han var hyggelig og hjelpsom, og tørket opp og leste dikt for meg. Etter at jeg var ferdig med å kaste opp, sendte jeg han hjem og så krabbet jeg i seng.

Jeg våknet opp med bare en tanke i hodet; Pokker, babyshower..og det om bare noen timer. Hvordan skulle jeg klare dette?! Uaktuelt å avlyse, så jeg karret meg opp og hastet av gårde bort til en venninne, med en frossenpizza i den ene hånda og en blå banner med “It`s a boy!” i den andre.  Jeg følte meg som en levende død, dyppet i alkohol. Hos venninnen min var det øl. Hun hadde også vært ute, men var i bedre form enn meg. Jeg helte i meg en øl og momset halvbrent pizza, mens hun frenetisk lette etter teip og saks. Gaver skulle pakkes inn og kort skrives på. Hun var morsom da hun  stresset, og jeg innså at jeg kanskje fremdeles var litt full.  Så kom vår felles venninne for å frakte oss bort til bestemmelsesstedet.  Jeg tok med meg banner, øl og pizza, sistnevnte stappet ned i en First Price-potetgullpose. Hadde hele tiden en følelse av at jeg skulle på et utdrikkningslag. Da de andre så meg, bare lo de, heldigvis, og sa jeg minnet litt om “Samantha” i “Sex & the City”(bring your own baby, ble til bring your own beer).

Humøret var på topp, og vår veldig gravide venninne koste seg. Vi fikk servert taco, som jeg ikke var med på å forberede, da jeg gav meg selv i oppdrag å sitte i sofaen og spise potetgull. Har litt dårlig samvittighet for det, men jeg hadde nok vært ganske ubrukelig på kjøkkenet. Det smakte med mat, og etterpå var det sjokoladekake, cupcakes og sjokoladepudding med vaniljesaus. Hadde ikke laget noe av dette heller.

13116_10152587696415596_126125574_n

Måtte ta bilder med mobilen, da det ser ut til at jeg har mistet kameraet mitt.

Gaver og banner

Gaver og banner

Etter maten skravlet vi. Det ble  nevnt at jeg luktet litt alkohol, også lo vi litt av dette. Noen snakket om babyer, mens min venninne og jeg, hun som også hadde vært ute natten før, fortalte fyllehistorier og sang på denne

og denne 

Ettersom tiden gikk, dabbet mitt gode humør litt av, og jeg følte meg dårlig igjen. Jeg dro hjem og ordnet meg, ettersom jeg skulle ha fest om noen timer. Fikk til og med besøk av min utrolig kule tremenning, som kjørte helt fra Bærum for å besøke meg. Uaktuelt å avlyse, så jeg lå i fosterstilling og klynket helt til folk ringte på.  Det var ikke lett å komme i feststemning igjen, det skal sies. Jeg satt der blek og kvalm og hadde mest lyst til å fremdeles ligge i fosterstilling. Mentalt sett gjorde jeg nok det. Ettersom det jo var jeg som arrangerte festen, måtte jeg for øvrig helle i meg alkohol og håpe på å bli full fortest mulig. Det var også dette jeg fortalte mamma da hun ringte for å høre hvordan formen var. Hun ønsket meg lykke til.  Heldigvis ble formen bedre, ja faktisk var den helt på topp, og folk koste seg. Selv ikke da politiet ringte og informerte om at bilen til en av festdeltakerne hadde blåst bortover isen og inn i min nabo sin bil, dalte stemningen.  Etter noen timer med drikking og dansing, gikk ferden videre til Håkons Pub, også kjent som “Et hjem for oss, et hjem for deg”.

<3

<3

Folk var i godt humør, og alle fortalte meg om hvor kul de syntes tremenningen min var, vel doh:) Av grunner jeg ikke husker nå, begynte noen å ta armhevinger. Så ble en kompis av meg, som er nordlending, litt hissig og kranglet litt med en annen  nordlending, som var biker. Jeg ble litt sånn:”Nei, nei ingen skal krangle i mitt hje…eh på Håkons!” Heldigvis roet det seg, og vi gikk inn fordi det jo egentlig var litt kaldt å sitte ute, og alle var uansett  ferdige med å ta armhevinger. Vel inne møtte jeg moren til en av festdeltagerne mine. Hun var 40, men holdt seg virkelig utrolig godt. Mor og sønn, tremenning og andre herlige mennesker, ble med hjem til meg på nachspiel. Der var det fremdeles masse alkohol, som vi helte i oss, mens noen danset “Gangnam Style”. Kan ha vært meg. Etter noen timer var ståa denne; En var på do og kastet opp, en annen befant seg på gulvet oppe på en veltet lampe, og vi andre begynte å bli klare for å “bysselalle”. Tremenning meldte seg frivillig til å sove hos den kule, unge moren. Sønn, kjæresten hans og nordlending sov på sovesofaen min. To av tre snorket. Jeg hadde senga mi for meg selv. Dagen derpå var vi alle rimelig reduserte. Tremenning kom hjem og sa at det ikke hadde skjedd noe, men han hadde allikevel litt fyllenerver.  Jeg var fryktelig kvalm og pendlet mellom stua og soverommet, hvor bøtta sto klar. Da det bare var igjen tremenning, nordlending og meg, bestilte vi pizza fra “Telepizza”. Nordlending klarte ikke formulere hva vi hadde lyst på, så han ba Sheik overaske oss. Det var en hyggelig overraskelse. Tremenning tvang seg selv til å sette seg i bilen og kjøre den lange veien hjem. Jeg og nordlending inntok horisontalen, jeg i senga, han i sofaen mens vi med jevne mellomrom henholdsvis klynket eller mumlet:”Åh, herreguuuud!” Takket være pizza og cola følte vi oss etterhvert bittelitt bedre og nordlending fylte ut skadeskjemaet. Imens ringte en god kompis og gav meg en moralpreken grunnet mitt havari på fredag, den samme jeg  hadde fått både fra mamma og han som bar meg hjem. Da nordlending hadde slept seg ut gjennom døra, spiste jeg resten av pizzaen, maulet resten av rømmedressingen og så noen episoder av “How I Met Your Mother”. Så sovnet jeg, og har sovet helt til nå. Synes det har vært en fin helg jeg. Avslutningsvis er “Doc halslinser-spriten” sammen med tequila, ført opp på min mentale liste over ting jeg aldri aldri skal drikke igjen. Aldri!

About iboblasi

Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: