Romjulskos, baby og litt halloween

2015 er snart oppbrukt, og rundt hjørnet venter 2016 utålmodig. Lurer på hva det nye året vil bringe. I morgen bærer det av sted til Tigerstaden, hvor Hege og Anders venter i behagelige klær. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte å pynte meg, men jeg kommer sikkert til å kaste på meg en kjole og stappe føttene inn i de nye skoene, kjøpt for anledningen. Glitrende sko, som ikke riper opp gulv. 

Er overmåte fornøyd med dem. De ble en del av min skofamilie i går, da mamma og jeg trålet butikkene i Drammen på jakt etter gode romjulstilbud. Disse var selvfølgelig ikke på tilbud. Det var heller ikke dette smykket fra Snö of sweden, som jeg fant ut at jeg trengte.

Det står så fint til disse fine øredobbene, som jeg fikk av Tina til jul. Tusen takk Tina 🙂

Det var koselig å se Drammen igjen. Byen har nydelige juledekorasjoner synes jeg, mye finere enn Lillehammers litt slitne julestjerner, selv om disse også har sin sjarm.

Fine Bragernes . 

Gågata i Lillehammer. 

Det har blitt en tradisjon å innta et  måltid på Unique når vi er i Drammen. Denne gangen bestilte jeg to småretter; løkringer og ostekuler, da jeg ikke klarte å bestemme meg.  Herlighetene ble skylt ned med øl fra Aas bryggeri. Min mor mumset i seg en bakt potet med masse tilbehør. Ingen av oss klarte å spise opp, da de har ganske store porsjoner på Unique. Stedet minner meg egentlig litt om Håkons på Lillehammer. Det er en brun pub, hvor det virker som om alle kjenner hverandre, og kjenner de som jobber der. Koselig er det. Etter at vi hadde tittet litt mer i butikkene, slo vi oss ned på Starbucks i Magasinet, hvor vi begge bestilte oss en mango/passion smoothie.

Den smakte fortreffelig.

For noen dager siden besøkte jeg Liv Katrine og Håvard i deres hjem i Bærum, hvor to har blitt til tre. Jeg hadde gleden av å hilse på lille Isak, 3 måneder gammel, og kjempesøt. Han var en perfekt blanding av sin mor og far. I følge Håvard, lignet han på moren når han var blid og faren når han gråt. Jeg fant ut at det faktisk stemte.

Søte lille Isak. 

Jeg gleder meg til den lille familien besøker meg i Lillehammer.

Når jeg går gjennom bildene mine på telefonen, ser jeg at det er et sosialt event som dessverre har gått litt i glemmeboken; halloween. Jeg synes vel i grunnen at det også fortjener å være en del av et blogginnlegg. Det er riktignok en stund siden, men bedre sent enn aldri, eller hva? Vi feiret halloween hos Jane dette året. Hun har mye større plass enn meg. Vi var begge vertinner. Det var en artig kveld. Blant de som fant veien dit var det blant annet en heks, et reinsdyr, en sexy politibetjent og hennes fange, en vakker djevel og en massemorder. Sistnevnte fikk såvidt på seg kostymet sitt dette året. Jane var en sexy 1800-talls vampyr og jeg var en kanin.

Lars, Rita og Ida

Tina og meg

Fozzy og meg

Marcus

Ann Kristin og Amund

Jane og Ann Kristin. 

Jeg hadde som vanlig planlagt hva jeg skulle være måneder i forveien. Masse utstyr ble bestilt via eBay. Den opprinnelige planen var å bruke en kanin-nese, men denne var ikke direkte behagelig å ha på seg. Jeg sløyfet hele nesa. Kanskje en annen gang.

Jeg prøvde også med en parykk. Det var kult, men litt upraktisk.

Nå som også halloween er representert, takker jeg for meg for denne gang. sees til neste år folkens!