Jeg befinner meg nok engang foran pc-skjermen, med det for øye å komponere et aldri så lite blogginnlegg. Skjermen foran meg er mye mindre enn vanlig, da min elskede ACER besluttet å “ta kvelden” her en dag. Vel, nå er vel kanskje ikke dette helt korrekt, ettersom jeg myrdet pcen da jeg kom i skade for å plassere føttene mine på den der den lå “trygt” plassert på en kleshaug. Mitt hjem er ikke alltid det ryddigste er jeg redd, og jeg er, når sant skal sies, heller ikke alltid like flink til å ta vare på tingene mine. Dette straffer seg naturligvis. Skjermen var atter engang knust. Ja, jeg har gjort dette en gang tidligere. Disse skjermene tåler strengt tatt ingen ting.
Dette var det sørgelige synet som møtte meg da jeg skulle skru på min trofaste datamaskinvenn. Jeg sørget naturligvis over tapet. Det ble noen “gravøl”. Jeg kom heldigvis på, etter noen dager, at om jeg lette litt så skulle det befinne seg en liten HP mini-pc i nærheten. Jeg brukte den en god del tidligere, men da min far forærte meg ACER, ble denne fort et førstevalg ettersom den hadde en 17 tommers skjerm. Mini-pcen er søt og liten, men fryktelig treig. Sånn rive-av-seg-håret-og-spise-det-i-frustrasjon-treig. Satt litt på spissen, selvfølgelig, da jeg er altfor glad i håret mitt til å spise det. Jeg har faktisk gjort noe litt trendy og farget det ombre, mørkt på toppen og lyst nederst. Dette er jeg ikke alene om. Min venninne Tina har gjort akkurat det samme, på samme dag. Riktignok hos en frisør i en annen by, men underlig er det allikevel, med tanke på at ingen av oss visste at den andre skulle gjøre dette.
Ombre
Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Ettersom det er en stund siden sist jeg skrev noe her, føler jeg at en liten oppdatering er på sin plass. Før påskeferien feiret min venninne Sandra og jeg St Patrick’s Day på Paddys. Det falt seg slik at det også var karaoke-torsdag, annenhver torsdag er det. I begynnelsen er det alltid slik at man vegrer seg for å synge, men ettersom ølglass erstattes av ølglass, er det plutselig ingenting som føles mer naturlig enn å synge foran en gjeng med likegyldige, ofte svært berusede mennesker. I anledning dagen var ølen grønn, takket være litt konditorfarge. Dersom man kjøpte en Guinness, fikk man også en morsom hatt. Av uforklarlige grunner var det viktig å ha en slik en, så jeg presset i meg ølen selv om dette på ingen måte er en favoritt.
Hattene er på plass
Det ble alkoholkonsum også i påskeferien. Det har en tendens til å bli det når det er låvefest på Fure. Tradisjonen tro, dro Øyvind og jeg utstyrt med alkohol og grillmat. Som vanlig ble det ganske folksomt ettersom kvelden ble til natt og natten ble til morgen.
Øyvind og jeg
Noen definerer seg selv som søppel
Slik det ofte blir på disse festene, endte undertegnede opp med å danse på diverse bord, sammen med andre like berusede mennesker. Jeg konsumerte også rikelig med grillmat, faktisk en hel pakke med grillribbe. Jeg sparte ikke på kaloriene for å si det sånn. Natten endte slik den pleier, med at min tremenning og jeg ble hentet av min far og trygt fraktet hjem til våre respektive boliger.
Mens jeg tilbrakte tid hos opphavet, var jeg også på andre utflukter. Elin og jeg tok oss en roadtrip for å besøke Liv Katrine, Håvard og Isak. De bor i Bærumsversjonen av “der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Det er skremmende lett å kjøre seg bort, noe vi også presterte å gjøre opptil flere ganger. Heldigvis er vi ikke de eneste som har gjort det. Da vi endelig kom frem, var maten ferdig og vi satte oss lykkelige til bords. Man blir sulten av å gjentatte ganger kjøre feil. Maten var, som vanlig, genialt god og vi koste oss alle sammen.
Liv Katrine og Isak
Det ble også noen shoppingturer til Drammen og omegn med mamma og pappa. Det er alltid stor stas, da det hender at jeg blir påspandert et og annet klesplagg.
Føler meg kongelig på Burger King i Krokstadelva
Jeg velger å avslutte dette innlegget med bildet av en drage, rett og slett fordi jeg endelig er ferdig med å fargelegge den. Det har virkelig tatt sin tid, men fint synes jeg jo at det ble.
