Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.
Søtpotetfries med aioli.
Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.
Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.
Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.
Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.
Blaafarveværket. Haugfossen.
Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.
Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.
En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.
Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående. Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet “Nugattimannen” etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier. http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/ Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.
Klar for grilling og fine folk.
Vi koser oss med grillmaten.
Øyvind og Øystein.
Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i “vepseland” eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i “vepseland” og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.
Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.
