RSS Feed

Familietreff og havari

Posted on

Det begynner å bli litt kjøligere i lufta, litt i kaldeste laget for august synes jeg. Jeg er tilbake igjen i Lillehammer etter en utrolig fin sommerferie. Null drama, null stress, kun kos og hygge. Den siste dagen før jeg dro opp igjen til Lillehammer, var det familietreff. Det var familien til Øyvind som sto for det, og vi var en god gjeng. Det ble servert rundstykker med masse godt pålegg, og når man trodde man ikke hadde plass til mer, kom det kake på bordet. Den var kjempegod.

13781700_10157213435125596_7773447136385725513_n.jpg

Øyvind og jeg.

13781743_10157213677655596_580571451161165929_n.jpg

God stemning.

13775898_10157213680400596_1622465504054355021_n.jpg

Min kusine Analin.

13912754_10157292477835596_4712306020968206771_n.jpg

Rundstykker med masse godt pålegg.

13912730_10157292484810596_2250844905604398835_n.jpg

Kake.

13934862_10157292497890596_7965910900922697837_n.jpg

Slekta.

Det var en veldig koselig kveld, og vi fant ut at vi skulle lage en facebookgruppe, slik at det blir lettere å organisere flere sosiale sammenkomster. Da folk begynte å dra hver til sitt, var vi en liten gjeng som gikk en tur bort til Gulsrud kapell for å hente noen pokeballer. Før på dagen, rakk mamma og jeg en tur ned til stranda. Det var siste mulighet til å bade før hjemreisa. Vannet var helt fantastisk. Det må ha vært 20 grader, i hvert fall 19. Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Tyrifjorden for denne gang.

13872953_10157292549570596_5721065524728365238_n.jpg

Badeselfie.

Lørdagen var vi tidlig på`n, da jeg skulle på en utflytningsfest senere den dagen. Jeg rakk den med god margin.

13697104_10157216547815596_765972967005527374_n.jpg

Kaninselfie før avreise.

På veien til Lillehammer møtte vi også på noen andre skapninger, i tillegg til diverse pokemon.

13920662_10157292588445596_8657002896524103407_n.jpg

Forvirrede sauer i veien.

Turen tilbake til “hverdagen” gikk radig. Sikkert mye fordi jeg var så opptatt med å nistirre på mobilen på jakt etter pokemon og pokestops. Før jeg visste ordet av det, var vi på Lillehammer. Jeg ble helt overgira da jeg gikk i gågata, pokemon over alt. Jeg tok opphavet med til Heim, hvor vi spiste et bedre måltid. Pokemon der også forresten.

13903211_10157292624915596_6367134775590308106_n

Skalldyrsuppe på Heim.

Hjemme i leiligheten fant jeg ut at det er hele tre pokestops. Når folk setter ut lures der, for å lokke til seg pokemon, vrimler det av dem.

13872917_10157292669085596_8156810932257337148_n.jpg

Slik det kan se ut i stua mi fra et pokemonperspektiv.

Da jeg kom tilbake etter sommerferien var jeg på Level 10. Jeg er nå på Level 24. Det har vært mye aktivitet for å si det sånn. I sekstiden dukket Jack opp, og vi tok følge bort til Sandra. Hun skal dessverre snart flytte til Oslo, dessverre for meg, hun gleder seg naturligvis. Jeg kommer til å savne henne. Jack og jeg sneik oss til å plukke noen blomster til henne i gave, jeg sier sneik fordi noen av blomstene var plantet av kommunen. Vi fikk etter hvert en fin bukett.

13754277_10157233422400596_1958940709782067123_n.jpg

Jack og jeg er blomstertyver.

13891897_10157292697425596_120330431942290540_n.jpg

Utflyttingsfesten til Sandra, var også en uttømmingsfest, spriten skulle drikkes opp, noe den også ble. Jack har jobbet som bartender før, så han mikset drinker som var sterke, men ikke smakte alkohol. Skummelt. Jeg ble mildt sagt full. Jeg ble i løpet av kvelden veldig god venn med Sandras toalett. Snakker om kvalm. Ved hjelp av drosje, og noen vennlige dytt i riktig retning, kom jeg meg hjem og i seng. Date med bøtta. Jeg har snille venner, som passet på meg, heldigvis. Da jeg hadde blitt menneske igjen, oppdaget jeg at jeg kun hadde en sandal, noe som jo er litt merkelig siden de pleier å være to. Jeg fikk en snikende fornemmelse av at jeg kanskje kunne ha mistet den i drosja og ikke registrert det. Fyllezombiestadiet er ikke det mest observante. Jeg tok en litt klein telefon til drosjene, for å høre om de hadde funnet den andre sandalen. Den hyggelige damen lokaliserte drosjen som hadde kjørt oss til byen, og sa at hun skulle ringe opp igjen når de hadde sjekket den. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da jeg fant igjen sandalen i veska. Jeg tror jeg muligens gjorde dagen til sentralborddamen da jeg fortalte hvorfor det ikke lenger var nødvendig å lete.

About iboblasi

Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: