I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.
Sara og meg.
Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.
Henia.
Vi har det artig.
Ina koser seg.
Kristin Daniela Andersen og meg.
Veldig god pizza.
Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.
Da romjulen var ferdig med å underholde, dukket nyttårsaften opp. Omstendigheter ville det slik at jeg ved inngangen til det nye året befant meg alene i mørket med en flaske vin. Vanligvis har det alltid vært noe på agendaen, men denne gangen følte jeg meg mutters alene langt vekk fra alt og alle. Jeg sverget der og da på at jeg ikke ville ha det slik flere ganger. Det var ikke det at det ikke var koselig å være hjemme hos opphavet, men de var begge forkjøla, og derfor ikke så veldig tilgjengelige. Det dummeste man gjør når man føler seg forlatt og ensom er å sjekke snapstoryen til alle andre. Der ser man hvor artig de har det. Jeg ble fullstendig rasende da en kompis skrev til meg på facebook-chatten i sikkert minst 15 minutter før han innså at han skrev til feil person…..sa han da. Personlig tror jeg det var fordi jeg ikke responderte som han ville på tilnærmelsene hans. Lettere å finne på en teit unnskyldning enn å “tape ansikt”. Man må være ganske full, eventuelt fjern, for å unngå å se at jeg er meg på chatbildet.
Tidligere på kvelden hadde jeg det koselig. Vi spiste god mat, noe koldtbordgreier, og drakk juleøl til. Kjolen jeg hadde på meg var ny for anledningen. Jeg angret litt på at jeg ikke hadde husket å ta med meg den stroppløse bh-en fra Lillehammer, men alt holdt seg faktisk på plass uten. Heldig med den. Det finnes grenser for hvor mye man trenger å dele med familien.
God mat på nyttårsaften.
Nyttårs-selfie.
Med snapchatfilter.
Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv en stund, tok det seg litt opp igjen. Mamma våknet og holdt meg og vinen med selskap. Vi kom frem til at det nok ble godt å komme i gang igjen med hverdagen og dens gjøremål. Det hadde hun helt klart rett i.
Full av virketrang og tilbake igjen i Lillehammer, satte jeg i gang med noen små maleprosjekter. Furu er kjedelig. Særlig når man har sett på det samme furumøbelet år ut og år inn. For å få litt forandring, malte jeg like så godt hele dritten, vel mesteparten av dritten. Noe er fremdeles furu. Resultatet ble kjempekult og gir energi til rommet.
Jeg har tidligere malt skuffene i en reol. De som har lest tidligere innlegg, vet at disse nå er i svart og turkis.
For de av dere som ikke husker.
Jeg lot også skuffene i den andre reolen gå gjennom mer eller mindre den samme forvandlingen.
Same same, but different.
Jeg gjorde andre interiørrelaterte ting også. Man kan få til mye bare ved hjelp av en lyslenke og litt fantasi.
Etter den heftige julematfråtsingen, satte jeg meg det som mål å leve litt sunnere. Som en del av denne planen hadde jeg lunsj med Henia på Lykkelige Dager, hvor de har alskens sunne matretter. Ikke alle er like smakfulle, men for det meste har jeg vært både fornøyd og mett.
Stort sunnere blir det vel ikke.
Jeg avslutter med en video av kaninene som hopper. De er så herlige når de tar slike spretthopp.
Vi er i midten av februar, og først nå fikk jeg ånden over meg til å skrive litt igjen. Det er lenge siden jul og julaften, men bedre sent enn aldri eller hva? Julaften var koselig. Det var “Tre Nøtter Til Askepott” og Disney på tv, god mat og sist, men ikke minst gaver.
På med finstasen.
Julematen.
Etter at vi hadde mumset i oss julematen, var det gavetid, noe som alltid er spennende. Hva skjuler seg under lagene med julepapir denne gangen? Jeg prøver alltid å trekke ut gaveoppakkingen i det lengste, da det alltid er litt trist når det hele er over. Jeg vil holde på spenningen så godt det lar seg gjøre. Denne julen var det mange som fikk litt kreative gaver fra meg. For det meste hjemmelagde tavler, da dette både er rimelig å lage, men også litt gøy å få, om man er typen som liker slikt da naturligvis. Jeg tipper at noen ble fornøyde, mens andre tenkte sitt, men takket pent. Atter andre takket ikke i det hele tatt. Sistnevnte får kull i julestrømpa neste jul.
Henia ønsket seg penger til jul, noe som er et fornuftig ønske, men ikke særlig spennende. For å gjøre det litt morsommere å pakke opp gaven, lakkerte jeg en kaffeboks jeg hadde stående og limte på et ekorn. Penger og godteri ble puttet nedi. Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre noe litt mer spennende.
Gaven falt i smak, selv om godisen hadde en ettersmak av lakk.
Selv fikk jeg masse fint til jul. Det var alt fra bøker til vin. Ettersom det ikke var snø på Øst-Modum, gikk jeg masse turer sammen med mamma. Ikke bare for å snurre på pokestoppet på Gulsrud kapell, men også for å få litt trim etter all den tunge julematen.
Jeg hadde i løpet av jula både fått meg ny jakke og nye ørevarmere. Jakken, av merket Paris Pink, fikk jeg av mamma til jul og ørevarmerne, med innebygde høyttalere, kjøpte jeg på Strada i Lillehammer. De var dyre, men så verdt det.
Hytta mi sett fra veien. Har til og med juletre ute.
I romjula var mamma og jeg i Drammen. Vi tittet i butikker, spiste god mat og koste oss masse. Vi slo oss ned på Unique for å få litt påfyll av mat og drikke.
Mat.
Drikke.
Unique.
Før vi trasket videre, unnet jeg meg en Irish Coffee. Den var velsmakende.
Drammen er alltid så koselig i jula. Julepyntet og med skøytebane på torget.
Skøytebane.
Da vi var på Magasinet, var vi innom dyrebutikken der. Utenfor butikken hadde de en morsom innretning på gulvet, som jeg tror fascinerte mange, meg selv inkludert.
I dag kom noen for nær meg i kassakøen på Kiwi. Jeg hoppet bakover og kom med et lite hyl. Det et altså sånn jeg ha… twitter.com/i/web/status/1…1 week ago
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
