For ikke så lenge siden, husker ikke helt når, var Ida, Jane og jeg på kino for å se film nummer to i Fifty Shades Of Grey – serien:Fifty Shades Darker. Jeg hadde fått to gratis Norgesbilletter av Usbl, og vekslet selv inn den ene og gav den andre bort. Ida og jeg hamstret popcorn, snop og potetgull like there was no tomorrow. Det var rett og slett et berg med karbohydrater vi bar med oss inn. Jane var litt mer måteholden. Beboerne av Grønstads Gate 51 hadde også med seg den sedvanlige urgeflasken fylt med hvitvin. Sånn er jeg da. Jeg drikker på kino, og jeg påvirket Ida til også å ha lyst. Hun drikker nok litt mer på grunn av meg, men jeg drikker mye mindre på grunn av henne. Det har blitt mindre festing og mer pokemonjakt.
Da vi kom inn i kinosalen hadde noen satt seg på plassene våre ved en feil. De hadde satt seg på feil rad. Kleint. Vi fikset opp i det, eller Jane fikset opp i det. Hun er flink til slikt. Endelig kunne vi sette oss ned og nyte filmen. Det var en veldig bra oppfølger. Det var mye oooh og awww både fra oss og andre i salen, kanskje mest fra oss. Etterpå var vi litt gira på å ta en liten tur ut for å sjekke livet. Vi dro på Brenneriet, hvor vi møtte på en god del kjentfolk.
På Brenneriet.
Tonje fra jobb og meg.
Vi var der til det stengte og tok så fatt på veien hjem. Helgen etter, kan også ha vært en annen helg, hadde vi Buzzkveld hos meg. Ida, Fozzy og jeg var klare for å banke hverandre i en morsom kunnskapskamp hvor bomber og kakekasting er sentrale elementer. Vi er alle glade i å vinne, så litt godlynt “krangling” forekommer. Mens vi spilte dukket Jane opp med kake til Ida. Den var kjempegod. Vi stappet i oss kake, helte i oss drikke og banket hverandre i Buzz.
Mandag 06. februar ble min kjære nabo og gode venninne, Ida, 29 år. De som kjenner meg vet at jeg ikke pleier å bake, men jeg besluttet at det denne dagen var på sin plass med en kake. Jeg gav meg derfor i kast med en pavlova. Før den havnet i bollen min, bodde den i en boks fra Toro. Når det kommer til matlaging og baking, er jeg redd jeg ofte velger de enkleste løsningene. Jeg mikset og ordnet mens jeg øvde meg på å gå med høye hæler. Det har seg nemlig slik at min gode nabo og jeg har begynt å ta timer på et polefitness-senter, og ettersom det var bursdagen til Ida denne mandagen, vi har time hver mandag klokken 17.30, fant instruktøren vår ut at vi burde gjøre noe helt spesielt i anledning dagen. Ettersom jeg ikke er veldig vant til å gå i høye hæler, måtte jeg altså øve litt. Kaka ble ikke helt perfekt, med mindre man synes at brente kanter er innafor, men den ble ikke så verst heller synes jeg. Den så bra ut og smakte godt.
Polefitnesstimen var morsom. Jeg synes faktisk at mange av øvelsene var lettere å gjennomføre med sko. Jeg følte meg mer komfortabel og avslappet. Kanskje også litt mer sexy. Etter timen dro Ida, Kristina, som er på kurset sammen med oss, og jeg hjem til meg for å feire Ida. Lars Erik Volden, Fozzy og Jack ble også med. Sistnevnte lagde maten. Det tok ganske lang tid før den var ferdig. Jeg er glad for at jeg var litt høy på adrenalin fra treningen, i tillegg til de to boksene med redbull, som jeg hadde helt i meg. Jeg følte meg vel strengt tatt som en menneskelig sprettball. Kristina, Lars Erik og jeg hjalp Jack på kjøkkenet med matlagingen.
Innbakte pannekaker og salat.
Maten var god, og alle kastet seg over den da den endelig var ferdig. Særlig Fozzy ettersom han skulle gjennomføre en gastroskopiundersøkelse tidlig neste morgen, og derfor måtte faste i så og så mange timer. Han rakk heldigvis å få i seg maten. Kaka var det imidlertid verre med. De av oss som kunne spise kake, gjorde det. Fozzy fikk reste-pavlova dagen etter som et plaster på såret. Ida og jeg var med han på sykehuset som mental støtte . Vet ikke hvor beroliget han følte seg, men vi var nå der i hvert fall, selv om vi var ganske overtrøtte. Ida, Kristina, Lars Erik og jeg hadde sittet oppe til ganske så sent. Jack og Fozzy dro hjem ganske tidlig. Jack var trøtt og Fozzy måtte være uthvilt til morgendagens strabaser.
Fredagen var det mer feiring. Jeg hadde fått lønn, og kunne derfor være med å spise ute. Lars Erik, Kristina, Jane og jeg var med Ida ut på Heim.
Etter mye om og men fikk vi endelig karret til oss et bra bord, hvor vi hadde såpass mye plass at vi ikke måtte sitte oppå hverandre. Maten var fantastisk. Jeg tror at alle var fornøyde med det de bestilte.
Hovedpersonen.
Lars Erik og Ida.
Jeg bestilte Fish & chips. Det var sinnssykt godt.
Etter maten dro vi en liten tur på Toppen bar for å unne oss noen parasolldrinker. Det må jo til når man feirer noens bursdag. Jeg bestilte en sur og god drink, mens de andre drakk strawberry daquiry. Jane kjørte bil så hun fikk sin uten alkohol.
Min drink.
De andre sin drink.
Parasoll i håret.
I skrivende stund var jeg et øyeblikk sikker på at vi alle dro relativt tidlig hjem denne kvelden, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Kristina gjorde det, men resten av oss havnet hos meg. Vi spilte Cards Against Humanity og hadde det gøy helt til klokken ble 02.00 og det var på tide å kaste inn håndkleet. Kortene ble pakket ned for denne gang og man dro hvert til sitt.
Fredag 27. januar var det “bryggerigårdfest” i Bryggerigården der Norstat sine lokaler ligger. En mengde mennesker fra diverse firmaer møtte opp for gratis biffmiddag og to enheter med drikke. Det var en koselig kveld. Jeg er vanligvis ikke noen stor fan av biff, men denne var mør og god. Vi fikk pasjonspannacotta til dessert. Eventet ble holdt i Brenneriets lokaler.
Kjell-Gunnar og Marcus.
Remi og meg.
Etter at maten var spist opp, slo vi oss sammen med de andre Norstaterne som var der. Vi var sosiale helt til det var på tide å kaste inn håndkleet, noe som for min del ikke var så veldig seint. Første helga i februar fikk Fozzy besøk av sin kjære søster og hennes kjæreste. I den anledning, og fordi jeg hadde lyst på en fest, inviterte jeg til vorspiel hjemme hos meg. Øyvind, min tremenning, tok også turen.
Sara og halve søsteren til Fozzy.
Sara.
Ida og kjæresten til Fozzys søster.
Søsteren til Fozzy.
Øyvind.
Da vi dro ut, falt valget på Hytta, tidligere Blå Hund. Vi satte oss på uteområdet og pratet om løst og fast. Det har seg slik at de på dette utestedet har gått til anskaffelse av høye sylindere som kan fylles med øl. Disse er utstyrt med en tappekran, noe som gjør det enkelt å få ølen over i et glass. Det var stemning for å kjøpe en slik ølsylindersak, så da gjorde vi det. Jeg tror at Øyvind betalte for hele. Det var jo snilt av han synes jeg.
Ølsylinder på Hytta.
Byturen fortonet seg, slik den ofte gjør, slik; Noen dro hjem tidlig, andre stakk til omkringliggende “vannhull”, vi møtte på kjentfolk og sist , men ikke minst, det var nachspiel hos undertegnede. Jeg synes alltid litt synd på gjester som skal sove på sofaen min når jeg har nachspiel som trekker ut i timevis. Det er liksom ikke bare å gå å legge seg når soveplassen er okkupert av fulle, ofte høyrøstede, mennesker. Det er i grunnen et mysterium at sofagjester kommer tilbake igjen, da jeg ikke alltid er den mest hensynsfulle vertinnen. Jeg avslutter med dette stemningsfulle bildet fra Øst-Modum i desember.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
