Den 22. februar fant Lars og jeg ut at vi skulle ta oss en tur på Lykkelige Dager og unne oss litt god mat. Da vi var der møtte vi på Camilla, som slo seg ned sammen med oss. Jeg fikk gleden av å bestemme hva Lars skulle bestille, da han ikke visste hva han hadde lyst på. Valget falt på den nye retten fra Marokko. Vi bestilte oss hver vår kaffe latte til maten. Det smakte fortreffelig. Jeg kommer helt klart til å bestille dette flere ganger, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme.
Kaffe latte med kaninsugerør.
Lars koser seg med sin kaffe latte. Han har ikke like fint sugerør som meg.
Utrolig god marrokansk rett.
Nå over til noe mye mindre koselig. Sjefen har i det siste nyst litt. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det, ettersom det hender at kaniner får høy eller støv i nesa, men da det ble mer nysing plukket jeg han opp for å undersøke nærmere. Det viste seg at han rett og slett var snørrete. En helt ufarlig forkjølelse har man lett for å tenke, men da tenker man helt feil. Til forskjell fra oss mennesker, hunder og katter, får ikke kaniner vanlige forkjølelsesvirus som bare går over av seg selv. De får luftveisinfeksjoner, øreproblemer, tette tårekanaler og er man virkelig uheldig kan det hele resultere i død. Da kaniner er byttedyr, skjuler de smerte og sykdom helt til de ikke har energi til det. Når de viser symptomer på at noe er galt, er de derfor mye sykere enn de kanskje virker. Etter å ha googlet forkjølelse+ kanin, fant jeg fort ut at det var tvingende nødvendig med en time hos veterinær, så fort som overhode mulig.
Noe av det jeg leste.
Skremmende lesestoff.
Dage etter, en fredag, fikk jeg time hos Sentrum Dyreklinikk klokken 12.00. Jeg valgte dem ettersom jeg ikke hadde råd til å dra til Lillehammer Dyreklinikk. Førstnevnte ligger dessuten mye nærmere. Jeg tok drosje frem og tilbake. Etter å ha sjekket både Sjefen og Nille, hun var med som moralsk støtte, fant veterinæren ut at det var nødvendig med antibiotika i form av Bactrim. Det er mange typer antibiotika kaniner ikke tåler, men denne tåler de heldigvis. Jeg fikk beskjed om å gi han 0,8 ml en gang om dagen i 14 dager.
Sjefen er særdeles misfornøyd med å få en sprøyte dyttet inn i munnen, men jeg har hittil klart å få i han medisinen uten å søle for mye.
Dakars lille klumpen
Jeg prøver å få til å gre han en gang om dagen. Han røyter veldig mye, sikkert fordi han er syk, og det er ikke noe særlig å få hår i nesa når man er snørrete. Hver gang han nyser vasker han bort snørra med labbene. I motsetning til katter, kaster ikke kaniner opp hårballer, faktisk kaster de ikke opp i det hele tatt. Det er naturlig at de får i seg litt hår under vaskerutinene, men det kan umulig være særlig bra for fordøyelsen. Jeg har lest om tilfeller hvor det var nødvendig å operere bort hårballer. Best å være på den sikre siden og gre. Jeg har gitt småttene en del ekstra godis for å pirre matlysta til Sjefen. Han har spist noe av det, men det meste havner i Nilles mage. Hun kaster seg over det og før man får sukk for seg så er det borte. Jeg har også hatt Critical Care i en ekstra vannflaske for å sikre at den lille sjuklingen i hvert fall får i seg noe næring, men Nille er “hardest på flaska”. Jeg blir nok nødt til å ha CC i begge vannflaskene. Den ekstra har jeg plassert i innhegningen. Jeg gjorde også et forsøk på å stenge henne inne i buret og han i innhegningen slik at jeg fikk litt mer oversikt over hvem som spiste hva. Det fungerte ikke. Sjefen ble så stressa av å ikke komme inn til kjæresten sin. Han bare gnagde og rista i gitteret. For husfredens skyld lot jeg dem være sammen igjen. Jeg har gitt medisin i snart en uke nå. Det har gått ganske greit føler jeg, men jeg er forberedt på at det kanskje ikke vil gå bra med den lille kaninen. Jeg håper naturligvis på det beste, og gir han så mye kjærlighet og omsorg jeg kan.
