Den 07. juli dro Øyvind, Ragnhild og barna og undertegnede til Tyrifjord Hotell for å teste ut stranda der. Det var Øyvinds forslag at vi burde teste den, ettersom det så veldig fin ut der. Jeg sa meg fort enig. Det var fristende å slippe å gå over et jorde for å komme ned til vannet. Samme dag som vi skulle dra, lurte Ragnhild på om jeg ville være med å bade med henne og ungene. Jeg slo derfor to fluer i en smekk, og spurte om de ville være med oss. Stranda var fin og vannet var varmt, vel kaldt med en gang, men slik er det jo alltid. Når man hadde akklimatisert seg var det deilig. Bunnen var bedre på stranda til onkel og tante, den vi benytter vanligvis, men ellers var det langgrunt og fint. Hotellstrand-bunnen var litt sumpaktig, så det var best å svømme mest mulig.
Strandliv.
Øyvind og meg.
Tanning.
Etter å ha svømt og slappet litt av, dukket Ragnhild, Heidi og Håkon opp. De vasset og lekte i vannkanten. Det er ikke bare bare å skulle slappe av med to aktive smårollinger. Det var koselig å skravle med Ragnhild igjen. Jeg hadde en veldig fin dag på stranda. Det er veldig sannsynlig at jeg kommer til å besøke den igjen neste sommer.
På vei ut i det deilige vannet.
Deilig vann.
Glad etter et forfriskende bad.
Jeg besøkte også stranda til tante og onkel. Det hører med til sommeren.
På vei opp igjen fra stranda.
Strandlooken.
Noen dager senere badet jeg sammen med tante, onkel og min kusine, Anabel. Det var koselig.
En selfie før vi trasker ned.
Vannet venter på oss.
Varm og god sand.
Kjøler oss ned i vannet. Det var både varme og kalde strømmer. Mest kalde egentlig.
Tante og onkel hadde tatt traktoren ned. Da det var på tide å dra opp igjen, fikk jeg være med å sitte bakpå. Det var ganske artig.
Kanin. Ganske søt, men mine er søtere, naturligvis.
Da vi hadde gjort oss ferdige med Barnas Gård, tok vi en liten matpause i kafeen oppe, med god utsikt over fossen.
Lefsekling og øl.
Jeg tok en tur på brua for å ta bilde av fossen. Det var for øvrig også et pokestop der.
Man kan ikke besøke Blaafarveværket uten å unne seg rømmegrøt og ripssaft. Vi spiste mer mat på den nedre delen av området.
Nyter rømmegrøt og ripssaft.
Den 06.juli, i forbindelse med et besøk på Hadeland Glassverk, snublet vi over en virkelig perle av et sted; Kistefos-Museet. Vi har ofte sett avkjøringen dit og lurt på hva det var, men aldri sjekket det ut. Denne gangen følte vi oss eventyrlystne. Vi ble møtt av underlige skulpturer på området utenfor. Vi tok en liten titt før vi bestemte oss for om vi skulle betale og gå inn eller la det være.
Vi fant ut at vi hadde lyst til å se mer, så vi betalte og entret området.
Dette kunstverket er også en pokegym.
Denne er et pokestop.
Litt for industrielt for min smak, men et pokestop da.
Den neste konstruksjonen tok oss alle med storm. Den var en labyrint av speil. Når man nærmet seg midten, sprutet det opp vannstråler. Barn løp gjennom “sprederen”. Jeg var i grunnen litt fristet selv.
Fantastisk blekksprut. Den er for øvrig også et pokestop.
Denne er artig, også et pokestop.
“Stor Torso”, også et pokestop.
“Teddy-Beast of the Hedonic treadmill” (Fredrik Raddum 2013) Dette er nok min favoritt. Den er også et pokegym.
Ganske så morsom den her ja.
Rett ved Teddy er det en kunsthall som viser bilder av den polske maleren, tegneren og filmskaperen Wilhelm Sasnal. Kunsten var spennende, og jeg tok en del bilder der inne.
Vi hadde en fin opplevelse inne i kunsthallen. Det var imidlertid enda mer å oppleve ute på området, så vi gikk ut for å få med oss resten.
Stor og gul. Ikke særlig fin. Ikke engang et pokestop.
Dette er et pokestop.
Det var litt artig å lese det her, ettersom jeg jo tross alt bor i Lillehammer.
Jeg må innrømme at jeg var litt fristet til å teste ut noen av innretningene, men jeg tror ikke de hadde tålt vekten av meg. Jeg lot det klokelig være.
Tony Cragg – “I am alive” (2004) Har konkludert med at dette skal forestille en sædcelle.
Jeg er ikke den eneste i min familie som liker å ta bilder, også pappa knipset ivrig.
Teddy og meg
Måtte bare.
Mamma og meg i speil-labyrinten.
Det var en fin dag både for de som spiller Pokemon GO, og for de som ikke gjør det. Noe for enhver smak her. Pappa ble med i Kistefos-venneforening. For 300 kroner i året har vi gratis adgang til skulpturparken og kunsthallen. Noe sier meg at det kommer til å lønne seg.
Den 30. juni hadde Henia, Merete og jeg tapaskveld hjemme hos meg i anledning Henias 30-årsdag. Vi lagde to/tre retter hver. Jeg lagde eggerøre og spekeskinkesurret mozzarella. Sistnevnte sto i ovnen til osten smeltet litt. Det smakte kjempegodt. Henia hadde med en salat, en god kyllingrett og småpoteter med flaksalt og aioli. Merete hadde med seg en fruktsalat og en pastasalat. Vi hadde masse god mat.
Henia hadde med seg partypynt fra Flying Tiger.
Bursdagsbarnet.
Nam nam.
Etter første runde med mat, satte vi oss ut på verandaen for å nyte solen og sommervarmen. Jeg forsøkte å få lyd i høytaleren min for å ha musikk ute, men den bare døde hele tiden. Jeg får vel skaffe meg en ny med tid og stunder.
Artig med snapchatfilter.
Henia og Merete.
Marete hadde med spennende shotter. De var ganske sterke.
Da det ble kveld, flyttet vi oss inn igjen.
Skål!
Mer snapchatfilter.
Vi dro ut på byen. Jeg husker ikke om vi var noen andre steder først, men vi endte ihvertfall opp på Haakons Pub. Der møtte vi kjentfolk. Vi skravlet, drakk og koste oss. Ettersom Merete tidvis har bodd på Jamaica, og skal tilbake etterhvert, endte vi opp med å synge Bob Marley-sanger (“No Woman No Cry”, osv). Hvis jeg skal velge et ord som gikk igjen denne kvelden så blir det nok “twerking”. Vi så en del musikkvideoer på YouTube før vi dro ut på byen. Folk fra Jamaica kan å riste på rumpene for å si det sånn. Jeg avslutter med bildet av dette pommesfrittes-hjertet jeg fant i maten min en gang jeg spiste, nettopp pommes frittes, på Nikkers,
Den 29. juni var Remi, Sara og jeg en tur på Maihaugen. Vi hadde opprinnelig planlagt å ha en piknik der, men endte opp med å bestille pizza fra Peppes og ta den med oss dit. Endene hadde fått søte andunger. Jeg hadde et håp om å løfte opp en nusselig liten fjærball, men det viste seg å være vanskelig. De kom ikke nær nok. Vi hadde med oss frø til fuglene. Det falt i smak. De likte pizzaskorper også.
Vi hilste på hesten, men jeg fikk ikke tatt bilde av den. Hadde nok med å holde meg fast i en litt bratt skråning. Hesten var stor, men vennlig. Den slikket/siklet på hånda og armen min og nappet i genseren. Jeg måtte rive meg vekk før den rakk å tygge hull i den. Jeg er veldig glad i den genseren, så det var uaktuelt.
Flere ender, også noen andunger.
Vi besøkte også urtehagen. Den er så fin og harmonisk.
I urtehagen.
Det var en koselig tur. Jeg avslutter med en video og et bilde av Lillebror. Holder meg med andre ord i dyreriket, der jeg liker meg godt.
Som vanlig er Lillebror den grådige, men det falt av en stor bit som Nille spiste. Jeg passer på at også hun får godis. Hun spiser ikke like mye, men så er hun jo også mye mindre enn kjæresten sin.
23.juni hadde jeg to arrangementer samtidig: Bursdagsfeiringen til Håkon og Sara og avskjedsfest for Olav. Jeg hadde takket ja til begge. Ettersom jeg ikke hadde planer om å avlyse noen av eventene, og kloning ikke var et alternativ, var jeg ganske stressa. Jeg besluttet å først delta på mine naboers grillfest, være der i en time, for så å skynde meg ned til Lillehammer Polefit. Olav, som i tillegg til Maya jobbet som instruktør, skulle flytte. Vi skulle ta med oss en matrett hver, i tillegg til det vi ønsket å drikke. Jeg lagde kyllingsalat.
For å spare tid forsøkte jeg å finne et antrekk som både var party og pole. Dette var et av alternativene.
Ettersom jeg ikke hadde ork til å bære med meg skift, valgte jeg å ha treningstoppen under en partytopp. Jeg valgte et fake-skinnskjørt til.
Jeg skiftet en del ganger før jeg landet på en kjole fra Amsterdam. Treningstoppen under fikk meg til å se litt ut som en dominatrix, men men. Mens jeg ventet på at jeg kunne tusle ned til naboene, tok jeg en øl på Oliven med Bill Morten. Da ølen var konsumert, var det tid for bursdagsfest. Sara og Håkon hadde slått sammen bursdagene sine. De fikk en vinflaske hver og “ølbriller” og litt godis fra Flying Tiger.
Håkon er grillmester.
Ettersom jeg skulle spise på Polepartyet, tok jeg bare en pølse hos naboene. Den var krydret og god. Jeg hadde med meg litt vin i et glass. Man kan ikke drikke for mye når man skal ta poses og spins. Det ville hverken blitt pent eller være særlig ansvarlig.
Veldig god og smakfull pølse.
Tiden gikk fort, og plutselig måtte jeg ta med meg kyllingsalaten og småløpe ned til lokalet. De hadde heldigvis ikke begynt treningen, drikkingen eller spisingen enda. Jeg hadde timet det bra.
Litt av det de andre tok med.
Vi hadde nok mat i hvert fall.
Vi varmet opp og trente pole i ca to timer. Det var både gøy og slitsomt. Jeg fikk til en Inverted Crucifix for første gang. Det føltes kjempebra.
Inverted Crucifix.
Fikk hjelp til å komme inn i en bra pose. Det ble et veldig kult bilde. Jeg må øve mer på å komme meg i posisjon på egenhånd.
Etter at vi var ferdige med treningen, var det på tide med mat og drikke. Vi lekte “Jeg Har Aldri” og lærte nye ting om hverandre. Det var kjempegøy. Vi dro ut på byen. Jeg tok med meg det som var igjen av maten og svippet innom leiligheten på vei ut. Vi endte opp på Hytta, hvor vi danset og hadde det gøy. Det manglet ikke på folk som ville danse med oss, men vi følte ikke for å sosialisere med dem. Noen av dem var faktisk litt for pågående. Kontaktsøkende gutter til tross, det var en super kveld.
Desi, Maya og Hanne.
En etter en kastet inn håndkleet. Hanne og jeg dro på Nikkers, hvor vi møtte på folk vi kjente. Jeg og Andre`, en kompis av Henia, ble med Håkon og Sara på nachspiel. Det var bare flaks at vi møtte på dem utenfor Nikkers. Da fikk jeg tilbrakt tid med dem også, ikke bare polegjengen. På sett og vis fikk jeg faktisk med meg begge arrangementene. Jeg begynte og avsluttet med naboene. Det var et artig nachspiel. Det ble ganske seint før jeg vandret opp trappen til meg selv.
Som nevnt, gikk Norstats sommerfest av stabelen 16. juni. Amund aka “The surferdude” og jeg ankom vår destinasjon; Casa Thea & John-Are. Førstnevnte møtte vi i døra på vei ut, da hun skulle hjelpe til i festlokalet. Før det rakk hun imidlertid å forære meg en flaske prosecco, som jeg for øvrig helt hadde glemt at hun og John-Are skyldte meg. To flasker ble helt plutselig til tre. Scary business.. Det tok ikke lang tid før flere sluttet seg til vorspielet.
Remi, kledd for anledningen i Hawaiiskjorte og med en øl i hånda. Dette ser vi ikke hver dag.
Amund hadde skapt seg en surfer-identitet som selvfølgelig kun snakket amerikansk. Han skjønte ergo heller ikke norsk. Med unntak av visse forglemmelser, synes jeg han klarte seg bra.
Jeg lot meg overtale til å kjøpe en Hawaii-ukulele fra Flying Tiger. Jeg kan til tider være litt vel impulsiv. Etter en flaske prosecco var drosja på vei for å hente den nå noe beduggede gjengen. Vingar skole next. Marcus møtte oss med et stort smil og Hawaii-kranser fra Flying Tiger. Slik fikk også de som ikke hadde gjort noen innsats på klesfronten et lite snev av Hawaii. Det er viktig med tilbehør.
Selfie med Marcus.
Amund og Line.
Tim og Amund.
Folk begynte å trekke inn etterhvert. Grillmat og show var det neste på agendaen. Jeg var ikke sånn kjempesulten til å begynne med, hadde fylt opp magen med boblevann, men jeg husker at jeg også forsynte meg tilslutt. Maten var god. Hadde jeg vært en smule mer edru, hadde jeg sikkert viet den mer oppmerksomhet.
Katrine og Fozzy.
Jeg var veldig fornøyd med mine bordkavalerer: Remi på den ene siden og Amund på den andre. God stemning.
Nusse på Remi.
Det skjedde en god del på scenen. Jeg må innrømme at noe av det var ganske uklart, da jeg var på flaske nummer tre. Jeg tror nok ikke jeg hadde drukket alt alene. Kjenner jeg meg selv rett så delte jeg både broderlig og søsterlig, men det var allikevel nok til at ikke ale ble lagret på “harddisken”. Heldigvis finnes det folk som filmet mer enn det jeg gjorde. Jeg må innrømme at jeg hadde bange anelser da jeg skulle åpne klippet der jeg får prisen for “Mest Festkledd”. Jeg husket jo bare såvidt at jeg var på scenen. Gleden var stor da jeg virket, etter forholdene, oppegående. Jeg bestilte kostymet mitt på temashop.no.
Det var ikke med overdel/bikini, men heldigvis har jeg en kul turkis en, som passet ypperlig for anledningen.
Jeg fikk denne morsomme e-posten da pakken var sendt. Jeg må innrømme at jeg lurer litt på om det alltid er “We Will Rock You” eller om de varierer. Kanskje de har gjennomført fokusgrupper for å finne ut hvilken sang som slår best an blant folk flest.
Diplomet mitt. Jeg fikk også en gave fra Flying Tiger: Sjetonger. Ikke helt sikker på hva jeg skal med dem, da jeg jo aldri spiller poker eller den type spill.
Det ble masse dansing, faktisk så mye at jeg var støl i flere dager etterpå. Jeg var ikke alene om å ta av på dansegulvet. Folk hadde det gøy. Da det hadde blitt veldig sent, tok vi drosje tilbake til byen. Jeg dro hjem for å få meg litt etterlengtet søvn etter en vellykket firmafest.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
