Fredag 30. november var det duket for julebord med jobben. Jeg kunne ha jobbet først, men jeg valgte å ikke gjøre det. På denne måten hadde jeg god tid til å velge ut antrekk og ordne meg uten å måtte stresse. Dessuten kunne jeg drikke litt underveis for å komme i stemning.
Selfie.
Jeg var på Lilletorget i god tid. Marcus hadde bestilt to store busser til oss. Etter hvert hadde begge bussene fylt seg opp med feststemte Norstatere. Jeg ble akutt sulten, men kom på at jeg hadde med meg en knekkebrød-bar. Det var et godt stykke til Krokvang, så jeg er glad vi hadde gratis skyss. Bakken opp til lokalet var ganske glatt. Jeg begynte allerede da å grue meg til vi skulle ned igjen. Vi hang fra oss yttertøy i garderoben nede. For å huske hvor klærne mine hang, tok jeg et bilde. Bare i tilfelle alkoholen tok over hjernen min.
Her er skoene mine. Jeg hadde med meg pensko.
Jakob er klar for fest.
Fozzy og meg.
Remi og meg.
Festkomiteen har pyntet fint.
Remi.
Det ble tid for mat og alle forsynte seg. Vi satt i nærheten av maten. Innafor det.
Maten.
Artig med festtilbehør.
#norstatjulebord2018
Remi.
John-Are har forsynt seg av maten.
Simon.
Amund.
Vi tok masse artige bilder. Det var stadig vekk noen som holdt taler. Kjell Gunnar hadde noen innlegg hvor han avsluttet alt han sa med:”Norstat, verdens beste arbeidsplass!” Vi fikk etter hvert vite at det var et hemmelig oppdrag han hadde fått. Det ble vist noen videoer fra ledelsen i Oslo. Roar og Peder hadde noen innslag i år som i fjor.
Roar.
Det ble utdeling av priser. Det ble ingen pris på meg denne gangen. Det var litt skuff, men men. Remi fikk en veldig gjev pris utdelt av selveste administrerende direktør Nina Kulås; Årets medarbeider.
En ganske rørt “Årets medarbeider”.
Gaven var en popkornmaskin og popkorn. En feiende flott gave.
Fozzy.
Vi hadde også underholdning underveis. Indisk dans fremført av Sandip og ei til. Ronny og en til synger (litt falsk). Kjell Gunnar sin støveldans. Vi måtte rekke bussen som gikk klokken 00.00. Jeg passet på at gjengen var med. Det er alltid koselig å få med seg alle man bryr seg om til samme utested.
Vi dro først på Hytta. Der har de tydeligvis begynt å ta inngangspenger. Da jeg spurte hva som var greia med det, sa fyren ved betalingsterminalen at jeg ikke trengte å betale. Hyggelig av han. De andre bak meg slapp ikke unna. Jeg rakk såvidt å hølje i meg en øl før vi fant ut at det var litt lite liv på Hytta. Vi stilte oss i kø på nytt, denne gangen utenfor Nikkers. Det var bare Jakob og jeg som endte opp inne, da de andre enten var for fulle til å slippe inn eller ble forhindret av andre grunner. Jakob og jeg slo oss ned sammen med en gjeng fra jobb som allerede var der. Det var koselig.
Marcus og Jakob.
Kjell Gunnar og meg.
Jeg rakk såvidt å drikke opp den nyinnkjøpte ølen min før folket ville dra videre til Toppen Bar. Fozzy joinet oss på Toppen. Kari og jeg fant ut at vi hadde lyst til å dra videre til Haakons Pub. Der møtte vi David. Da lysene ble slått på fant vi ut at vi skulle ha nachspiel hos meg. David var supersnill og dro innom seg for å hente mat og drikke til oss. Han sto på kjøkkenet og kokkelerte lenge. Det smakte godt. David kastet inn håndkleet først, mens Kari og jeg satt oppe og skravlet til i hvert fall klokka 08.00. Jeg tok trappevasken i fylla. Ikke optimalt kanskje, men det ble i hvert fall gjort.
