RSS Feed

Monthly Archives: July 2019

Lykkelige Dager og yoga i parken

Posted on

Den 24. juli, mens Trym og jeg var på Pokemon-jakt, møtte vi på Henia. Hun var på vei fra jobb og skulle egentlig hjem, men hun ble litt i byen sammen med oss. Koselig. Vi tok noe å drikke på “Lykkelige Dager”.

Dette er ikke feil ☀️🍺

Etter at vi hadde hengt litt sammen, dro Henia hjem til seg. Jeg tok med meg Trym bort til meg. Der lagde vi mat og drakk litt vin og øl som jeg hadde stående. Vi ble mette og glade. Det var yoga i parken klokka 18.00. Trym ble med. Også Lars og Kjersti hadde fått den samme idéen.

Trym.

Timen var helt ok, men litt daff synes jeg. Det syntes Kjersti også. Det har visst vært mer futt og fart tidligere. Håper det blir slik igjen neste gang. En stor del av timen er mindfullness, noe som er tipp topp, men det hadde vært greit med litt flere slitsomme øvelser også. Jeg vil jo føle at jeg har trent, og det gjorde jeg ikke. Satser på at det blir”likar i morra”.

Kos i parken og en tur i hoppbakken

Posted on

Dagen etter møtte jeg Elin og Livka i byen. De hadde allerede vært våkne i noen timer, så de hadde mer eller mindre sett seg ferdige. Jeg hadde brukt litt tid på å spise og gi kaninene mat, vann og høy.

Lillebror graver litt i den nye hula.

Elin dro ganske tidlig hjemover, men Livka ble i noen timer. Vi bestemte oss for å ta en iskaffe i park-kafeen. Lars og Christian ble også med.

En dobbel iskaffe. Ble litt gira.

Christian, Lars og jeg fant ut at vi skulle gå opp alle trappene i hoppbakken klokka 15.00. Lars skulle en tur hjemom før det, og Christian skulle trene. Livka og jeg gikk litt mer i gata. Der møtte vi Trym. Jeg klarte å overtale han til å bli med også. Jeg har aldri gått opp hoppbakken før, så jeg var ganske forberedt på at jeg kom til å bruke lang tid, i hvert fall i den varmen. Ja, det var en varm dag. Livka og jeg sa; “På gjensyn” og “sees snart”, ettersom vi skal ta en tur med DFDS Seaways til høsten med Elin og Ragnhild. Muligens sees vi før det siden jeg skal en tur til Modum i august. Må jo få med meg tantes bursdag. Gleder meg også til å svømme i herlige Tyrifjorden.

Lars kjørte oss opp til hoppbakken. Deilig å slippe å bli varm og svett før man kommer frem. Det var som jeg hadde tenkt, bratt og slitsomt. Men jeg hadde et godt team i ryggen, bokstavelig talt. De gikk bak meg og heiet meg frem. Jeg måtte stoppe opp en del ganger for å få igjen pusten, men jeg kom meg da opp. Trodde seriøst jeg skulle svime av. Neste gang går jeg opp på kvelden veit jeg. Jeg har høydeskrekk, så den delen var også litt utfordrende.

På vei opp.

Fin utsikt.

Og der var jeg oppe, svimmel, men oppe.

Jeg er ganske sliten.

Christian poserer litt.

Yoga-pose.

Trym er glad og fornøyd.

Lars.

Etter noen forsøk, alle med lukkede øyne, gikk vi for dette.

“Puppetirsdag” på toppen av hoppbakken.

“Alt dette vil bli ditt en dag, Simba”.

Vi gikk ikke ned samme vei som vi kom opp, men fulgte stier i skogen langs Mesnaelva. Det var fint å gå den veien.

Huset til Marcello Haugen.

Christian kjøler ned hodet med “vannhatten”.

På veien ned stoppet vi hos Christian. Han hadde is. Det var ikke feil i varmen. Jeg var fremdeles svett og tomatrød. Det var godt med en dusj og litt mat da jeg kom hjem.

Koselig besøk av Liv Katrine og Elin

Posted on

Den 22.juli fikk jeg storfint besøk av Elin og Liv Katrine. De hadde booket en natt på hotell Clarion, og var klare for litt Lillehammer-idyll. Hvem kan vel klandre dem. Det er så koselig her, særlig om sommeren. Liv Katrine, eller Livka, ankom først. Jeg møtte henne på Strandtorget. Det ble en shoppingrunde. Jeg endte opp med å kjøpe en 70-talls jumpsuit og en party-topp. Førstnevnte var nødvendig fordi jeg må ha noe å ha på meg i min tantes 60års-lag. Det er temafest. Sistnevnte var ikke sånn kjempenødvendig, men jeg har ikke veldig mange party-topper. De jeg har er mildt sagt ganske slitte. En av dem går litt i oppløsning hver gang jeg har den på meg. Jeg følte at jeg hadde fortjent noe nytt og shiny. Jeg hadde allerede prestert å bruke 700 kr på Buddy tidligere på dagen. Kaninene trengte mat og høy, men jeg trengte ikke å ha kjøpt gnage/godis-leka eller den myke hula. Nå skal det sies at det er veldig lenge siden de har fått noe slikt, og det er viktig å aktivisere dem i varmen. De er så sløve om dagen. Mer aktive nå. Den forrige hula har de gnagd i stykker på den ene siden. Den er ikke helt stabil, men jeg lar dem ha den til den er fullstendig ødelagt.

Så søte de er når de ligger slik.

Gnageleke med godis.

Nille utforsker den nye hula.

Jeg fikk et gavekort på Home & Cottage til bursdagen min av Lars og Rita, som jeg enda ikke hadde brukt. De har veldig mye fint på Home & Cottage. Jeg gikk for en pyntepute til å ha i sofaen og telys. Jeg måtte ut med 99 kroner i mellomlegg, da jeg ikke hadde tatt med i betraktningen at puta inni putetrekket også kostet noe.

Vi spiste på Little Eataly mens vi ventet på Elin. Hun hadde visst spist allerede. Vi kjøpte en iskaffe og salat med spekeskinke og mozzarella. Sistnevnte var en skuffelse. Det var for lite ost og for mye grønt. Til den prisen kunne jeg ha laget en bedre salat selv.

Litt skuffende.

Iskaffen var god da. Ettersom Livka og jeg allerede hadde “runda” Strandtorget, fant vi ut at vi skulle stikke opp til meg mens Elin tittet litt i butikkene. Jeg sminket meg og tok på meg den nye jumpsuiten.

Svart/hvitt-selfie.

Stort fint speil i heisen på hotell Clarion.

Vi møtte Elin på hotellrommet hennes. Hun hadde et senge-relatert problem. De hadde skiftet på senga, men av en eller annen grunn var det rusk i den. Mystisk.

De tilbød Elin å bytte rom, men ettersom hun likte rommet, var det en mye enklere løsning at de skiftet på senga igjen. Da det var løst, satte vi snuta mot Park-kafeen. Der tok vi et glass vin. Jeg fikk et glass Cava av Elin og Livka. Snille ❤

Elin og jeg.

Livka og jeg.

Livka.

Koselig bilde.

Det er gratis hotell-middag, for gjestene vel og merke, så etter vinen dro vi bort på hotellet. I hodet mitt var jeg en gjest. Det teller det sant? 🤣

Deilig hotellmat.

Veldig god og kremet soppsuppe.

Forsynte meg to ganger fordi OMG😍

Vi ble veldig mette, så det var ikke nødvendig å spise noe på Heim. Vi dro dit for å ta noen drinker. Vel, jeg tok et glass musserende. De to andre holdt seg til alkoholfri drikke. De skulle opp ganske tidlig neste dag.

Det ble ikke så sent på oss. Vi fant ut at vi heller skulle møtes neste morgen og titte litt i gågata før jentene dro hjem.

Kylling-taco og Løvenes Konge

Posted on

Den 20. juli skulle Henia, Simon, Christian og jeg se Løvenes Konge på kino. Jeg møtte Henia klokka 17.15, eller der omkring, utenfor Kiwi. Vi skulle lage noe skikkelig godt før filmen. Valget falt på kylling-taco. Vi begynte å tilberede maten mens vi ventet på Simon. Christian skulle møte oss på kinoen.

Uten kyllingen.

Kyllingen er på plass.

Henia vasker opp ❤

Da simon hadde ankommet, kunne vi spise. Det var helt utrolig godt. Det ble øl og vin til maten. Da vi hadde spist, så vi 1 1/2 episode av Stranger Things sesong 3. Det var veldig spennende. Vi dro bort på kinoen i god tid før filmen begynte. Det ble litt snacks fra kiosken.

Baconsnacks.

Vi hadde sofaseter helt bakerst i salen. Det var veldig behagelig. Det var til og med et eget bord til snacksen/drikken. Praktisk. Filmen var bra, men det var noen småting de ikke hadde med, noen replikker jeg savna. Vi møtte Alfred, som også hadde vært der. Han ble med oss tilbake til meg. Henia hadde med seg marsipankake. Alfred spiste noen stykker, og fikk resten med seg hjem, ettersom ingen av oss andre var særlig glade i marsipan. Eller, nå lyver jeg, Simon liker det, men han orket ikke kake akkurat da. De andre drakk litt øl, mens Alfred og jeg drakk blå vin.

Man blir visst blå på tunga.

Det var en innholdsrik dag og kveld. Det var koselig å se Lion King, men jeg vet ikke om det var verdt 123 kroner. Hvis man ikke henger seg opp i prisen, så var det en hyggelig opplevelse med fine folk og gode seter.

En aktiv uke

Posted on

Denne uken har vært usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg øvde blant annet på “Hangback” og “Stargazer”. Jeg innså hva jeg hadde gjort feil på “Hangback”. Jeg satt for langt inn på stanga, og fikk dermed et dårlig grep. Lenger ut og mer lår fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og følte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til å veilede meg. Jeg lærer masse av henne. Det er ofte bare små detaljer som må på plass for at det skal fungere.

Fra “Hangback” og ned i “Handstand”. Det jeg har på meg er fra Polejunkie.

Ambassadørbilde for ” Just Strong”. ” “Hangback” (med godt grep).

“Stargazer” Mye bedre enn første gang jeg prøvde. Jeg ser at jeg kunne ha bøyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe å jobbe med fremover.

Her forsøker jeg meg på “Skater”. Det er en begynnelse i hvert fall.

Målet.

Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i Søndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time før. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vår matte. Det var en del andre som også hadde benyttet seg av tilbudet.

Det var en fin opplevelse. Instruktøren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av øvelsene fra polefit. Blant annet “Downward Facing Dog” og “Child position”. Jeg følte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbånd. Sistnevnte viser når det er på tide å bruke førstnevnte. Kjekt å ha. Etter yoga-timen øvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nærgående. Da ble det wok og “Star Wars”. En fin avslutning synes jeg.

Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk på bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.

På bussen. Christian har på seg ” ut-på-eventyr-hatten”.

Hatten til Christian fungerer fint som “vannbeholder”. Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten på hodet. Det var godt å kjøle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener å forholde seg til en utrent person med dårlig kondis, men Christian var veldig tålmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man må parkere om man velger å kjøre opp deler av veien, ble vi møtt av noen kuer. Det var et koselig syn.

Into the woods.

Nå ble det virkelig bratt. Vi møtte på flere “fjellgeiter” som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.

Svett selfie.

Vi tok pause på et sted det sto en benk. Det var godt å sitte litt.

Fin utsikt.

Det er viktig å dokumentere.

Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var målet i sikte.

Vi satte opp en hengekøye ved huska mens vi ventet på at attraksjonen skulle bli ledig.

Utsikt fra hengekøya.

Belønningen min til meg selv for å ha gått opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit å ikke snuble på veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.

Snapfilter.

Huska ble ledig og jeg satte i gang med å huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gøy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.

Dette ble det kuleste bildet synes jeg.

Da jeg var ferdig med å huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lå en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.

Det neste på agendaen var avslapping i hengekøye. Jeg har egentlig ikke noe særlig erfaring med friluftsliv og hengekøyer, men det var veldig koselig.

Slapper av i hengekøya.

Ettersom det var et stykke å gå ned igjen også, og man begynte å bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til å ta fatt på en ekstra bratt skråning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi møtte på to gærninger som syklet nedover. De måtte ha hatt et dødsønske. Det var mye fin natur å se.

På vei nedover.

Christian klatrer litt.

Da vi hadde gått en stund, nærmet vi oss “sivilisasjonen”. Vi møtte på en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer på om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for å spise og slappe av.

Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart å være der igjen. Bodde jo der da jeg studerte på HIL.

Vi måtte ikke vente så lenge før det kom en buss. Det var en slitsom, men også fin, tur.

Data fra Christians smartklokke.

Jeg må også skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbånd. Det er jo en motivasjon til å holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbånd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke på skapet i garderoben. Jeg testet det på flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbånd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk låst skapet. Håper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svømmer som en svane, med hodet høyt over vannet. Elsker å svømme, men liker ikke å svømme under vann. Etter å ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.

Krabi Krabong og grilling

Posted on

Lørdag den 13. juli skulle Christian lære Henia og meg å bli ninjaer. Vi skulle ha vår første leksjon i Krabi Krabong. Christian sa at det ville bli en øvelse i tålmodighet. De som kjenner meg vet at dette ikke er min sterkeste side. Jeg var spent på hvordan det kom til å gå. Det tror jeg Christian var også.

Christian måtte teste ut stanga mi. Dette får ikke jeg til.

Før man skal trene er det viktig med litt mat i magen.

Koselig å spise ute i solen ☀️

I Krabi Krabong trener man med pinner. De som er dyktige bruker sverd, men det er flere lysår unna, i hvert fall for mitt vedkommende. Det skader ikke å se litt på sverdet da.

Et gladius-sverd. Ikke slik som blir brukt i Krabi.

Føler meg litt som en ninja.

På plass i Søndre Park.

Da er vi i gang.

Vi begynte med noen oppvarmingsøvelser.

Vi lo mye 😂

Øver på de ulike posisjonene.

Bring it!

Vannrett pinne. Ikke så lett alltid. Hadde vært mye enklere om man hadde hatt speil.

Konsentrert.

Da vi hadde vært i parken i ca en time, dro vi tilbake til leiligheten for teste gladius-sverdet. Målet var å dele en kartong med vann i to. Det gikk sånn passe. Her må jeg nok øve litt ja. Det var bare en av oss som faktisk klarte det. Ja, det var selvfølgelig Christian. Henia og jeg skadet og bulket den, men det stoppet der.

Scary Henia 😂😱

Da vi var ferdige med å leke oss, var det tid for å møte Simon og finne ut hva vi skulle spise. Opprinnelig var planen å lage vegetar-taco, men vi fikk akkutt lyst på grillmat. Simon var med på den.

Innom Norstat for å hente Simon.

Tulleselfie mens vi venter.

Snapfilter er gøy.

Vi dro innom Kiwi for å kjøpe forsyninger. Det ble veldig mye mat. Jeg lagde i stand Strawbecco, Henia lagde salat og gutta fikk liv i engangsgrillen. Naboen min minnet oss på at det egentlig ikke er lov med engangsgrill på verandaen. Det hadde visst vært ulykker tidligere, og forsikringen dekker det ikke. Jeg har grillet masse borte i nummer 51, der man basically kunne gjøre som man ville, men jeg ser poenget hennes. Selv om jeg har mursteiner til å ha under grillen, er det nok mye tryggere med en gassgrill eller en elektrisk en. Jeg har store planer om å gå til anskaffelse av sistnevnte. Det koster ikke så mye.

Strawbecco med paraply 🍸

Badass måte å åpne grillmaten på.

Maten er plassert på grillen. Det ble en god del røyk, som selvfølgelig fant veien til naboen.

Nyter sol og godt selskap ☀️🥂

Det var godt med mat og drikke. Vi klarte ikke å spise opp alt, så det ble en god del rester. Etter maten ble alle litt daffe, så vi forflyttet oss til luftmadrassen. Henia hadde med seg kjærligheter til oss fra Søstrene Grene. De var gode.

Blå kjærlighet gir blå tunge.

Simon tar livet med ro.

Simon og jentene. Tror han har det greit.

Vi koser oss ☀️🥂

Koselig.

Det var en litt annerledes fest. Man kan kanskje ikke egentlig kalle det en fest, ettersom vi bare daffa på madrassen. Det var veldig koselig. Vi drakk vin, skravla og så på stjernene som etter hvert tittet frem. Noen av oss sovna( og snorka 😴). Jeg tar det som et tegn på at man føler seg hjemme. Det var en herlig og begivenhetsrik dag. Flere slike, takk 😍

Synstest og frisørtime

Posted on

10. juli var jeg på synstest hos Interoptik. Det var to år siden sist, og jeg hadde fått en innkallelse. Sløv, som jeg jo er, fikk jeg meldingen den 08. mars, men bedre sent enn aldri. Det er viktig å ta vare på synet, og særlig når man har hatt problemer med øynene fra tid til annen. Har vært litt plaget med migrene og synsforstyrrelser, men det har, bank i bordet, vært lite av det i det siste.

Klar for synstest👓

Etter å ha myst, sett dobbelt og anstrengt øynene i noe som virket som en evighet, falt dommen; stabilt syn. Minimale endringer. Jeg føler alltid at jeg er på muntlig eksamen når jeg tar slike synstester. “Er dette riktig svar? “Er den egentlig klarere nå? ” Tenk om det egentlig var den andre som var klarest, men jeg bare oppfattet det ikke “. Jeg nevnte det for optikeren, som beroliget meg med at han sjekket og dobbeltsjekket. Jeg antar jeg ikke er den eneste som føler det slik. Jeg vandret ut av butikken 990 kroner fattigere. Ettersom jeg skulle på jobb etter testen, og jeg ikke hadde med meg niste, tuslet jeg innom Kiwi. Jeg hadde funnet en 50-lapp dagen før, snakker om flaks, som var øremerket niste/redbull.

😍

Jeg kastet et sløvt blikk på klokka og innså at jeg nok ble litt forsinket, men mat må man jo ha. Da jeg kom på jobb innså jeg, til min forskrekkelse, at klokka bare var litt over 12, ikke 13.00, som jeg trodde. Ettersom jeg allerede var der, fant jeg ut at jeg jo like gjerne kunne begynne å ringe.

Lurer på om dette har skjedd noen andre 😂🙈

Dagen etter var det håret som sto i fokus. På tide å oppgradere hårfargen.

Før frisøren.

Etter frisøren. Litt mer lilla.

Hårfargen var ikke det eneste som ble oppgradert. Med meg hadde jeg også to nye hårbørster, en liten til å ha i veska og en litt større. Det var strengt tatt på tide å bytte ut den jeg hadde.

God på floker, men skånsom. I motsetning til den jeg hadde fra før. Kostet bare 100 kroner.

Slapper av på den oppblåsbare madrassen før trening.

Lillehammer Pizzeria med Henia og Simon

Posted on

Den 06. juli møtte jeg Henia etter jobb. Vi skulle dra ut for å spise. Simon ble også med. Vi dro først på Stift, men de hadde endret menyen, så vi besluttet å dra på Lillehammer Pizzeria. Der bestilte vi en stor pizza med rømmedressing og bearnaisesaus. Jeg må innrømme at det ikke var den beste pizzaen jeg har smakt, jeg velger nok ikke den igjen. Med dressing ble den litt bedre. Vi drakk øl til. Det smakte veldig godt. Henia spanderte pizzaen. Det var utrolig snilt.

Henia og Simon.

Pizzaen.

Etter at vi hadde spist oss mette, dro vi hjem til meg for å drikke litt mer. Henia og jeg delte en flaske vin og Simon drakk øl. Det var koselig. Vi skravlet og så på YouTube-videoer, for det meste av dyr, men også litt div. humorgreier. Det var en artig kveld med fine folk. Jeg avslutter innlegget med bildet av en smilende frokost. Fordi bacon og egg aldri er feil.

En mann på sykkel, Alfred og mysteriet med brødskiva

Posted on

For ikke så lenge siden befant jeg meg på Japan Sushi sammen med Karoline. Vi hadde vært på pole og trengte litt mat i magen. Vel, Karoline var flink. Hun brukte ikke penger på dyr sushi. Jeg derimot fikk et akkutt behov for laksenigiri. Mens vi ventet, opplevde vi noe litt utenom det vanlige.

En mann på veltepetter.

Marcus og Irene har gått til anskaffelse av hund, nærmere bestemt en søt liten krabat ved navn Alfred. Den lille hjerteknuseren har vært med på jobb ved flere anledninger. Det er så utrolig koselig. Han er veldig sosial og snill.

Her prøver Alfred å få tak i en bruskork.

Remi koser med Alfred og jeg får vasket føttene 😂🐕

Awww 🐕😍

Motstrebende satte jeg meg ned for å ringe, og lot Alfred være Alfred. Det var i grunnen en koselig dag å være på jobb. Vi fikk is.

En dag jeg vandret ut på verandaen, ble jeg møtt av dette synet.

Ettersom jeg ikke selv kan ha mistet skiva, spiser ikke brød, var min første tanke at en eller annen unge hadde kastet den opp. Det er jo naturligvis mye mer usannsynlig enn at den hadde blitt sluppet ned av en litt uheldig fugl. Da jeg tittet innom litt senere på dagen, var den borte. Fuglen, sannsynligvis en terne, hadde nok hentet brødskiva. Det er også småfugler på verandaen min.

Besøk av en liten fugl.

Egentrening

Posted on

Som nevnt var Karoline og jeg på egentrening her om dagen. Det var veldig gøy. Jeg slo opp i “The Ultimate Pole Bible” for å finne inspirasjon. Jeg hadde store planer om å øve på variasjoner av hangback, men svette lår ville det annerledes. Derimot var det mye annet jeg kunne øve på.

Scorpio. Tok litt tid før jeg fikk ordentlig godt grep. Elin ga meg gode tips og passet på at jeg var trygg.

Bad Kitty hold.

Martini 🍸

Etter timen fikk jeg noen heftige blåmerker, eller polekisses om du vil.

Det er verdt det.