RSS Feed

Kos i parken og en tur i hoppbakken

Posted on

Dagen etter møtte jeg Elin og Livka i byen. De hadde allerede vært våkne i noen timer, så de hadde mer eller mindre sett seg ferdige. Jeg hadde brukt litt tid på å spise og gi kaninene mat, vann og høy.

Lillebror graver litt i den nye hula.

Elin dro ganske tidlig hjemover, men Livka ble i noen timer. Vi bestemte oss for å ta en iskaffe i park-kafeen. Lars og Christian ble også med.

En dobbel iskaffe. Ble litt gira.

Christian, Lars og jeg fant ut at vi skulle gå opp alle trappene i hoppbakken klokka 15.00. Lars skulle en tur hjemom før det, og Christian skulle trene. Livka og jeg gikk litt mer i gata. Der møtte vi Trym. Jeg klarte å overtale han til å bli med også. Jeg har aldri gått opp hoppbakken før, så jeg var ganske forberedt på at jeg kom til å bruke lang tid, i hvert fall i den varmen. Ja, det var en varm dag. Livka og jeg sa; “På gjensyn” og “sees snart”, ettersom vi skal ta en tur med DFDS Seaways til høsten med Elin og Ragnhild. Muligens sees vi før det siden jeg skal en tur til Modum i august. Må jo få med meg tantes bursdag. Gleder meg også til å svømme i herlige Tyrifjorden.

Lars kjørte oss opp til hoppbakken. Deilig å slippe å bli varm og svett før man kommer frem. Det var som jeg hadde tenkt, bratt og slitsomt. Men jeg hadde et godt team i ryggen, bokstavelig talt. De gikk bak meg og heiet meg frem. Jeg måtte stoppe opp en del ganger for å få igjen pusten, men jeg kom meg da opp. Trodde seriøst jeg skulle svime av. Neste gang går jeg opp på kvelden veit jeg. Jeg har høydeskrekk, så den delen var også litt utfordrende.

På vei opp.

Fin utsikt.

Og der var jeg oppe, svimmel, men oppe.

Jeg er ganske sliten.

Christian poserer litt.

Yoga-pose.

Trym er glad og fornøyd.

Lars.

Etter noen forsøk, alle med lukkede øyne, gikk vi for dette.

“Puppetirsdag” på toppen av hoppbakken.

“Alt dette vil bli ditt en dag, Simba”.

Vi gikk ikke ned samme vei som vi kom opp, men fulgte stier i skogen langs Mesnaelva. Det var fint å gå den veien.

Huset til Marcello Haugen.

Christian kjøler ned hodet med “vannhatten”.

På veien ned stoppet vi hos Christian. Han hadde is. Det var ikke feil i varmen. Jeg var fremdeles svett og tomatrød. Det var godt med en dusj og litt mat da jeg kom hjem.

About iboblasi

Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this: