RSS Feed

Monthly Archives: September 2019

Yum yum 🌭🍕

Jeg er ikke veldig konsekvent i mine matvaner. Noen ganger er det bare knekkebrød (når jeg føler at det har vært for mange utskeielser). Andre ganger stapper jeg lykkelig i meg alt jeg kommer over. Sistnevnte fører ofte til førstnevnte. Sist Christian og jeg spiste pizza fra Pizzabakern, var vi ikke helt fornøyde. For det første var det nesten ikke noe ost på pizzaen, og for det andre var den litt brent enkelte steder. Nedtur. Noe som derimot smakte fortreffelig, var den paien som Christian lagde da han, Tonje og jeg hadde Marvel-kveld i kollektivet. Han hadde brukt litt gastromat i den. Det var helt latterlig godt. Det var hvitløksbrødene vi hadde til også. Tonje og jeg delte en flaske rødvin, mens Christian drakk øl. Det var en finfin kveld .

Den beste paien hittil 😍.

Det er blitt en fast greie med pølselunsj på Norstat i helgene, dette for å lokke til seg flest mulig intervjuere.

Lørdagen ble det veldig mange pølser igjen ved dagens slutt. Jeg reddet dem fra å havne i søppelbøtta. Da er der bedre at de ligger i fryseren min. Jeg lagde en slags restegrateng med laks, poteter, fullkornspasta og pølser i pastasaus. På toppen strødde jeg ost.

Slik ble den. Osten ble crispy. Akkurat slik jeg vil ha den.

Jeg syntes at det ble kjempegodt. Christian var litt mer skeptisk til kombinasjonen, men han ble da mett. Etter maten var det dessert i form av ispinner fra Creme. De er så små, så vi spiste to hver. Siden vi koste oss med grateng, is og en øl hver, syntes jeg at kaninene også måtte få noe snadder.

Har laget i stand en tallerken med eple og banan til småttene. Lillebror kjenner lukta av nam.

Søndagen var det mer pølser. Det ble igjen en god del denne gangen også. Kjøleskapet mitt er fylt med restemat og pølser, så hvis noen plutselig får lyst på det, så er det bare å si ifra. Jeg har nok for å si det sånn. Det er en god følelse å hindre matsvinn, men det er også veldig kjekt å ha mat i fryseren til en “regnværsdag”. Når det er smått med penger like før lønn, er det godt å slippe å stresse med hva man skal spise.

En kosete Lillebror og “du store alpakka” 🦙

I det siste har Lillebror vært så søt og kosete. Han kommer hoppende mot meg når jeg går forbi, og han strekker seg oppover beinet mitt når jeg er står inne i innhegningen. Jeg har vært flink til å gi masse kos og godis, så han forbinder meg helt sikkert med banan. Jeg traff på Veronica, den tidligere “moren” hans, og hun fortalte at han var så glad i banan at han nesten hadde ødelagt en sprøyte med penicillin med banansmak da han var liten. Vel liten har han vel kanskje aldri vært, men mindre da i hvert fall.

Lillebror koser seg med høy.

I går var Ida og jeg på 🦙 eventyr. Det begynte med at jeg så det jeg trodde var en lama på en snap fra John-Are, det viste seg å være en alpakka. Jeg fant ut at det bor noen på Brøttum, rett over grensa til Hedmark, som har to alpakkaer i hagen sin. Jeg hørte om Ida hadde lyst til å være med å hilse på dem. Det hadde hun. Vi fant frem uten problemer. Jeg ble helt overlykkelig da jeg så to utgaver av “keiser Kuzko” mumse bedagelig på noen gresstuster. Ja, jeg vet at Kuzko ble til en lama, ikke en alpakka, men til mitt forsvar så er de veldig like. Jeg gikk opp til huset og banket på, men det var ingen hjemme. Jeg hadde lyst til å høre om det var greit at vi koste med dem. Man vet jo ikke hva slags lynne de har. Jeg har ikke sånn kjempelyst til å bli bitt eller spyttet på. De var jo kjempesøte, og de virket veldig nysgjerrigepå oss, men man vet jo aldri når det gjelder dyr. Vi fikk tatt noen fine bilder.

Sååå søt 😍.

Legg merke til den hvite alpakkaen som titter frem 😂.

De ser ut som levende kosedyr.

Tygger på litt gress.

“Laaamatryne “

Vi sto der en stund, helt til det virket som om nyhetene interesse hadde gitt seg. Da tuslet vi tilbake til bilen.

Jeg har veldig lyst til å hilse på alpakkaene igjen, kanskje få lov til å klappe dem eller eventuelt gi dem et eple, om de spiser epler da. Jeg var litt gira resten av dagen. Ettersom vi hadde blitt sultne, dro vi på Nikkers etterpå og delte en søtpotetfries med aioli. Det smakte veldig godt.

Månedens ansatt og surrealistisk søndag

Hver måned kåres månedens ansatt. I august var det min tur. Det var utrolig koselig å bli satt pris på. Jeg fikk et diplom og et gavekort på 250 kroner.

Jeg søkte opp hvilke butikker jeg kunne bruke gavekortet i. Jeg landet på Clas Ohlson. Ettersom sluket i dusjen var litt tett igjen, kjøpte jeg to flasker med Mudin. Ikke den morsomste måten å bruke et gavekort på, men veldig fornuftig. Nå kan jeg ta en dusj uten å måtte tråkke i vann etterpå. Vi skal holde oss i Norstat-verden. Søndagen var det mulig å jobbe. Vanligvis er det stengt, men nå er det mye å gjøre. Simon og jeg hadde booket oss på. Remi hadde tatt seg en velfortjent fridag. Det var en underlig dag. Jeg la merke til at det strømmet musikk fra et eller annet sted i lokalet. Ikke en behagelig form for musikk, men irriterende toner som borret seg inn i hjernen. Jeg ble litt satt ut da jeg så hvor de kom fra. En fyr satt og klimpret på en gitar mens han var på jobb. Eh hæ? Jeg synes vel at det er litt respektløst. Vi er jo tross alt på jobb. Det var litt som å jobbe med trekkspillmannen. Jeg ble surere og surere. Fantaserte om å knuse gitaren i hodet på han.

Mens jeg satt der i et intervju og kjente på hvordan det føltes å være skikkelig irritert, skjedde det plutselig noe borte ved inngangsdøra. Intervjuere flokket seg rundt en mann med en minigris i armene.

Det som nå irriterte meg var at jeg var stuck i et langt intervju, slik at jeg ikke kunne kose med grisen. Jeg har faktisk kost med den før, da den gikk i gågata. Også dette på en søndag.

Da jeg var i gang med intervju nummer to, grisen var borte og klimpremannen og vennene hans begynte å synge, klikka det litt for meg. Jeg ba den søte respondenten om å vente mens jeg ba gitarmannen om å legge vekk instrumentet. Han så litt paff ut, men gjorde som jeg sa. Jeg kunne fortsette intervjuet uten forstyrrelser. Klokken 15.30 var det pølselunsj. Jeg hadde kjøpt inn rekesalat og sprøstekt løk til Simon og meg. Simon satte førstnevnte i kjøleskapet, men glemte å merke den, så den ble satt frem sammen med pølsene. Ettersom jeg ikke holder Norstat med mat, banet jeg meg vei gjennom en kø av pølsesultne Norstatere, grabbet til meg rekesalaten idet jeg forklarte at den faktisk var min, for så å masjere bort til plassen min. Etter at både Simon og jeg var mette, satte jeg rekesalaten tilbake igjen. Jeg er ikke fullstendig hjerteløs, tross alt. Lompene hang såvidt sammen, men alt i alt var det digg med pølsejunsj. Jeg var heldigvis i bedre humør ved jobbdagens slutt. Det var godt å dra hjem for å slappe litt av etter at sure respondenter hadde informert meg om at det “faktisk er søndag”. “Passer det bedre en annen dag kanskje?” spør jeg vennlig. “Nei!!” får jeg surt til svar. Ok, da har det vel ikke så mye å si at det er søndag da, tenker jeg inne i hodet mitt mens jeg presser ut av meg et muntert :”Beklager forstyrrelsen, og ha en fin dag videre” (din sure drittkjerring). Sistnevnte inne i hodet mitt selvfølgelig. Simon hang hos meg mens han ventet på bussen sin. Vi spilte litt Nintendo 8 bits. Det gikk ikke særlig bra for noen av oss, men Simon gjorde det allikevel bedre enn undertegnede. Han mente at det ble litt lagging på grunn av at ledningene først må gjennom en omformer. Det virker logisk. Selv om man ikke nødvendigvis er så flink, og man dør hele tiden, er det litt artig å ha. Særlig om man har vorspiel. Nå har det ikke vært så mye festligheter i det siste, bortsett fra overaskelsesfesten for Simon, men jeg regner med at jeg arrangerer en gaming/drikke-kveld i nær framtid.

Super Mario Bros 3.

Super Mario Bros 2.

Exotic-og dizzy-pole

Jeg innså her om dagen at det er exotic pole på mandager, der det øves inn en koreografi i høye hæler. Jeg er lei meg for at jeg ikke var med fra begynnelsen, men jeg er i gang nå i hvert fall. Det er gøy med hæler. Man blir mer grasiøs, og alt man gjør ser liksom bedre ut synes jeg. I hvert fall når man får det til. Det var en utrolig morsom time. Jeg har en del jeg må jobbe mye med, men også ting jeg fikk til bra. Elin hadde ved en feil kjøpt en kul underdel for mye på PoleJunkie. Bra for meg. Jeg kjøpte den av henne. Den passet perfekt 😍.

Gøy med exotic pole. Knebeskyttere er viktig, ettersom vi lander mye på knærne.

Jeg besluttet å være med hver mandag. Får heller jobbe noen timer på dagen først. Torsdagen var det en time med spinning-pole. Det er gøy, men man kan fort bli ganske kvalm. Her øver jeg på å kombinere forwards-og backwards swan. Det gikk ganske greit synes jeg.

I oktober skal vi ha en slags eksamen for å få diplom på basic tricks. Jeg tror jeg skal klare det, men jeg er redd jeg kan bli fryktelig nervøs og fucke opp. Noe av det på lista må jeg jobbe mye med for at det skal se bra ut. Cradle spin klarer jeg bare fra en side. Man må helst gjøre alt fra begge sider. Mye å henge finga i fremover med andre ord. Det er bra å ha et mål. Jeg kan lett bli litt lat hvis jeg ikke har det. Det er bare å øve masse, og håpe på det beste.

Nesten-rappellering i Helvete

Forrige mandag lurte Christian på om jeg ville være med han og en kompis for å rappellere i Helvete. Jeg lot meg overtale. Utsiktene til å få tatt noen ekstraordinære bilder var forlokkende. Jeg brukte litt tid på å finne våghalsene, ettersom de hadde krysset Mesnaelva. For at jeg skulle nå min destinasjon, ville Google Maps sende meg både hit og dit. Jeg valgte å ikke krysse elva på egen hånd. Da jeg nesten hadde gitt opp, og vurderte å stikke hjem igjen, dukket gutta opp. Jeg lot meg motstrebende overtale til å gi galskapen en sjanse. Kompisen til Christian sikret meg, utstyrte meg med en hjelm og geleidet meg ned en skikkelig skummel skråning. Han påstår selv at han har høydeskrekk, men jeg vet ikke helt jeg. Han er i så fall skikkelig badass som utsetter seg for slike halsbrekkende aktiviteter.

Her har jeg nettopp oppdaget at jeg har glemt å sette inn en tampong. Det er noe upraktisk når man skal rappellere.

For å kunne begynne på selve rappelleringen, måtte man altså ake seg ned denne skråningen. Jeg klamret meg fast til røtter og tau som om det gjaldt livet, noe det sikkert også gjorde. Kunne ha blitt et stygt fall om jeg hadde trillet ned der. Christian sto nede klar for å ta meg imot. Han holdt også i tauet slik at han kunne bremse meg. Jeg innså plutselig at jeg kanskje burde ha gjort meg litt mer kjent med utstyret før jeg kastet meg utfor er stup i Helvete. Jeg så også for meg hvordan jeg kom til å blø gjennom både truse og treningstights. Turen tilbake kunne ha blitt blodig. Jeg trakk meg. Det føltes kleint ettersom jeg jo tross alt hadde på meg alt utstyret, men jeg tror at det var rett beslutning. Før jeg kastet inn håndkleet helt, sjekket vi ut et sted til, også dette i Helvete. Her var det “bare” 7 meter ned og ikke 20. Problemet her var at man måtte komme seg over på den andre siden av elven, forutsatt at man kom seg ned i det hele tatt da. Deretter måtte man klatre opp en ganske steil vegg. Altså… nei, bare nei. Vi kom frem til at det fantes andre, mer nybegynnervennlige steder man kunne forsøke seg på. Jeg var litt sur på meg selv fordi jeg feiga ut, men Christian sa at jeg ikke burde være det. “Du kan ikke være skuffa fordi du ikke gikk utfor et stup, Kristin”. Det er litt som å ha en forelesning på et nytt studium, for så å gå opp til eksamen neste dag. Jeg må bli tryggere både i klatreveggen på Tyrili, og på min evne til å håndtere (og stole på) utstyret.

Into the wild

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har vært veldig aktiv på utendørs-fronten. Da mener jeg ikke å være ute sånn generelt, men i skauen, på hyttetur eller lignende. Det har vel litt å gjøre med at jeg ikke er oppvokst med friluftslivglade foreldre. Christian ble helt satt ut da jeg fortalte han at jeg aldri hadde hatt på meg hodelykt. “Men Kristin, hva slags oppvekst har DU hatt?” Han har satt seg som mål å ikke bare utvide bobla mi, men stikke hull på den. Det tror jeg nok også han klarer. Søndagen var Henia, Simon, Christian og undertegnede på tur til Kroken. Det var bare en dagstur, men jeg følte at vi hadde pakket for flere uker. Vi skulle ligge i hengekøye, grille pølser og marshmallows og padle i kano. Stemningen var på topp.

Henia og jeg skrev en liste over alt vi følte vi burde ha med oss.

Klar for eventyr.

Vi hadde smurt med oss niste også. Rundstykker med egg. Ingen fare for at vi kom til å gå sultne, men mindre vi ønsket det selv da naturligvis. Jeg har satt meg som mål å gå ned tre kilo på en uke. Dette var en ypperlig anledning til å forbrenne masse kalorier. Vi skulle jo tross alt gå opp.

Gjengen er klar for tur.

Hvor Simon er? Han satte seg opp på jobb, så han måtte komme etter. I helgene slutter vi 18.10. Jeg har ikke så mye varme turklær, men Christian lånte meg noen, så jeg har vel aldri sett så mye ut som et friluftslivmenneske som denne søndagen.

Syntes dette var et fint visdomsord.

Vi tok oss god tid opp. Måtte jo ha tid til å stoppe opp og “lukte på blomstene” (les ta bilder, masse masse bilder).

Vi møtte på Bukkene Bruse og trollet inne i skogen. Tror jeg da i hvert fall. Det er mulig det skal være noe helt annet.

Det ble litt hengekøye-chill da vi kom til et passende sted. Været var strålende. Det blåste, men det gjorde ikke noe. Det var godt å slappe av litt. Vi hadde allerede blitt ganske varme og svette.

Chiller i køya

Etter å ha slappet av litt, la vi i vei igjen. Det var mye fin natur å se på.

Sopp 🍄.

Høsten kan være veldig koselig. Da vi hadde gjort oss ferdige med å “kranglet litt med naturen” i et fåfengt forsøkt på å fange en kopp på rømmen, fortsatte vi vår vandring. Jeg spilte til og med denne sangen mens vi gikk:Vandraren av Nordman på Spotify. Vi fikk dessverre ikke tak i koppen, men vi forsøplet i hvert fall ikke med vilje.

Ved Svarga, huset til Marcello Haugen.

Idyllisk.

Vi tok oss en pust i bakken igjen.

Christian i sitt rette element. Jeg tror han er i ferd med å nyse.

Vårt lille turfølge vimset rundt på diverse stier, i riktig retning, men muligens ikke der det ville ha vært kortest å gå. Nå var det jo også poenget å få med seg mest mulig naturopplevelser og eventyr.

“Kjerringa med staven”.

Idyllisk med norsk natur.

Koser oss på søndagstur 🌞.

Vi møtte på noen hindringer på veien. Et sted måtte vi balansere over bekken på en vegg bestående av mur og planker. Henia og jeg fant ut at den tryggeste måten å komme seg over på, var å ake seg bortover på rumpa. Det fungerte fint det. Christian balanserte naturligvis over lett. Han moret seg med å ta bilder av oss.

Vi aker oss bortover.

Vi kom oss trygt over til den andre siden. Der fant vi et velta tre vi måtte klatre litt på. Sånn er vi da.

Henia surfer på treet.

Christian og jeg i svart/hvitt. Synes det kler oss.

Etter nesten tre timer, nådde vi vår destinasjon.

Dette er også en pokegym. Jeg gjorde den rød.

Destinasjon Krokbua.

Koselig med ender 🦆.

Det var mange pokestops og gymmer på Kroken. Vi fikk med oss den siste halvtimen av Community Day. Det var Turtwig denne gangen. Jeg fikk en shiny.

Shiny Turtwig.

Vi ankom Krokbua og fant oss en plass litt unna folk. Her satte vi opp køyene.

Henger opp køyer.

Henia ligger i “kokongen.”

Lufting av tær og bytting av sokker 🧦.

Det neste på agendaen var kanopadling. Jeg var supergira, men det skulle raskt vise seg at kanopadling ikke var noe for meg, i hvert fall ikke det å være tre stykker i en litt ustabil farkost. Jeg trakk meg ganske fort. Mens de andre padlet og koste seg i “dødsdoningen”, fanget jeg pokémon og fikk unnagjort litt blogging. Med WordPress-appen på telefonen kan man blogge hvor som helst.

Det SER jo veldig koselig ut, så jeg skulle ønske at jeg hadde likt det.

Da Christian og Henia hadde padlet seg ferdig, var det på tide å få litt mat i skrotten. Vi forflyttet oss til Krokbua. De fleste folka hadde dratt, så det var fritt fram for oss å benytte bålplassen.

Villmarkens sønn fikser 😘.

Mat og drikke. Glemte å ta med ketchup, men halvbrent pølse i lompe smaker ikke så aller verst når man er på tur 😂🌭.

Christian hadde med seg pølsepinner i metall. Henia og jeg følte at det var å jukse, så vi stakk ut i skogen, utstyrt med hver vår kniv, på jakt etter den perfekte greina. Vi fant hver vår bjørk. Jeg ble fornøyd med resultatet.

Spikket meg en pølsepinne.

Etter at pølse mi var fortært, var det på tide å grille en marshmallow.

Dette er greia med marshmallows. Plutselig brenner de. Den smakte godt allikevel.

Det er veldig idyllisk på Kroken. Jeg tok noen stemningsbilder.

Krokbua.

Gapahuken.

Jeg vet at man helst ikke skal mate fugler med menneskemat, men det var bare altfor fristende å gi endene litt lompe. Håper de ikke opplevde fordøyelsesproblemer etterpå.

🦆🦆.

Det begynte å nærme seg tiden for at Simon var ferdig på jobb. Han hadde sluttet før, så mens vi snakket om han, dukket han opp som et troll i eske (et veldig koselig troll da).

Simon.

Simon hadde med ketchup. Gleden var stor. Jeg forkullet meg en pølse nummer to, denne gangen med ketchup. Det smakte himmelsk. Deretter ble det en marshmallow til. Denne begynte også å brenne, men det er jo litt av sjarmen er det ikke? Av en eller annen grunn hadde jeg klart å søle marshmallow på klærne mine, vel Christian sine, og på benken. Dette var ufattelig morsomt. Jeg var ikke så rent lite overtrøtt skal jeg si deg. Den friske luften gjorde vel også sitt. Jeg besluttet å la marshmallow-søl være marshmallow-søl, det var jo tross alt ikke syre.

Det begynte å bli mørkere ute. Vi så en flaggermus. Koselig. Jeg synes de er søte 🦇. Da solen forsvant ble det betraktelig kjøligere. Vi trakk nærmere bålet.

Stemningsfullt med bål.

Det ble etter hvert stemning for å dra hjem igjen. Vi pakket sammen sakene våre, slukket bålet og la i veg; destinasjon sentrum. Jeg var dausliten, og gikk mer eller mindre på sparebluss. Litt som når du er dritings og ikke klarer å huske hva du har gjort, men du har jo tydeligvis både gått opp og ned trapper, ikke alltid like bra, og kjøpt drikke. Neida, fullt så ille var det faktisk ikke, men jeg trengte definitivt å lade opp batteriene. Det faktum at vi gikk bilveien, og at det nå gikk nedover, gjorde at det tok betydelig kortere tid å komme frem. Vi takket hverandre for en veldig fin tur, og dro hvert til vårt. Christian fikk endelig potetgull og saft. Jeg fikk ligge som et slakt på sofaen. Klokka var bare 21.00, men det føltes som om den var 02.00. Vi rakk noen episoder av Legends of Tomorrow, før det var sovetid.

Supriseparty for Simon

Den 7. september arrangerte Henia og jeg supriseparty for Simon i anledning hans bursdag. Han fylte riktignok fredagen, men pytt pytt. Det passet bedre med fest på lørdagen. Vi hadde planlagt en stund i forveien. Jeg hadde litt sprit stående, så Christian mente at jeg kunne jo lage geleshotter. Jeg brukte de søte isformene jeg har fått av Ida 😍. Takk til Martha for spriten. Hun skal få igjen det som er igjen neste gang hun kommer på besøk. Hvis det er igjen noe 😂.

Geleshotter in the making.

Vi satte dem i fryseren for at de skulle stivne fortere. Det ble mer til overs, så jeg brukte og noen shotteglass i plast og noen kjedelige isformer. Vi hadde kjøpt inn en del pynt fra Søstrene Grene og Flying Tiger. Det er så gøy å pynte til fest. Vi gikk for regnbuer og enhjørninger. Vi følte at det var litt Simon. Spør meg ikke om hvorfor 🌈 🦄.

Før jeg visste ordet av det hadde jeg pyntet. Jeg burde ha ventet til Henia hadde kommet, så vi kunne ha gjort det sammen. Har dårlig samvittighet for det. Sorry Henia 😥.

Denne pinjataen er kjøpt på Søstrene Grene. Vi fylte den med 70 kjærligheter på pinne 🍭.

Bokstavballongene er kjøpt på Flying Tiger.

Før det ble drikking, passet Henia og jeg på å få i oss mat. Det ble Tikka Masala.

Dette var digg.

Vi ble veldig mette. Det ble igjen mat til senere🍗.

Regnbuer og skyer.

Det ble noen artige selfier 👓. Legg merke til den lille partyhatten. Kjøpt på Flying Tiger den også.

Hadde man ikke sett pinnene, kunne dette ha vært et snapfilter.

Morsomt bilde 😂.

To kompiser av Simon dukket opp, klare for å overraske bursdagsbarnet. Jeg utstyrte dem med hver sin partyhatt.

Michael og Daniel.

En regnbue-ballong fra Søstrene Grene 🌈.

Denne fantastiske enhjørning-ballongen er også kjøpt på Søstrene Grene 🦄.

Etter noe som virket som en evighet, vi var sykt spente, dukket bursdagsbarnet opp. Han ble skikkelig overrasket heldigvis.

Simon blir overrasket 🎉.

Vi utstyrte Simon med partybriller og alkohol 🍺.

God stemning.

Christian jobbet denne lørdagen, så han kom senere, akkurat i tid til at geleshottene kom på bordet.

Disse ble i hvert fall sterke nok 😂.

Jeg vil ikke påstå at shottene var spesielt gode, men jeg presset det i meg. Det var en liten energiboost. Kaka ble tatt frem. Henia hadde, som vanlig, gjort en formidabel jobb.

Den var mektig, men veldig god 🎂.

Ingen bursdagskake uten lys, bortsett fra den gangen jeg lagde pavlova til Ida da. Sorry Ida. Du får lys neste gang 🎂.

Måtte jo bli disse tallerkenene fra Søstrene Grene 🌈.

Dette var utrolig godt.

Mye kake 😍.

Det var en veldig koselig fest. Vi hadde det gøy. Her står Henia på magemusklene til Simon. Det er slikt man gjør på fest, er det ikke?

Koselig bilde.

Det ble ikke så veldig sent før vi gikk hvert til vårt. Ingen hadde lyst til å gå ut på byen. Det hadde bare vært nedtur, for ikke å snakke om økonomisk belastende. Kan man si det? Et det et uttrykk? Ohwell. Uansett. Simon fikk kake, gaver, alkohol og masse oppmerksomhet fra folk som er glade i han. Hva mer kan man vel ønske seg?

Klatremus

Her om dagen var jeg klatremus på Tyrili. Jeg dro på meg treningsantrekket fra Pineapple Clothing, og kvinner meg opp.

Det ble bare litt tid i barneveggen( mer voksenvegg) og ikke like mye loking som jeg trodde 🧗‍♀️.

Denne gangen ble det leie av sæle også.

Vi begynte i barneveggen. Christian sikret meg, så jeg følte meg ganske trygg. Det var mye morsommere enn jeg hadde trodd. Jeg ble faktisk ganske gira. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle ha det så gøy.

Prøver å gi høydeskrekken “en på tryne”.

Jeg var stressa for å komme meg ned igjen, men Christian sa hvordan jeg skulle ha beina og at jeg måtte stole på han, noe jeg jo også gjør. Det var faktisk litt gøy å slippe seg ned.

Etter barneveggen var det neste logiske skrittet å teste ut voksenveggen. Christian klatrer helt til toppen før man fikk sukk for seg. Christian er klatremus 🧗‍♀️.

Så var det min tur til å prøve meg i veggen. Det var ikke like grasiøs for å si det sånn.

Jeg ser ut som en 🐸 😂.

På vei ned igjen.

Jeg prøvde på på å klatre litt opp for så å være opp ned i veggen. Litt polestyle.

På vei opp.

På vei til å slippe meg opp ned. Christian hjelper til.

Mission accomplished.

Ned i handstand. Følte meg litt som på polefit.

Christian hadde noen runder med klatring etter min “photoshoot”.

Høyt oppe i veggen.

Vanskelig rute.

Bra man har sikring når man faller. Christian tar det med et smil.

Jeg så noen leke seg i buldreveggen, og fant ut at jeg også hadde lyst til å prøve meg på litt akrobatikk.

Helicopter i buldreveggen.

Har godt grep. Dette er gøy!

Det var noen morsomme timer. Tiden gikk veldig fort. Før jeg visste ordet av det var det tid for å dra hjem en liten tur før jeg skulle på jobb.

Pizza og øl på Øverlies og Shuffleboard på Nikkers Sport

Som nevnt, var Christian og jeg i hoppbakken dagen derpå, men vi gjorde også andre aktiviteter i løpet av dagen. Vi begynte dagen med å ta frokosten på Øverlies. Det ble bernaisesaus med litt pizza og en øl. Det var sol, så jeg benyttet anledningen. Christian syntes det var litt underlig å begynne en søndag med øl, men det var jo digg. Han ville heller ha cola. Godt det og da. Før i tiden var det mye SF(søndagsfylla), men heldigvis er de dager over. Det gikk mye penger og mandagene var ekstra kjipe. Det ble altså med den ene ølen på søndagen.

Etter maten var det noen episoder av Legends of Tomorrow, før vi måtte røre litt på oss. Jeg kunne nok fort ha blitt en del av sofaen hvis det ikke hadde vært for Christian. Det ble noen runder med Shuffleboard på Nikkers Sport. Jeg har faktisk aldri spilt det før( hva er det du egentlig har gjort Kristin 😂🤔). Det var ganske gøy. Jeg tapte rundene, men jeg var allikevel i godt humør.

Shuffleboard.

Jeg var rød, Christian blå.

Etter at Christian hadde vunnet 2 ganger, eller var det 3, dro vi hjem for å se mer Legends of Tomorrow. Deretter var det, som dere allerede vet, en bedagelig tur til hoppbakken. Søndager pleier vanligvis ikke å være så aktive som denne, særlig ikke når man har drukket dagen før. Dette var en kjærkommen forandring.

Party i kollektivet

Den 31. august var det litt drikking i kollektivet. Christian hadde pyntet seg med bow tie og greier. Ganske Whoian av han.

Er det Matt Smith eller Christian?

Det ble en omgang beer pong. Stine og jeg mot Thomas og Christian.

“Team Boobs” vant .

Tonje og jeg har kommet frem til at jeg skal være hennes prøvekanin/sminkeobjekt når hun har lyst til å ha noen å sminke. Det funker fint for oss begge, særlig for meg synes jeg. Jeg hadde med løsvippene også. Sigrid fikk et par av meg, ettersom jeg har mange.

Tonje er så flink 😍.

Jeg hadde beklageligvis glemt Uno, så det ble Busstur i stedenfor. Det ble veldig mye drikking på meg, og raping. Ja nesten gulping faktisk( de jævla bildekorta). På det tidspunktet sa jeg som bompengepartiet:”Nok er nok”! Det ble “Ring of fire” etter den elendige bussturen. Mye bedre, i hvert fall for undertegnede. Ettersom både Christian og jeg var trøtte, hoppet vi over å dra ut på byen. Vi dro heller hjem til meg for å se på Legends of Tomorrow”. Sparte noen kroner på det.

På vei til meg.

Det var en artig kveld til tross for “feil” drikkespill. Dagen derpå var formen bra, litt sliten, men bra nok til å gå hoppbakken i solnedgangen. Vi brukte 20 minutter, vel, jeg gjorde, men det var helt ok. Tok det som en tur og ikke en treningsøkt.