RSS Feed

Monthly Archives: March 2020

Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Posted on
Fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb

Søndag 26. januar var det fotoshoot med Lillehammer Kameraklubb i kjelleren på Polefit-studioet. Vi var en gjeng spente, godt forberedte jenter. Antrekket var på plass, i likhet med de ulike triksene jeg skulle utføre. Eka og jeg øvde på stanga mi hjemme hos meg lørdagen. Jeg hadde en god følelse.

Hangback.

Flying Angel med et bein. Synes jeg naila den.

Søndagen satt jeg på med Eka ned til studioet. Vi måtte ikke vente så lenge før det var vår tur. Det var møkkete og kaldt nede i kjelleren, men det var en kul setting. Stanga var veldig kald og litt glatt. Jeg holdt meg fast for harde livet. Jeg tenkte at fotografene ville si ifra når de hadde nok bilder, slik som Gisle pleier å gjøre, men nei. De var som papparazzier på speed. Jeg holdt ut til krampa tok meg, bokstavelig talt. Jeg gjennomførte 3 triks. Det ble en blodig affære. Av en eller annen grunn klarer jeg ofte å skrape meg opp på foten. Vi måtte tørke bort blod. Det hele var egentlig ganske komisk. Etter at jeg var ferdig, var det Eka sin tur.

Vi er ferdige.

Det var også mulig å ta noen flere bilder på en annen stang som var rigga opp. Vi benyttet oss av denne også. Shooten var en kjempekul opplevelse. Jeg var genuint lykkelig, og gledet meg til å se resultatene. Vi måtte vente en god stund før bildene var klare. Jeg antar det blir slik når det ikke er profesjonelle fotografer som tar bildene. Til deres forsvar, hadde de veldig mange bilder å gå igjennom. En av fotografene fortalte meg at det ble tatt 600 bilder per person. Det er mye. Her om dagen var endelig den harde, lange ventetiden over. Jeg fikk hele 6 bilder. Jeg var heldig. Noen fikk bare 2 eller 3.

Ikke helt fornøyd med dette. Jeg ser ut som en piraja 🙈🤣. Jeg er fornøyd med bildet ellers.

Fornøyd med denne. Teddy-variasjon.

Dette er faktisk ikke en pose, men jeg antar de likte det. Jeg er på vei ned igjen. Jeg er enig i at det ble et kult bilde.

Gemeni-silhuett. Ble kult.

Dette er favoritten. Flying Angel med et bein.

Stretching. Legg merke til blodet på foten 🤣.

Siden jeg allerede skriver om pole, synes jeg det passer å dele dette artige bildet fra en gang vi poserte sammen på trening. Det var både gøy og litt slitsomt. Mer av det i fremtiden! 😁.

Handstand.

Lillehammer Vinter-Pride

Posted on

Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.

En noe uklar selfie.

Selfie med Lars.

Christian med et kort i panna.

De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.

På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.

Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.

Tonje festet det på meg.

Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.

Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.

Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.

Are, Janne og Mia.

Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.

Kjell-Gunnar og Tonje.

Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.

Happyface.

Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.

Mia koser seg på huska.

Tonje og Mia.

Selfie med en dragqueen.

Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.

Meh😔

Posted on

Jeg har alltid syntes at våren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snøen smelter. Alt burde være bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger øyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg før forkjølelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg går med følelsene utenpå kroppen, hudløs og sårbar. Det varer bare en måned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne våren har vært ekstra kjip. Christian skulle være borte i en måned. Jeg så for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona på norsk om man skal være helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.

Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmåltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for å smitte andre, for å være årsaken til at noen tar sitt siste åndedrag og forsvinner ut av tiden. Til å begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en på jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjøla. Ja, jeg kan forstå bekymringen hans, økende for hver gang jeg snøyt meg med noe som må ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetørkler. Når jeg er forkjøla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snørrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vært såpass mye forkjøla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre. På dette tidspunktet var ikke alt så strengt. Lite visste jeg.

Ettersom jeg var i vår-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk høre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjølelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg på jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til å gjøre, kunne jeg dra på jobb med god samvittighet. Så endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, så lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter på hverandre, eller kanskje er det bare jeg som føler det sånn. Jeg sover ikke godt, så jeg har muligens begynt å bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjøre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vært den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor ikke vedkommende også holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg føler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er så anspent på jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg føler meg utenfor alt, usynkronisert på sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa på Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til å dra av han broddene, som tydeligvis var litt løse, og slå han i ansiktet med dem. Sånn har jeg blitt.

Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert på festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt går innpå meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? Vårversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nå, vil det bli bedre. Det vil med tiden gå tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker å tro så mye på dem. Jeg vet ikke om jeg orker å lese så mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for å hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg følelsen av å være i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre om så var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg føler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst på telefonen min, på leting etter nyheter som gjør at jeg ikke får sove. Neste morgen står jeg opp tidlig, etter bare noen timer med søvn, for så å høre at jeg ikke burde være der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nå. Javel…”Da må du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det første er jeg fullt i stand til å jobbe dagtid, hvis jeg må, for det andre er det ikke slik at jeg bare møter opp på jobb uten å være booket på. Føler meg ikke velkommen i det hele tatt. Føler meg utstøtt (ja, jeg er supernærtagende). Det har bare gått noen dager, men det føles som om det har gått flere uker. Jeg så nettopp på “Bloggerne” på TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til å slå henne med broddene til Kiwi-mannen.

Grønne fingre, eller kanskje blå?

Posted on

For ikke så lenge siden plasserte jeg hvitløken, som hadde begynt å spire i kjøleskapet, i en potte med jord, vann og gjødsel i form av kaninlort.

Da jeg satte dem i jord.

Vokst litt.

Vokst mye.

Jeg har planer om å kjøpe meg et minidrivhus når det blir vår. Det er god plass på verandaen.

Fikk disse fine blomstene av Lars sist han var innom. Kjempekoselig 🙂.

Det blir spennende å se hvordan det går, om jeg klarer å holde liv i plantene. Christian spøkte med at fingrene mine stort sett er mer blå enn “grønne”, etter iherdig fargelegging.

Det har blitt mye fargelegging i det siste, da jeg har jobbet dagtid. Enten jeg har grønne, blå eller rosa fingre, jeg gleder meg til snøen er borte og minidrivhuset er på plass. Da skal jeg teste ut mye spennende. Hadde vært gøy å dyrke egne tomater. Eller ha jordbærplanter. Da jeg var liten pleide pappa og jeg å teste ut masse spennende frø på verandaen vår på Fjell i Drammen. Jeg husker jeg hadde en avokado-plante. Det gikk ikke så bra med den dessverre, men det kan jo hende jeg får det til denne gangen. Blir spennende å se. Bare snøen kan komme seg til h****** vekk nå. Jeg vet at vi bare er i mars, og at jeg ikke kan forvente noe annet, men allikevel. Jeg er bare lei.

Greasy

Posted on

Da “Buff Dudes” testet ut Keto-dietten, du finner dem på YouTube, ga de uttrykk for at de følte seg veldig “greasy”. Dette kan jeg relatere meg til. Det blir mye fett. Jeg har endelig testet ut kaffe latte Ketostyle. Den ble veldig mye bedre enn forventet. Henia likte den ikke, men jeg synes ikke det gjør noe at man smaker fettet. En kopp “fettkaffe” fungerer fint som frokost. Man blir mett.

Det er litt tiltak,men det er verdt det ☕.

Nam 👌☕.

En rett jeg virkelig savner, er den magiske paien til Christian. Alle ingrediensene er Keto-vennlige, bortsett fra bunnen. Ritzkjeks er ikke innafor. Jeg er i prøve- og- feile- prosessen, hvor jeg tester ut nye råvarer. Disse kan kanskje, eller kanskje ikke, erstatte de usunne elementene. Jeg lagde paien med baconsvor i bunnen. Det ble ikke en hit, dessverre. Bunnen var seig, og vi ble litt kvalme. Det var rett og slett for mye fett. Heldigvis hadde vi kyllingvinger. Christian hadde kjøpt med i tilfelle det ikke funka. Jeg hadde saltbakte Prinsesse Amadine- poteter i tillegg til vingene . Selv om jeg ikke kan spise dem, kan jeg jo lage dem til han.

Datenight. Paien var ikke særlig god, men Champagnen var det ikke noe å si på 🍾.

Supernam 🍾😍.

Jeg hadde kokkelert masse denne torsdagen. Også kake sto på menyen. Denne: http://www.melissaspania.no/ostekake/

Tester ut den nye mandelkverna.

Det ble lavkarbo-ostekake 🍰.

Tattinger og ostekake.

Det smakte helt ok. Bunnen kunne ha smakt bedre, men jeg venner meg nok til den. Jeg har kjøpt oreokjeks fra tights.no for å knuse og ha i bunnen neste gang jeg lager kaka. Jeg mistenker at det vil bli veldig godt. Jeg så at det var litt mer karbohydrater i disse enn jeg først hadde antatt. Crap… men, men. Når skaden først har skjedd, får jeg gjøre det beste ut av det. Om jeg bare spiser litt kjeks av og til, går det vel sikkert greit ( jeg kjøpte veldig mye kjeks). Dessuten er det jo fint å ha noe å servere andre. https://www.tights.no/butikk/monster-sugar-free-oreo-cookies-176g/

Ikke alt jeg har laget drypper av fett. Dette for eksempel. Det var helt greit, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å lage kjempeofte.

Jeg har også laget en superdigg guacamole. Passer ypperlig til kyllingvinger eller lavkarbo-tortillachips.

🥑🧄🍋.

En av oppskriftene fra “Keto Cycle”jeg endelig har fått testet ut ordentlig er denne.

Sunt og godt 🥦🥚.

Forrige gang hadde jeg ikke nok egg. Denne gangen ble det bra.

👌.

Jeg har investert i en monster-sjokoladedrikk, også denne kjøpt på tights.no. Den er god når man skal unne seg noe.

Med krem blir den enda bedre. 😍.

Kosekveld for Henia

Posted on

Den 15. februar hadde jeg en kosekveld for Henia. Vi skulle lage digg mat, skravle og nyte noe godt i glasset. Christian og Trym (a.k.a Tammy) var også der. Vi hadde det kjempekoselig. Jeg var litt stressa da jeg kom hjem fra jobb, men jeg fikk god hjelp til å lage maten. Alt ble supergodt.

Alt er Keto-vennlig, bortsett fra “hattene” (som Henia kjøpte).

Christian hadde gjort alt i stand for fylle-Uno.

Keto-pizza med ruccola og bernaisesaus, spekeskinke med mozzarella og oliven. Kjempegodt.

Henia vant en av rundene.

Tammy koser seg. Elsker hårfargen 😍.

Tammy har en Pokémon-ring. Christian var litt misunnelig.

Kaninmaska fra Doctor Harness kommer frem.

Sexy bunnyHenia;)

Christian var en tur innom innflytningsfesten til Alfred, som har flyttet inn i kollektivet. Vi var også invitert, men jeg var sliten fordi jeg gikk på antibiotika (blærekatarren). Ja jeg vet det ikke er optimalt å drikke da, men det var ingen fyllefest, og pillene virket som de skulle. No harm, no foul.

Vi er søte da.

Etter en stund kom Christian tilbake, og vi kunne spille Alias.

Det var skikkelig gøy å spille. Christian og jeg var på lag 😍. Vi tok også en del bilder med mitt Instaxmini9-kamera. Det var en awesome gave! Jeg har allerede foreviget mange øyeblikk.

Tammy fikk skrive # på dem. Det er litt som en fysisk form for Instagram. Love it!

Valentinsdagen

Posted on

Den 13. februar feiret Christian og jeg Valentinsdagen. Litt tidlig tenker du sikkert, da den jo strengt tatt er den 14. Siden Christian jobbet sent den kvelden, var det ikke optimalt å feire da. Dagen før derimot, var ypperlig. Jeg hadde hatt en skikkelig crappy dag, ettersom jeg befant meg i “lavkarbo-depresjonen”. Alt var vanskelig og slitsomt. Christian løftet meg ut av denne da han tok meg med ut på Egon for å spise grillsharing-platter.

😍

Jeg styrte unna potetene, men koste meg med resten.

Noen ganger er det lov å kose seg.

Christian spanderte ikke bare måltidet, men jeg fikk en flaske med bobler i tillegg. På dette tidspunktet var jeg veldig glad ( og ikke så rent lite rørt).

Da jeg også fikk gaver, ble jeg helt overveldet. Jeg fikk blant annet en DVD med en jule-episode av Doctor Who.

Dette trenger man alltid når man driver med” Fargelegging For Voksne”.

Legg merke til de søte klypene på Instax-bildene. Fikk dem sammen med artige klistremerker til å pimpe opp bildene med. Christian kjenner meg.

Tråden har Christian fingerheklet.

Magiske fingre 😉

Koser meg 😍.

Jeg vet ikke om jeg bare var så sulten at alt fokuset var på maten, eller hva det nå enn var, men det tok sin tid å drikke opp boblene. Det tok liksom aldri slutt 🤣. Ikke at jeg klager altså, misforstå meg rett. Bobler er aldri feil 🍾.

Det var en utrolig fin valentinsdag. Den beste jeg noensinne har hatt. Jeg er så takknemlig for at jeg har Christian, som er så omtenksom og snill 😍. Glad i deg kjære 😘. Du er best ❤.