Jeg har alltid syntes at vÄren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snÞen smelter. Alt burde vÊre bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger Þyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg fÞr forkjÞlelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg gÄr med fÞlelsene utenpÄ kroppen, hudlÞs og sÄrbar. Det varer bare en mÄned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne vÄren har vÊrt ekstra kjip. Christian skulle vÊre borte i en mÄned. Jeg sÄ for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona pÄ norsk om man skal vÊre helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.
Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmÄltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for Ä smitte andre, for Ä vÊre Ärsaken til at noen tar sitt siste Ändedrag og forsvinner ut av tiden. Til Ä begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en pÄ jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjÞla. Ja, jeg kan forstÄ bekymringen hans, Þkende for hver gang jeg snÞyt meg med noe som mÄ ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetÞrkler. NÄr jeg er forkjÞla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snÞrrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vÊrt 100% sikker pÄ at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vÊrt sÄpass mye forkjÞla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt pÄ det tÞrre. PÄ dette tidspunktet var ikke alt sÄ strengt. Lite visste jeg.
Ettersom jeg var i vĂ„r-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk hĂžre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjĂžlelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg pĂ„ jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til Ă„ gjĂžre, kunne jeg dra pĂ„ jobb med god samvittighet. SĂ„ endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, sĂ„ lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter pĂ„ hverandre, eller kanskje er det bare jeg som fĂžler det sĂ„nn. Jeg sover ikke godt, sĂ„ jeg har muligens begynt Ă„ bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjĂžre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vĂŠrt den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn Ă„ undre meg over hvorfor ikke vedkommende ogsĂ„ holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg fĂžler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er sĂ„ anspent pĂ„ jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg fĂžler meg utenfor alt, usynkronisert pĂ„ sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa pĂ„ Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til Ă„ dra av han broddene, som tydeligvis var litt lĂžse, og slĂ„ han i ansiktet med dem. SĂ„nn har jeg blitt.
Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert pĂ„ festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt gĂ„r innpĂ„ meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? VĂ„rversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nĂ„, vil det bli bedre. Det vil med tiden gĂ„ tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker Ă„ tro sĂ„ mye pĂ„ dem. Jeg vet ikke om jeg orker Ă„ lese sĂ„ mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for Ă„ hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg fĂžlelsen av Ă„ vĂŠre i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vĂŠrt bedre om sĂ„ var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg fĂžler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst pĂ„ telefonen min, pĂ„ leting etter nyheter som gjĂžr at jeg ikke fĂ„r sove. Neste morgen stĂ„r jeg opp tidlig, etter bare noen timer med sĂžvn, for sĂ„ Ă„ hĂžre at jeg ikke burde vĂŠre der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nĂ„. Javel…”Da mĂ„ du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg mĂ„ ĂŠrlig innrĂžmme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det fĂžrste er jeg fullt i stand til Ă„ jobbe dagtid, hvis jeg mĂ„, for det andre er det ikke slik at jeg bare mĂžter opp pĂ„ jobb uten Ă„ vĂŠre booket pĂ„. FĂžler meg ikke velkommen i det hele tatt. FĂžler meg utstĂžtt (ja, jeg er supernĂŠrtagende). Det har bare gĂ„tt noen dager, men det fĂžles som om det har gĂ„tt flere uker. Jeg sĂ„ nettopp pĂ„ “Bloggerne” pĂ„ TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til Ă„ slĂ„ henne med broddene til Kiwi-mannen.
