RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

Diverse møter med dyr

Posted on

Jeg er den personen som ofte stopper opp for å hilse på fremmede dyr når jeg møter på dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for å finne nye pokestops, halloweenquest, møtte vi på denne latterlig søte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt på “Puss In Boots”. Christian mente at den lignet på “Goose” i “Captain Marvel”. Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.

Da jeg reiste meg opp og sluttet å klappe på søtnosen, krafset den på beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli løftet opp.

Nydelige pusekatten 😍.

En dag jeg gikk i gågata med Henia, kom jeg over disse søte spurvene.

Syntes de var så søte der de satt og poserte 🐦.

Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne på jobb her om dagen.

Koselig hobby det her.

Jeg fargelagte denne kaninen i løpet av jobbøkta i går. Han ved siden av meg prøvde å kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal være kreativt.

Disse manetene var tydeligvis innafor i følge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Jeg savner Remi. Han har emigrert til “den andre siden” fordi vervepcene på min side har litt problemer med å slå seg på og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian også 😭. Så nå sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. Når Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for å si det sånn.

En dag jeg var på vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, møtte jeg på denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om å vente pent, noe den også gjorde. Color me impressed!

Flink, og ikke så rent lite søt.

Lillebror og Nille har fått en finfin hule av Henia. Den liker de godt å sitte på.

Fin utsikt herfra.

Noen ganger føler jeg at noen stirrer på meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok på hvor det blir av bananen.

Liten digresjon 🦄.

Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hører direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.

Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid før jeg la merke til at han hadde endret navnet 😂😂.

Datenight

Posted on

Den 12. oktober var Christian og jeg på Egon for å innta et heftig måltid som vi hadde gledet oss til lenge; Grillsharing-platter. Vi hadde pyntet oss, og var klare for å ha en romantisk kveld. Maten var formidabel. Jeg prøvde meg litt på biffen, men fant fort ut at jeg heller ville spise spareribs. Altså, her snakket vi nam på høyt nivå. Jeg gomlet lykkelig i meg maten mens både fingre og, jeg vil anta ansiktet, var tilgriset med deilig bbq-saus. Vims som jeg er, fikk jeg det for meg at jeg hadde glemt å feste taket i kaninbasen. Christian var så snill at han gikk bort for å sjekke at alt var på stell. Jeg hadde grusomme bilder i hodet av at Lillebror hadde hoppet ut av basen og koste seg verre med å tygge på alle ledninger han fant, før han fikk elektrisk støt og døde. Disse var tett etterfulgt av visjonen av han med brukket rygg/nakke fordi han har blitt for tung for å klare spranget. Christian var tilbake før maten var på plass. Snilleste ❤. Nå skal det sies at han kunne ha spart seg for den turen ettersom jeg faktisk hadde taket på plass, men når man først har fått noe for seg, er det utrolig deilig å få bekreftet at det ikke er tilfellet. Pelsbarna mine hadde det bra. Jeg kunne nyte daten. Jeg drakk et glass rødvin. Bare et sa du? Vel, jeg var faktisk for opptatt med å spise til å drikke. Sprøtt hva?

Christian koser seg med en øl 🍺.

Vi leker ikke platter 🍗🍖🥩🍷🍺.

Det var en veldig koselig datenight. Vi hadde ikke sjans til å spise opp all maten, så den ble med tilbake til kollektivet, hvor vi sosialiserte litt med folka som var på fest der. Det ble åpnet en øl som sprutet/eksploderte over Fozzy. Det var en hjemmebrygget en som hadde stått veldig lenge. Enten var det blitt brukt for mye karbontabletter, eller så hadde den gjæret for lenge. Hvem vet. Det som derimot er sikkert er at Fozzy ble veldig våt, i likhet med sofaen rundt han. Uheldige Fozzy var ikke kjempeblid. Selv om jeg følte med han, var situasjonen ganske komisk. Jeg lo både lenge og vel.

Stakkars Fozzy 😂🍺.

Cato har illustrert situasjonen i kollektivets gjestebok 😂😂.

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, ble det en liten tur på Felix, hvor Christian briljerte med biljard. Jeg spiste tortillachips og salsa. :”Hvordan kan du være sulten igjen Kristin?” Vel, det viser seg at det faktisk var fullt mulig. Jeg møtte på Kari fra jobb og kjæresten. Veldig koselig 🙂 Etter en stund var jeg klar for å gå hjem for å sove. Vi ga resten av chipsen til noen venner av Christian, og tuslet hjem til meg. Det var godt å kaste inn håndkleet tidlig. Det er artig å være på byen, men koselig å komme hjem igjen også.

Møte med Peanøtt og Valnøtt

Posted on

Lørdag 12. oktober dro Eka, jobbKristian, samboeren hans, Helena,og undertegnede for å besøke alpakkaene på Brøttum. Helena er også veldig glad i lamaer/alpakkaer, så hun gledet seg veldig til å møte dem. Denne gangen var det biler i oppkjørselen og folk i huset. Jeg banket på, og ble møtt av et hyggelig par og en hund. De syntes at det var helt greit å vise oss alpakkaene. Mannen, som presenterte seg med et navn jeg ikke husker fordi jeg var opptatt av å si mitt eget navn, var veldig behjelpelig. Han tok med kraftfor-pellets, som vi fikk lov til å gi til de to skjønningene. Det er utrolig hva litt mat gjør når man ønsker kontakt med to flyffy, sky skapninger.

Peanøtt og Valnøtt 🦙.

Valnøtt er bare litt skeptisk 😂.

Peanøtt vasker seg.

Nysgjerrige Valnøtt 😍.

Godt med kraftfor.

De var litt skeptiske til fire nye mennesker, men det hjalp veldig at vi hadde mat. Alpakkaene var veldig forsiktige da de spiste. Det var litt som når kaninene spiser av hånda mi. Koselig.

Søteste 😍.

Helena mater Peanøtt.

Peanøtt og Valnøtt blir, hvis jeg oppfattet det mannen sa riktig, ikke brukt i avl eller på utstillinger fordi de ikke er “perfekte” alpakkaer. Valnøtt ligner for mye på en kamel i ansiktet, og Peanøtt er for liten. Jeg synes de er perfekte som de er. Det tror jeg eieren synes også.

Tror de er litt ferdige med å sosialisere.

Vi hadde med epler til alpakkaene. De ville ikke spise rett fra hånda, men da vi la dem på bakken, slafset de dem i seg. Også hunden prøvde å spise litt av frukten. Da vi følte at vi hadde tatt opp nok av eierens lørdagsformiddag, dro vi på Nikkers for å spise. Jeg bestilte kremet soppsuppe. Den var kjempegod. Deretter dro jeg på jobb. De andre hadde fri, heldiggrisene. Denne lørdagen var det også Community Day; Trapinch. Jeg fikk en shiny.

Shiny Trapinch.

Det hadde vært greit med tre, men jeg er glad jeg i det minste fikk en. Christian fikk ingen, men han fikk byttet til seg en av en kompis.

Altså hvor søt går det an å bli

Posted on

Noen ganger blir jeg litt satt ut av hvor mye søte, nusselige ting som finnes rundt meg. Som for eksempel hundene Alfred og Alfred. Det er underlig at jeg har møtt på to hunder ved dette navnet i den senere tiden. Kanskje det er litt poppis om dagen. Den ene tilhører Marcus og Irene, og den andre tilhører Gry fra polefit. Begge er søte. Gry sin hund høres litt ut som en gremlin når den vil ha oppmerksomhet. Jeg så at jeg hadde glemt et bilde av alpakkaene da jeg sjekket snapchatarkivet. Der ser den ut som et levende kosedyr. Får akutt lyst til å avlegge dem et nytt besøk.

Hvor søt går det an å bli 🦙.

Skifta dokassa til småttene i går. De var nysgjerrige og sosiale mens jeg satt der sammen med dem. Jeg hadde med banan. Da ble de ekstra glade i meg. Kaninpelsen er så myk.

Jeg avslutter med bilde av en som også er god å kose på 😉

Yum yum 🌭🍕

Jeg er ikke veldig konsekvent i mine matvaner. Noen ganger er det bare knekkebrød (når jeg føler at det har vært for mange utskeielser). Andre ganger stapper jeg lykkelig i meg alt jeg kommer over. Sistnevnte fører ofte til førstnevnte. Sist Christian og jeg spiste pizza fra Pizzabakern, var vi ikke helt fornøyde. For det første var det nesten ikke noe ost på pizzaen, og for det andre var den litt brent enkelte steder. Nedtur. Noe som derimot smakte fortreffelig, var den paien som Christian lagde da han, Tonje og jeg hadde Marvel-kveld i kollektivet. Han hadde brukt litt gastromat i den. Det var helt latterlig godt. Det var hvitløksbrødene vi hadde til også. Tonje og jeg delte en flaske rødvin, mens Christian drakk øl. Det var en finfin kveld .

Den beste paien hittil 😍.

Det er blitt en fast greie med pølselunsj på Norstat i helgene, dette for å lokke til seg flest mulig intervjuere.

Lørdagen ble det veldig mange pølser igjen ved dagens slutt. Jeg reddet dem fra å havne i søppelbøtta. Da er der bedre at de ligger i fryseren min. Jeg lagde en slags restegrateng med laks, poteter, fullkornspasta og pølser i pastasaus. På toppen strødde jeg ost.

Slik ble den. Osten ble crispy. Akkurat slik jeg vil ha den.

Jeg syntes at det ble kjempegodt. Christian var litt mer skeptisk til kombinasjonen, men han ble da mett. Etter maten var det dessert i form av ispinner fra Creme. De er så små, så vi spiste to hver. Siden vi koste oss med grateng, is og en øl hver, syntes jeg at kaninene også måtte få noe snadder.

Har laget i stand en tallerken med eple og banan til småttene. Lillebror kjenner lukta av nam.

Søndagen var det mer pølser. Det ble igjen en god del denne gangen også. Kjøleskapet mitt er fylt med restemat og pølser, så hvis noen plutselig får lyst på det, så er det bare å si ifra. Jeg har nok for å si det sånn. Det er en god følelse å hindre matsvinn, men det er også veldig kjekt å ha mat i fryseren til en “regnværsdag”. Når det er smått med penger like før lønn, er det godt å slippe å stresse med hva man skal spise.

En kosete Lillebror og “du store alpakka” 🦙

I det siste har Lillebror vært så søt og kosete. Han kommer hoppende mot meg når jeg går forbi, og han strekker seg oppover beinet mitt når jeg er står inne i innhegningen. Jeg har vært flink til å gi masse kos og godis, så han forbinder meg helt sikkert med banan. Jeg traff på Veronica, den tidligere “moren” hans, og hun fortalte at han var så glad i banan at han nesten hadde ødelagt en sprøyte med penicillin med banansmak da han var liten. Vel liten har han vel kanskje aldri vært, men mindre da i hvert fall.

Lillebror koser seg med høy.

I går var Ida og jeg på 🦙 eventyr. Det begynte med at jeg så det jeg trodde var en lama på en snap fra John-Are, det viste seg å være en alpakka. Jeg fant ut at det bor noen på Brøttum, rett over grensa til Hedmark, som har to alpakkaer i hagen sin. Jeg hørte om Ida hadde lyst til å være med å hilse på dem. Det hadde hun. Vi fant frem uten problemer. Jeg ble helt overlykkelig da jeg så to utgaver av “keiser Kuzko” mumse bedagelig på noen gresstuster. Ja, jeg vet at Kuzko ble til en lama, ikke en alpakka, men til mitt forsvar så er de veldig like. Jeg gikk opp til huset og banket på, men det var ingen hjemme. Jeg hadde lyst til å høre om det var greit at vi koste med dem. Man vet jo ikke hva slags lynne de har. Jeg har ikke sånn kjempelyst til å bli bitt eller spyttet på. De var jo kjempesøte, og de virket veldig nysgjerrigepå oss, men man vet jo aldri når det gjelder dyr. Vi fikk tatt noen fine bilder.

Sååå søt 😍.

Legg merke til den hvite alpakkaen som titter frem 😂.

De ser ut som levende kosedyr.

Tygger på litt gress.

“Laaamatryne “

Vi sto der en stund, helt til det virket som om nyhetene interesse hadde gitt seg. Da tuslet vi tilbake til bilen.

Jeg har veldig lyst til å hilse på alpakkaene igjen, kanskje få lov til å klappe dem eller eventuelt gi dem et eple, om de spiser epler da. Jeg var litt gira resten av dagen. Ettersom vi hadde blitt sultne, dro vi på Nikkers etterpå og delte en søtpotetfries med aioli. Det smakte veldig godt.

Into the wild

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har vært veldig aktiv på utendørs-fronten. Da mener jeg ikke å være ute sånn generelt, men i skauen, på hyttetur eller lignende. Det har vel litt å gjøre med at jeg ikke er oppvokst med friluftslivglade foreldre. Christian ble helt satt ut da jeg fortalte han at jeg aldri hadde hatt på meg hodelykt. “Men Kristin, hva slags oppvekst har DU hatt?” Han har satt seg som mål å ikke bare utvide bobla mi, men stikke hull på den. Det tror jeg nok også han klarer. Søndagen var Henia, Simon, Christian og undertegnede på tur til Kroken. Det var bare en dagstur, men jeg følte at vi hadde pakket for flere uker. Vi skulle ligge i hengekøye, grille pølser og marshmallows og padle i kano. Stemningen var på topp.

Henia og jeg skrev en liste over alt vi følte vi burde ha med oss.

Klar for eventyr.

Vi hadde smurt med oss niste også. Rundstykker med egg. Ingen fare for at vi kom til å gå sultne, men mindre vi ønsket det selv da naturligvis. Jeg har satt meg som mål å gå ned tre kilo på en uke. Dette var en ypperlig anledning til å forbrenne masse kalorier. Vi skulle jo tross alt gå opp.

Gjengen er klar for tur.

Hvor Simon er? Han satte seg opp på jobb, så han måtte komme etter. I helgene slutter vi 18.10. Jeg har ikke så mye varme turklær, men Christian lånte meg noen, så jeg har vel aldri sett så mye ut som et friluftslivmenneske som denne søndagen.

Syntes dette var et fint visdomsord.

Vi tok oss god tid opp. Måtte jo ha tid til å stoppe opp og “lukte på blomstene” (les ta bilder, masse masse bilder).

Vi møtte på Bukkene Bruse og trollet inne i skogen. Tror jeg da i hvert fall. Det er mulig det skal være noe helt annet.

Det ble litt hengekøye-chill da vi kom til et passende sted. Været var strålende. Det blåste, men det gjorde ikke noe. Det var godt å slappe av litt. Vi hadde allerede blitt ganske varme og svette.

Chiller i køya

Etter å ha slappet av litt, la vi i vei igjen. Det var mye fin natur å se på.

Sopp 🍄.

Høsten kan være veldig koselig. Da vi hadde gjort oss ferdige med å “kranglet litt med naturen” i et fåfengt forsøkt på å fange en kopp på rømmen, fortsatte vi vår vandring. Jeg spilte til og med denne sangen mens vi gikk:Vandraren av Nordman på Spotify. Vi fikk dessverre ikke tak i koppen, men vi forsøplet i hvert fall ikke med vilje.

Ved Svarga, huset til Marcello Haugen.

Idyllisk.

Vi tok oss en pust i bakken igjen.

Christian i sitt rette element. Jeg tror han er i ferd med å nyse.

Vårt lille turfølge vimset rundt på diverse stier, i riktig retning, men muligens ikke der det ville ha vært kortest å gå. Nå var det jo også poenget å få med seg mest mulig naturopplevelser og eventyr.

“Kjerringa med staven”.

Idyllisk med norsk natur.

Koser oss på søndagstur 🌞.

Vi møtte på noen hindringer på veien. Et sted måtte vi balansere over bekken på en vegg bestående av mur og planker. Henia og jeg fant ut at den tryggeste måten å komme seg over på, var å ake seg bortover på rumpa. Det fungerte fint det. Christian balanserte naturligvis over lett. Han moret seg med å ta bilder av oss.

Vi aker oss bortover.

Vi kom oss trygt over til den andre siden. Der fant vi et velta tre vi måtte klatre litt på. Sånn er vi da.

Henia surfer på treet.

Christian og jeg i svart/hvitt. Synes det kler oss.

Etter nesten tre timer, nådde vi vår destinasjon.

Dette er også en pokegym. Jeg gjorde den rød.

Destinasjon Krokbua.

Koselig med ender 🦆.

Det var mange pokestops og gymmer på Kroken. Vi fikk med oss den siste halvtimen av Community Day. Det var Turtwig denne gangen. Jeg fikk en shiny.

Shiny Turtwig.

Vi ankom Krokbua og fant oss en plass litt unna folk. Her satte vi opp køyene.

Henger opp køyer.

Henia ligger i “kokongen.”

Lufting av tær og bytting av sokker 🧦.

Det neste på agendaen var kanopadling. Jeg var supergira, men det skulle raskt vise seg at kanopadling ikke var noe for meg, i hvert fall ikke det å være tre stykker i en litt ustabil farkost. Jeg trakk meg ganske fort. Mens de andre padlet og koste seg i “dødsdoningen”, fanget jeg pokémon og fikk unnagjort litt blogging. Med WordPress-appen på telefonen kan man blogge hvor som helst.

Det SER jo veldig koselig ut, så jeg skulle ønske at jeg hadde likt det.

Da Christian og Henia hadde padlet seg ferdig, var det på tide å få litt mat i skrotten. Vi forflyttet oss til Krokbua. De fleste folka hadde dratt, så det var fritt fram for oss å benytte bålplassen.

Villmarkens sønn fikser 😘.

Mat og drikke. Glemte å ta med ketchup, men halvbrent pølse i lompe smaker ikke så aller verst når man er på tur 😂🌭.

Christian hadde med seg pølsepinner i metall. Henia og jeg følte at det var å jukse, så vi stakk ut i skogen, utstyrt med hver vår kniv, på jakt etter den perfekte greina. Vi fant hver vår bjørk. Jeg ble fornøyd med resultatet.

Spikket meg en pølsepinne.

Etter at pølse mi var fortært, var det på tide å grille en marshmallow.

Dette er greia med marshmallows. Plutselig brenner de. Den smakte godt allikevel.

Det er veldig idyllisk på Kroken. Jeg tok noen stemningsbilder.

Krokbua.

Gapahuken.

Jeg vet at man helst ikke skal mate fugler med menneskemat, men det var bare altfor fristende å gi endene litt lompe. Håper de ikke opplevde fordøyelsesproblemer etterpå.

🦆🦆.

Det begynte å nærme seg tiden for at Simon var ferdig på jobb. Han hadde sluttet før, så mens vi snakket om han, dukket han opp som et troll i eske (et veldig koselig troll da).

Simon.

Simon hadde med ketchup. Gleden var stor. Jeg forkullet meg en pølse nummer to, denne gangen med ketchup. Det smakte himmelsk. Deretter ble det en marshmallow til. Denne begynte også å brenne, men det er jo litt av sjarmen er det ikke? Av en eller annen grunn hadde jeg klart å søle marshmallow på klærne mine, vel Christian sine, og på benken. Dette var ufattelig morsomt. Jeg var ikke så rent lite overtrøtt skal jeg si deg. Den friske luften gjorde vel også sitt. Jeg besluttet å la marshmallow-søl være marshmallow-søl, det var jo tross alt ikke syre.

Det begynte å bli mørkere ute. Vi så en flaggermus. Koselig. Jeg synes de er søte 🦇. Da solen forsvant ble det betraktelig kjøligere. Vi trakk nærmere bålet.

Stemningsfullt med bål.

Det ble etter hvert stemning for å dra hjem igjen. Vi pakket sammen sakene våre, slukket bålet og la i veg; destinasjon sentrum. Jeg var dausliten, og gikk mer eller mindre på sparebluss. Litt som når du er dritings og ikke klarer å huske hva du har gjort, men du har jo tydeligvis både gått opp og ned trapper, ikke alltid like bra, og kjøpt drikke. Neida, fullt så ille var det faktisk ikke, men jeg trengte definitivt å lade opp batteriene. Det faktum at vi gikk bilveien, og at det nå gikk nedover, gjorde at det tok betydelig kortere tid å komme frem. Vi takket hverandre for en veldig fin tur, og dro hvert til vårt. Christian fikk endelig potetgull og saft. Jeg fikk ligge som et slakt på sofaen. Klokka var bare 21.00, men det føltes som om den var 02.00. Vi rakk noen episoder av Legends of Tomorrow, før det var sovetid.

Sommerfugler og pelsdotter

Posted on

Er det bare meg eller er det veldig mange sommerfugler om dagen? De er over alt, vakre fargerike skapninger som flagrer rundt fra blomst til blomst.

Da jeg var på Stift med Hege og Anders.

På Øst-Modum i hagen til opphavet 🦋.

Gikk tur med mamma langs Øst-Modumveien i dag. Disse var over alt.

Nå i disse valgtider dukker det opp en og annen stand. Jeg rasket med meg en gulrot fra SP sin. Den falt i smak hos mine to pelsdotter.

Hyggelig når SP gir oss gulrot 🐇🥕.

Lillebror spiste brorparten(pun intended), som vanlig.

Her slapper de av i “ferieinnhegningen” på Øst-Modum.

Lillebror har blitt ganske omfangsrik, men da vet jeg i hvert fall at han har det bra. Bedre at han er litt rund enn at han er altfor tynn.

En hårete affære.

En minigris i gågata og en tur i hoppbakken

Posted on

Her om dagen da Christian og jeg var en tur i gågata på pokémon-jakt, skjedde det noe underlig. Vi møtte på en liten minigris som var ute og nøt finværet, og en is, sammen med menneskene sine. Den fikk mye oppmerksomhet. Det var flere enn jeg som tok bilder for å si det sånn. Det er ikke hver dag man ser en slik. Jeg har faktisk aldri sett en. Jeg måtte naturligvis klappe litt på den.

Så søt 🐷🐽

En glad liten gris. Fra dyreriket hopper vi over til noe helt annet, nemlig hoppbakken( pun intended). Det var på tide med en ny tur for å se om man kunne slå den forrige tiden. Vi busset deler av veien opp, men det var også litt gåing.

Det var slitsomt denne gangen også, men jeg slo i det minste tiden fra forrige gang. Går jeg her ofte nok blir jeg sikkert sprek, håper jeg.

Fin utsikt.

På veien ned igjen fanget vi litt pokémon. Denne karen dukket plutselig opp.

Jeg synes nok det er litt vel tidlig med jul. Det viser seg at det er et event nå hvor man kan møte på Pikachu med diverse former for hodepynt.

Fikk denne i egg her om dagen. Søt Pichu 😍

Det var ikke bare virtuelle mons som dukket opp på veien ned til sentrum.

Javel…

Og her hang det noen sokker.

Da vi var nede igjen, var jeg ganske fornøyd med å ha oppfylt dagens aktivitetsmål såpass tidlig på dagen.

Community Day og fest hos Trym

Posted on

Den 03. august var det Community Day. Ralts var i fokus denne gangen. Ingrid, som har flyttet til Hamar for å være nærmere jobben, var i Lillehammer for anledningen. Henia joinet oss etter at hun var ferdig på jobb hos Granum. Vi endte opp på Cafe Stift. Her er det mange pokestops med muligheter for lures. Det ble naturligvis mat og drikke her også.

Ingrid er fokusert.

Ingrid hadde med seg Nami 🐕

😍

Jeg fikk lov til å gi Nami litt mat, noe som førte til at hun fort så på meg som sin nye bestevenn.

Etter at Community Day var over og folk hadde gjort seg ferdige med å spise/drikke, ble det fest hos Trym. Vi begynte kvelden med å spille et spørrespill om Harry Potter. Ganske awesome, men noe langdrygt.

Jeg tror kanskje at Fozzy var litt lei 🤣

Etter at Ingrid vant runden og vi var ferdige, var det tid for fylle-Uno.

Jeg vant en av rundene.

Se så glad jeg ble.

Koselig selfie med Ingrid ❤

🤣🍺🍺

Et fint bilde av Ingrid og Trym.

Thomas, Ingrid, Trym og Christian.

Det var et veldig artig vorspiel. Jeg lo så jeg grein av enkelte situasjoner. Det var en av de morsomste kveldene jeg har hatt på lenge. Jeg var muligens litt overtrøtt, noe som også kan ha medvirket til mine plutselige latteranfall. Vi dro ut relativt tidlig for å skåne naboene til Trym. Han og Ingrid ordnet Skype på pc-en, slik at de kunne ringe Nami for å sjekke om hun hadde det bra mens de var borte. Det er en instilling på Skype som gjør at programmet åpner seg automatisk når noen ringer. På denne måten kan man kommunisere med dyr, og forsikre seg om at alt går greit. Ganske fiffig ikke sant? Vi ble enige om å dra på Felix. Det er så koselig der synes jeg.

Christian kjøpte seg et “lite” ølglass 🍺🤣

Stjeler litt øl jeg 🙈🍺

På Felix var det kjentfolk. Møtte på Lars, eieren til Oskar. Det var koselig å se han igjen 🐈. Det ble noen runder dart. Ingrid og Trym gikk ut for å skype Nami. Jeg regner med at alt var vel, siden de ble på Felix. Sulten meldte seg etterhvert. Christian bestilte nachos. Thomas og jeg bestilte oss hver vår minipizza.

Alle forsynte seg av nachosen.

Pizzaen ankom.

Det skulle vise seg at dette var både min og Thomas sin pizza. Sistnevnte, som var veldig sulten, ventet lenge før vi innså det. Alle forsynte seg for øvrig av pizzaen også 🍕.

Det var utrolig godt med mat. To venner av Christian, Thomas og Stine, joinet oss. De var koselige. Thomas var utrolig morsom, og sulten. Jeg lo så jeg gråt igjen 🤣. Pizzaen ble fort spist opp. Selv Fozzy, som ikke er spesielt glad i vegetaralternativer, spiste av den. Jeg kommer garantert til å bestille dette igjen. Etter mat og alkohol er det ikke uvanlig å bli trøtt og sigen. Denne karen tok det til et nytt nivå.

Fozzy har sovna 😴

Christian og jeg dro fra Felix ikke lenge etter. De andre ble litt til.