RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

Mindfullness

Posted on

De som kjenner meg, vet at jeg blir hekta på ting i perioder av gangen. Nå for tiden går det i Nocco sin “Skumtomte” og fargelegging for voksne. Jeg begynte på “Peter Rabbit”-heftet. Jeg har aldri tenkt over at kaninene i Beatrix Potters verden alle ligner på Lillebror. Det var både trist og fint å fargelegge motivene.

Fine kaniner.

Ser ut som Lillebror som sover.

Dakars liten.

Ja, jeg har fargelagt MYE. Jeg hadde to hefter med “Peter Rabbit “. Jeg har begynt på det andre nå. Tegningene har jeg klistret opp på jobb. Synes de pynter opp. Muligens ser det litt ut som om vi jobber i en barnehage, men det får så være 🐇.

Hverdagen uten Lillebror

Posted on

I skrivende stund tester jeg ut den nye Chromebooken jeg fikk av Christian til jul. Den er ganske kul. Det er lenge siden jeg har blogget fra noe annet enn mobilen. Det er litt uvant, men denne flotte PCen må brukes også synes jeg. Det fine med den er at jeg ikke får virus. Jeg er har “mad skills” når det gjelder å pådra meg slike( enten det er spyware eller trojanske hester). Det er fordi jeg ofte er litt utålmodig, og ikke alltid gidder å sjekke ut om det jeg laster ned faktisk er trygt: “Handle først, tenke etterpå”. Det er min filosofi. Det straffer seg naturligvis. Jeg burde gjøre mer research, ikke bare trykke og tenke at: “Det går sikkert bra”. Ofte går det bra, men noen ganger ender man opp med en penis på PCen. Jeg er vant til den nå. Jeg lurer på hvor mange datamaskiner jeg har klart å fucke opp gjennom årenes løp. Det er mange. Noen av dem har jeg prestert å tråkke på til og med. Tror det ligger i familien, for pappa har også gjort det. Jeg skal ikke tråkke på denne.

Her om dagen kjørte Lars meg og Nille for å klippe klør og hente pakker. Veldig snilt av han. Heldigvis klipper de fremdeles klør på Buddy. Musti gjør ikke det, på grunn av Koronaen. Jeg kjøpte litt snacks til Nille. Hun trenger litt oppmuntring hun også synes jeg, nå som hun plutselig har blitt “enebarn”. Jeg lurer på om hun husker Lillebror, om hun savner han slik jeg gjør.

Jeg savner han noe helt forferdelig. Jeg tenker hele tiden på at jeg kunne ha gjort mer research. Da jeg fikk vite at vi skulle operere inn antiotika-pads i såret hans, fortalte jeg det til Ida. Hun sendte meg en link om operasjonen. Der sto det at dette var måten å få bukt med problemet på, det eneste som hindret at byllen kom tilbake. Hvorfor gjorde vi ikke dette med en gang? Det plager meg at svaret var der ute, bare noen tastetrykk unna. Det er ikke så lett å behandle kanin. Som kanineier burde jeg ha lest meg opp mer. Jeg burde ha lært mer om byller. Det plaget meg alltid at vi ikke fikk vekk selve kapselen. Jeg antar den er vanskelig å fjerne. Hver gang vi “slukket en brann “( altså fjernet en byll), dukket det opp en ny. Det føltes som om jeg prøvde å plastre et brukket bein i håp om at det skulle gro. Stadig nye operasjoner, nye måter å rense på. Kjempe mot klokka ettersom sårene grodde så altfor fort.

Lillebror hadde ikke en sjans. La oss være ærlige. For hver operasjon lærte jeg mer om hvordan jeg skulle gjøre det, men det var allikevel ikke nok. Jeg var ikke flink nok. Denne langvarige prosessen, som varte i 6 måneder, tappet meg sakte, men sikkert for energi og penger. Jeg fikk mer og mer gjeld, men jeg klarte ikke å stoppe. Slik er det når man er glad i noen. Jeg sporet visst litt av her. Det handlet jo om Nille. Her er et bilde av henne med nisselue.

Søte jule-Nille.

Lillebror som vasker seg.

Lillebror som spiser banan.

Lillebror som spiser og koser seg.

Også tilbake til Lillebror igjen da. Vi kom så nær hverandre den siste tiden. Jeg har et underlig behov for å dele alle videoer og bilder jeg tok på slutten, et faktum de fleste sikkert har fått med seg ettersom jeg spammer Instagram og Facebook med han. Jeg vet ikke om det er så lurt, da jeg blir lei meg og kjenner på savnet. Kanskje det er en del av sorgprossessen. Jeg vet ikke helt. Jeg bearbeider det i det minste, og det er jo bra. Avslutter med enda mer Lillebror ❤.

Fineste kaninen 💔.

O jul med din korona

Posted on

Den 20. desember, dagen etter mitt sinnssyke fyllehavari, dukket mamma og pappa opp. Jeg hadde ikke sett dem på et år grunnet Korona, men jeg trengte litt ekstra omsorg. Noen som kunne plukke opp bitene. Den opprinnelige planen hadde vært å operere Lillebror en 4. gang, men det ble ganske fort innlysende for oss at dette ville bli en operasjon han ikke kom til å overleve. Han hadde sluttet å spise og drikke. Han pustet knapt nok. I fellesskap fant mamma og jeg ut at vi måtte gi han en sprøyte. Det var det eneste alternativet. Det hadde gått for langt. Før opphavet dukket opp, hadde jeg forsøkt å få skyss bort til Lillehammer Dyreklinikk, dette var da jeg enda trodde det var håp for han, naiv som jeg var. Det er ikke så lett å finne noen som har anledning til slikt rett før jul, noe jeg selvfølgelig har veldig stor forståelse for. Jeg vet det har vært mye kjøring frem og tilbake til klinikken, og selv om jeg har betalt for det i mat og over Vipps, har folk sine egne liv også. Det er derfor ikke noe problem når man får et :”Nei, beklager, det kan jeg ikke.” Det som derimot gjør vondt, er når man ikke får svar i det hele tatt. Nå skal det sies at jeg fikk svar fra nesten alle 🙂 Ettersom jeg ikke var i stand til å ta farvel med Lillebror på dyreklinikken, sendte vi pappa dit. Jeg måtte løfte den avkreftede kaninen opp av basen og inn i reiseburet. Det var hjerteskjærende. Jeg gråt hele tiden. Jeg gråter nå mens jeg skriver om det. Jeg kommer til å gråte en stund. Lørdagen, før det fatale senere den kvelden, hadde jeg og Lars Lillebror i sofaen sammen med oss.

Lars og Lillebror.

Beste kaninen. God og tillitsfull.

💔

Det var både vondt og fint å kose med han. Dette er de siste bildene av Lillebror. Jeg har mest lyst til å slette dem, men det føles feil det også.

Mandagen var fæl. Formen var elendig, nervene ødelagte og hjertet mitt knust. Ettersom Nille ikke trenger en like stor base, gjorde pappa den mindre. Jeg fikk et nytt teppe, som ikke var fullt av Lillebror-tiss. Ny frisk. Mamma vaska og støvsugde. Det er lettere å komme til nå. Det var ikke så praktisk med den store innhegningen i stua. Ingenting med Lillebror var praktisk, men det gjorde liksom ingenting, fordi han var Lillebror. Det gikk noen dager. Jeg gråt, spiste og så på tv. Mamma tok seg av praktiske ting. Henia var innom. Jeg satte utrolig stor pris på det ❤. Christian var her. Snille kjæresten min ❤. Mamma og jeg så engelsk krim fra morgen til kveld. Jeg spilte Skyrim inne i mellom. Det irriterer meg når jeg plutselig blir til en varulv uten å ville det. Må finne ut hvordan jeg unngår at det skjer. Den 22. desember tok Christian meg med ut på Nikkers for å spise julemat. Det var god. Det jeg ikke orket, tok jeg med meg hjem.

Koselig datenight.

Julaften var egentlig litt som en hvilken som helst dag. Jeg hadde ikke julestemning. Brydde meg ikke om julemat eller om å pynte meg. Jeg spiste ost og kjeks, de andre spiste Fjorland. Det var artig med gaver da, selvfølgelig. Det er det alltid. Nyttårsaften feiret jeg med Christian og mamma. Det var koselig.

Kjøpte inn Champagne. Se så slitt håret mitt er.

Vi gikk ut på verandaen for å få med oss litt fyrverkeri.

https://livetienboble.blog/snapchat-509659070-mp4/

Det var godt å komme over i 2021. Håper det blir et hyggeligere år for oss alle. Jeg kjenner veldig på at jeg nå skylder Ressursbank 12000 kr, det var mer før. Det er ikke så gøy å betale for behandlingen til en kanin som er død. Det skal bli godt når den gjelda er nedbetalt. Jeg har ingen planer om å skaffe meg en ny kanin med det første. Det er ingen som kan erstatte Lillebror. Nille og jeg får trøste hverandre. Jeg sparer penger på å bare ha en kanin også.

Tur til Barnas Gård med Eka og Remi 🦙

Posted on

Den 27. september var Eka, Remi og jeg en tur på Barnas Gård. Det var dårlig vær, men det gjorde ikke noe.  Færre folk der da. Greit å unngå de store folkemengdene i disse dager.  Jeg gikk til innkjøp av fôrposer, og vi vandret inn på jakt etter nye inntrykk.  Veldig hvite og fine gjess. Ganske bråkete da 

Remi mater dem.

Søte minigriser 🐖.

Her hilser vi på hønene 🐓.

Jeg vet ikke helt om jeg liker høner eller ikke. På den ene siden legger de egg, som jeg jo er veldig glad i, på den andre, hakker de på hverandre. Jeg fant en skadet høne som ble hakket på 😭.

Jeg sa ifra og ventet til noen kom og plukket  opp høna. Håper det gikk bra med den 🐓.

Et søtt esel.

Måtte klappe litt på dem.

Hilse på sauene 🐑.

Ponni.

Så var det lamaene sin tur.

🦙😍.

Babylamaer 😍.

Dåhjort.

Vi hilste også på kaninene, i hvert fall Eka og jeg. Det var godt å kose med en kanin som ikke hadde byll.

Etter besøket, dro vi på Macdonalds for å få i oss litt mat. Jeg bestilte Big Vegetar Sharing Box. Det var en koselig avslutning på en fin dag.

Sliten

Posted on

De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags “gylden middelvei”. Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: “Dette suger” og “takk skal du faen meg ha”. Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at “jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt”. Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.

Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha “grinetryne” ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.

Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i “The Witcher” som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.

Først sendte jeg dette på Twitter.

Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.

Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. “The Witcher ” var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.

Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.

Meldingslyd og ringetone fra “The Witcher “.

Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.

https://youtu.be/hqbS7O9qIXE

😍😍

Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har “The Witcher ” fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.

Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.

Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂

Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.

Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.

Disse ble ganske gode.

Ekstra gode med blåbær på toppen.

Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.

Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.

Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.

Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.

Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.

Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på “Rebels”. Veldig koselig .

Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.

Store, fine ører 🐇.

Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.

Kosekose ❤.

Her ligger han og slapper av mens vi ser på “Rebels “. Hvor søtt er ikke det 😍.

Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.

Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.

Han har så myke og gode ører.

Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.

Nusse på søtnosen ❤.

De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.

Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.

Neverending Story 🐇

Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.

Prosjekt “Byllebror ” 🐇

For noen uker siden hadde “Byllebror ” sin mest nylige operasjon. Denne gangen lot de såret være åpent, slik at det var lettere for meg å rense og fjerne byllepuss. Tanken på et åpent sår var først litt skremmende, men det gikk seg til da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Første steg var å pakke in pasienten i et pledd, så han ikke skulle vimse rundt. Deretter plasserte jeg han i armene mine slik at han delvis lå på ryggen. Man skal egentlig unngå å legge kaniner i denne stillingen ettersom de blir litt “lamma”, men jeg velger allikevel å gjøre det. Mye lettere å rote rundt inne i et sår/byll når ikke pasienten kaster rundt på hodet eller prøver å rømme. Jeg bruker engangshansker, vasker med engangskluter (fra apoteket) dyppet i saltvann. Av og til pirker jeg med en pinsett for å få ut løse hudfliker eller gørr.

Jeg dro blant annet ut denne bylleinfiserte hudfliken. Ganske nasty, eller hva?

Når såret er rent og pent, smører jeg på Vaselin. Jeg passer på å kose litt etterpå mens jeg grer han. Ettersom Lillebror vasker seg så mye om dagen, må jeg passe på at han ikke får i seg for mye pels.

Han er veldig søt når han vasker seg.

Koser med Lillebror mens jeg ser på “Mordet på Orientekspressen”. Litt “tvangskos” må til 🤣.

Her prøver Lillebror å få tak i litt kaningodis som har havnet utenfor basen. For øvrig ingen hindring.

Etter rensing vanker det ofte en godbit. Her har han fått blåbær.

Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta stingene. Kunne heldigvis ta dem selv. Sparer penger på det når hver time ligger på ca 1000 kr. Er allerede gjeldsslave. Jeg skal prøve å “slå opp ” med “Klarna” og “Qliro” når jeg får lønn neste gang, om noen dager. Da har jeg kun “Ressursbank” å konsentrere meg om.

Noen har lært seg hva det betyr at pleddet blir tatt frem 🤣.

Kjøpte denne på apoteket for 20 kroner, men den var mer tungvin enn neglsaksa, så jeg hadde ikke trengt å kjøpe den.

Det er godt å se at han har så god matlyst.

Det er viktig at også Nille får oppmerksomhet 🐇.

Det blir mye fokus på kaninene i disse dager. Det er ikke bare styr og stress. Selv om jeg har rensingen hengende over meg hver dag, er det også veldig koselig å dulle med “Byllebror “. Jeg fikk lov til å gre han her om dagen mens han slappet av i basen. Vanligvis ville han ha hoppet bort, men denne gangen lot han meg holde på. Det er sikkert litt godt å bli gredd også. Jeg har virkelig trua på at det skal gå bra denne gangen. Det må det. Har ikke råd til flere operasjoner. Så lenge han spiser og drikker godt, er glad og fornøyd og ikke har noen plager, kan jeg rense og styre med byllesåret så lenge det er nødvendig ❤🐇.

Besøk på Barnas Gård med Henia og Glenn🦙

Posted on

Den 30. juli var Henia, Glenn og undertegnede på Barnas Gård for å hilse på alle de fine dyrene der. Jeg var kjempegira, og gledet meg voldsomt.

Man kunne kjøpe forposer inne på området. Jeg benyttet meg av dette tilbudet. Det er koselig å mate dyrene. Lettere å kose med dem også. Har man mat, blir man straks mer interessant.

Emuer er egentlig litt skumle 🙈.

Dølafe 🐂.

Ganske søt.

Minigris. Disse skulle man ikke mate, da de hadde fått så mye at de hadde blitt litt feite. Jeg så naturligvis ikke det skiltet, så de ble enda litt feitere etter mitt besøk 🙈😅.

Kose litt med grisene 🐖.

Det jeg hadde gledet meg mest til var naturligvis lamaene.

Babylama 😍🦙.

Så søøøøt 😍.

Voksen lama.

Det var veldig artig å hilse på lamaene. Mye av maten i posen forsvant her. De var veldig forsiktige da de spiste fra hendene våre. Det var også gøy å mate dådyrene. Det er helt klart en grunn til at dådyrøyne er beskrevet i så mange romaner. Altså, de er rett og slett helt nydelige.

Mater dådyr. De var også forsiktige da de spiste fra hånda 🦌.

Nydelig 😍.

“Har du mat til meg?”

De er veldig trygge på folk.

Tittei.

Blir aldri lei av påfugler 🦚.

Etter besøket, dro vi på Orient Pearl for å spise. Jeg hadde helt glemt hvor god mat de har der. Det var god plass der også, noe som er en stor fordel i disse dager. Fine folk, fine dyr og god mat. For ikke å glemme det fine været vi hadde hatt hele dagen. Alt i alt, en finfin dag.

Tur til Ensbymoen 🎯

Posted on

Den 13.juli testet jeg ut 3D-skytebanen på Ensbymoen. Christian hadde vært der før. Vi tok bussen dit (Det ligger i Øyer).

Det var litt komisk å sitte på bussen med bue og piler. Ikke noe folk ser hver dag vil jeg tro🤣.

På vei inn i skogen.

Fantastisk 🤣.

Det er en god del “dyr” å skyte på. Det var mye vanskeligere enn først antatt.

Jeg traff edderkoppen etter hvert 🕷.

Altså.. 😅.

Min “Arrow” 😍.

Christian gjorde det bra. Jeg sleit litt. Ikke få piler ble ødelagte denne dagen i skogen.

Her prøver jeg å treffe “Mikkel Rev” 🦊.

Jeg traff med 2 piler.

Det er litt slitsomt å traske rundt i skogen med bueskyterutstyr. Det ser mye lettere ut på film når de løper rundt. Både “Katniss” og “Lara Croft” beveger seg fortere og mer grasiøst enn det jeg gjorde for å si det sånn. Det ser ikke ut til at de har noen problemer med at deler av vegetasjonen setter seg fast i bua heller 🤣. Etter en stund, meldte sultfølelsen seg. Det var på tide å ta pause i en camp i nærheten av løypa. Der lagde Christian i stand et måltid bestående av Real Turmat. Termosen min var litt i minste laget, så vi hadde ikke så mye varmt vann. Det ble en ganske konsentrert suppe, men den smakte godt uansett. Christian sin lapskaus ble dessverre ganske uspiselig.

Min kjekke villmarksmann 😘.

Da maten var konsumert, var det på tide å komme seg videre i løypa.

En skikkelig sint sopp.

“The Green Arrow”.

Full konsentrasjon.

Flere “dyr”.

Taff gaupa i beinet.

Tiden gikk fort i skogen, og plutselig hadde vi vært der i noen timer. Vi fant ut at vi skulle ta resten av dyrene en annen gang. Greit å ha noe å se frem til også. Jeg hadde heller ikke så mange piler igjen, så jeg følte at jeg måtte øve en del mer på Busmoen, før neste besøk.

Maihaugen-utflukt med Remi🦆

Posted on

Hvert år drar Remi og jeg til Maihaugen for å mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig få dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vært der tidligere på dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber på Norstat ikke har i overflod, så er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brød, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjøre det. Jeg håper de ikke ble syke av det. Neste gang får jeg ha med fuglefrø.

Det er morsomt å observere endene. Her mater vi noen “ungdommer”.

Det er så utrolig koselig å tilbringe tid med dyr. Håper det blir flere turer. Nå som været har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over både hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi så. Det finnes grenser for hvor spennende de er 🐽.