RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

Tur til Barnas Gård med Eka og Remi 🦙

Posted on

Den 27. september var Eka, Remi og jeg en tur på Barnas Gård. Det var dårlig vær, men det gjorde ikke noe.  Færre folk der da. Greit å unngå de store folkemengdene i disse dager.  Jeg gikk til innkjøp av fôrposer, og vi vandret inn på jakt etter nye inntrykk.  Veldig hvite og fine gjess. Ganske bråkete da 

Remi mater dem.

Søte minigriser 🐖.

Her hilser vi på hønene 🐓.

Jeg vet ikke helt om jeg liker høner eller ikke. På den ene siden legger de egg, som jeg jo er veldig glad i, på den andre, hakker de på hverandre. Jeg fant en skadet høne som ble hakket på 😭.

Jeg sa ifra og ventet til noen kom og plukket  opp høna. Håper det gikk bra med den 🐓.

Et søtt esel.

Måtte klappe litt på dem.

Hilse på sauene 🐑.

Ponni.

Så var det lamaene sin tur.

🦙😍.

Babylamaer 😍.

Dåhjort.

Vi hilste også på kaninene, i hvert fall Eka og jeg. Det var godt å kose med en kanin som ikke hadde byll.

Etter besøket, dro vi på Macdonalds for å få i oss litt mat. Jeg bestilte Big Vegetar Sharing Box. Det var en koselig avslutning på en fin dag.

Sliten

Posted on

De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags “gylden middelvei”. Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: “Dette suger” og “takk skal du faen meg ha”. Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at “jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt”. Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.

Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha “grinetryne” ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.

Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i “The Witcher” som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.

Først sendte jeg dette på Twitter.

Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.

Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. “The Witcher ” var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.

Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.

Meldingslyd og ringetone fra “The Witcher “.

Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.

https://youtu.be/hqbS7O9qIXE

😍😍

Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har “The Witcher ” fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.

Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.

Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂

Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.

Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.

Disse ble ganske gode.

Ekstra gode med blåbær på toppen.

Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.

Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.

Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.

Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.

Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.

Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på “Rebels”. Veldig koselig .

Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.

Store, fine ører 🐇.

Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.

Kosekose ❤.

Her ligger han og slapper av mens vi ser på “Rebels “. Hvor søtt er ikke det 😍.

Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.

Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.

Han har så myke og gode ører.

Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.

Nusse på søtnosen ❤.

De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.

Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.

Neverending Story 🐇

Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.

Prosjekt “Byllebror ” 🐇

For noen uker siden hadde “Byllebror ” sin mest nylige operasjon. Denne gangen lot de såret være åpent, slik at det var lettere for meg å rense og fjerne byllepuss. Tanken på et åpent sår var først litt skremmende, men det gikk seg til da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Første steg var å pakke in pasienten i et pledd, så han ikke skulle vimse rundt. Deretter plasserte jeg han i armene mine slik at han delvis lå på ryggen. Man skal egentlig unngå å legge kaniner i denne stillingen ettersom de blir litt “lamma”, men jeg velger allikevel å gjøre det. Mye lettere å rote rundt inne i et sår/byll når ikke pasienten kaster rundt på hodet eller prøver å rømme. Jeg bruker engangshansker, vasker med engangskluter (fra apoteket) dyppet i saltvann. Av og til pirker jeg med en pinsett for å få ut løse hudfliker eller gørr.

Jeg dro blant annet ut denne bylleinfiserte hudfliken. Ganske nasty, eller hva?

Når såret er rent og pent, smører jeg på Vaselin. Jeg passer på å kose litt etterpå mens jeg grer han. Ettersom Lillebror vasker seg så mye om dagen, må jeg passe på at han ikke får i seg for mye pels.

Han er veldig søt når han vasker seg.

Koser med Lillebror mens jeg ser på “Mordet på Orientekspressen”. Litt “tvangskos” må til 🤣.

Her prøver Lillebror å få tak i litt kaningodis som har havnet utenfor basen. For øvrig ingen hindring.

Etter rensing vanker det ofte en godbit. Her har han fått blåbær.

Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta stingene. Kunne heldigvis ta dem selv. Sparer penger på det når hver time ligger på ca 1000 kr. Er allerede gjeldsslave. Jeg skal prøve å “slå opp ” med “Klarna” og “Qliro” når jeg får lønn neste gang, om noen dager. Da har jeg kun “Ressursbank” å konsentrere meg om.

Noen har lært seg hva det betyr at pleddet blir tatt frem 🤣.

Kjøpte denne på apoteket for 20 kroner, men den var mer tungvin enn neglsaksa, så jeg hadde ikke trengt å kjøpe den.

Det er godt å se at han har så god matlyst.

Det er viktig at også Nille får oppmerksomhet 🐇.

Det blir mye fokus på kaninene i disse dager. Det er ikke bare styr og stress. Selv om jeg har rensingen hengende over meg hver dag, er det også veldig koselig å dulle med “Byllebror “. Jeg fikk lov til å gre han her om dagen mens han slappet av i basen. Vanligvis ville han ha hoppet bort, men denne gangen lot han meg holde på. Det er sikkert litt godt å bli gredd også. Jeg har virkelig trua på at det skal gå bra denne gangen. Det må det. Har ikke råd til flere operasjoner. Så lenge han spiser og drikker godt, er glad og fornøyd og ikke har noen plager, kan jeg rense og styre med byllesåret så lenge det er nødvendig ❤🐇.

Besøk på Barnas Gård med Henia og Glenn🦙

Posted on

Den 30. juli var Henia, Glenn og undertegnede på Barnas Gård for å hilse på alle de fine dyrene der. Jeg var kjempegira, og gledet meg voldsomt.

Man kunne kjøpe forposer inne på området. Jeg benyttet meg av dette tilbudet. Det er koselig å mate dyrene. Lettere å kose med dem også. Har man mat, blir man straks mer interessant.

Emuer er egentlig litt skumle 🙈.

Dølafe 🐂.

Ganske søt.

Minigris. Disse skulle man ikke mate, da de hadde fått så mye at de hadde blitt litt feite. Jeg så naturligvis ikke det skiltet, så de ble enda litt feitere etter mitt besøk 🙈😅.

Kose litt med grisene 🐖.

Det jeg hadde gledet meg mest til var naturligvis lamaene.

Babylama 😍🦙.

Så søøøøt 😍.

Voksen lama.

Det var veldig artig å hilse på lamaene. Mye av maten i posen forsvant her. De var veldig forsiktige da de spiste fra hendene våre. Det var også gøy å mate dådyrene. Det er helt klart en grunn til at dådyrøyne er beskrevet i så mange romaner. Altså, de er rett og slett helt nydelige.

Mater dådyr. De var også forsiktige da de spiste fra hånda 🦌.

Nydelig 😍.

“Har du mat til meg?”

De er veldig trygge på folk.

Tittei.

Blir aldri lei av påfugler 🦚.

Etter besøket, dro vi på Orient Pearl for å spise. Jeg hadde helt glemt hvor god mat de har der. Det var god plass der også, noe som er en stor fordel i disse dager. Fine folk, fine dyr og god mat. For ikke å glemme det fine været vi hadde hatt hele dagen. Alt i alt, en finfin dag.

Tur til Ensbymoen 🎯

Posted on

Den 13.juli testet jeg ut 3D-skytebanen på Ensbymoen. Christian hadde vært der før. Vi tok bussen dit (Det ligger i Øyer).

Det var litt komisk å sitte på bussen med bue og piler. Ikke noe folk ser hver dag vil jeg tro🤣.

På vei inn i skogen.

Fantastisk 🤣.

Det er en god del “dyr” å skyte på. Det var mye vanskeligere enn først antatt.

Jeg traff edderkoppen etter hvert 🕷.

Altså.. 😅.

Min “Arrow” 😍.

Christian gjorde det bra. Jeg sleit litt. Ikke få piler ble ødelagte denne dagen i skogen.

Her prøver jeg å treffe “Mikkel Rev” 🦊.

Jeg traff med 2 piler.

Det er litt slitsomt å traske rundt i skogen med bueskyterutstyr. Det ser mye lettere ut på film når de løper rundt. Både “Katniss” og “Lara Croft” beveger seg fortere og mer grasiøst enn det jeg gjorde for å si det sånn. Det ser ikke ut til at de har noen problemer med at deler av vegetasjonen setter seg fast i bua heller 🤣. Etter en stund, meldte sultfølelsen seg. Det var på tide å ta pause i en camp i nærheten av løypa. Der lagde Christian i stand et måltid bestående av Real Turmat. Termosen min var litt i minste laget, så vi hadde ikke så mye varmt vann. Det ble en ganske konsentrert suppe, men den smakte godt uansett. Christian sin lapskaus ble dessverre ganske uspiselig.

Min kjekke villmarksmann 😘.

Da maten var konsumert, var det på tide å komme seg videre i løypa.

En skikkelig sint sopp.

“The Green Arrow”.

Full konsentrasjon.

Flere “dyr”.

Taff gaupa i beinet.

Tiden gikk fort i skogen, og plutselig hadde vi vært der i noen timer. Vi fant ut at vi skulle ta resten av dyrene en annen gang. Greit å ha noe å se frem til også. Jeg hadde heller ikke så mange piler igjen, så jeg følte at jeg måtte øve en del mer på Busmoen, før neste besøk.

Maihaugen-utflukt med Remi🦆

Posted on

Hvert år drar Remi og jeg til Maihaugen for å mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig få dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vært der tidligere på dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber på Norstat ikke har i overflod, så er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brød, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjøre det. Jeg håper de ikke ble syke av det. Neste gang får jeg ha med fuglefrø.

Det er morsomt å observere endene. Her mater vi noen “ungdommer”.

Det er så utrolig koselig å tilbringe tid med dyr. Håper det blir flere turer. Nå som været har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over både hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi så. Det finnes grenser for hvor spennende de er 🐽.

Prosjekt “Byllebror “

Posted on
Prosjekt “Byllebror “

For en tid tilbake, takket være Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt på han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg også gjorde. Det ble foretatt diverse undersøkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette førte til denne byllen. Her måtte det gjøres grep. Fredrik på Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle på Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp å dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.

Bekymret kaninmamma.

Det ble trukket noen råtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror så ut som om han hadde vært i krigen. Jeg fikk i oppgave å skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk også på antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for å holde magen i gang. Kaninmager er svært sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av både Christian og Are, var det en ganske stor påkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det søteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngått en avtale med Ressursbank. Det tok slutt på pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.

Drenet ble fjernet. Nå kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette å skylle såret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. Såret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til å gro igjen. I en periode var “Byllebror ” og jeg på dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket være Are, fant jeg en måte å håndtere den til tider viljesterke kaninen på, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere å bevege på seg da. Han ble mye mer medgjørlig, stakkars. Jeg følte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprøyta inn i såret. Noen ganger måtte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det må ha vært vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.

I full gang med å leke veterinærassistent.

Jeg pleide å blande medisinen med banan og bær. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe å si på matlysten. Vi klarte å dele av basen så ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det også en fordel at de var adskilte. Kaniner liker å nappe i ting, enten det er et pledd, klær eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt bråk om natta, når de prøvde å grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.

Når han hadde spist opp maten sin, kunne jeg åpne den lille døra slik at de fikk hilse på hverandre 🐇.

En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene på utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue på Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er så mye forsøpling som andre steder. Når man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bånd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til å kose seg ute på en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn på død og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke på hvor intenst han har prøvd å bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.

Da buret var åpent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.

Her har han endelig gitt opp å komme seg inn i buret. Det var visst ikke så verst å være ute allikevel.

Etter at vi hadde gått litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som på sin side ble plassert på et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgå av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg å leke litt badass bueskytter.

Christian tok en del bilder 🎯.

De ble ikke så verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.

Det var godt for både firbente og tobebte å få kommet seg litt ut. Jeg har store planer om å ta med kaninene flere ganger, når været tilsier det. På “Byllebror-fronten” er alt satt på vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han får sjekke sår og munn, og bestemme om det blir nødvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg håper naturligvis på sistnevnte, men jeg er forberedt på det verste. Per i dag får ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nødvendig. Det er tross alt ikke bra å gå på det for lenge. Dersom jeg ser bort på kaninene nå, er det nesten så jeg glemmer at det ikke er som normalt med søtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for å betale så mye, som jeg tross alt har. “Det er jo bare en kanin”. Jeg skjønner dem på sett og vis, ettersom det har vært en enorm økonomisk påkjenning, men jeg kan ikke gi han opp nå. Han er bare 2 år gammel, og han er ikke ferdig med livet. Så lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.

Bursdag-ish

Posted on
Bursdag-ish

Den 20. april hadde jeg bursdag. Hele 38 år 😱. Hvis ikke det er skremmende, så veit ikke jeg. Den 18. april hadde vi tenkt å ha en liten feiring i Kollektivet. Dagen begynte ikke så bra. Jeg våknet med en dundrende spenningshodepine. Jeg innstilte meg på at det ikke ville bli noen feiring. Heldigvis fikk Christian meg over på andre tanker. Han dukket opp med gave fra Vidar og Carmen (en diger flaske med Cabernet Syrrah) og øl LITE. Jeg fikk også en skulder- og nakkemasasje. Jeg følte meg litt bedre, så jeg ringte til Vidar og takket for den flotte gaven. Det var kjempekoselig av dem. Jeg tok meg sammen og kledde på meg noe fint for anledningen. Ettersom jeg ikke hadde spist frokost, fant vi ut av vi skulle grille. Øl og grillribbe gjorde underverker på humøret.

Innegrilling.

Vi har pyntet oss.

Etter maten tok vi turen opp i Kollektivet til Tonje og Alfred. Are kom også. Christian koblet opp Google Hangouts på PCen sin. Simon, Janne, Glenn, Kristoffer, Cato og Sigrid koblet seg på for å delta i festlighetene på avstand. Før vi fyrte opp pcen, hadde vi en drikkelek Christian kaller:” Let’s go to to the mall”. Det er en episode av “How I met your mother”, hvor man tar en slurk hver gang “slap” og “mall” blir nevnt (det er MANGE). I tillegg, som om ikke dette var nok, må vi drikke hver gang det er et tilbakeblikk. Det blir med andre ord mye drikking på relativt kort tid. Christian åpnet rødvinen jeg fikk og helt den over på en karaffel. Vi ble alle litt på en snurr. Jeg innså at jeg var sulten igjen, så jeg bestilte en vegetarburger fra Nikkers. De andre bestilte pizza.

Burgeren var kjempegod 🍔.

Mens vi gaflet i oss, begynte vi å spille Picolo. Kristoffer leste. Det var morsomt.

Kosekose ❤.

Vi tok noen koselige bilder med Instaxmini9. Her er et av dem.

Både Christian og jeg kastet inn håndkleet relativt tidlig. Jeg begynte så smått å få vondt i hodet igjen, så vi dro hjem for å legge oss. Ettersom det nå var to ledige plasser, kunne Kristoffer og Glenn komme på besøk. Vi er nøye på regelen om 5 (høres bedre ut på engelsk:”The rule of five” liksom). Jeg feiret litt bursdag på mandagen også, på min faktiske bursdag. Det ble grilling på verandaen min etter jobb med Christian, Tonje og Alfred. Christian hadde med en flaske Cassandra, som Tonje og jeg delte. Det var nydelig vær.

🌞🍷🍻.

Henia ringte for å gratulere meg med dagen. Mens vi skravlet, kom denne lille fjærballen bort for å hilse på.

Så søt og fluffy.

Tonje ga meg en ansiktsmaske som en del av bursdagsgaven fra henne. Hun hadde bestilt en til seg selv også. Vi fant ut at vi skulle ta dem på oss mens vi koste oss med øl i det fine været.

Ansiktsmaska matcha klærne 🤣 🐼.

Panda. Det var litt godt å pleie huden. Jeg gjør det altfor sjelden.

Marita kom innom en tur også. Vi jentene satt ute på verandaen og skravla mens gutta satt inne og spilte Star Wars på Playstation.

Pandagjengen.

Det var en annerledes bursdagsfeiring. Vanligvis ville jeg ha invitert mange og hatt en heftig fest. Dette ble mer litt sånn på sparket, og med få folk. Men det var absolutt koselig det også. Været var jo også på min side 🌞. Jeg fikk fine gaver i anledning dagen. Christian hadde bestilt en notatbok med bilder fra den siste fotoshooten og en kopp med ditto motiv. Når man heller noe varmt i koppen, kommer bildet frem. Ganske så kreativt synes jeg. Jeg fikk et fint hjertesmykke med navnet mitt og kaniner av Ida. Det var en veldig unik og koselig gave. Både Tonje og Alfred ga meg film til kameraet, noe jeg helt klart satte stor pris på 😍.

“Karantenefrue”

Posted on

Christian tilbrakte karantenen sin hos meg etter Thailandturen. Jeg syntes det var koselig at han hadde lyst til det. Heldigvis kunne jeg jobbe, ettersom han ikke viste noen symptomer på Covid 19, eller noe annet for den saks skyld. Vi tilbrakte tiden mye inne. Christian dro meg med ut for å “lufte gameren” som han sa. Jeg har i det siste blitt hekta på å spille “Watchdogs 2” på PS4. Christian synes det er bra at jeg i det minste bruker hjernen og ikke bare passivt glor på tv-skjermen. Vi har sett en del på “Once Upon a Time” på Netflix. Det er en bra serie, men det har nok blitt litt mye skjerm. Vi var på en liten utflukt til Badedammen en dag. Dette var mens det fremdeles var lov til å lage bål. Det var koselig, men det blåste litt kaldt. På den positive siden ble det liv i bålet.

Kul grafitti på vei opp.

Det var enda igjen litt sno.

Dette er et koselig snapfilter.

Kjekkasen min 😘.

Koselig med bål 😍

Vi hadde med oss Instax Mini 9.

Mens Christian “sonet” sine karantenedager, var jeg som nevnt på jobb. Der prøver vi så godt det lar seg gjøre å holde avstand. Vi sitter annenhver bortover og spriter hendene med jevne (og ujevne) mellomrom. I begynnelsen var det rart, men nå har jeg på sett og vis vennet meg til det. Det verste er å ikke kunne klemme. Jeg er en klemmer. Nå vinker jeg entusiastisk og hopper opp og ned som en tulling hver gang jeg ser noen jeg ikke har sett på en stund.

Janne.

Sånn sitter vi altså på pauserommet.

Marcus har spurt meg om jeg vil være med å styre Norstat sin Instagram-konto, noe jeg naturligvis takket ja til (var det noen som tvilte). Her har vi lagt ut et påskebilde.

Se så søte vi er med ører. Det eneste som går an i disse dager er bilder med filter. Jeg har pandemi-hår. Føler meg generelt som en dass.

Vi får veldig masse likes på bildene, mye mer enn jeg får på min egen konto. Det er jo en bra ting da (selv om jeg er litt misunnelig). På denne måten får denne sosiale-medier-junkien jevnlige doser med vel, likes.

Jeg har gått til innkjøp av en ismaskin. Det er en god del oppskrifter på keto-is, men alle krever at man har en slik maskin. Ettersom jeg savner å spise is, tenkte jeg at det ikke var det veste jeg kunne bruke penger på.

Isen hadde vært perfekt, om det ikke hadde vært for at jeg hadde i altfor mange myntedråper. Den er rett og slett for sterk. Kan funke om man lager en slags alkohol-slush kanskje. Litt som Mintu. Jeg vet ikke, men det er verdt et forsøk. Man vil i hvert fall ikke komme til å kjenne smaken av alkohol, for å si det sånn. Polejunkie har hatt diverse utfordringer på Instagram. En av dem var #sofasiren. Dette var mitt bidrag.

Jeg gleder meg til neste utfordring. Christian og jeg har testet ut Google Hangouts. Her drikker vi litt mens vi skravler med Tonje.

Fikk blant annet ansiktsmaske i påskeegget jeg fikk av Christian.

Tonje kjøpte det for Christian, da han ikke kunne handle på butikken selv. Jeg hadde gitt han et påskeegg også. Det var stappet med godteri. Mitt var fylt med Redbull uten sukker, pistasjenøtter, en ansiktsmaske og burgerost (som jeg pleier å maule på jobb). Det er ikke så lett å gi et påskeegg til en som går på lavkarbo, men de fikk det til. Jeg ble kjempeglad.

Vi lagde Keto-pizza en dag. Dette stykket ser faktisk litt ut som et ❤.

En lørdag jeg lagde frokosten, ble det chaffler med egg, bacon og sæterrømme. Det var ikke feil🤤.

En chaffel med rømme og blåbær.

Koser oss med kyllingvinger. Christian har fått saltbakte poteter i tillegg.

Vi var ikke de eneste som hygget oss med mat, også kaninene fikk noe å kose seg med. Jeg forsynte dem jevnlig med salat. Her har et av bladene havnet på taket av basen. Ikke så helt enkelt å få tak i, som Lillebror skulle erfare. Jeg dyttet det ned etter hvert. Jeg er ikke slem heller. Litt morsomt var det, imidlertid, å se han prøve å gå på to bein for å nå opp.

I påsken hadde vi lyst til å kose oss litt ekstra med grillmat, men været ville ikke samarbeide (hvis man kan si det om vær). Christian fant ut at vi kunne grille i stua i stedenfor. Som sagt, så gjort.

Grillmester Christian. Godt med grillribbe.

Det ble en annerledes påske. Jeg synes Christian har vært flink til å holde humøret oppe selv om ting er som de er. Både Jorekstad og Gym+ er stengt. Jeg hadde blitt deprimert og stressa, men Christian finner andre prosjekter å fordrive tiden med. Han har heldigvis muligheten til å jobbe for faren sin, Markisedoktoren, i Hønefoss 😁.