RSS Feed

Category Archives: Dyreriket

En hund etter tøfler

En hund etter tøfler

En gang i januar, mens Marcus var på reise, passet Thea på Alfred i noen dager. Han fikk være med på jobb, til stor glede for blant annet undertegnede. Jeg bare elsker når kjæledyr er med på jobb. Alfred er lett å ha med å gjøre. Han bjeffer nesten ikke og han er glad i alle. Jeg merker at jeg savner Dino når jeg ser inn i de tillitsfulle hundeøynene. Alfred er veldig glad i tøfler, særlig å jage etter dem når de er på føttene dine, eller å stjele med seg en. Jeg har et par kanintøfler stående på jobb som måtte plasseres litt høyere, da en viss firbeint tøffeltyv hadde vært på ferde. Han er visstnok også glad i sokker og truser 🤣. Søtere truse-sniffer finner man vel ikke tror jeg.

Godt å slappe av litt 😴🐕.

Ny IL? 🤣.

I tillegg til å ringe, ringe, ringe (og så ringe mer )og Alfred-kos, ble det også fargelegging. Jeg føler meg litt “naken” uten boka og fargeblyantene. Nylig investerte jeg i en ny blyantkvesser fra Flying Tiger. Den har ikke skuffet meg enda.

Det er mye blomstermotiv om dagen.

Gøy å bruke noe annet enn blått.

Ligner litt på Nille 🐇.

Denne ble jeg veldig fornøyd med 🦉.

Nyttårscruise baby! 🥂

Posted on

Den 30.desember satt Christian og jeg på toget på vei til Oslo. Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt på nyttårsaften. Det sto mellom London og et nyttårscruise med DFDS-Seaways. Etter at Christian satte opp et reisebudsjett, fant vi ut at det ville bli billigere å dra på mini-cruise. Det kostet 6204 kr til sammen. Det var slettes ikke så ille.

Kjekt når middager og frokoster er inkludert 😍.

Klar for nye eventyr.

Fint med sol og dis. 

Togturen var koselig ❤. Da vi var fremme i hovedstaden, hadde vi tid til å stikke innom Neo Tokyo og Outland.

Iron Man.

Jeg kjøpte ikke noe på Outland, og bare Pocky på Neo Tokyo.  Jeg visste at jeg kom til å bruke nok penger på turen.

Solnedgangen på vei til Vippetangen. 

Vi sjekket inn, gikk ombord i båten og fikk utdelt nyttårs-programmet. 

Vi tok heisen opp til lugaren vår. Den var ikke særlig luseriøs, men vi skulle ikke være der så mye uansett, så det gjorde ikke noe. Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. Kjekkasen min 😍.Dette var et utrolig godt måltid.
Etter maten var vi en tur innom Sea Shop. Brukte en del penger der. Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Vi tok også turen innom boblebad/spa-avdelingen. Jeg hadde lyst til å drikke bobler i boblene, men det var dessverre ikke lov på denne båten.  Det var visst på Queen of Scandinavia man kunne gjøre dette. Typisk. Ikke var det noe kasino på båten heller. Lurer på om det er det på den andre. Etter at vi hadde plasket litt rundt, ordnet vi oss og gjorde oss klare til middagen. Vi hadde litt tid å slå ihjel, så vi slo oss ned i baren og bestilte oss noe å drikke. Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil.

Båt-selfie. 

Vi drakk opp drinkene våre og vandret inn på 7 Seas.

Forretten.

Dette var veldig godt. 

Ettersom både Christian og jeg hadde tatt en sjøsyketablett, var vi veldig trøtte. Vi endte derfor opp med å legge oss tidlig.  Vi fikk ikke engang med oss kvelds-showet på båten. Vi var derimot relativt klare for å stå opp tidlig dagen etter for å få med oss frokosten før vi skulle i land. Den var digg. Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.

Altså, hvis ikke dette er vakkert, så vet ikke jeg. Sol, hav og vindmøller i skjønn harmoni. Ikke så bra for fugler da, men prøver å ikke tenke på det nå. Det legger liksom en aldri så liten demper.

Det var ganske mye sjø under middagen dagen før, så jeg er glad vi tok tablettene.  Hadde vært kjipt å være kvalm. Vi kom oss i land i Danmark, og kjøpte oss biletter til shuttle-bussene. Det er et godt stykke fra kaia til sentrum. Vi hadde planer om å få med oss en god del. Jeg var veldig energisk. Ettersom Tivoliet ikke hadde åpnet enda, var vi en tur innom Hard Rock Cafe. Der kjøpte jeg et smykke og et glass Prosecco.  Christian kjøpte øl.
På en vegg i nærheten av Tivoliet.

Dette var ikke feil 🍾.

Denne var søt 🎅.

Noe av det som hang på veggen 😍.Mer veggpryd.Har tilhørt Lady Gaga .

Dette minnet oss om den første Avengers-filmen (“What is Shawarma?”)

Tivoliet var endelig åpent, og vi stilte oss i kø. Ettersom jeg ikke er noen stor fan av skumle karuseller, kjøpte vi bare for inngang uten “dødsmaskiner”. Christian var søt og ville gjøre det jeg ville gjøre ❤. For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København.  Jeg fikk låne joggeesko av Christian.  Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko.
På vei inn i eventyrland ❄. Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var.
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. Dette er en vakker skapning. Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen.  Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt.
Christian valgte en nachos-rett fra en annen bod. Etter maten lette vi etter akvariet, som vi visste skulle være på Tivoliet sitt området.  Det var godt gjemt, men vi fant det til slutt.
Her var det mye flott å se på.
Ikke den peneste fisken jeg har sett.  Gult er kult.  Piraja.  Disse er fasinerende og litt creepy.
Etter at vi hadde utforsket akvariet, tuslet vi rundt i den gata som var som et “klassisk tivoli”.  Her var det mange spennende boder. Jeg kjøpte en utrolig god chai latte og Christian ble bedre kjent med sin indre Arrow. I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.

En av de tre apene 🙈🙉🙊. Jeg synes denne var så artig 👄.
Det var etter hvert på tide å ta bussen tilbake til båten.  Vi fant ut hvor den gikk fra, og ventet. Vi trengte ikke å vente så lenge før den kom. Vi tok den som gikk 15.30.På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops.  Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden.  Det var jo tross alt en spesiell anledning.  Denne er ganske god synes jeg.  Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København.  Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten.  Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. På vei til restauranten. 

Nyttårs-programmet 🍾🥂.


Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge.

Kjekk kar 😍

Vi ble plassert sammen med en gjeng koselige folk fra forskjellige steder. Det var god stemning. Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk.  Vinen var god også. Det var nok av begge deler.Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
Ingen kan beskylde meg for å være en stor kjøtteter, men dette kjøttet var så mørt at selv jeg spiste av det. Det sier litt.
Desserten, hva det nå enn var, smakte også godt.God stemning 🥂🥳.Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt.  På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det.  Fyren var homofil, og la inn noen  aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig.  Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.

Det nærmet seg midnatt.  Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet.  Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet.  Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert.  Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i “frokostsalen” til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett “frokostsal.” Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet.  Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss.  Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne.  Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å  synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund.  Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr.

Juleforberedelser

Posted on

Det er koselig med advent og førjulstid. Man brenner mye lys, drikker gløgg og pynter treet. Det er også veldig givende å planlegge hva folk skal få til jul, for så å pakke inn og pynte gavene. Ja, jeg pynter gavepapiret også. Som oftest med nisser eller hjerter.

Julegnorken som jeg lagde for mange år siden. Den er med hver jul.

Tavla jeg lagde i gave til Tonje. Hun er så glad i rosa.

Jeg kjøpte noen veldig søte telys på Nille. Nesten for søte til å brukes. Nesten.

Lilly har begynt å jobbe på Norstat igjen. Det er så koselig. Selv om respondentene kunne være både sure og desember- travle, hjalp det mye å ha Lilly der ❤.

I forbindelse med julegaveshopping på Strandtorget, tok vi turen innom Little Eataly.

En dag i desember, det var en søndag, var det kaniner å finne på Sigrid Undset plass. De var på utlån fra Barnas Gård på Hundetfossen. Jeg hadde egentlig håpet at det skulle være noen andre dyr der også. Misforstå meg rett, jeg elsker kaniner, men kunne de ikke også hatt en alpakka eller to? Nå er det jo slettes ikke sikkert at de engang har slike på Hunderfossen, mest sannsynlig ikke, men det hadde vært så koselig. Ja, jeg vil bare se en alpakka ok? 🙂 Fraværet av alpakkaer stoppet meg ikke fra å kose med kaninene. De var jo søte tross alt. Runde kropper og floppy ører. Jeg ser det hver dag, men man blir ikke lei av kaniner. Gjør man vel?

Søte kaniner 🐇.

En essensiell del av min julefeiring er å ta opp det hvite juletreet mitt og dekorere det med all slags julepynt, som jeg har akkumulert over mange år. Ja, det er muligens litt mye, men hver kule fortjener å være der. Jeg har alt fra julekuler kjøpt på Flying Tiger til en juleku fra Julehuset i Bergen. Så må vi jo ikke glemme Lokomotivet Thomas eller jule-Tardisen. Den henger litt unna jule-dalekene. Tryggest sånn. Jeg er glad for at mitt tre ikke gjorde som juletreet i Doctor Who. Hadde totalt ødelagt julestemningen.

Juletreet i all sin prakt.

Også i gågata var det skikkelig julestemning.

Julebyen Lillehammer ❤.

Jeg feiret jula på Lillehammer. Opphavet kom hit for å feire med meg. Koselig. Vi så på “Tre Nøtter til Askepott”, “Disney” og “Karl Bertils jul”.

Christian og jeg ga hverandre en julestrømpe. Han hadde fylt den med utrolig mye fint. Jeg ble helt overveldet av alle gavene. Av Remi fikk jeg denne jule-lamaen fra Flying Tiger. Veldig søt.

Hege og Anders hadde, som vanlig, truffet spikeren på hodet.

Fantastisk gave. En Doctor Who -kalender og hjemmestrikkede votter med tardis-motiv. Hege har virkelig vært kjempeflink 😍.

Julefilter på Snapchat.

Kaninene fikk en julegave fra meg. De må jo også kose seg i jula.

Mens vi åpnet gavene, så vi på “Love Actually “. Koselig film.

Julegaven til Simon var noe annerledes. Han hadde fått gaver før av Henia og meg, men prestert å legge dem igjen. Ettersom jeg var lei av å ha andres gaver liggende å støve ned, pakket jeg dem inn på nytt sammen med en lapp hvor det rett og slett sto:”LOL”. Han fikk også noen filmer og et flax-lodd. Jeg måtte jo være litt snill også. Simon tok det bra synes jeg.

Mamma og pappa ga meg penger og en fancy hodelykt. Super gave.

Nå er jeg klar for grotter eller andre eventyr.

I tillegg til masse godteri, to tur-vinglass i tre og smartsocket, fikk jeg et flott kamera av typen Instax Mini, film til det og noen søte magnetrammer til å ha på kjøleskapet av Christian. Det var overveldende mye fint. Ble helt rørt av alle de flotte gavene. Vi måtte naturligvis teste det ut. Ettersom det er 15 kr per bilde, må det planlegges litt før man knipser. Det er noe av sjarmen. Alle bildene skal bety noe.

Koselige julebilder. Jeg har på meg den nye kaninmaska i lær fra Doctor Harness. Noe utradisjonelt kanskje, men så er jeg jo heller ikke helt A4.

Julen var ikke bare kos, den triste nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv, påvirket hele Norge. Mange dro for å tenne lys for han. Et av disse menneskene var mitt søskenbarn Tommy. Han rullet over skjermen på TV2 Nyhetskanalen om og om igjen. Selv om han ble litt tatt på senga av å plutselig ha et kamera dyttet opp i ansiktet, gjorde han en god figur. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like flink.

Flinke Tommy.

Julekaniner🐰🐰🎅

Det er ikke bare vi mennesker som ikler oss nisseluer i desember, også firbente har pyntet seg, dog noe ufrivillig. Kaninene måtte pent finne seg i å sitte stille lenge nok til at Henia kunne ta bilder av dem. Nille var snill jente og er derfor på nissens liste. Lillebror var litt naughty, men han får julegodt lell fordi han er så skjønn. Han er heldig med den.

Henia har pellets, og eier dermed automatisk Lillebrors hjerte.

Det var ganske morsomt å ta bilder av småttene, I hvert fall for oss. Vi lo oss glugg i hjel. De ble veldig søte.

Nille med nisselue.

Lillebror med nisselue. Bildet er noe uskarpt, men man ser jo hvor søt han er.

Etter å ha kost litt med dem, puttet vi kaninene tilbake i basen, uten nisseluer dersom noen lurte. De vasket seg (noe fornærmet) og vi skravlet videre.

Diverse møter med dyr

Posted on

Jeg er den personen som ofte stopper opp for å hilse på fremmede dyr når jeg møter på dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for å finne nye pokestops, halloweenquest, møtte vi på denne latterlig søte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt på “Puss In Boots”. Christian mente at den lignet på “Goose” i “Captain Marvel”. Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.

Da jeg reiste meg opp og sluttet å klappe på søtnosen, krafset den på beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli løftet opp.

Nydelige pusekatten 😍.

En dag jeg gikk i gågata med Henia, kom jeg over disse søte spurvene.

Syntes de var så søte der de satt og poserte 🐦.

Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne på jobb her om dagen.

Koselig hobby det her.

Jeg fargelagte denne kaninen i løpet av jobbøkta i går. Han ved siden av meg prøvde å kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal være kreativt.

Disse manetene var tydeligvis innafor i følge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Jeg savner Remi. Han har emigrert til “den andre siden” fordi vervepcene på min side har litt problemer med å slå seg på og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian også 😭. Så nå sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. Når Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for å si det sånn.

En dag jeg var på vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, møtte jeg på denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om å vente pent, noe den også gjorde. Color me impressed!

Flink, og ikke så rent lite søt.

Lillebror og Nille har fått en finfin hule av Henia. Den liker de godt å sitte på.

Fin utsikt herfra.

Noen ganger føler jeg at noen stirrer på meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok på hvor det blir av bananen.

Liten digresjon 🦄.

Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hører direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.

Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid før jeg la merke til at han hadde endret navnet 😂😂.

Datenight

Posted on

Den 12. oktober var Christian og jeg på Egon for å innta et heftig måltid som vi hadde gledet oss til lenge; Grillsharing-platter. Vi hadde pyntet oss, og var klare for å ha en romantisk kveld. Maten var formidabel. Jeg prøvde meg litt på biffen, men fant fort ut at jeg heller ville spise spareribs. Altså, her snakket vi nam på høyt nivå. Jeg gomlet lykkelig i meg maten mens både fingre og, jeg vil anta ansiktet, var tilgriset med deilig bbq-saus. Vims som jeg er, fikk jeg det for meg at jeg hadde glemt å feste taket i kaninbasen. Christian var så snill at han gikk bort for å sjekke at alt var på stell. Jeg hadde grusomme bilder i hodet av at Lillebror hadde hoppet ut av basen og koste seg verre med å tygge på alle ledninger han fant, før han fikk elektrisk støt og døde. Disse var tett etterfulgt av visjonen av han med brukket rygg/nakke fordi han har blitt for tung for å klare spranget. Christian var tilbake før maten var på plass. Snilleste ❤. Nå skal det sies at han kunne ha spart seg for den turen ettersom jeg faktisk hadde taket på plass, men når man først har fått noe for seg, er det utrolig deilig å få bekreftet at det ikke er tilfellet. Pelsbarna mine hadde det bra. Jeg kunne nyte daten. Jeg drakk et glass rødvin. Bare et sa du? Vel, jeg var faktisk for opptatt med å spise til å drikke. Sprøtt hva?

Christian koser seg med en øl 🍺.

Vi leker ikke platter 🍗🍖🥩🍷🍺.

Det var en veldig koselig datenight. Vi hadde ikke sjans til å spise opp all maten, så den ble med tilbake til kollektivet, hvor vi sosialiserte litt med folka som var på fest der. Det ble åpnet en øl som sprutet/eksploderte over Fozzy. Det var en hjemmebrygget en som hadde stått veldig lenge. Enten var det blitt brukt for mye karbontabletter, eller så hadde den gjæret for lenge. Hvem vet. Det som derimot er sikkert er at Fozzy ble veldig våt, i likhet med sofaen rundt han. Uheldige Fozzy var ikke kjempeblid. Selv om jeg følte med han, var situasjonen ganske komisk. Jeg lo både lenge og vel.

Stakkars Fozzy 😂🍺.

Cato har illustrert situasjonen i kollektivets gjestebok 😂😂.

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, ble det en liten tur på Felix, hvor Christian briljerte med biljard. Jeg spiste tortillachips og salsa. :”Hvordan kan du være sulten igjen Kristin?” Vel, det viser seg at det faktisk var fullt mulig. Jeg møtte på Kari fra jobb og kjæresten. Veldig koselig 🙂 Etter en stund var jeg klar for å gå hjem for å sove. Vi ga resten av chipsen til noen venner av Christian, og tuslet hjem til meg. Det var godt å kaste inn håndkleet tidlig. Det er artig å være på byen, men koselig å komme hjem igjen også.

Møte med Peanøtt og Valnøtt

Posted on

Lørdag 12. oktober dro Eka, jobbKristian, samboeren hans, Helena,og undertegnede for å besøke alpakkaene på Brøttum. Helena er også veldig glad i lamaer/alpakkaer, så hun gledet seg veldig til å møte dem. Denne gangen var det biler i oppkjørselen og folk i huset. Jeg banket på, og ble møtt av et hyggelig par og en hund. De syntes at det var helt greit å vise oss alpakkaene. Mannen, som presenterte seg med et navn jeg ikke husker fordi jeg var opptatt av å si mitt eget navn, var veldig behjelpelig. Han tok med kraftfor-pellets, som vi fikk lov til å gi til de to skjønningene. Det er utrolig hva litt mat gjør når man ønsker kontakt med to flyffy, sky skapninger.

Peanøtt og Valnøtt 🦙.

Valnøtt er bare litt skeptisk 😂.

Peanøtt vasker seg.

Nysgjerrige Valnøtt 😍.

Godt med kraftfor.

De var litt skeptiske til fire nye mennesker, men det hjalp veldig at vi hadde mat. Alpakkaene var veldig forsiktige da de spiste. Det var litt som når kaninene spiser av hånda mi. Koselig.

Søteste 😍.

Helena mater Peanøtt.

Peanøtt og Valnøtt blir, hvis jeg oppfattet det mannen sa riktig, ikke brukt i avl eller på utstillinger fordi de ikke er “perfekte” alpakkaer. Valnøtt ligner for mye på en kamel i ansiktet, og Peanøtt er for liten. Jeg synes de er perfekte som de er. Det tror jeg eieren synes også.

Tror de er litt ferdige med å sosialisere.

Vi hadde med epler til alpakkaene. De ville ikke spise rett fra hånda, men da vi la dem på bakken, slafset de dem i seg. Også hunden prøvde å spise litt av frukten. Da vi følte at vi hadde tatt opp nok av eierens lørdagsformiddag, dro vi på Nikkers for å spise. Jeg bestilte kremet soppsuppe. Den var kjempegod. Deretter dro jeg på jobb. De andre hadde fri, heldiggrisene. Denne lørdagen var det også Community Day; Trapinch. Jeg fikk en shiny.

Shiny Trapinch.

Det hadde vært greit med tre, men jeg er glad jeg i det minste fikk en. Christian fikk ingen, men han fikk byttet til seg en av en kompis.

Altså hvor søt går det an å bli

Posted on

Noen ganger blir jeg litt satt ut av hvor mye søte, nusselige ting som finnes rundt meg. Som for eksempel hundene Alfred og Alfred. Det er underlig at jeg har møtt på to hunder ved dette navnet i den senere tiden. Kanskje det er litt poppis om dagen. Den ene tilhører Marcus og Irene, og den andre tilhører Gry fra polefit. Begge er søte. Gry sin hund høres litt ut som en gremlin når den vil ha oppmerksomhet. Jeg så at jeg hadde glemt et bilde av alpakkaene da jeg sjekket snapchatarkivet. Der ser den ut som et levende kosedyr. Får akutt lyst til å avlegge dem et nytt besøk.

Hvor søt går det an å bli 🦙.

Skifta dokassa til småttene i går. De var nysgjerrige og sosiale mens jeg satt der sammen med dem. Jeg hadde med banan. Da ble de ekstra glade i meg. Kaninpelsen er så myk.

Jeg avslutter med bilde av en som også er god å kose på 😉

Yum yum 🌭🍕

Jeg er ikke veldig konsekvent i mine matvaner. Noen ganger er det bare knekkebrød (når jeg føler at det har vært for mange utskeielser). Andre ganger stapper jeg lykkelig i meg alt jeg kommer over. Sistnevnte fører ofte til førstnevnte. Sist Christian og jeg spiste pizza fra Pizzabakern, var vi ikke helt fornøyde. For det første var det nesten ikke noe ost på pizzaen, og for det andre var den litt brent enkelte steder. Nedtur. Noe som derimot smakte fortreffelig, var den paien som Christian lagde da han, Tonje og jeg hadde Marvel-kveld i kollektivet. Han hadde brukt litt gastromat i den. Det var helt latterlig godt. Det var hvitløksbrødene vi hadde til også. Tonje og jeg delte en flaske rødvin, mens Christian drakk øl. Det var en finfin kveld .

Den beste paien hittil 😍.

Det er blitt en fast greie med pølselunsj på Norstat i helgene, dette for å lokke til seg flest mulig intervjuere.

Lørdagen ble det veldig mange pølser igjen ved dagens slutt. Jeg reddet dem fra å havne i søppelbøtta. Da er der bedre at de ligger i fryseren min. Jeg lagde en slags restegrateng med laks, poteter, fullkornspasta og pølser i pastasaus. På toppen strødde jeg ost.

Slik ble den. Osten ble crispy. Akkurat slik jeg vil ha den.

Jeg syntes at det ble kjempegodt. Christian var litt mer skeptisk til kombinasjonen, men han ble da mett. Etter maten var det dessert i form av ispinner fra Creme. De er så små, så vi spiste to hver. Siden vi koste oss med grateng, is og en øl hver, syntes jeg at kaninene også måtte få noe snadder.

Har laget i stand en tallerken med eple og banan til småttene. Lillebror kjenner lukta av nam.

Søndagen var det mer pølser. Det ble igjen en god del denne gangen også. Kjøleskapet mitt er fylt med restemat og pølser, så hvis noen plutselig får lyst på det, så er det bare å si ifra. Jeg har nok for å si det sånn. Det er en god følelse å hindre matsvinn, men det er også veldig kjekt å ha mat i fryseren til en “regnværsdag”. Når det er smått med penger like før lønn, er det godt å slippe å stresse med hva man skal spise.

En kosete Lillebror og “du store alpakka” 🦙

I det siste har Lillebror vært så søt og kosete. Han kommer hoppende mot meg når jeg går forbi, og han strekker seg oppover beinet mitt når jeg er står inne i innhegningen. Jeg har vært flink til å gi masse kos og godis, så han forbinder meg helt sikkert med banan. Jeg traff på Veronica, den tidligere “moren” hans, og hun fortalte at han var så glad i banan at han nesten hadde ødelagt en sprøyte med penicillin med banansmak da han var liten. Vel liten har han vel kanskje aldri vært, men mindre da i hvert fall.

Lillebror koser seg med høy.

I går var Ida og jeg på 🦙 eventyr. Det begynte med at jeg så det jeg trodde var en lama på en snap fra John-Are, det viste seg å være en alpakka. Jeg fant ut at det bor noen på Brøttum, rett over grensa til Hedmark, som har to alpakkaer i hagen sin. Jeg hørte om Ida hadde lyst til å være med å hilse på dem. Det hadde hun. Vi fant frem uten problemer. Jeg ble helt overlykkelig da jeg så to utgaver av “keiser Kuzko” mumse bedagelig på noen gresstuster. Ja, jeg vet at Kuzko ble til en lama, ikke en alpakka, men til mitt forsvar så er de veldig like. Jeg gikk opp til huset og banket på, men det var ingen hjemme. Jeg hadde lyst til å høre om det var greit at vi koste med dem. Man vet jo ikke hva slags lynne de har. Jeg har ikke sånn kjempelyst til å bli bitt eller spyttet på. De var jo kjempesøte, og de virket veldig nysgjerrigepå oss, men man vet jo aldri når det gjelder dyr. Vi fikk tatt noen fine bilder.

Sååå søt 😍.

Legg merke til den hvite alpakkaen som titter frem 😂.

De ser ut som levende kosedyr.

Tygger på litt gress.

“Laaamatryne “

Vi sto der en stund, helt til det virket som om nyhetene interesse hadde gitt seg. Da tuslet vi tilbake til bilen.

Jeg har veldig lyst til å hilse på alpakkaene igjen, kanskje få lov til å klappe dem eller eventuelt gi dem et eple, om de spiser epler da. Jeg var litt gira resten av dagen. Ettersom vi hadde blitt sultne, dro vi på Nikkers etterpå og delte en søtpotetfries med aioli. Det smakte veldig godt.