RSS Feed

Category Archives: Hytta

Grillfest på hytta

Lørdag 14. juli hostet Øyvind og jeg en grillfest på hytta mi. Pappa hadde beiset og kjøpt fine utemøbler for anledningen.

41450599_10160945826075596_3740465740818415616_n

Nybeiset.

41447357_10160945863865596_7899937732141514752_n.jpg

41462090_10160945946630596_8961916628560248832_n

Nye utemøbler.

Gjestene dukket opp en etter en, og solen varmet.

41487125_10160945957495596_1202781281729904640_n (1)

Øyvind og Øystein.


41503591_10160950273885596_9033214902445015040_n.jpg

Vi sleit litt med å få fart på grillene, men det gikk seg da til tilslutt. 

41537134_10160950298830596_8746783520589873152_n

Tilbehør. Tonje hadde laget en salat.

41671996_10160950312810596_8542612191361105920_n

Øystein, Øyvind, Ragnhild og Sigrid.

41510407_10160950336425596_3770564712714993664_n

Mums mums.

Det var veldig koselig å nyte god mat og drikke med fine folk i sommervarmen. Det ble naturligvis snakk om Øysteins status som “Nugattimannen”. Han og kona har deltatt på “Hellstrøm rydder opp hjemme”.  Astrid hadde sett seg lei på at det kun gikk i brødskiver med Nugatti, så hun gjorde noen grep, og vips så var de på tv i beste sendetid. Det var veldig artig å se min tidligere skolekamerat på skjermen. Selv synes han at hele greia er litt klein, men han gjorde en flott figur, og det virket som om Hellstrøm ble glad i han.  Vi stilte naturligvis en del spørsmål. Hadde Øystein nummeret til Eyvind? Kunne han ringe den berømte kokken og slå av en prat? Kunne han gjøre det nå?. Det kunne han ikke.

41473105_10160950390195596_717356106476683264_n.jpg

Fine Ragnhild.

Det ble litt kjølig utover kvelden, så vi flyttet oss inn. Jeg tok frem den forhatte Hytteboka og sendte den rundt til motvillige gjester. De skriblet ned noen linjer og sendte den videre til nestemann. Vi skålte, stappet i oss tomme kalorier og lo en hel masse. Det var en finfin grillfest.

41580151_10160950408790596_5804812918050521088_n (1)

Øystein og meg.

Tonje var den første som dro hjem. Hun drakk ikke, så hun kunne kjøre. De andre ble litt til før pappa kjørte dem hjem. Jeg ble med i bilen og skravlet lykkelig som en foss.

 

 

 

Familietreff og havari

Posted on

Det begynner å bli litt kjøligere i lufta, litt i kaldeste laget for august synes jeg. Jeg er tilbake igjen i Lillehammer etter en utrolig fin sommerferie. Null drama, null stress, kun kos og hygge. Den siste dagen før jeg dro opp igjen til Lillehammer, var det familietreff. Det var familien til Øyvind som sto for det, og vi var en god gjeng. Det ble servert rundstykker med masse godt pålegg, og når man trodde man ikke hadde plass til mer, kom det kake på bordet. Den var kjempegod.

13781700_10157213435125596_7773447136385725513_n.jpg

Øyvind og jeg.

13781743_10157213677655596_580571451161165929_n.jpg

God stemning.

13775898_10157213680400596_1622465504054355021_n.jpg

Min kusine Analin.

13912754_10157292477835596_4712306020968206771_n.jpg

Rundstykker med masse godt pålegg.

13912730_10157292484810596_2250844905604398835_n.jpg

Kake.

13934862_10157292497890596_7965910900922697837_n.jpg

Slekta.

Det var en veldig koselig kveld, og vi fant ut at vi skulle lage en facebookgruppe, slik at det blir lettere å organisere flere sosiale sammenkomster. Da folk begynte å dra hver til sitt, var vi en liten gjeng som gikk en tur bort til Gulsrud kapell for å hente noen pokeballer. Før på dagen, rakk mamma og jeg en tur ned til stranda. Det var siste mulighet til å bade før hjemreisa. Vannet var helt fantastisk. Det må ha vært 20 grader, i hvert fall 19. Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Tyrifjorden for denne gang.

13872953_10157292549570596_5721065524728365238_n.jpg

Badeselfie.

Lørdagen var vi tidlig på`n, da jeg skulle på en utflytningsfest senere den dagen. Jeg rakk den med god margin.

13697104_10157216547815596_765972967005527374_n.jpg

Kaninselfie før avreise.

På veien til Lillehammer møtte vi også på noen andre skapninger, i tillegg til diverse pokemon.

13920662_10157292588445596_8657002896524103407_n.jpg

Forvirrede sauer i veien.

Turen tilbake til “hverdagen” gikk radig. Sikkert mye fordi jeg var så opptatt med å nistirre på mobilen på jakt etter pokemon og pokestops. Før jeg visste ordet av det, var vi på Lillehammer. Jeg ble helt overgira da jeg gikk i gågata, pokemon over alt. Jeg tok opphavet med til Heim, hvor vi spiste et bedre måltid. Pokemon der også forresten.

13903211_10157292624915596_6367134775590308106_n

Skalldyrsuppe på Heim.

Hjemme i leiligheten fant jeg ut at det er hele tre pokestops. Når folk setter ut lures der, for å lokke til seg pokemon, vrimler det av dem.

13872917_10157292669085596_8156810932257337148_n.jpg

Slik det kan se ut i stua mi fra et pokemonperspektiv.

Da jeg kom tilbake etter sommerferien var jeg på Level 10. Jeg er nå på Level 24. Det har vært mye aktivitet for å si det sånn. I sekstiden dukket Jack opp, og vi tok følge bort til Sandra. Hun skal dessverre snart flytte til Oslo, dessverre for meg, hun gleder seg naturligvis. Jeg kommer til å savne henne. Jack og jeg sneik oss til å plukke noen blomster til henne i gave, jeg sier sneik fordi noen av blomstene var plantet av kommunen. Vi fikk etter hvert en fin bukett.

13754277_10157233422400596_1958940709782067123_n.jpg

Jack og jeg er blomstertyver.

13891897_10157292697425596_120330431942290540_n.jpg

Utflyttingsfesten til Sandra, var også en uttømmingsfest, spriten skulle drikkes opp, noe den også ble. Jack har jobbet som bartender før, så han mikset drinker som var sterke, men ikke smakte alkohol. Skummelt. Jeg ble mildt sagt full. Jeg ble i løpet av kvelden veldig god venn med Sandras toalett. Snakker om kvalm. Ved hjelp av drosje, og noen vennlige dytt i riktig retning, kom jeg meg hjem og i seng. Date med bøtta. Jeg har snille venner, som passet på meg, heldigvis. Da jeg hadde blitt menneske igjen, oppdaget jeg at jeg kun hadde en sandal, noe som jo er litt merkelig siden de pleier å være to. Jeg fikk en snikende fornemmelse av at jeg kanskje kunne ha mistet den i drosja og ikke registrert det. Fyllezombiestadiet er ikke det mest observante. Jeg tok en litt klein telefon til drosjene, for å høre om de hadde funnet den andre sandalen. Den hyggelige damen lokaliserte drosjen som hadde kjørt oss til byen, og sa at hun skulle ringe opp igjen når de hadde sjekket den. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da jeg fant igjen sandalen i veska. Jeg tror jeg muligens gjorde dagen til sentralborddamen da jeg fortalte hvorfor det ikke lenger var nødvendig å lete.

Sommerkos på Modum

Posted on

Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.

13567085_10157146754895596_7330893488469116028_n.jpg

Søtpotetfries med aioli.

Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.

13692572_10157184679505596_6536140269926218829_n

Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.

13680986_10157175976835596_304983265918899917_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.

13731739_10157184722740596_4715635751010328034_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.

Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.

13645331_10157184739370596_6612627718840090128_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.

13700141_10157184764410596_2791657695777332818_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.

13699976_10157184790355596_2315650855522528133_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.

Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.

13700004_10157184812140596_6295055118485812716_n.jpg

Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.

13731442_10157184827015596_8436767137089681320_n.jpg

Blaafarveværket. Haugfossen.

Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.

13681052_10157184855600596_2585953366950673711_n

Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.

13690870_10157184881485596_3385232554350638072_n.jpg

En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.

Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående.  Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet “Nugattimannen” etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et  variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier.  http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/  Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.

13615282_10157158425005596_7871784119254735974_n

Klar for grilling og fine folk.

13680668_10157185088565596_6473035140597406232_n

Vi koser oss med grillmaten.

13659002_10157185099175596_7243024117065763582_n.jpg

Øyvind og Øystein.

Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i “vepseland” eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i “vepseland” og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.

13754346_10157185193120596_3624988691709906763_n.jpg

Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.

Sommerferie

Det begynner å bli høst, og jeg innser at jeg har forsømt bloggingen min. Sommerferien har kommet og gått, i likhet med en hel haug sosiale eventer. Jeg tilbrakte ferien på hytta, hvor jeg kunne nyte noen deilige, varme sommerdager, før regnet kom..og kom..og kom.

Før "syndefloden".

Før “syndefloden”.

Fine sommerfuglen.

Fine sommerfuglen.

Jeg hadde planer om å  skryte av Øst-Modum til de som kom på besøk, men:”Se så fint det er her!” fungerer liksom ikke like bra når regnet høljer ned og brunsneglene popper opp over alt.  Min venninne Tina hater brunsnegler, ja snegler generelt tror jeg. Det må ha vært ganske traumatisk for henne å gå gjennom hagen. Vi var en gjeng på fem som bodde på hytta mi i noen dager. Gresset var vått, på grunn av det evigvarende regnet, så vi var en gjeng på fem med konstant våte sko og kalde føtter. Den første kvelden ble det grilling, under tak vel og merke. Jeg hadde luket og raket som en gal for at plattingen skulle se ordentlig ut, noe den også gjorde til slutt.

11693982_10155870441505596_4723262501866894961_n

Fått meg putekasse.

Fått meg putekasse.

Det ble flere kvelder med grilling, ja en av disse var det til og med oppholdsvær. Det var en herlig kveld, med digg mat, latter og prosecco. Jeg hadde en elektrisk bordgrill, som jeg var overbevist om fungerte som den skulle. Heldigvis for meg, og de andre, hadde Jane tatt med sin grill, som faktisk fungerte, i motsetning til min, skulle det vise seg. I stedet for “gråt og tenners gnissel” ble det altså flintsteik og pølser med diverse tilbehør.

Et noe ustødig bord.

Et noe ustødig bord.

11800372_10155884082480596_6353460158137922696_n

Jane 🙂

11760078_10155884080200596_4289745335818864605_n

Tina “eg må ha, eg må ha solbriller på” 🙂

11998956_10156039272675596_574747842851918369_n

Når det ikke er vær til å bade eller sole seg, må man være litt kreativ. Vi fant på andre ting å gjøre. En av aktivitetene var å spille “Ryktet Går”. Det var mange håpløse gjetninger og ditto tegninger som dukket opp i løpet av spilleøkten. I tillegg kom Jane på den geniale ideen å skrive en adjektivhistorie. Dette er alltid gøy synes jeg. Hun skrev, mens vi andre kom med “snørrete, kåte forslag”.

Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise :)

Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise 🙂

Tina hadde med seg Mira, som fikk utrolig mye kos og oppmerksomhet. Hun hoppet fra fang til fang, og jeg er ganske sikker på at den hunden aldri blir lei av kos.

Fineste hunden.

Fineste hunden.

11013628_10155901014560596_7911294867090329233_n

11216831_10156039384085596_6304745812572413340_n

Fikk besøk i senga.

Fikk besøk i senga.

En av dagene, tror det var dag to, besøkte vi et av Vikersunds spisesteder, et gatekjøkken ved navn Gentis. Elise og kjæresten hadde lyst på burger, og burgere ble det da også.

Elise og kjæresten.

På burgerjakt. 

Jeg spiste  pølse og pommes frittes, en opplevelse sånn midt på skalaen. Da var det bedre med osten og kjeksen som vi spiste ved en senere anledning. Ikke noe å klage på der nei, ei heller på den utrolig gode rødvinen som Tina og jeg tyllet i oss. De andre var ikke så begeistret for rødvin.

11986915_10156039460650596_4547243486002062046_n

Tina og jeg ble ganske brisne og fnisete etter en stund, sikkert en kombinasjon av overtrøtt og småfull. Veldig gøy for oss, men kanskje ikke like festlig for de andre. En av dagene, tok vi turen til Gulskogensentet, hvor vi brukte litt penger, med trykk på litt, ettersom vi alle var ganske blakke. Jeg kjøpte meg noen nye sko, blant annet. Se så lykkelig jeg er.

Tok på meg de nye skoene med en gang.

Tok på meg de nye skoene med en gang.

Dagen vi tilbrakte på kjøpesenteret var det, ironisk nok, litt sol. Jeg tror nok at besøket mitt hadde det bra på tur, selv om været sviktet litt. Det viktigste var jo at vi tilbrakte tid sammen. Satser på at været er bedre neste gang de kommer på besøk.

11817002_10155880929655596_132157876554448824_n

Også Hege og Anders tok turen innom i løpet av ferien. De var heldige, solen tittet frem og varmet godt. Det er mulig ikke de så det helt på samme måte da, ettersom de ikke er like glad i sola som meg. Synes å huske at i hvert fall Anders mente at det var litt i varmeste laget. Varmt ble det også på grillen, i motsetning til sist. En ny fungerende grill var på plass, og maten smakte fortreffelig.

Krydret grillribbe og salat.

Krydret grillribbe og salat.

Etter maten ble det noen runder med “Ryktet Går”. Mamma ble også med, noe motvillig, slik at vi var mange nok til å spille. Alle lo i løpet av rundene, inkludert min mor. Det var ikke så mye latter etterpå, da jeg hadde børstet støv av ludobrettet. I hvert fall ikke fra meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir faktisk ganske sur hvis jeg taper i ludo, noe jeg gjorde denne gangen. Heldigvis er jeg ikke sur lenge av gangen, og “det er jo bare et spill”. Hytteboka dukket også opp på bordet, vel strengt tatt hadde den ligget der en stund, da den var det første jeg bar ut.

Fine kjæresteparet.

Fine kjæresteparet.

En av de siste dagene før feriens slutt, var mamma og jeg i Drammen. Vi var på Unique og drakk øl, og shoppet litt i butikkene. Det regnet. Alle sluser åpnet seg. Det var på tross av dette en hyggelig opplevelse, en tradisjon vi gjør hver sommer.

På Magasinet i Drammen.

På Magasinet i Drammen.

Alternativ kunst på veggen.

Alternativ kunst på veggen.

Påskefri

Posted on

Det er Miss Marple på tv, selvfølgelig, det er jo tross alt påske. Det er ingen av oss som faktisk ser episoden, pappa låner Netflix for å se “House Of Cards”, og mamma løser kryssord. Undertegnede blogger. Jeg har nettopp sett en episode av The Blacklist. Det er en serie det absolutt er verdt å se.http://en.wikipedia.org/wiki/The_Blacklist_%28TV_series%29 Den er på Viaplay, som jeg til tider låner av Remi. Jeg har også oppdatert meg litt på Paradise Hotel, også dette på Viaplay. Det er ganske morsomt når sant skal sies. Kan ikke annet enn å le, ettersom det er klippet på en underholdende måte. Tidligere i dag gikk mamma og jeg tur i halvannen time. Det var fin sol ute, og godt å røre litt på seg. Det er så mange koselige vårtegn.

Blåveis

Blåveis

https://instagram.com/p/0-pACbLvn8/?taken-by=kirstyandersen

Hvis man ser godt etter på denne videoen, ser man et rådyr som løper oppover jordet.

Gåsunger på seljetre

Gåsunger på seljetre.

Bittesmå kongler.

Bittesmå kongler.

Hestehov

Hestehov

Liten ugle <3

Liten ugle <3

Gåtur i solen.

Gåtur i solen.

Nydelig vær.

Nydelig vær.

I går besøkte jeg min venninne Liv Katrine i den nye leiligheten hun og forloveden, Håvard, har kjøpt. Elin og Ragnhild var også der. Det var veldig koselig å se dem alle igjen. Leiligheten var veldig fin, og akkurat passe påskepyntet i Livka-stil.

Påskepynt i leiligheten til Liv Katrine og Håvard.

Påskepynt i leiligheten til Liv Katrine og Håvard.

Livka hadde laget en deilig pai med salat og hvitløksbaguetter til. Det smakte kjempegodt, og alle ble veldig mette.

Deilig mat.

Deilig mat.

Vi skravlet og oppdaterte oss på hva som hadde skjedd i hverandres liv siden sist. Det har nok skjedd mest i Liv Katrine sitt, ettersom hun nylig ble forlovet og dessuten er 3 måneder på vei. Det er gledelige nyheter. Jeg hadde med en flaske alkoholfritt boblevann som en liten oppmerksomhet i anledningen. Hun fikk også et hjemmelaget kort med påskekyllinger. Det er så fint når ting skjer i påsken, slik at jeg kan slå sammen “god påske” med “gratulerer”. Det er jo aldri noen som kjøper påskekort av meg, så jeg må bruke dem opp selv. Noen ganger tegner jeg ballonger på konvolutten ved festlige anledninger, bursdager etc. Ettersom mine ballonger, ser litt ut som svømmende sædceller, pleier jeg å poengtere under at det er ballonger. Denne gangen, gjorde jeg for øvrig det motsatte; “dette er ikke ballonger”.

Liv Katrine. 3 måneder på vei.

Liv Katrine. 3 måneder på vei.

Tiden gikk veldig fort, slik den jo ofte gjør når man koser seg i godt lag. Elin og Ragnhild måtte tilbake  i fem eller seks-tiden, men jeg ble en god stund lenger. Først og fremst fordi jeg ikke ser Livka og Håvard så ofte som jeg gjerne skulle ønske, men også fordi jeg hadde sunket ned i sofaen, og på sett og vis smeltet sammen med den. Følte meg veldig hjemme. Håvard og jeg delte en øl og alle mumset potetgull. Det er ikke lett å bryte opp da. Etter hvert ble det allikevel tid for oppbrudd, og vi lovet å treffes snart igjen. I morgen er det låvefest på Øst-Modum. Min venninne Tonje har invitert meg og min tremenning Øyvind. Det pleier å være mange mer eller mindre fulle folk der etter som natten skrider frem. Jeg har vært der to ganger før. Den første gangen var jeg rett og slett dritings. Hadde det artig da. Den andre gangen var jeg ikke fullt så beruset. Satser på å ikke ta fullstendig av, med tanke på morgendagen. Greit å få litt ut av den også. Det er spådd sol. Jeg har store planer om å ikke se like blek ut etter påske som jeg gjorde før. Jeg avslutter innlegget med bilde av månen, som var fremme i stad da jeg var en tur ute, og kortene jeg lagde her om dagen da jeg følte meg kreativ. God påske ønskes alle!

10933774_10155399005590596_6059030620382296162_n

11013561_10155388933070596_3281249758599609641_n

Hoppehopp og julestemning

Det er “Jul på Månetoppen” på tv og en rødnisse har nettopp angrepet en blånisse. Jeg aner ikke hvorfor tven står på denne kanalen, men det surrer nå i bakgrunnen. Opphavet ble plutselig opptatt av å rydde, da min venninne Tonje snart kommer en tur på besøk. Jeg følger halvveis med på kaninene for å sjekke at alt står bra til der. Vi har slått sammen to bur fordi Yasmine var så vrang og kranglete og insisterte på å gnage på sprinklene. Nå har de begge mer plass. Forhåpentligvis er det slutt på gnagingen og rivingen i sprinklene. Julegaven fra opphavet denne julen blir et større bur. Vet ikke om det blir i høyden eller bredden eller hvordan det nå blir, men større blir det i hvert fall. Skulle veldig gjerne hatt fritthoppende kaniner, men det er så vanskelig å sikre alle ledninger og ellers gjøre leiligheten kaninvennlig. Hadde jeg hatt et ekstra rom, skulle de ha fått det, men sik er det dessverre ikke.  Yasmine er ikke bedre. Hun puster med munnen inne i mellom og det er et styr uten like å få i henne medisin. Den 09. januar er det ny time hos “Sentrum Dyreklinikk”. Det har blitt tatt prøver av vannet i lungene hennes, men jeg har ikke fått noe resultat enda. Enn så lenge må jeg bare gi så mye kjærlighet, kos og stell som jeg bare klarer. http://instagram.com/p/w9PbN9rvj1/?modal=true  http://instagram.com/p/w85JdkrvrU/?modal=true Nå avbrøt jeg nettopp litt kaninhumping. Må gjøre det inne i mellom. Yasmine er bare ikke sterk nok til herjing og humping. Sjefen, altså kaninen, ikke verveleder Alex, blir alltid fryktelig frustrert og det ender ofte med at han tramper fordi det ikke “blir no på han”. Han har visst ikke helt forstått at kaninfrøkna hans er veldig syk.

 

Den 19. desember var jeg på besøk hos min venninne Elin på juleverkstedkveld.

Elin har pyntet juletreet.

Elin har pyntet juletreet.

Tilstede var Liv Katrine, Ragnhild, Elin og jeg. Dette er blitt en tradisjon hvor vi dytter i oss snop og lager fæl julepynt, som ofte havner i søpla. Det er koselig. I år, som alle år, brakte jeg med meg ostepopen, Elin lagde deilig taco og Liv Katrine hadde med gløgg. I tillegg delte Elin og jeg en flaske sprudlevann, les vin. Det var god stemning og mindre banning enn vanlig. Jeg hadde valgt noe enkelt å lage denne gangen.  Ingen filtgnorker eller synåler. Ragnhild lagde en fin julestrømpe.

1469917_10154956970035596_3671081195546689542_n

Liv Katrine lagde noen filthjerter og Elin begynte å lage noe, men gadd ikke mer etter en liten stund.

Jeg lagde disse.

Jeg lagde disse.

Det var 12 av disse “julepixiene” i pakka, men jeg stoppet etter at jeg hadde laget 7 av dem, må spare litt morro til neste jul og. Bortsett fra denne såkalte julepynten, har det blitt pyntet ordentlig her på Modum. Juletreet er pyntet, og nissene er plassert rundt omkring.

10455417_10154964051020596_4364574546950788395_n

10609406_10154964058435596_2194381655057839438_n

Jeg har gått til innkjøp av litt utradisjonell julepynt. I tillegg til julegnorkene og monsternissene, har jeg tatt med meg en juletardis, 2 juledaleker og  et Thomastog. Dette er bare noe av den julepynten jeg har funnet på eBay. Sier meg fornøyd med årets juletrepynting. Mamma og jeg, mest meg, har også vært en tur innom hytta for å pynte.

Søt wallsticker.

Søt wallsticker.

10653669_10154959916465596_3799049759911003081_n

 

10155642_10154959911480596_1047410707566909537_n

Jeg har til og med pyntet en av kaninene, den friske. Han måtte bare ha på seg nissekostymet lenge nok til at jeg fikk tatt et bilde. Jeg lot Yasmine slippe, ettersom hun tross alt er veldig syk.

Julekanin <3

Julekanin <3

Sjefen er så søt der han sitter. Ser ut som en liten bamse. Jeg har lest noen blogger, en sjelden gang gjør jeg det, og funnet ut at det er veldig populært å lage juletrær av hyssing. Jeg har slengt meg på denne trenden og produsert noe som i det minste minner litt om et tre.

10600493_10154955808865596_5798827441643620567_n

De ser ikke så altfor ille ut med lys. Jeg bruker ledlys, da levende lys er brannfarlig. Kjøpte dem på Nille. Her er oppskriften. http://kreativeideer.com/se-hva-du-kan-lage-med-denne-traden-det-er-ganske-kult/  I dag, lille julaften, la jeg på ny pynt på neglene.

9484_10154971578595596_8077775504652814198_n

 

Synes de ble ganske fine. Ikke like fine som himmelen var i går da.

Perlemorskyer

Perlemorskyer

Pappa og jeg tok noen bilder fra Vikersundbakken på vei til Åmot for å hente mamma på jobb.

Skiflyvningsbakken i Vikersund

Skiflyvningsbakken i Vikersund

Jeg avslutter dette blogginnlegget med en nydelig julesang. Får man ikke julestemning av denne, er det ikke håp.

 

Høst 2014

Det er blitt september, og tradisjonen tro, har jeg pådratt meg en kjip forkjølelse. Misforstå meg rett, det er ikke slik at jeg har gått inn for det eller noe, men hver eneste september blir jeg altså forkjølet. I fjor, da jeg var på valgvaka til Miljøpartiet De Grønne, var jeg pottetett og halsen var et krigsområde der basiller og immunforsvar kjempet. Førstnevnte vant, og jeg var forkjølet i ukevis husker jeg. Smittet de rundt meg også. Året før der igjen var jeg også skikkelig forkjølet. Dette året har jeg gjort noe jeg ikke gjorde i fjor eller året før, jeg har innsett at jeg er for syk til å gå på jobb eller gjøre noe annet enn å tilbringe noen dager i senga. Det er selvfølgelig veldig kjedelig, men jeg har en mistanke om at jeg nok blir fortere frisk på denne måten. Så nå har jeg trykket i meg litt mat, som ikke smakte noen ting, og presset i meg litt te med honning. Snille Henia kom innom på sykebesøk med honning og serverte meg den varme drikken. Koselig 🙂 Har honning jeg også et eller annet sted, men er ganske usikker på akkurat hvor. I går dukket bestekompis Lars opp med en tepose i hånden, også han klar for sykebesøk. Det hjelper helt klart på humøret at folk tar seg tid til å komme innom. I helgen var jeg en tur hjemme og besøkte mamma og pappa. Det var utrolig koselig. Fikk høre at kaninen til pappa, Bolla, hadde dødd. Det la så klart en klar demper på humøret. Gråt en skvett eller ti. Hun hadde riktignok blitt blind på det ene øyet, og var vel i grunnen også litt overvektig, men jeg hadde forhåpninger om at hun skulle leve lenge. Det var trist å tenke på at pappa hadde blitt så lei seg også. Man kan jo bli veldig  knyttet til kjæledyrene sine.

Bolla ute i gresset.

Bolla ute i gresset.

Selv har jeg to herlige kaniner ved navn Yasmine og Sjefen. De er to herlige små skapninger, som jeg er veldig glad i.

Kaninlykke <3

Kaninlykke <3

Her ligger de og koser med hverandre, slik de så ofte gjør. Etter at Buddy brant ned i sommer, har det vært vanskeligere å få tak i kaninutstyr som strø, høy og mat. Ikke umulig, bare mer tungvint. Mens jeg var hjemme på Modum, benyttet jeg derfor sjansen til å hamstre store mengder av alt. Jeg er heldig, og kanskje litt bortskjemt, som har en snill far som insisterte på å kjøre meg og alt utstyret opp igjen til Lillehammer på søndag. Tror nok han gjorde det for sin egen del også, fordi vi da kunne ta det litt som en tur. Fredagen tok jeg tog fra Lillehammer til Drammen. Jeg er glad det ikke er noe problem å finne sitteplass når man kommer på der. Da jeg nærmet meg Drammen, var det stappfullt av folk, som sto som sild i tønne. For hvert stopp tenkte jeg at det sikkert gikk noen av også, men det virket ikke sånn i det hele tatt. Folk bare fortsatte å komme på og trenge seg sammen.  Jeg fikk heldigvis med meg kofferten, som selvfølgelig var kjempetung, og sekken min da det var på tide å stige av toget. Sto bak en dame og fikk med meg hele samtalen om hvordan hele familien nå måtte dytte bilen i gang hver gang de skulle noe sted. Kjipt.. Mannen som alltid måtte stå fra Lysaker  til Drammen var enig i at det nok var litt tungvint. Så var jeg endelig ute på perrongen og speidet etter min far som skulle møte meg. Stirret bort til der jeg forventet å se han og prøvde irritert å vifte bort mannen som sto foran meg og liksom dultet borti meg. Viste seg å være pappa. Sammen hastet vi mot bilen for å rekke bort før parkometeret gikk ut. Skulle bare ha noe kjapt å spise først. Gikk innom Jafs og bestilte  meg en liten pommes frittes.  Dette burde jo gå relativt fort tenkte jeg, men der tok jeg grundig feil. Mannen snakket konstant i telefonen mens han ordnet i stand diverse bestillinger.  Strengt tatt bare en annen bestilling, men han brukte til gjengjeld noe som minnet om en evighet på den. Den tynne, halvsløve ungdommen som skulle ha burgeren brukte også overraskende lang tid på å bestemme seg for hvilken dressing han skulle ha. Ved siden sto jeg og sendte pappa oppgitte rulle-med-øynene-blikk.  Endelig fikk jeg maten min, og det skal han faktisk ha, den telefon-skravlende mannen på Jafs, han lager genialt gode pommes frittes.  Da vi kom til bilen, hadde parkometeret gått ut, men det lå heldigvis ingen bot der.

 

Så gikk turen hjem til fantastiske Øst-Modum. Jeg stilte pappa noen spørsmål om også Bolla røytet mye for tiden, som han forstålig nok svarte svært svevende på, ettersom Bolla hadde vært død i noen uker. Han hadde fått beskjed av mamma om å ikke si noe. Jeg skulle få vite den triste nyheten litt senere på kvelden. Lørdagen dro vi til Gulskogen-Senteret. Vi var viss ikke de eneste som hadde fått denne ideen, for det var ganske vanskelig å finne parkering.  Vi gikk inn fra “høna”, alle etasjene i parkeringshuset har dyr istedenfor nummer, og satte kursen for butikkene. Pappa ville helst gå for seg selv, ettersom han ikke er noen stor fan av å vandre rundt i klesbutikker. Mamma og jeg trålet butikkene for gode tilbud og jeg fikk meg både en fin høstjakke og et kult skjerf. Det var også mye annet der jeg godt kunne tenke meg å kjøpe, men det var så altfor dyrt dessverre. Jeg hamstret også hårprodukter.  Hver gang jeg er på Gulskogen Kjøpesenter, må jeg en tur innom Karjolen. Dette tror jeg må være yndlingsbutikken min. De har så utrolig mye fint der.  Jeg har lyst på mer eller mindre alt jeg ser. Ettersom det var to bursdagspresanger jeg ikke hadde fått kjøpt enda, passet jeg på å gjøre dette her. Kjøpte litt til meg selv også da.

Hvor kule er ikke disse?

Hvor kule er ikke disse?

Falt fullstendig for denne serien med skåler, kopper og mugger. Tassen heter den. Først tenkte jeg at dette var jo et utrolig søtt navn, helt til jeg innså at dette er et tysk merke og at det bare betyr kopp. Kjøpte meg en trist tekopp med skål. Spurte hun som jobbet der hvilke det blir solgt mest av, og det var visst den triste som jeg kjøpte, og den med kyssemunn.  Så om noen lurer på hva de skal kjøpe til meg til jul så er dette veldig innafor.  Mer enn innafor. <3 Noe jeg også kan like, er koppertrenden. Masse lages i dette materialet nå. Det er kjempekult. Det står også til mye av det jeg har på hytta.

Kjempekule lamper.

Kjempekule lamper.

Etter å ha brukt litt penger på Karjolen, tok vi turen innom Kremmerhuset. Her har de også mye kult. Kjøpte noen plastikkplanter, man får aldri for mye grønne planter man slipper å vanne, og tre hodeskallknotter i kopper. Man vet aldri når man får bruk for en knott, og hvor ofte finner man disse om man leter aktivt etter dem, aldri. Best å være føre var og kjøpe inn noen nå. Vet riktignok ikke hvor de skal være hen, men det kommer vel til meg etter hvert.

10456764_10154606950145596_7205889929952349230_n

Etter noen timer hadde handleposene formert seg, og vi var alle litt slitne og ferdighandla. Vi dro hjem. Etter å ha spist litt, gikk jeg opp til hytta mi og plukket med meg en pose med epler fra treet mitt. Når jeg er frisk igjen fra denne hersens forkjølelsen, skal jeg prøve meg på å lage eplekake. Fikk også med meg 3 glass med kirsebærsyltetøy, også dette laget av egne bær. Det er veldig kjekt å ha når pengene tar slutt og man mangler pålegg, for ikke å glemme at det også smaker godt.

Epletreet mitt.

Epletreet mitt.

Høst i hagen.

Høst i hagen.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Månen skinner på Tyrifjorden.

Søndagen var det på tide å fylle bilen med det jeg skulle ha med meg opp igjen. Det var tid for å reise tilbake til Lillehammer, men først en tur innom Hadeland Glassverk. Vi var ikke de eneste som hadde fått denne ideen heller. Det var stappfullt av folk og nydelig vær. Kjøpte med meg litt diverse småting inne i Kramboden.  Turen gikk fint helt til vi var kommet til Biri, eller nord for Biri for å være helt nøyaktig. Her hadde det nemlig skjedd en ulykke som involverte 3 biler. To av dem så relativt uskadd ut, men den tredje var det litt verre med, ganske mye verre faktisk. Den lå på et jorde og så ganske vraka ut. Det ble litt ventetid, en time og 20 minutter. Folk vandret ut av bilene sine, gikk tur med hundene og var generelt opptatt av når det var mulig å komme videre. En buss-sjåfør fra Sverige, labbet bort til en politimann med grettent oppsyn. Han fikk ikke vite noe mer, og ble i tillegg kjeftet på fordi han gikk i veibanen. En liten gutt sto ganske langt fremme og tittet intenst over autovernet. Han bøyde seg såpass langt over det at vi halvveis ventet at han skulle tippe over og rulle ned skråningen. Det er fremdeles et mysterium hva gutten var så opptatt av, da ingen av bilene hadde havnet der. Også guttungen fikk kjeft av lovens langt arm og tuslet mismodig tilbake til en bil ganske langt bak oss i køen. Da  “søta bror” gav oss en oppdatering av hva han visste, eller rettere sagt ikke visste, var jeg fristet til å spørre han om hva passordet på nettet hans var, ettersom jeg fikk det inn, men jeg glemte det dessverre.  Jeg følger Vest-Oppland Politidistrikt på twitter, og fulgte hele tiden med på hva som ble lagt ut. Heldigvis var det ikke noen personskader. Gleden var stor da vi endelig kunne bevege oss igjen. Jeg vinket blidt til bilene på vei ut av Lillehammer som var stuck bak en diger trailer som hadde fått motorstopp. På vei hjem til leiligheten, dro vi innom McDonalds. Der bestilte vi  to poser chilli-cheese-tops og en pose hot wings. Måtte ha mat som smakte noe.

 

 

Hot hot hot!-volum 2

Posted on

Var ikke ferdig med å beskrive sommerens hendelser, derav navnet. Det er gått fra varmt til varmere. Jeg er tilbake i Lillehammer, og har kommet litt inn i jobbrutinene og hverdagen igjen. Vel, i hvert fall gjør jeg et hederlig forsøk. Aller helst vil jeg ha fri og sole meg, bade, drikke pils i solen eller bøtte nedpå med champagne og jordbær. Blir ikke noe penger ut av at jeg gjør dette, så jeg sitter på jobb da, under lufteanlegget, som heldigvis fungere igjen. Det er heitere ute enn inne, og godt er det. Hvis ikke hadde jeg fått heteslag. Mens jeg sitter på jobb og frustrert klager over at det nye systemet på verving ikke er optimalt enda, er en stund til vi er der tror jeg, fantaserer jeg om at jeg er på stranda ved Tyrifjorden og bader. Det er ca 23 grader i vannet nå er det blitt meg fortalt. Jeg har ikke lyst til å bade i teite Mjøsa. Jeg vil bade i fjorden min. Vel den er jo strengt tatt ikke min da. Jeg har kommet frem til at jeg skal ta noen helger fri i august og dra til Modum for å tilbringe litt tid på hytta, og ikke minst på stranda.  Håper at det varme været holder seg. Nå til helgen har Lars invitert til hagefest. Det blir stas. Jeg tar med meg champagnen, og drar dit etter jobb. Skal være flink og få med meg litt helgejobbing også. Satser på at jeg klarer å få noe ut av dagen derpå, og at jeg ikke ligger inne og spyr i en bøtte, eller i senga for den saks skyld. Det er nok ekstra jævlig å være fyllesyk når det er varmt. Best å unngå det.  Helgen etter denne, er det bursdagstur på Dfds-Seaways. Min gode venninne Camilla skal feire dagen sin på båten sammen med masse festglade venner. Stor stas dette også. Gleder meg masse <3.

 

Ettersom jeg har planer om å ha litt penger til shopping på båten og i København, har jeg besluttet at jeg skal være flink og økonomisk nå, noe som innebærer å stå over diverse, potensielt dyre turer på byen. Det er ikke lett. Men jeg har vært flink hittil synes jeg. Det er ikke rent lite fristende å slå seg ned ved et av Lillehammers mange “vannhull” nå som det er så god temperatur ute. Varmt i været og en himmel full av svaler. De gir meg lyst til å feste av en eller annen grunn. Luften er full av andre ting også, fluer blant annet. Særlig fluer. Den første natta etter at jeg hadde kommet tilbake til leiligheten, drømte jeg om dem, noe som ikke er så rart som det kanskje kan virke, da det skulle vise seg å være hele 15 fluer inne hos meg. Det var summing over alt. Jeg lå der i senga og følte meg litt som en av disse underernærte barna på Unicef-reklamene på tv, de med en sverm  surrende rundt hodet. Det er en litt søkt sammenligning, jeg er klar over det, men det var helt klart en assosiasjon som poppet opp i mitt flueomringede hode. Jeg erklærte krig mot insektene og hentet frem Max Smekker, min strømførende fluesmekker. Med intenst blikk og Max i hånda, jaget jeg etter dem. En etter en måtte de bøte med livet. En av ulempene med å ha en veranda over søppelkonteinerne, er alle bugsa som hører med. Jeg tror ikke det hjelper at jeg har kaniner heller. Nå over til hyggeligere ting, nemlig griser. Jeg har endelig, etter mye strev, fått tak i grisespillet, eller Kast Grisene, som det heter. Her skal man altså kaste gårdsdyr og få poeng. Jeg husker spillet fra barndommen, og fikk det for meg at jeg bare måtte ha det.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

Remi og jeg kaster litt griser på jobb.

En av de beste tingene med å komme tilbake til hverdagen igjen, er å møte folka mine, ja de som bor i Lillehammer da. Har jo savnet dem mens jeg har vært på ferie. Søndagen var opphavet og jeg en tur på Stift, hvor vi spiste oss så mette at vi bare såvidt klarte å trykke i oss litt brunost-is til dessert. Alle var enige i at dette slettes ikke var feil. Deretter tok mine foreldre fatt på turen hjem igjen og vinket adjø til meg og kaninene. Det er alltid litt trist synes jeg. Man har blitt vant til å ha dem rundt seg, på godt og vondt, i tre uker, også er man plutselig alene igjen. Humøret tok seg opp igjen etter hvert da, slik det alltid gjør, etter noen timer med sosialt samvær. Jane, Lars og jeg tok turen opp på takterrassen til Lars, hvor vi mumset pizza fra Omars og drakk Chablis, mens vi sugde til oss de siste solstrålene før solen gikk ned. Lykke. Det ble litt vin dagen etterpå også, da Jane, Remi og jeg tok turen innom Håkons. God stemning og fine folk.

Jane og jeg på taket til Lars.

Jane og jeg på taket til Lars.

Trutmunn-selfie.

Trutmunn-selfie.

Min gode venn og kollega Remi, som for øvrig også er fetteren til Jane, er superflink til å lage mat. Helt fantastisk er han. Det hender titt og ofte at vi lager mat sammen, og med dette mener jeg at han lager maten og jeg spiser den, ja han også da selvfølgelig. Jeg setter så pris på at han gjør dette, snill som han er. Etterpå ser vi gjerne Dr Who helt til klokka plutselig er 03.00. Vi er begge utpregede b-mennesker.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Hjemmelaget blomkålsuppe med bacon og Creme Brulee til dessert.

Dette er bare noe av alt det herlige Remi har laget. <3 Ettersom jeg allerede er inne på temaet mat, kan jeg  nevne at det også på Modum var kulinariske fristelser. Jeg hadde mye besøk, og det ble en del grilling. Jeg prøvde meg både på marinerte laksebiter på grillspidd og mozzarella surret i spekeskinke og rosmarin. Jeg fikk også teken på den tilhørende salaten, også denne med blant annet mozzarella.

10371600_10154401633480596_5467178364988606172_n

10342991_10154401643425596_5467584008327530067_n

Disse godbitene ble konsumert da jeg hadde besøk av min venninne Liv Katrine og hennes samboer. Fine folk. Vi hadde en koselig dag i det fine været, som var som bestilt. Det ble tid til både bading, grilling og en tur til Bråtan før de dro tilbake igjen til Bærum på kvelden.

Badelykke i deilig vann.

Badelykke i deilig vann.

På Bråtan.

På Bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på bråtan.

Liv Katrine og Håvard under det store kiresbærtreet på Bråtan.

Under besøket, fant jeg ut at jeg skulle ta frem noen brettspill. Man var jo tross alt på hytta. Vi spilte både Stigespillet og Ludo, og det kom frem at noen av oss virkelig var dårlige tapere, ikke meg for en gang skyld. Eller nå lyver jeg kanskje litt. Jeg er ikke glad i å tape, men jeg var ikke den verste denne gangen. Samboeren til Liv Katrine er, om mulig, enda mindre glad i å tape. Det var rett og slett utrolig morsomt.

Gode gamle Ludo.

Gode gamle Ludo.

Ettersom det er begynt å bli sent, og det er veldig varmt å ha datamaskinen på fanget, velger jeg å avslutte for denne gang.

Ha en fortsatt god sommer!

Ha en fortsatt god sommer!

 

 

Tavledilla

Posted on

Det har ikke gått mange dagene siden jeg blogget sist, allikevel følte jeg at jeg bare måtte legge ut flere bilder av hva jeg har bedrevet tiden med de siste dagene. Jeg har rett og slett blitt bitt av basillen. Jeg ser potensielle tavler over alt, på vegger og i tak og  ja, strengt tatt i alle rette overflater. Jeg fikk en innskytelse en dag jeg så på “Paradise Hotel”. I oppholdsrommet på hotellet, henger det en slik fin og lang tavle. Denne fikk jeg lyst til å gjøre et forsøk på å kopiere. Jeg snek til meg en av gulvlaminat-plankene til pappa, og satte i gang med malingen. Jeg benyttet meg av svart tavlemaling. Etter tre strøk var tavlen ferdig, men den var fremdeles litt naken. Her var det nødvendig med en ramme rundt. Enda en av laminat-plankene ble beslaglagt. Pappa hjalp til med sagingen. Vi brukte minst tre elektriske monstre av noen sager. Hver gang jeg er hjemme, blir jeg introdusert for en ny sag. Lurer i mitt stille sinn på hvor mange han egentlig har.  Når det gjelder det proffe utseendet på den ferdige rammen, har jeg ikke bidratt noe særlig. Det var pappa som skar i vinkler og kuttet dem så de passet sammen. Rammen ble limt på ved hjelp av trelim, og så var det bare å vente på at det hele tørket. I morgen skal den skrus opp på på hytta over døren i stua.

Den ferdige tavlen

Den ferdige tavlen

Mens pappa saget og fikset, utnyttet jeg tiden til å beise noen plastbokstaver fra Panduro. Familien Andersen var på shopping i Drammen i går. Vi var også innom Gulskogensenteret. Jeg har lenge lett etter bokstaver som kan stave “Hytte”, eventuelt “Cottage”. Jeg har lett i mang en interiørbutikk, men disse bokstavene er bare ikke å oppdrive. Det er bare “Love” og “Home” så langt øyet kan se. Det holder jo ikke. I går trodde jeg at jakten var over. Jeg fant en del bokstaver, men det var såpass utplukka at det hverken var mulig å fnne H-er eller T-er. På “Panduro”, derimot, var det bokstaver fra a til å. Man må riktignok behandle dem selv, enten ved å lakkere, male eller beise dem. Jeg valgte sistnevnte alternativ.

Bokstaver fra Panduro

Bokstaver fra Panduro

Jeg har laget en gave til en god venninne av meg og datteren hennes, en setning som faktisk tok meg en god stund å skrive grunnet “Underholdningsavdelingen” på “NRK”. De er virkelig utrolig morsomme, umulig å ikke la seg rive med. En liten digresjon her altså, men tilbake igjen til tavlen. Her er den:

Gaven

Gaven

I morgen skal jeg feste to oppheng til den, slik at de får hengt den opp. Her har jeg ikke bare brukt svart tavlemaling, men også rosa. Da jeg først var i gang, malte jeg like godt litt mer med rosa, og festet på hvit netting. Da jeg også lager kort, har jeg den fordelen at jeg har masse pyntestæsj liggende, noe som også gjør seg på tavler.

Rosa tavle

Rosa tavle

I tillegg til svart og rosa, har jeg testet ut turkis maling. Jeg synes i grunnen at dette også er en kul farge.

Turkis tavle

Turkis tavle

Jeg avslutter innlegget med et bilde av arbeidsbordet, hvor pappa var framsynt nok til å insistere på at vi la på et plastikktrekk, da dette også er stuebordet.

På arbeidsbordet

På arbeidsbordet

Da er det kvelden på meg. Planen videre er å se på tv uten å stappe i meg noe fra matskapet. Jeg er fast bestemt på at ostepoppen skal få ligge i fred for mine grafsende fingre. Fast bestemt, ja. Jupp.

 

 

 

Tidlig påskeferie

Posted on

Om en uke er det påske, og jeg er klar som et påskeegg. Jeg har for så vidt tyvstartet litt på ferien. Det er deilig med to uker fri som man kan fylle med påskegodt og “pottis”, eller i mitt tilfelle brokkoli og squash.  Det er lett å bli en stillesittende sofapotet om man ikke passer på. Jeg har heldigvis insistert på at vi skal fylle kjøleskapet med diverse grønnsaker, noe som har ført til forvirrede spørsmål av typen :”Hvordan tilbereder man denne da Kristin”? Ikke mye grøntfor å spore her i gården nei.  I tillegg til å gjøre dette desperate forsøket på å unngå bli til forveksling lik et påskeegg fra Freia, husk man blir hva man spiser, har mamma og jeg påbegynt prosessen med å male den siste veggen i stua på hytta. Den skal bli Caffe latte. Vi har allerede unnagjort den kjipeste delen, der man maler med noe som heter “Sperregrunn”. Man trenger  ikke ha allverdens fantasi  for å se likheten mellom “Sperregrunn” og lim. Der sto vi altså og gjorde vårt beste for å påføre denne seige guffa jevnest mulig. Det ble ikke veldig bra. Heldigvis er det bare den morsomme delen som gjenstår nå. Vi har gjort oss ferdig med det ene toppstrøket. Det er bare ett til to strøk igjen. Det skal gjøres “i morgon, i morgon, men ikkje i dag”. I dag er vi nemlig slitne etter en aldri så liten shoppingrunde i “Vikersund City”. Intensjonen var å handle litt mat, men vi rakk å stikke innom alt fra “Byggpro” til “Bonnabutikken”. Sistnevnte er en bruktbutikk i samme stil som “Fretex”, bare billigere.  Der fant jeg litt “gammelt” jeg falt for, og hos” Nille” og “Cevita” kjøpte jeg “litt nytt”. Her er de i skjønn forening.

Gammelt og nytt.

Gammelt og nytt.

Dette skal få en fin plass på soverommet mitt på hytta etter at jeg har pusset det opp. Regner med at det er ferdig til sommeren. Det er en god del som må gjøres med rommet, med tanke på at vi også skal male taket der, noe som i seg selv er en krevende prosess. Jeg har mange planer, og ser for meg hvordan det skal bli etter hvert. Det er med tanke på dette bildet av det nyoppussede soverommet, at jeg allerede har begynt å kjøpe inn litt diverse gjenstander, som jeg tror vil passe godt inn der. En av disse gjenstandene er en tavle jeg har laget. Tavler er nemlig den nye “dillen” min. Jeg fant ut at det eksisterer noe som heter tavlemaling, et genialt verktøy som forvandler ubrukelige plankebiter til koselige tavler med bare to til tre strøk. Vips så har man en søt liten, eller stor, tavle. Det fine med tavlemaling er at det er mer eller mindre luktfritt, i motsetning til interiørbeis.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Den første tavlen jeg lagde. Henger på kjøkkenet på Lillehammer.

Ved hjelp av denne tavlen kan jeg skrive små “ord for dagen” eller befale meg selv å “ta oppvasken”. Jeg kan ikke annet enn å adlyde. Det står jo tross alt  på tavla.  Jeg er ganske ny i dette “tavlegamet”, og jeg er ganske sikker  på at jeg kommer til å bli flinkere etter hvert, især med å kombinere tavler med trelister og diverse andre materialer.  Jeg har allerede testet ut hvitlakkert netting. Det ble i grunnen ganske kult. Det fine med netting, er at man også kan feste andre ting til den, for eksempel blomster.

Tavle pyntet  med diktet "Berceuse" av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tavle pyntet med diktet “Berceuse” av Andre`Bjerke, stiftet til hvitlakkert netting.

Tror denne tavlen kommer til å bli fin på hyttas soverom. Siden jeg har benyttet meg av netting, vil det også være lett å feste den til veggen ved hjelp av kroker eller skruer. Det er imidlertid ikke bare tavler jeg har laget den siste tiden, selv om det kanskje kan virke litt slik for omverdenen. “Bla bla bla tavler ditt og tavler datt”. Er nok en del som ikke blir veldig overasket om de skulle få en og annen tavle i presang. Et faktum de påstår er helt uproblematisk. Får se hvor lenge de mener det da. Jeg har nemlig endelig satt ut i livet den geniale ideen det er å bruke gamle bøker som hyller.  Jeg kjøpte inn bøker og trevinkler, førstnevnte fra “Fretex “og “Ting & Tøy”, sistnevnte fra “Jernia”, for så å feste det hele til veggen. Resultatet ble veldig kult synes jeg.

"Bokhyllene"

“Bokhyllene”

Jeg har også planer om å ha noen slike på hytta, mest sannsynlig på soverommet. Jeg hamstret inn noen trevinkler på “Byggpro” i dag, da de er veldig mye billigere enn på, for eksempel, “Jernia”. Også spraylakk i hvitt og lilla fant veien ned i handleposen. Hvem vet, det kan jo hende jeg blir lei av all den hvite nettingen og ønsker variasjon.  Jeg har for øvrig ikke bare fylt tiden min med å lage kreative ting, jeg har også vært sosial, noe som innebærer gode venner og en smule alkohol. Jeg synes jeg har vært svært så flink til å stramme inn på alkoholforbruket mitt. Jeg mener, la oss “kalle en spade for en spade” og innse at den såkalte “smula” til tider har vært et “brød”. Denne førpåsketiden har jeg derimot vært flink. Fordelen med dette måteholdet er at man slipper å våkne opp med fylleangst og ødelagte møbler. Man skulle tro at man i en aldre av snart 32 hadde lært, men tydeligvis er dette noe man av uforklarlige årsaker glemmer når man befinner seg på en artig fest.  Min gode venn Lars Bjørtuft inviterte i hvert fall til “Ungarsk aften”. Vi var en gjeng feststemte mennesker som spiste deilig gulaschsuppe og nøt alkohol i akkurat riktige mengder. Stemningen var rett og slett helt super. Det var en fin kveld. Satser på at det blir flere slike etterhvert, da Lars har blitt veldig glad i å lage mat.

Kveldens festantrekk

Kveldens festantrekk

Her er en aldri så liten “selfie” av antrekket jeg hadde på meg på  “Ungarsk aften”. I stor “hallo-bloggen-stil” må jeg bare si at dette ble ganske kult. Det består av en, ja den er utringet, topp fra Vero Moda, kule hotpants fra… jeg husker ikke helt..  strømper fra H & M og knestrømper jeg har fått av noen, husker ikke hvem.  I tillegg til antrekket, brukte jeg skremmende lang tid på å påføre “ansiktet”. Jeg har helt klart blitt flinkere til å lage “Smokey-eyes-effect”.

Lars løfter meg

Lars løfter meg

Vi var flittige med kameraet den kvelden, og her er noen av bildene.

Girlpower!

Girlpower!

When boys missbehave

When boys missbehave

I tillegg til denne kule kvelden, har også andre hendelser lagt seg på  minnet. Lillehammer, eller skal jeg kanskje si “Lillyhammer” har nemlig vært så heldig å ha huset  den godeste Steven Van Zand i den siste tiden. “Little Steven” har vært i full gang med innspillingen av sesong 3 av serien med samme navn som mitt flotte bosted, altså byen, ikke gateadressen, det skulle tatt seg ut. Her sitter vi på “Nikkers” og ser på at de spiller inn scener, nærmere bestemt en scene, om igjen og om igjen og om igjen. Tar sin tid ja, det er det ingen tvil om.

Inspilling av "Lillyhammer"

Inspilling av “Lillyhammer”

Jeg har under tidligere innspillinger alltid hatt  lyst til å møte hovedpersonen i serien, men det har bare aldri falt seg slik, noe som fortoner seg som svært så irriterende når det virker som om alle andre jeg kjenner har et bilde med seg om han. Både sjefen og eksen, bare for å nevne noen. Vel, denne gangen hadde jeg flaks, alle gode ting er jo som kjent tre. Lars og jeg befant oss på “Bryggerikjelleren”, klare til å innta en bedre middag, mens vi surmulte litt over at vi var blitt plassert så langt inn i lokalet, da vi plutselig la merke til mannen ved bordet rett ved siden av. var det ikke noe kjent med han? Jaggu var det ikke godeste Steven “himself”. Starstruck, tuslet jeg like gjerne rett bort til han og spurte om vi ved en anledning fikk lov til å ta et bilde med han og oss på. Det syntes han var greit. Det syntes vi var mer enn greit.

Kjendis-selfie

Kjendis-selfie

Dette er et kult bilde, selv om jeg ser ganske fæl ut på det. Lars og Steven ser bra ut da. Etter dette, dro Lars og jeg videre til”Paddys”, Steven dro hjem til hotellet, han ville ikke være med videre, ja jeg spurte. På” Paddys” møtte vi Ann Kristin, og vi avtalte at vi dagen etter skulle dra opp i hoppbakken for å være statister. Ehm ja, morgendagen kom, og viljen var absolutt tilstede, men formen var det verre med. Det ble repareringspils til frokost og repareringschampagne litt senere på dagen, og på dette tidspunktet var det ganske klart at vi ikke orket å dra. Det ble pai på “Atlier Kakao” istedenfor.  De paiene er virkelig helt sinnssykt gode.

Beste paien <3

Beste paien <3

Avslutter med et bilde av Ann Kristin og meg fra “Paddys”, Ønsker dere alle en god påske.

Ann Kristin og meg

Ann Kristin og meg