RSS Feed

Category Archives: Meg

Romjulstrening og besøk av mamma

Posted on

Ettersom det hadde vært mye julemat og ekstra kalorier, dro Christian og jeg på Gym+ andre juledag. Det var veldig stille der. Ikke som i januar når absolutt alle skal trene. Det var godt å ha gymmen for seg selv.

Bring it on! 💪.

Jeg øver på å få sterkere bein. Det er viktig når man driver med polefit.

Jeg jobber kontinuerlig for å få sterkere mage og kjernemusklatur.

Her jobber vi med bein. Jeg synes jeg har for svake bein, og slik kan det jo ikke være.

Vi koser oss med trening 💪💪.

Etter at vi hadde trent en stund, tror det ble to timer, dro vi hjem til meg for å holde mamma med selskap. Hun var på besøk og skulle bli en stund.

Vi tar “julebilder”.

Det ble litt fargelegging i jul/romjul også.

Christian, mamma og jeg spilte noen runder med Uno. Mamma drakk ikke, men vi andre spilte fylleutgaven. Dette var mens vin-nissen enda hadde litt pondus.

Skummelt med plusskort 🤣.

Den 27. Og 28. desember hadde jeg takket ja til å være med på vareopptelling på Søstrene Grene med Henia. Det er ikke feil med nye erfaringer, men de ekstra pengene er heller ikke å forakte. For B -mennesket Kristin, var det et svare strev å komme seg opp tidlig. Jeg jobbet fra 08.00-16.00.

På vei til Søstrene Grene. Jeg er ikke så trøtt at jeg ikke setter pris på julekosen rundt meg.

Morgenfugler 😴.

De tok veldig godt imot meg på Søstrene Grene. Alle de som jobbet der var kjempekoselige. Jeg ble satt i arbeid. Min avdeling var hobby. Det var mye å sortere og jeg følte at jeg brukte uendelig lang tid. Jeg tok meg selv i å telle flere ganger, ettersom jeg var redd for å ikke ha telt riktig den første gangen. Det er en balansegang dette med å være nøye og effektiv. Jeg er ikke alltid like god på sistnevnte, men jeg innså at jeg måtte stole mer på meg selv. Hvis ikke ville jeg aldri bli ferdig.

Etter all tellinga spilte vi Ludo. Jeg vant 😁.

Den første dagen gikk ganske greit, men jeg klarte liksom ikke helt å lande ordentlig. Hjernen gikk på høygir og kroppen var i zombieland. Humoren var av typen overtrøtt. Selv om natten, da jeg endelig fikk sove, handlet drømmene om å telle. Før jeg visste ordet av det, så var jeg der igjen. Det var et fjell av hobbysaker igjen. Jeg følte at jeg brukte fryktelig lang tid. Jeg hørte hjemme i “telleland” Jeg sorterte og telte for bare livet. Ville jo gjøre et godt inntrykk. Jeg tok faktisk ikke pause den dagen, bare presset meg selv videre. Endelig var arbeidsdagen over for denne gang. Christian og jeg lagde pai. Mamma hadde allerede spist, så det var nok mat til Henia som kom innom for å vente på bussen.

Det var nesten litt i overkant mye ost på denne paien. Henia likte den heldigvis.

Vi koste oss mye i jula. Det ble kanskje litt mye lettvin mat, men det var supergodt 😍.

Workout med Christian

Jeg er en Slakoth-Pokémon fanget i en menneskekropp, særlig om morgenen. Allikevel klarer jeg å somle meg til Gym + med Christian fra tid til annen. Jeg har jo et mål om å bli sterkere, og det skjer jo ikke på magisk vis. For ikke så lenge siden hadde vi en økt med fokus på armer og skuldre. Det er egentlig litt gøy å pushe seg selv, og det føles definitivt bra etterpå.

Facepull. Alle som har en stillesittende jobb ved en datamaskin burde gjøre denne øvelsen for å motvirke de høye, anspente skuldrene.

Here is a unique 20% off coupon code : kriand and unique affiliate URL link: http://www.pineappleclothing.com/?srrf=RDRiX

Christian tok noen bilder. Det er ikke det at jeg egentlig er noen flink ambassadør. Tror kun en person har benyttet koden min hittil 😂🙈, men jeg må jo allikevel legge ut bilder månedlig.

Her forpurrer jeg planene til hovmesteren. Liten digresjon.

Løftet litt vekter også 🏋️‍♀️.De var ikke kjempetunge, men man må jo begynne et sted.

Det blir en treningsøkt i morgen, denne gangen med fokus på bein. Når man står i fare for å suse ned fra stanga med ansiktet først, er det viktig å kunne stole på at lårene klemmer hardt nok. Har noen utfordrende triks jeg skal fremføre foran en gjeng fotografer fra Lillehammer Kamera Klubb i januar. Temaet er :”kroppskontroll”, noe som fordrer at man faktisk har i hvert fall litt av dette. De skal henge bildene av oss opp på Strandtorget. Det skulle visst være et slags fotograf-event, så det kan potensielt sett dukke opp ganske mange slike. Det er både gøy og ikke så rent lite skremmende. Mest gøy da. Jeg må jobbe hardt for at triksene skal sitte. Dersom jeg også går ned 2-3 kg før eventet, hadde det vært tipp topp. Det er jo lettere å løfte seg opp når man ikke veier så mye. Det skal se bra ut å komme seg opp på stanga. Ikke som en larve som liksom dytter seg oppover 😂. Gym + får dermed gleden av at jeg svetter på maskinene deres (neida…joda) i tiden fremover.

Fokus, eller mangel på sådan

Posted on

Noen ganger, ok ofte, er jeg ufokusert. Du kan prate til meg, men det er ikke sikkert jeg får med meg alt du sier. Kanskje har du sagt noe som får meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd, eller kanskje jeg rett og slett lurer på hva jeg skal ha til middag. Kanskje har jeg sett en hund. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om den som snakker, eller om hva de har å si. Det bare er slik jeg er, eller har blitt. Jeg merker at det har blitt mye verre etter at sosiale medier ble så lett tilgjengelige. Man tror man multitasker, men sannheten er vel kanskje at man ikke følger så mye med på hverken det rundt seg eller det man skummer igjennom på nett. Christian sa en gang at det var så koselig å spille spill med meg, fordi da var jeg helt tilstede. Etter dette har jeg blitt mer obs på det, så jeg har blitt flinkere til å legge bort telefonen. Han presiserte at dette naturligvis ikke kun gjaldt meg, men mange, han selv inkludert. Maya har hintet til, eller mer sagt egentlig, at jeg ikke alltid hører etter. Det er lettere å lære om man får med seg det som blir sagt. Til mitt forsvar så er det veldig mye å tenke på når man driver med pole. Hadde jeg fokusert på alt sammen hele tiden, hadde jeg sikkert ikke fått til noe av det, så hjernen min filtrerer effektivt vekk noe av informasjonen. For ikke så lenge siden fikk jeg til noe jeg ikke har fått til før. Det er egentlig ganske lett. Det er ikke bare å gjøre akrobatiske ting på stanga, man må jo komme seg ned også på en elegant måte.

Jeg har prøvd meg på et powergrep i det siste;Chineese flag. Det går sånn passe egentlig. Jeg føler hele tiden at jeg må bli sterkere for å få bedre til det jeg gir meg i kast med.

Jeg skal egentlig være helt rett, men det er ikke så helt enkelt.


Jeg antar at alt blir lettere bare jeg trener hardere og oftere. Motivasjonen har bare ikke vært helt på topp i det siste. Ikke energinivået heller for å være helt ærlig. Vinteren har en tendens til å tappe meg for krefter. Om det er kulda, at det er glatt eller det vedvarende mørket vet jeg ikke, kanskje alt sammen. Alt er bare mer tiltak om vinteren. For en liten stund siden tok jeg influensavaksine. En bivirkning av denne er tydeligvis verking i armen og skulderen. Jeg trodde det skulle bli bedre av å være i aktivitet, så jeg dro på polefit, men det ble bare verre. Jeg burde muligens ha vært hjemme denne torsdagen ettersom jeg samtidig hadde fått fjernet en fettkul på ryggen. Det var ikke noe stort inngrep. Et lite kutt, litt klemming og pirking med en pinsett, og så var den ute. Det ble bare et lite sår, men like fullt var det et sår. Jeg var relativt ubrukelig på trening. Grepet var elendig, jeg var sliten og varm og skulderen verket konstant. Håper det gir seg snart. I dag er det søndag, men det gjør fremdeles vondt. Gleder meg til såret på ryggen har grodd slik at jeg kan svømme på Jorekstad. Det gjør sikkert underverker for verkende muskler.

Gym+

For en stund siden innså jeg at jeg trenger å trene styrke ved siden av pole. Det er mye lettere å få til utfordrende øvelser når armene ikke er som spagetti. Også resten av kroppen trenger å få litt mer muskelmasse. Det er særlig viktig å ha en sterk kjernemusklatur. Siden Christian jobber på Gym+ , var det naturlig å velge dette treningssenteret. Lars, som allerede trener der, fikk gleden av at jeg meldte meg inn. Det var et sånn verv-en-venn-opplegg en stund. Lars fikk en gratis måned med trening, og jeg slapp innmeldingsavgift. Nå har vi riktignok ikke vært der sammen enda, men det kommer. Jeg har planer om å ta han med på en eller annen gruppetime en dag i nærmeste framtid. Christian og jeg har trent sammen to ganger. Han er veldig flink til å motivere meg, og han forsikrer seg om at jeg gjør øvelsene riktig. Jeg merker at han er personlig trener.

Så sant, så sant.

Christian fikk meg til å jobbe hardt, men han gjorde det til en positiv opplevelse. Det er viktig. Da vi var ferdige, følte jeg meg oppstemt og full av energi.

Etter at vi var ferdige med treningsøkta, var vi på Dudeburger med faren til Christian. Det var kjempekoselig. Jeg gikk for Fish&Chips. Retten var kanskje ikke like god som Heim sin variant, men den var absolutt innafor. Det var til og med dressing til overs da jeg var ferdig med å spise. Det pleier det sjelden å være. Christian var overrasket 😂. Dudeburger har utkjøring. Kjekt å vite om man skulle være litt skral en søndag, eller bare lat. Man sparer naturligvis penger på å spise mindre ute og mer hjemme (mat man lager selv vel og merke). Jeg jobber med å bli flinkere til nettopp dette. Christian er en økonomisk budsjett-person, min rake motsetning på det området med andre ord. Jeg har mye å lære fra han.

God mat.

Senere på kvelden var det Exotic Pole. Vi var ikke så mange, men da fikk vi øvd mer på små detaljer. Det er viktig for at det skal se bra ut. En liten detalj kan gjøre hele forskjellen noen ganger.

Kreativ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag

Posted on

Det har hopet seg opp bilder av mine fargelegging-for-voksne-“kunstverk ” igjen. Jeg farger og farger, helt til “tegneklumpen” er øm og vond. Ja, selv da fargelegger jeg. Blyantene blir til små stumper og blyantkvesseren får kjørt seg. Hva kan jeg si; jeg elsker å fargelegge. Særlig beroligende er det å gjøre det på jobb. Litt samme effekten som en stress-ball antar jeg. Jeg nynner litt for meg selv mens blomster og dyr får liv. Lurer egentlig litt på hvor mange respondenter som har hørt meg nynne før jeg får summet meg og registrerer at det er noen i den andre enden. En gang fortalte jeg Remi at jeg måtte pante flasker. Plutselig hører jeg:”Jasså, må du det du?” i telefonen. “Ja”, svarte jeg som sant var. “De har hopet seg opp nå”. En gang Fozzy snakket om at han ikke hadde lyst på kake (han må ha vært syk den dagen), svarte en respondent at det hadde han lyst på. Det var litt artig. Vi opplever litt slike ting fra tid til annen. Man gjør jo sitt ytterste for å unngå slikt da naturligvis. Ofte blir samtaler mellom intervjuere litt som dette:” Åh, her om dagen spiste jeg.. Hallo mitt navn er..” for så å avslutte setningen etter at intervjuet er ferdig.

🐌.

Jeg vet ikke helt hvilken av sneglene jeg synes ble finest. Muligens den første.

Denne var “fort hjort” 😂.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med ulven.

Noen av motivene kommer flere ganger i boka jeg bruker nå. Den ble kjøpt billig på eBay, og bærer preg av det. For eksempel er bakparten på en hval å finne et sted i boka, mens hodet befinner seg et helt annet sted. Husker Remi og jeg lo godt første gang vi oppdaget det. Det gikk nok litt fort i svingene da den fargeleggingsboka ble satt sammen. Det gjør ikke meg noe. Da kan jeg fargelegge samme motiv flere ganger. Hver gang jeg blar forbi deler av hvalen, må jeg smile litt. Det blir nesten litt vemodig når jeg må begynne på en ny bok.

Joker og søppelplukking

Posted on

Den 20. oktober var Christian og jeg på kino for å se “Joker”. Jeg kjøpte kinogodt fra kiosken. Egentlig er det jo en unødvendig utgift og tomme kalorier, meeeeen…

Filmen var veldig bra. Kanskje ikke akkurat en feel-good-film, men den hadde sine humoristiske øyeblikk også. Joaquin Phoenix gjorde en kjempejobb som Jokeren. Jeg fikk i hvert fall sympati med han. Muligens feil å heie på en psykotisk gærning, men jeg forstår godt hvorfor han tørna. Nå over til noe helt annet. Den 26. oktober fant Christian og jeg ut at vi skulle gå en tur for å plukke Pokémon og søppel. Vi tok med oss en pose for å få med oss det vi fant. Burde ha tatt på oss hansker også, men de er så ubehagelige å ha på seg. Det ble noen timers vandring rundt omkring i Lillehammer. Det er egentlig utrolig hvor mye søppel man finner hvis man virkelig ser etter. Det var skremmende mange snusposer og sneiper over alt. Ellers var det en del plast og noe tomgods. Det føltes godt å rydde opp litt. Som å være på en quest. Jeg var ivrig. Fikk god samvittighet.

Det var fint å gå tur i mørket🌛.

Vi har gjort en liten innsats for miljøet.

Selv om vi hadde fjernet masse, var det allikevel mer dritt i gatene dagen etter. Det føles som om det man gjør ikke har noen hensikt. Nå som jeg har begynt å se etter, legger jeg merke til søppel over alt hvor jeg går. Jeg lurer på hvem det er som ikke klarer å ta med et papir for å kaste det i søppelkassen rett ved siden av. Hvor vanskelig kan det være? Er det barn, ungdommer eller voksne folk? Hvorfor tror de at det er greit. Bryr de seg ikke? Tenker de at andre rydder opp, så det ikke er så farlig? Hva er greia liksom. Jeg skjønner det ikke. Vi burde vite bedre. I hvert fall nå som det er så mye fokus på miljøet. Vi har forresten begynt med kildesortering på jobb. Det ser ut til å fungere hittil i hvert fall 👏👍.

Sans

Posted on

Jeg har lenge ønsket meg en lilla/rosa farge på håret, men jeg har ikke gjort noe med det. Ikke før i det siste. Ei venninne av Henia, Merethe, hadde den perfekte hårfargen. Hun hadde vært hos Sans frisør. Mamma ga meg en frisørtime i gave, slik at jeg kunne farge håret. Det var litt av en prosess. Det måtte først blekes ned, deretter farges. Mens jeg satt med farge i håret, fikk jeg servert te, frukt og sjokoladekjeks.

Det tok noen timer hos frisøren. Plutselig hørte jeg en kjent stemme. Christina var også der. Hun skulle klippe seg. Det ble fint. Vi rakk å utveksle noen ord før hun måtte dra. Jeg ble veldig fornøyd med fargen min. Håret måtte stusses litt etterpå. Bleiking tar på.

Det ser litt rødt ut her, men det er veldig lilla.

Jeg skal gjøre mitt beste for å ta vare på fargen så den ikke blir blass. Hver gang jeg vasker håret, går det ut litt lillafarge. Derfor prøver jeg å vaske det kun to ganger i uka. Det er sunnere for håret også.

Datenight

Posted on

Den 12. oktober var Christian og jeg på Egon for å innta et heftig måltid som vi hadde gledet oss til lenge; Grillsharing-platter. Vi hadde pyntet oss, og var klare for å ha en romantisk kveld. Maten var formidabel. Jeg prøvde meg litt på biffen, men fant fort ut at jeg heller ville spise spareribs. Altså, her snakket vi nam på høyt nivå. Jeg gomlet lykkelig i meg maten mens både fingre og, jeg vil anta ansiktet, var tilgriset med deilig bbq-saus. Vims som jeg er, fikk jeg det for meg at jeg hadde glemt å feste taket i kaninbasen. Christian var så snill at han gikk bort for å sjekke at alt var på stell. Jeg hadde grusomme bilder i hodet av at Lillebror hadde hoppet ut av basen og koste seg verre med å tygge på alle ledninger han fant, før han fikk elektrisk støt og døde. Disse var tett etterfulgt av visjonen av han med brukket rygg/nakke fordi han har blitt for tung for å klare spranget. Christian var tilbake før maten var på plass. Snilleste ❤. Nå skal det sies at han kunne ha spart seg for den turen ettersom jeg faktisk hadde taket på plass, men når man først har fått noe for seg, er det utrolig deilig å få bekreftet at det ikke er tilfellet. Pelsbarna mine hadde det bra. Jeg kunne nyte daten. Jeg drakk et glass rødvin. Bare et sa du? Vel, jeg var faktisk for opptatt med å spise til å drikke. Sprøtt hva?

Christian koser seg med en øl 🍺.

Vi leker ikke platter 🍗🍖🥩🍷🍺.

Det var en veldig koselig datenight. Vi hadde ikke sjans til å spise opp all maten, så den ble med tilbake til kollektivet, hvor vi sosialiserte litt med folka som var på fest der. Det ble åpnet en øl som sprutet/eksploderte over Fozzy. Det var en hjemmebrygget en som hadde stått veldig lenge. Enten var det blitt brukt for mye karbontabletter, eller så hadde den gjæret for lenge. Hvem vet. Det som derimot er sikkert er at Fozzy ble veldig våt, i likhet med sofaen rundt han. Uheldige Fozzy var ikke kjempeblid. Selv om jeg følte med han, var situasjonen ganske komisk. Jeg lo både lenge og vel.

Stakkars Fozzy 😂🍺.

Cato har illustrert situasjonen i kollektivets gjestebok 😂😂.

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, ble det en liten tur på Felix, hvor Christian briljerte med biljard. Jeg spiste tortillachips og salsa. :”Hvordan kan du være sulten igjen Kristin?” Vel, det viser seg at det faktisk var fullt mulig. Jeg møtte på Kari fra jobb og kjæresten. Veldig koselig 🙂 Etter en stund var jeg klar for å gå hjem for å sove. Vi ga resten av chipsen til noen venner av Christian, og tuslet hjem til meg. Det var godt å kaste inn håndkleet tidlig. Det er artig å være på byen, men koselig å komme hjem igjen også.

Prokrastinering

Posted on

Nå var det meningen at jeg skulle sette meg ned for å ordne blant annet AdSense på dataen. Jeg skulle ha svart på noen spørreundersøkelser på diverse nettpanel, registrert en cv på en nettside hvor man kan søke på oversettelsesjobber og lagt ut noe greier på kjøp/salg/gi bort- sidene på Facebook. Jeg gjør ingen av delene. Det jeg derimot har gjort, er å glo apatisk på “Ex on the beach” og klippet ut julekort-greier. Desto mer jeg har hengende over meg, desto mer gjør jeg andre ting. Da jeg hadde en av mine eksamener på HIL, altså natta før, vasket jeg boden. Det hadde aldri vært så viktig å vaske som akkurat da. Jeg har hatt flere uker på meg til å øve på Basic Pole Diploma. Det jeg har gjort, er å være intenst opptatt av å heller teste ut alle de nye stemplene jeg fikk av Ida( ikke min Ida, men en annen Ida jeg kjenner). Altså dette kunne jeg ha gjort en annen uke, meeen, nei.

Litt sånn her.

Jeg har skjøvet det hele foran meg, og effektivt fortrengt alle de triksene jeg vet jeg burde øve på. Det er en lang liste. Noen klarer jeg fint, andre klarer jeg bare av og til og atter andre får jeg ikke til i det hele tatt. Jeg har jo visst dette lenge, men hjernen min har på et eller annet vis fortrengt at jeg må gjøre alt fra begge sider av stanga. Man har som regel en “good side” og en “bad side”. Det er litt varierende hvem som er hvem fra gang til gang. Som regel føler jeg at jeg har bedre grep på venstre side, men ikke alltid. Da jeg innså at jeg faktisk måtte klare alle variasjonene også fra begge sider, noen er overraskende krevende til å være basic, ble jeg superstressa. Jeg angret bittert på at jeg ikke hadde trent mer styrke. Jeg har jo visst at jeg måtte kunne alle disse tingene, men allikevel ikke innsett det. Ikke før det var to dager igjen til eksamen. Da gikk det opp for meg at jeg hadde gått tom for tid. “Det er lenge til, jeg trenger ikke øve nå”, ble til :”Hvilke tre variasjoner har egentlig Corkscrew”??!! Jeg ble lammet av stress. Jeg begynte å øve,øve, øve og øve. Ettersom jeg var stressa og nervøs, var det et par klamme hender som desperat forsøkte å mestre det de drev på med. Ettersom Maya sier at jeg gjør det mye bedre når jeg ikke tenker så mye, men slapper av og heller føler, drakk jeg noen øl jeg hadde liggende. Dette resulterte i et godt grep, men et forvirra hode. Christisn var vitne til denne noe uvanlige pole-fremføringen. “Hva driver jeg egentlig på med nå”.

Her er en Ballerina Forwards.

Et forsøk på Ballerina Backwards.

Etter at jeg hadde gjort en hel del og allikevel følte at jeg ikke hadde gjort noen ting, på dette tidspunktet var jeg sliten og veldig sulten, var det på tide å gi seg. Hjernen ville, men kroppen samarbeidet ikke. Christian var snill, tålmodig og oppmuntrende 😍. Det ble to episoder av Legends of Tomorrow, før vi inntok horisontalen 😴.

Lett-tjente penger, ikke!

Posted on

Jeg er glad i raske løsninger; gå raskt ned i vekt, tjene raske penger osv. Remi drev i en periode med mobilspill man skulle kunne tjene penger på å spille. Jeg lot meg rive med av idéen. Altså, det høres jo ut som en drøm, ikke sant? Spill et artig spill og få betalt for det. Jeg kunne spille spill og tjene penger mens jeg satt på jobb og tjente penger. Vel, så feil kan man altså ta. Det var ikke noe lettvint med noen av disse programmene. Først og fremst er det stor sannsynlighet for at du laster ned diverse malware, eller en og annen trojansk hest hvis du er riktig uheldig. Jeg har ikke sett så mye til den, annet enn at jeg i en periode fikk rare varsler på det jeg antar er russisk.

Hvordan jeg fant ut at jeg hadde en trojansk hest? Vel, det er en artig historie akkurat det der. Jeg satt på jobb og ante fred og ingen fare, helt til avdelingsleder med gravalvorlig røst annonserte at datanerdene i Oslo hadde oppdaget et program som forsøkte å snike til seg sensitiv informasjon dra diverse bank-kontoer. Den det gjaldt ble effektivt “utestengt fra det gode selskap”. Sjefene små-løp frenetisk rundt for å finne synderen, som da ikke kom seg på wi-fi, men som i stedenfor ble møtt med en festelig melding om at telefonen var infisert. Det var bare litt kleint å være den infiserte skal jeg si deg. Alle var skjønt enige om at dette var en stor sak og at jeg måtte wipe telefonen min øyeblikkelig. Jeg, derimot, var mest opptatt av å finne en annen løsning. Det er utrolig mye jobb å legge inn alt på nytt, og nei det hjelper ikke om man har backup av alt. Det vil jo også være infisert ikke sant.

Gutta i Oslo skulle analysere dataene som kom fra mobilen min, og komme tilbake til meg. Jeg ble sluppet inn i varmen igjen, og kunne fritt surfe på det trådløse nettet. Jeg ventet spent. Timer ble til dager, dager ble til uker og uker ble til måneder. Radiosilence. Jeg konkluderte med at det A: Ikke hadde vært så farlig som de skulle ha det til, eller B: Dataene ga ingen mening, så de ga meg opp og glemte hele greia. Ettersom jeg ikke hørte noe mer, lot jeg trojanske hester være trojanske hester. Det morsomme med Norstat er at noe som er superviktig den ene dagen, gjerne er glemt den neste. Da er det over på neste snakkis om at kopper med kaffe ikke skal kastes i søpla osv. Personlig synes jeg det er merkelig at man ikke klarer å helle ut drikke før man kaster en kopp.

Uansett, disse appene man skulle kunne tjene penger på suger big time. Først og fremst må du se kjedelige videoer for andre spill type hele tiden. Ganske mange av spillene er dessuten gørrkjedelige, og når du endelig finner et du liker godt, vil du ikke få poeng mer enn i en viss periode. Disse poengene tar det dessuten lang tid å samle opp. Du må ha uforholdsmessig mange poeng for å kunne innløse et lite fislebeløp. Jeg fikk ikke innløst en dritt før den trojanske hesten flyttet inn. Etter dette valgte jeg, klokelig, å slette alt som hadde med hele prosjektet å gjøre. Det er mulig det fungerer for noen, men ikke for meg.

Christian foreslo at ettersom jeg bruker så mye tid på bloggen min, burde jeg prøve å tjene litt penger på den. Jeg fikk en link fra han om hvordan jeg kunne gjøre nettopp dette. Ivrig kastet jeg meg over den. Jeg registrerte meg på AdSense for å kunne tjene penger på å ha reklame på siden. Det viser seg at man må ha business-utgaven av WordPress for å kunne gjøre dette. Greit nok tenkte jeg. Man må jo først investere litt, eller mye da i mitt tilfelle. Jeg betalte 2k for et år. Der og da føltes det ganske brutalt, men i skrivende stund er jeg glad for at jeg gjorde det. Blant annet kan jeg laste opp videoer uten å gå veien om sosiale medier. Det er veldig praktisk. Det har ikke vært så helt enkelt å få registrert seg på AdSense. Først måtte jeg få lagt inn en kode via en widget eller et tema. Jeg lastet ned alle mulige plug-ins før jeg fikk det til.

Jeg fikk denne feilmeldingen en god del ganger.

Endelig fikk jeg, etter mye om og men, beskjed om at koden var funnet, men at siden min var utilgjengelig. Det ga ingen mening før jeg fikk svar fra WordPress om at man måtte ha et annet domene. Ettersom jeg hadde betalt for abonnement mitt, var det heldigvis gratis, i hvert fall det første året.

Nytt domene.

Etter å ha gjort alt riktig, sendte jeg inn søknaden på nytt.

Det tok en stund før jeg fikk tilbakemelding om at bloggen min var godkjent.

Nå er det med andre ord bare å sette i gang. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned for å faktisk gjøre det enda, men det er på lista over ting jeg skal gjøre snarest. Det blir spennende å se om jeg får det til med en gang eller om jeg møter på nye utfordringer. Time will show 🌝.