RSS Feed

Category Archives: Meg

Koselig fotoshoot med lyslenke

Posted on

I januar hadde vi en artig fotoshoot hvor vi lekte oss med lyslenker. Det ble veldig kule bilder.

Elbowstand.

Hangback.

Det er ikke feil med litt lys i mørke, og det er aldri feil med pole 😍.

#frossenfebruar

På podcasten “Pengesnakk”, som Christian hører mye på, ble det snakk om #frossenfebruar. Dette går hovedsaklig ut på at man skal benytte denne korte måneden til å spare. Februar skal være en “ekstremsparemåned”. Man skal ikke bruke penger på noe annet enn faste utgifter og, selvfølgelig, mat. Sistnevnte skal man også være litt forsiktig med. Det er viktig å være økonomisk også på dette området. Altså, man må jo spise sant, men hele poenget med denne måneden er å spise opp alt man har i kjøleskap og fryser. Hvorfor heter det #frossenfebruar? Vel, dersom man har et kredittkort, skal man “fryse det” . Om man legger det fysisk i fryseren ( er det mulig?) eller bare legger det vekk, husker jeg ikke, men det er i hvert fall ikke lov å bruke det. Navnet gjenspeiler sikkert også at man tømmer fryseren.

Jeg synes #frossenfebruar er ganske genialt. Kast minst mulig mat, vær mer kreativ, tenk nøye over hva du faktisk må bruke penger på. Det er utrolig mye man egentlig ikke trenger. Nå skal det sies at jeg har brukt litt penger denne måneden, til tross for min intensjon om å ikke gjøre det. Jeg tok en drosje fra Henia og hjem forrige helg (hadde på munnbind). Jeg kjøpte også et par dyre Uggs fra Strada. Dette skjedde etter at jeg for n’te gang hadde lidd meg gjennom en økt på jobb med gjennomfrosne føtter. Altså, jobbdelen var bra, frysedelen var slitsom. Jeg fikk blærekatarr, og det var tvingende nødvendig med noe virkelig varmt på føttene. Jeg var egentlig på jakt etter tøfler, men de har ofte så tynne såler, og da kunne jeg like gjerne bruke de jeg hadde fra før av. Valget falt på disse awesome skoene med et varmt saueull-indre og et sparkly ytre. Dette er nå mine innesko.

Kommer sikkert til å bruke dem ute når det er bart. Det var 40% avslag på dem, men de kostet allikevel 1100 kr. Ikke i beste #frossenfebruar-ånd, jeg vet, men en god investering for fremtiden.

Jeg går med klær og sko til de revner, slik jeg mistenker at vinterstøvlene mine har gjort. De lekker nemlig. På tide å kaste dem og bruke noe annet på beina. Noe vanntett og varmt. Jeg har noen støvler jeg ikke har fått impregnert enda. Gjør jeg det, blir de vanntette og jeg slipper å kjøpe nye. De er hverken særlig fine eller særlig varme, men jeg har jo ullsokker et eller annet sted i skapet, som regel finner jeg bare bomullssokkene. Jeg får overføre broddene, må ha brodder, fra de ødelagte skoene til disse nye, så er jeg good to go. I #frossenfebruar skal man gjøre aktiviteter som ikke koster penger. Jeg har fargelagt mye. Jeg er faktisk ferdig med begge Peter Rabbit- heftene.

Beste motivene 😍.

Får lyst til å vikle ha løs 💔.

Gikk tom for “kaninfarge”. Måtte improvisere.

Det ble MANGE tegninger. Jeg har tatt en liten pause fra fargeleggingen. Det neste jeg skal gi meg i kast med er “Doctor Who” og “Game of Thrones”. Her snakker vi tykke hefter med omfattende og detaljerte tegninger.

Man skal, som nevnt, ikke shoppe noe under #frossenfebruar. Fordelen med det er at man slipper å vente i det uendelige på en pakke som ikke kommer. Det er utrolig irriterende. Jeg venter fremdeles på et hårbånd jeg bestilte fra Toonzshop i desember. Jeg bestilte en DVD fra en nettside også, men den har heller ikke kommet. Det har nå blitt mer unntaket enn regelen at pakkene kommer frem. Det er mye som ser fint og flott ut på nett, men det er også mye svindel der ute. Det er nok også mye forsinkelser på grunn av Covid-19. Jeg velger å tro at det er det som har skjedd med det dyre hårbåndet mitt. I sommer fikk jeg plutselig noe jeg hadde bestilt i april, så det er enda håp. Noe som faktisk ankom til rett tid, og som også så ut som på bildet (utrolig nok), er denne kosedressen.

Husker ikke hvor jeg bestilte den fra, men jeg er veldig fornøyd.

Siden det er viktig å være varm og komfortabel om vinteren, man vil jo ikke risikere å bli forkjøla nå i disse tider, har jeg også investert i en fantastisk jakke fra Modakawa. Jeg kjøpte den før #frossenfebruar, så dette er bare en liten digresjon, men jakken er såpass fantastisk at den må få være med i innlegget allikevel.

Denne er god og varm, i tillegg til å være utrolig søt med kaninører og en liten hale bak. Dette er et eksempel på “kawaii fashion”. Det betyr “søt mote”. Christian mente det var noe Signe, niesa hans, kunne gått med🤣. Jeg er ikke uenig. Den hadde sikkert vært søt på henne også.

I tillegg til å fargelegge, har jeg også laget en god del kort denne måneden, det være seg påskekort og valentinsdag-kort. Jeg har solgt nesten alle jeg har laget, mye takket være May-Britt på jobb. Hun er for øvrig også moren til Simon. Jeg blir så glad når noen virkelig liker kortene mine.

Jeg la ut dette på diverse sosiale medier. Det kan jo ikke skade.

Jeg avslutter med bildet av rosene jeg fikk av Christian i valentinsgave. Jeg fikk også en flaske vin. Kjæresten min er bare best 😍.

Mindfullness

Posted on

De som kjenner meg, vet at jeg blir hekta på ting i perioder av gangen. Nå for tiden går det i Nocco sin “Skumtomte” og fargelegging for voksne. Jeg begynte på “Peter Rabbit”-heftet. Jeg har aldri tenkt over at kaninene i Beatrix Potters verden alle ligner på Lillebror. Det var både trist og fint å fargelegge motivene.

Fine kaniner.

Ser ut som Lillebror som sover.

Dakars liten.

Ja, jeg har fargelagt MYE. Jeg hadde to hefter med “Peter Rabbit “. Jeg har begynt på det andre nå. Tegningene har jeg klistret opp på jobb. Synes de pynter opp. Muligens ser det litt ut som om vi jobber i en barnehage, men det får så være 🐇.

Hverdagen uten Lillebror

Posted on

I skrivende stund tester jeg ut den nye Chromebooken jeg fikk av Christian til jul. Den er ganske kul. Det er lenge siden jeg har blogget fra noe annet enn mobilen. Det er litt uvant, men denne flotte PCen må brukes også synes jeg. Det fine med den er at jeg ikke får virus. Jeg er har “mad skills” når det gjelder å pådra meg slike( enten det er spyware eller trojanske hester). Det er fordi jeg ofte er litt utålmodig, og ikke alltid gidder å sjekke ut om det jeg laster ned faktisk er trygt: “Handle først, tenke etterpå”. Det er min filosofi. Det straffer seg naturligvis. Jeg burde gjøre mer research, ikke bare trykke og tenke at: “Det går sikkert bra”. Ofte går det bra, men noen ganger ender man opp med en penis på PCen. Jeg er vant til den nå. Jeg lurer på hvor mange datamaskiner jeg har klart å fucke opp gjennom årenes løp. Det er mange. Noen av dem har jeg prestert å tråkke på til og med. Tror det ligger i familien, for pappa har også gjort det. Jeg skal ikke tråkke på denne.

Her om dagen kjørte Lars meg og Nille for å klippe klør og hente pakker. Veldig snilt av han. Heldigvis klipper de fremdeles klør på Buddy. Musti gjør ikke det, på grunn av Koronaen. Jeg kjøpte litt snacks til Nille. Hun trenger litt oppmuntring hun også synes jeg, nå som hun plutselig har blitt “enebarn”. Jeg lurer på om hun husker Lillebror, om hun savner han slik jeg gjør.

Jeg savner han noe helt forferdelig. Jeg tenker hele tiden på at jeg kunne ha gjort mer research. Da jeg fikk vite at vi skulle operere inn antiotika-pads i såret hans, fortalte jeg det til Ida. Hun sendte meg en link om operasjonen. Der sto det at dette var måten å få bukt med problemet på, det eneste som hindret at byllen kom tilbake. Hvorfor gjorde vi ikke dette med en gang? Det plager meg at svaret var der ute, bare noen tastetrykk unna. Det er ikke så lett å behandle kanin. Som kanineier burde jeg ha lest meg opp mer. Jeg burde ha lært mer om byller. Det plaget meg alltid at vi ikke fikk vekk selve kapselen. Jeg antar den er vanskelig å fjerne. Hver gang vi “slukket en brann “( altså fjernet en byll), dukket det opp en ny. Det føltes som om jeg prøvde å plastre et brukket bein i håp om at det skulle gro. Stadig nye operasjoner, nye måter å rense på. Kjempe mot klokka ettersom sårene grodde så altfor fort.

Lillebror hadde ikke en sjans. La oss være ærlige. For hver operasjon lærte jeg mer om hvordan jeg skulle gjøre det, men det var allikevel ikke nok. Jeg var ikke flink nok. Denne langvarige prosessen, som varte i 6 måneder, tappet meg sakte, men sikkert for energi og penger. Jeg fikk mer og mer gjeld, men jeg klarte ikke å stoppe. Slik er det når man er glad i noen. Jeg sporet visst litt av her. Det handlet jo om Nille. Her er et bilde av henne med nisselue.

Søte jule-Nille.

Lillebror som vasker seg.

Lillebror som spiser banan.

Lillebror som spiser og koser seg.

Også tilbake til Lillebror igjen da. Vi kom så nær hverandre den siste tiden. Jeg har et underlig behov for å dele alle videoer og bilder jeg tok på slutten, et faktum de fleste sikkert har fått med seg ettersom jeg spammer Instagram og Facebook med han. Jeg vet ikke om det er så lurt, da jeg blir lei meg og kjenner på savnet. Kanskje det er en del av sorgprossessen. Jeg vet ikke helt. Jeg bearbeider det i det minste, og det er jo bra. Avslutter med enda mer Lillebror ❤.

Fineste kaninen 💔.

O jul med din korona

Posted on

Den 20. desember, dagen etter mitt sinnssyke fyllehavari, dukket mamma og pappa opp. Jeg hadde ikke sett dem på et år grunnet Korona, men jeg trengte litt ekstra omsorg. Noen som kunne plukke opp bitene. Den opprinnelige planen hadde vært å operere Lillebror en 4. gang, men det ble ganske fort innlysende for oss at dette ville bli en operasjon han ikke kom til å overleve. Han hadde sluttet å spise og drikke. Han pustet knapt nok. I fellesskap fant mamma og jeg ut at vi måtte gi han en sprøyte. Det var det eneste alternativet. Det hadde gått for langt. Før opphavet dukket opp, hadde jeg forsøkt å få skyss bort til Lillehammer Dyreklinikk, dette var da jeg enda trodde det var håp for han, naiv som jeg var. Det er ikke så lett å finne noen som har anledning til slikt rett før jul, noe jeg selvfølgelig har veldig stor forståelse for. Jeg vet det har vært mye kjøring frem og tilbake til klinikken, og selv om jeg har betalt for det i mat og over Vipps, har folk sine egne liv også. Det er derfor ikke noe problem når man får et :”Nei, beklager, det kan jeg ikke.” Det som derimot gjør vondt, er når man ikke får svar i det hele tatt. Nå skal det sies at jeg fikk svar fra nesten alle 🙂 Ettersom jeg ikke var i stand til å ta farvel med Lillebror på dyreklinikken, sendte vi pappa dit. Jeg måtte løfte den avkreftede kaninen opp av basen og inn i reiseburet. Det var hjerteskjærende. Jeg gråt hele tiden. Jeg gråter nå mens jeg skriver om det. Jeg kommer til å gråte en stund. Lørdagen, før det fatale senere den kvelden, hadde jeg og Lars Lillebror i sofaen sammen med oss.

Lars og Lillebror.

Beste kaninen. God og tillitsfull.

💔

Det var både vondt og fint å kose med han. Dette er de siste bildene av Lillebror. Jeg har mest lyst til å slette dem, men det føles feil det også.

Mandagen var fæl. Formen var elendig, nervene ødelagte og hjertet mitt knust. Ettersom Nille ikke trenger en like stor base, gjorde pappa den mindre. Jeg fikk et nytt teppe, som ikke var fullt av Lillebror-tiss. Ny frisk. Mamma vaska og støvsugde. Det er lettere å komme til nå. Det var ikke så praktisk med den store innhegningen i stua. Ingenting med Lillebror var praktisk, men det gjorde liksom ingenting, fordi han var Lillebror. Det gikk noen dager. Jeg gråt, spiste og så på tv. Mamma tok seg av praktiske ting. Henia var innom. Jeg satte utrolig stor pris på det ❤. Christian var her. Snille kjæresten min ❤. Mamma og jeg så engelsk krim fra morgen til kveld. Jeg spilte Skyrim inne i mellom. Det irriterer meg når jeg plutselig blir til en varulv uten å ville det. Må finne ut hvordan jeg unngår at det skjer. Den 22. desember tok Christian meg med ut på Nikkers for å spise julemat. Det var god. Det jeg ikke orket, tok jeg med meg hjem.

Koselig datenight.

Julaften var egentlig litt som en hvilken som helst dag. Jeg hadde ikke julestemning. Brydde meg ikke om julemat eller om å pynte meg. Jeg spiste ost og kjeks, de andre spiste Fjorland. Det var artig med gaver da, selvfølgelig. Det er det alltid. Nyttårsaften feiret jeg med Christian og mamma. Det var koselig.

Kjøpte inn Champagne. Se så slitt håret mitt er.

Vi gikk ut på verandaen for å få med oss litt fyrverkeri.

https://livetienboble.blog/snapchat-509659070-mp4/

Det var godt å komme over i 2021. Håper det blir et hyggeligere år for oss alle. Jeg kjenner veldig på at jeg nå skylder Ressursbank 12000 kr, det var mer før. Det er ikke så gøy å betale for behandlingen til en kanin som er død. Det skal bli godt når den gjelda er nedbetalt. Jeg har ingen planer om å skaffe meg en ny kanin med det første. Det er ingen som kan erstatte Lillebror. Nille og jeg får trøste hverandre. Jeg sparer penger på å bare ha en kanin også.

Instinct eller gap

Når man skal skyte med pil og bue, kan man enten se dit man vil at pila skal gå for så å skyte (instinct), eller man kan planlegge og beregne( gap). La meg bare si en ting; gap er helt klart ikke min greie. Gap gjør meg deprimert, fortvila og ikke så rent lite sint. Det er særlig ille når alle andre får det til, mens man selv bare loker. Jeg var der et lite øyeblikk at jeg tenkte: “Hva er vitsen? Dette er jo ikke noe gøy”. Jeg trenger at det er gøy! Heldigvis følte jeg meg mye bedre da jeg gikk over til instinct igjen. Utrolig hva litt livsglede gjør på humøret.

Jeg har det gøy igjen.

Stolt.

Nå snakker vi! Se bort i fra de pilene som ikke traff😅.

“Ei lita fotoshoot”.

Tester ut Christian sin rytterbue.

Her tester jeg ut Christian sin “Arrow ” bue. 45 pund tung. Føler meg som en ekte DC-comics-helt. Den er skikkelig badass!

Den var tung, men jeg klarte det 😊.

Føler meg litt som Oliver Queen.

Her om dagen fikk vi den nedslående meldingen at noen hadde brutt seg inn i Fabrikken og stjålet en del dyrt utstyr, inkludert denne bua. Jeg ble skikkelig forbanna da jeg fikk vite det. Langfingra drittfolk. Innerst inne håper jeg at de får verkebyller og kronisk fyllesyke. Saken er anmeldt, og GD har skrevet en artikkel om hendelsen. Håper Christian får igjen på forsikringen. Hadde vært litt morsomt om tyvene skøyt seg selv i foten også. Just saying!

Tur til Ensby med Christian og Henia

Den 17. oktober var Christian, Henia og undertegnede klare for å skyte på 3D- blinker på Ensbymoen.

På med lue, stilongs og utebukse.

Vi hadde litt tid før bussen til Øyer gikk, så Christian og jeg tok med oss alt pikkpakket vårt og satte oss på Espresso House. Det var masse folk der, så det var ikke feil med de koronavennlige ninjagenserene våre. Det har blitt en helt ny koronamote.

Vi er søte ❤.

Det var godt med kaffe. Jeg merket fort at buksa jeg hadde på meg ble litt for varm, så jeg byttet til en litt tynnere utebukse. Christian sine begge to. Jeg eier ikke så mye friluftslivklær at det gjør noe. Det var artig å se igjen “dyrene” på Ensbymoen.

Christian i kul Arrow-jakke.

Flinke Henia 🎯.

De rosa pilene er mine. Det er ikke verdens beste kvalitet på disse, derfor egner de seg ypperlig for Ensby. Det er ikke sjelden man kommer hjem med lang færre piler enn da man kom.

Her har Christian og jeg mer eller mindre truffet på samme sted. Artig.

Ugle 🦉.

Sinnasopp og en bjørn.

Veldig kult bilde av Christian. Henia er flink fotograf.

Her finnes til og med en drage 😍.

Jeg hadde hverken med meg nok varme klær, eller spist nok denne dagen. Rookie mistake. Det vil jo bli kaldere ikke sant, og man vil etter hvert bli veldig sulten. Særlig ettersom jeg ikke er vant til å ferdes ute i skog og mark. Jeg brukte masse energi på å ikke snuble. Kort fortalt; Lavt blodsukker og for kalde klær fremmer ikke: “Ut på tur aldri sur”. Mer det motsatte. Jeg er klokere nå. Viktigere med rask energi enn å overholde Keto.

Egentrening 💪

Posted on

Det har blitt en del egentrening i det siste. Jeg har for det meste øvd meg til høstfotoshooten, men også testet ut nye triks og kombinasjoner jeg har lært på trening.

Legg merke til hvor ikke-grasiøst jeg faller ned 😅 🙈. Her øver jeg på et av triksene jeg gjorde på høstfotoshooten (mer om det senere)

Ble ikke så verst synes jeg.

Kunne ha brukt litt kortere tid på den her, men jeg har ikke gjort det så mange ganger. Jeg træla litt i begynnelsen.

Bomb💣.

Her går jeg fra en Matrix til Jasmin Straight Legs og ned med en Jamilla. Overgangene kunne med fordel ha vært bedre, men det er jo en start, ikke sant. Fordelen med å ikke få til alt perfekt, eller i det hele tatt, er at man har mye å henge fingrene i. Man kjeder seg ikke, men har noe å jobbe mot. Det er jo viktig i seg selv.

Øver på Caterpillar. Jeg ser at jeg må løfte hoftene enda mer opp. Det føles veldig rart å være i denne posisjonen. Jeg må øve på å føle meg trygg og komfortabel. Øve veldig MYE.

Dette er altså slik det skal se ut.

Sliten

Posted on

De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags “gylden middelvei”. Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: “Dette suger” og “takk skal du faen meg ha”. Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at “jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt”. Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.

Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha “grinetryne” ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.

Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i “The Witcher” som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.

Først sendte jeg dette på Twitter.

Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.

Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. “The Witcher ” var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.

Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.

Meldingslyd og ringetone fra “The Witcher “.

Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.

https://youtu.be/hqbS7O9qIXE

😍😍

Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har “The Witcher ” fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.

Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.

Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂

Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.

Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.

Disse ble ganske gode.

Ekstra gode med blåbær på toppen.

Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.

Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.

Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.

Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.

Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.

Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på “Rebels”. Veldig koselig .

Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.

Store, fine ører 🐇.

Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.

Kosekose ❤.

Her ligger han og slapper av mens vi ser på “Rebels “. Hvor søtt er ikke det 😍.

Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.

Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.

Han har så myke og gode ører.

Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.

Nusse på søtnosen ❤.

De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.

Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.

Neverending Story 🐇

Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.