RSS Feed

Category Archives: Meg

O jul med din korona

Posted on

Den 20. desember, dagen etter mitt sinnssyke fyllehavari, dukket mamma og pappa opp. Jeg hadde ikke sett dem på et år grunnet Korona, men jeg trengte litt ekstra omsorg. Noen som kunne plukke opp bitene. Den opprinnelige planen hadde vært å operere Lillebror en 4. gang, men det ble ganske fort innlysende for oss at dette ville bli en operasjon han ikke kom til å overleve. Han hadde sluttet å spise og drikke. Han pustet knapt nok. I fellesskap fant mamma og jeg ut at vi måtte gi han en sprøyte. Det var det eneste alternativet. Det hadde gått for langt. Før opphavet dukket opp, hadde jeg forsøkt å få skyss bort til Lillehammer Dyreklinikk, dette var da jeg enda trodde det var håp for han, naiv som jeg var. Det er ikke så lett å finne noen som har anledning til slikt rett før jul, noe jeg selvfølgelig har veldig stor forståelse for. Jeg vet det har vært mye kjøring frem og tilbake til klinikken, og selv om jeg har betalt for det i mat og over Vipps, har folk sine egne liv også. Det er derfor ikke noe problem når man får et :”Nei, beklager, det kan jeg ikke.” Det som derimot gjør vondt, er når man ikke får svar i det hele tatt. Nå skal det sies at jeg fikk svar fra nesten alle 🙂 Ettersom jeg ikke var i stand til å ta farvel med Lillebror på dyreklinikken, sendte vi pappa dit. Jeg måtte løfte den avkreftede kaninen opp av basen og inn i reiseburet. Det var hjerteskjærende. Jeg gråt hele tiden. Jeg gråter nå mens jeg skriver om det. Jeg kommer til å gråte en stund. Lørdagen, før det fatale senere den kvelden, hadde jeg og Lars Lillebror i sofaen sammen med oss.

Lars og Lillebror.

Beste kaninen. God og tillitsfull.

💔

Det var både vondt og fint å kose med han. Dette er de siste bildene av Lillebror. Jeg har mest lyst til å slette dem, men det føles feil det også.

Mandagen var fæl. Formen var elendig, nervene ødelagte og hjertet mitt knust. Ettersom Nille ikke trenger en like stor base, gjorde pappa den mindre. Jeg fikk et nytt teppe, som ikke var fullt av Lillebror-tiss. Ny frisk. Mamma vaska og støvsugde. Det er lettere å komme til nå. Det var ikke så praktisk med den store innhegningen i stua. Ingenting med Lillebror var praktisk, men det gjorde liksom ingenting, fordi han var Lillebror. Det gikk noen dager. Jeg gråt, spiste og så på tv. Mamma tok seg av praktiske ting. Henia var innom. Jeg satte utrolig stor pris på det ❤. Christian var her. Snille kjæresten min ❤. Mamma og jeg så engelsk krim fra morgen til kveld. Jeg spilte Skyrim inne i mellom. Det irriterer meg når jeg plutselig blir til en varulv uten å ville det. Må finne ut hvordan jeg unngår at det skjer. Den 22. desember tok Christian meg med ut på Nikkers for å spise julemat. Det var god. Det jeg ikke orket, tok jeg med meg hjem.

Koselig datenight.

Julaften var egentlig litt som en hvilken som helst dag. Jeg hadde ikke julestemning. Brydde meg ikke om julemat eller om å pynte meg. Jeg spiste ost og kjeks, de andre spiste Fjorland. Det var artig med gaver da, selvfølgelig. Det er det alltid. Nyttårsaften feiret jeg med Christian og mamma. Det var koselig.

Kjøpte inn Champagne. Se så slitt håret mitt er.

Vi gikk ut på verandaen for å få med oss litt fyrverkeri.

https://livetienboble.blog/snapchat-509659070-mp4/

Det var godt å komme over i 2021. Håper det blir et hyggeligere år for oss alle. Jeg kjenner veldig på at jeg nå skylder Ressursbank 12000 kr, det var mer før. Det er ikke så gøy å betale for behandlingen til en kanin som er død. Det skal bli godt når den gjelda er nedbetalt. Jeg har ingen planer om å skaffe meg en ny kanin med det første. Det er ingen som kan erstatte Lillebror. Nille og jeg får trøste hverandre. Jeg sparer penger på å bare ha en kanin også.

Instinct eller gap

Når man skal skyte med pil og bue, kan man enten se dit man vil at pila skal gå for så å skyte (instinct), eller man kan planlegge og beregne( gap). La meg bare si en ting; gap er helt klart ikke min greie. Gap gjør meg deprimert, fortvila og ikke så rent lite sint. Det er særlig ille når alle andre får det til, mens man selv bare loker. Jeg var der et lite øyeblikk at jeg tenkte: “Hva er vitsen? Dette er jo ikke noe gøy”. Jeg trenger at det er gøy! Heldigvis følte jeg meg mye bedre da jeg gikk over til instinct igjen. Utrolig hva litt livsglede gjør på humøret.

Jeg har det gøy igjen.

Stolt.

Nå snakker vi! Se bort i fra de pilene som ikke traff😅.

“Ei lita fotoshoot”.

Tester ut Christian sin rytterbue.

Her tester jeg ut Christian sin “Arrow ” bue. 45 pund tung. Føler meg som en ekte DC-comics-helt. Den er skikkelig badass!

Den var tung, men jeg klarte det 😊.

Føler meg litt som Oliver Queen.

Her om dagen fikk vi den nedslående meldingen at noen hadde brutt seg inn i Fabrikken og stjålet en del dyrt utstyr, inkludert denne bua. Jeg ble skikkelig forbanna da jeg fikk vite det. Langfingra drittfolk. Innerst inne håper jeg at de får verkebyller og kronisk fyllesyke. Saken er anmeldt, og GD har skrevet en artikkel om hendelsen. Håper Christian får igjen på forsikringen. Hadde vært litt morsomt om tyvene skøyt seg selv i foten også. Just saying!

Tur til Ensby med Christian og Henia

Den 17. oktober var Christian, Henia og undertegnede klare for å skyte på 3D- blinker på Ensbymoen.

På med lue, stilongs og utebukse.

Vi hadde litt tid før bussen til Øyer gikk, så Christian og jeg tok med oss alt pikkpakket vårt og satte oss på Espresso House. Det var masse folk der, så det var ikke feil med de koronavennlige ninjagenserene våre. Det har blitt en helt ny koronamote.

Vi er søte ❤.

Det var godt med kaffe. Jeg merket fort at buksa jeg hadde på meg ble litt for varm, så jeg byttet til en litt tynnere utebukse. Christian sine begge to. Jeg eier ikke så mye friluftslivklær at det gjør noe. Det var artig å se igjen “dyrene” på Ensbymoen.

Christian i kul Arrow-jakke.

Flinke Henia 🎯.

De rosa pilene er mine. Det er ikke verdens beste kvalitet på disse, derfor egner de seg ypperlig for Ensby. Det er ikke sjelden man kommer hjem med lang færre piler enn da man kom.

Her har Christian og jeg mer eller mindre truffet på samme sted. Artig.

Ugle 🦉.

Sinnasopp og en bjørn.

Veldig kult bilde av Christian. Henia er flink fotograf.

Her finnes til og med en drage 😍.

Jeg hadde hverken med meg nok varme klær, eller spist nok denne dagen. Rookie mistake. Det vil jo bli kaldere ikke sant, og man vil etter hvert bli veldig sulten. Særlig ettersom jeg ikke er vant til å ferdes ute i skog og mark. Jeg brukte masse energi på å ikke snuble. Kort fortalt; Lavt blodsukker og for kalde klær fremmer ikke: “Ut på tur aldri sur”. Mer det motsatte. Jeg er klokere nå. Viktigere med rask energi enn å overholde Keto.

Egentrening 💪

Posted on

Det har blitt en del egentrening i det siste. Jeg har for det meste øvd meg til høstfotoshooten, men også testet ut nye triks og kombinasjoner jeg har lært på trening.

Legg merke til hvor ikke-grasiøst jeg faller ned 😅 🙈. Her øver jeg på et av triksene jeg gjorde på høstfotoshooten (mer om det senere)

Ble ikke så verst synes jeg.

Kunne ha brukt litt kortere tid på den her, men jeg har ikke gjort det så mange ganger. Jeg træla litt i begynnelsen.

Bomb💣.

Her går jeg fra en Matrix til Jasmin Straight Legs og ned med en Jamilla. Overgangene kunne med fordel ha vært bedre, men det er jo en start, ikke sant. Fordelen med å ikke få til alt perfekt, eller i det hele tatt, er at man har mye å henge fingrene i. Man kjeder seg ikke, men har noe å jobbe mot. Det er jo viktig i seg selv.

Øver på Caterpillar. Jeg ser at jeg må løfte hoftene enda mer opp. Det føles veldig rart å være i denne posisjonen. Jeg må øve på å føle meg trygg og komfortabel. Øve veldig MYE.

Dette er altså slik det skal se ut.

Sliten

Posted on

De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags “gylden middelvei”. Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: “Dette suger” og “takk skal du faen meg ha”. Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at “jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt”. Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.

Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha “grinetryne” ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.

Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i “The Witcher” som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.

Først sendte jeg dette på Twitter.

Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.

Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. “The Witcher ” var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.

Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.

Meldingslyd og ringetone fra “The Witcher “.

Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.

https://youtu.be/hqbS7O9qIXE

😍😍

Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har “The Witcher ” fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.

Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.

Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂

Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.

Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.

Disse ble ganske gode.

Ekstra gode med blåbær på toppen.

Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.

Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.

Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.

Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.

Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.

Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på “Rebels”. Veldig koselig .

Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.

Store, fine ører 🐇.

Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.

Kosekose ❤.

Her ligger han og slapper av mens vi ser på “Rebels “. Hvor søtt er ikke det 😍.

Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.

Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.

Han har så myke og gode ører.

Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.

Nusse på søtnosen ❤.

De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.

Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.

Neverending Story 🐇

Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.

Pakket godt inn i pleddet.

Stakkars liten.

Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.

Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.

De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.

Hekta på pole

Den siste måneden har jeg lagt om livsstilen. Jeg har begynt på lavkarbo igjen, kuttet ut alkohol og vært på pole-trening tre ganger i uka. I tillegg har jeg jobbet dagtid hver dag, renset såret til “Byllebror ” ( mer om det senere) og gjort husarbeid. Jeg tror det er dette som kalles “å være voksen”. Christian har også jobbet mye, mer enn meg. Vi har vært flinke. Jeg har hovedsakelig lagt om kostholdet for å konsentrere meg om å utvikle meg på pole. Jeg føler allerede at jeg har blitt sterkere, men det er mye igjen før jeg er der jeg ønsker å være. Det er stadig nye utfordringer. Jeg har vært aktiv på Instagram også. Funnet triks der jeg har lyst til å prøve, og øvd på disse hjemme.

Inverted knot. Lærte den på en av timene. Øvde mer på den hjemme. Synes jeg fikk det til ganske bra.

Vet ikke hva denne heter. Fant den på nettet.

Fra en annen vinkel.

Figurehead.

Det ser litt ut som om jeg står på gulvet, men jeg gjør ikke det 🙂

Dette trikset er litt underlig. Man skulle ha armene i en ganske unaturlig posisjon, men det gikk på et vis.

Her brukte jeg en del flytende magnesium for å få et godt grep med føttene. Jeg måtte prøve noen ganger før jeg fikk det til.

Ble ganske fornøyd med denne etter noen forsøk.

Med pleasers fra Unicorn Poleshop 🦄.

Her øver jeg på Gemeni Handstand. Den er vanskelig😅😅.

Det ser lettere ut enn det er.

Denne fant jeg også på Instagram.

Fra en annen vinkel.

Stjal dette trikset fra Instagram også.

Her prøver jeg alt jeg kan for å få en enda større bøy på kroppen, men det er så utfordrende. “Pointy feet” og krumming av rygg.. altså, det er lett å miste balansen her. Dette ble det beste jeg fikk til, dessverre.

Lettere å få bøy her. Beinet hjelper liksom litt til. Målet er naturligvis å krumme enda mer.

Dette trikset heter “Bottlerocket”.

Er det noe jeg virkelig må øve mye på, så er det handstands.

Den 22. eller 29. september blir det ny utendørs fotoshoot. Vi skal være i en tunnel foran en grafittivegg. Jeg tror det kommer til å bli awesome. Viktig å finne triks man føler seg sikker på, da både stanga og lufta kommer til å være kald. Det blir mye fokus på dette fremover. Gleder meg veldig.

Fabrikken 🎯

Posted on

Vanligvis når vi skyter med pil og bue, pleier vi å være på Busmoen-sletta. Det hender imidlertid at været ikke er helt optimalt, og da trekker vi inn på Fabrikken. Her er det innendørs bane. Man må booke den i forveien. Dette er lurt ettersom den ikke er særlig stor. Det er god plass til to stykker da. Det var her vi fant ut at jeg skyter mye bedre med tre fingre under strengen enn to. Det hjelper mye å ha briller også. Rart med det 😅.

Grei samling synes jeg.

Har en kul armbeskytter.

Det var gøy å skyte. Jeg kjenner at det er veldig godt for meg å trene på å holde fokus. I en hverdag hvor man blir oversvømt av inntrykk, har man godt av å bare fokusere på en ting av gangen. Man blir ikke nødvendigvis mer effektiv av å multitaske. Alt blir litt halveis. Jeg vet at jeg har lett for å bli distrahert. Det er ikke sjelden jeg “faller litt ut”. Å være helt tilstede i øyeblikket uten å la tankene vandre, er vanskelig for meg. Disse timene med bueskyting gir meg bedre konsentrasjon og sterkere armer og rygg. Dette er helt klart en fordel i andre situasjoner også, for eksempel når jeg trener på stanga.

Sommer-pole🌞

Posted on

Det har vært mange morsomme treningsøkter på stanga i sommer. Etter at Norge åpnet opp litt, kan vi være flere på timene også, noe som er koselig. Nå skal det sies at jeg setter pris på når det kun er meg også da.

Geenie-variasjon. Burde ha lent meg enda lenger ned, men jeg turte ikke 🙈.

En armhold-pose.

Jeg er en ball.

Denne variasjonen av hangback hadde vært super om beinet hadde vært helt rett. Oh well.. øvelse gjør mester.

En slags spagat på stanga.

Her øver jeg på Jamilla. Det kommer seg, men det er enda litt å pirke på før den er perfekt.

Øver på “Dutchess “. Dette er Ikke så helt enkelt, så jeg kommer til å øve en god del mer før jeg er fornøyd med resultatet.

Den 10. juni var Christian, Sigrid og jeg i Tufteparken for å teste ut litt diverse apparater. Jeg ble i fyr og flamme da jeg kom over en stang jeg kunne gjøre pole-triks på.

“Chinese flag”.

“Scissor Seat”.

Denne fungerte også greit på disse, noe tynnere, stengene.

Dette var det mest romantiske bildet😍😍.

Øver mer på “Dutchess “.

Jeg bestilte meg et Leia-kostyme fra Wish. Det viser seg å være pole-vennlig. Tror vi kan ha det mye morro med det 😘.

Gullbikinien.

Scorpio i Star Wars-kostyme.

Vi skal ta flere artige polebilder i dette kostymet veit jeg. Må bare finne triks som er mulige å gjennomføre når man er slave-Leia. Pole i kostyme er litt utfordrende til tider. Jeg avslutter med bilde av hvordan man kan se ut etter mye “leg hangs”.

“Pole kisses”.

Daith

Posted on

Jeg har i lengre tid ønsket meg en ny piercing i øret. Valget falt på Daith. Den er vanlig å ta blant folk som sliter med migrene, noe jeg i og for seg også har vært plaget av til tider. Dette er allikevel ikke grunnen til at jeg valgte å ta den; jeg synes rett og slett at piercingen er veldig kul. Særlig når jeg får skaffet meg blingbling-smykket jeg ønsker meg. Først må man ha i det originale smykket i noen måneder. Kjedelig, men sikkert lurt. Det må jo få grodd ordentlig først. Det var ikke direkte behagelig å ta den, det skal sies, men det er ganske fort gjort. Han som tok den på meg mente at jeg stilte for mange spørsmål, og ba meg være stille. Når jeg kommer tilbake på sjekk håper jeg at han ikke kjefter på meg fordi jeg har renset dårlig eller noe. Jeg renser som en gal 2 ganger om dagen med saltvann. Klorhexidin var visst før i tida det, fikk jeg beskjed om. Ja, det er såpass lenge siden jeg tok piercing sist. Følte meg som et fossil. Et bablende, nervøst fossil. Altså. Ting blir ikke bedre av at man sitter der med en ansiktsmaske, veldig ubehagelig og varmt, og blir fortalt hvordan nåla må føle seg frem litt ettersom det er en krumning. “Denne kan være litt vond”. Jahaja… fint det. Jeg synes det er mye bedre at de holder kjeft og bare gjør det. I stedenfor fikk jeg et foredrag om hva dette innebar for øret mitt i detalj, og hva jeg skulle gjøre og ikke gjøre. “Hvis du snakker nå, så må jeg begynne på nytt igjen, så nå må du være stille ikke sant?!”. “Jeg regner med at du ikke kommer til å huske alt det her, så det står på nettsiden også”. For meg hadde det holdt med “the basics” og henvisning til nettsiden ved spørsmål. Jeg nikket entusiastisk til all informasjonen og prøvde å ikke stille unødvendige spørsmål. Plutselig tar han en Kuzco på meg liksom (“Fikk keisern til å falle ut”). Under all nikkingen tenkte jeg egentlig mest på at jeg burde ha spist mer denne dagen, ettersom jeg var i ferd med å bli ganske kvalm. Det gikk heldigvis over. Både piercing-artisten og hun hyggelige i butikken, hun er alltid så koselig, spurte meg om jeg var svimmel. Jeg skjønte hvorfor de spurte da jeg kom hjem og møtte et veldig blekt ansikt i speilet. Ohwell.. det er noe man nå regne med når man er meg og folk insister på å legge ut om blod og puss. Altså, jeg skulle jo ikke si noe, og da kunne jeg jo heller ikke si at slikt gjør meg egentlig ganske dårlig. Vi hadde ikke den beste kommunikasjonen. Sikkert begges feil. Jeg hadde en dårlig dag (Covid-19-be-bringing-me-down) og han var opptatt av å få gitt all informasjonen han satt inne med. Det er jo i og for seg prisverdig det. Han stiller allikevel litt i samme klasse som mattelæreren vår på ungdomsskolen, som truet med å sette seg på oss om vi hadde spørsmål. Hun kom også med utsagn som:”…Og da skjønner vel alle det, ikke sant?!” Ehm.. nei.. jeg gjorde ikke det, men hun var ei feit sugge som jeg helst ikke ville ha på fanget. Jeg har heldigvis sluttet å ha mareritt om å måtte løse regnestykker på tavla. Anyway.. liten digresjon der. Her er bildet av den kule nye piercingen min.

Daith.

Savner Johnny som jobbet der før jeg. Han var alltid blid og skravlete og kjeftet ikke på meg. Nå kan det naturlivis hende at jeg var litt nærtagende denne dagen og at han bare mente å være hjelpsom. Det spiller egentlig ikke så stor rolle. Han gjorde jo det han skulle, og resultatet ble bra.