Den 01. august hadde vi utkledningsfest i kollektivet. Både Christian og jeg så frem til å ha på oss Star Wars-kostymer; jeg som slave-Leia og han som tidligere stormtrooper FN-2187. Alfred var en engelsk politimann (bobby), Are var en kvinne ved navn Ariel og Tonje fikk låne noen kaninører av meg. Det var også en der med en fotballsupporterskjorte. Bortsett fra det var det ikke så mange som hadde kledd seg ut, dessverre.
Vi hadde ordna oss slushmaskin. Gjestene kunne kjøpe spritslush.
Vi er søte da 😁.
Skål kjære 😘.
Tonje sin slush.
Min slush.
Det var nydelig vær denne dagen, så det ble ganske varmt inne. Jeg var nok den med minst klær på meg. Kan bare forestille meg hvor varm Alfred må ha vært. Jeg var ikke like gira som jeg gjerne skulle ha vært denne kvelden. Var litt sliten rett og slett, men jeg kviknet til fra tid til annen. Det var koselig å være der selv om jeg ikke var på mitt mest sprudlende. Noen av gjestene dro ut på byen, men de fleste ble på festen, eller dro hjem. Christian og jeg dro ganske tidlig ettersom jeg var sliten og solbrent. Noen ganger er man bare ikke i partymodus. Jeg tror folk hadde det hyggelig, og koste seg med slushen. Det er aldri feil med en slushmaskin.
Den 13.juni var Christians søster, svoger og kusine på besøk i Lillehammer. Vi hadde lagt mange planer for hvordan vi skulle underholde dem mens de var her. Viktig å vise hva Lillehammer har å by på. Jentene fikk prøve seg på pole hjemme hos meg. Det var utrolig artig. Det virket som om de koste seg. Det ble tatt en del bilder. Det er ikke bare jeg som er glad i Instagram 😁.
En variant av hangback.
Har blitt litt glad i denne.
Ann-Kristin ⚘.
“Scissor Seat”.
Christine.
Etter at vi hadde holdt på en god stund, var det på tide å spise. Valget falt på Egon.
Henia var også med. Vi delte en “Share-platter”.
Etter maten var vi med bort til Dahlsengene. De hadde ordnet seg Air B&B rett i nærheten av meg. Henia og jeg tok med oss sminke og alkohol, og ordnet oss sammen med jentene. Deretter dro vi opp i kollektivet. Det var nemlig duket for fest.
Janne og jeg 🍺.
Tonje, Lars og jeg 😁.
Det var et vellykket party. Mye latter og en god del alkohol. Det ble blant annet beer pong og drikkeleken til Christian og søstera (“Let’s go to the mall”). Det var koselig å møte Christine og Ann-Kristin. Jeg er ganske sikker på at alle som var på festen hadde det gøy. Det virket i hvert fall slik på støynivået 😂. Særlig under beer pong var folk ivrige.
Jeg har aldri sett så entusiastiske mennesker spille før 😊. Christian dro med slekta ut på byen, mens jeg valgte å bli igjen sammen med de som ikke dro ut. Noen ganger er det godt å bare være på festen. Det er sjelden Christian er ute. Jeg skjønner godt at han valgte å dra ut denne gangen. Tonje, Janne, Tammy og jeg skravlet mens vi spiste alkoholholdig is. De er i grunnen ganske gode. Christian kom etter hvert tilbake, og vi dro sammen hjem, etter en vellykket dag/kveld.
Den 30. mai var det fest for Tonje. Hun ble 30 år, noe som selvfølgelig måtte feires med brask og bram. Vi kjørte temafest. Alle skulle ha på seg noe rosa. Nå skal det sies at jeg ikke har så mye som er i akkurat denne fargen, men jeg slo til med rosa hårstrikker og ditto solbriller. Christian derimot, brilierte med verdens kuleste antrekk.
Hvor awesome er ikke dette? 😍
Christian lagde seg en “snorkekaffe” fordi noen (kremt) holdt han våken med snorkingen sin 😂🙈. Nattlige ulyder til tross, humøret er på topp 🥳.
Når man er litt overtrøtt, blir det underlige bilder. Dette var både litt nasty og kult på samme tid 😎.
Christian og jeg ga Tonje et kamera av typen Instax Mini 9 i gave. Unødvendig å si at det, selvfølgelig, var rosa (men jeg gjør det lell). Hun ble kjempeglad. Film med bilderamme type rosa og et lite album, også dette rosa, var med i gaven vår. Av Janne og Nora fikk hun diverse tilbehør til kameraet. Det er kjekt når man samkjører.
Det er gavetid 🎁.
Hipp hurra for Tonje 🥳.
Det ble noen runder med beer pong 🍺.
Vi hadde det utrolig koselig 😍.
Christian tok bilde av jentene. Her er det skikkelig rosa stemning💓.
Det ble koselige hilsner i gjesteboka, latter og skravling. Noen dro ut på byen, men jeg syntes det var koseligere å bli hos bursdagsbarnet. Det gjorde mange andre også. Christian og jeg dro hjem da øyelokkene begynte å bli tunge 😴.
Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.
En noe uklar selfie.
Selfie med Lars.
Christian med et kort i panna.
De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.
På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.
Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.
Tonje festet det på meg.
Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.
Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.
Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.
Are, Janne og Mia.
Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.
Kjell-Gunnar og Tonje.
Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.
Happyface.
Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.
Mia koser seg på huska.
Tonje og Mia.
Selfie med en dragqueen.
Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.
Den 15. februar hadde jeg en kosekveld for Henia. Vi skulle lage digg mat, skravle og nyte noe godt i glasset. Christian og Trym (a.k.a Tammy) var også der. Vi hadde det kjempekoselig. Jeg var litt stressa da jeg kom hjem fra jobb, men jeg fikk god hjelp til å lage maten. Alt ble supergodt.
Alt er Keto-vennlig, bortsett fra “hattene” (som Henia kjøpte).
Christian hadde gjort alt i stand for fylle-Uno.
Keto-pizza med ruccola og bernaisesaus, spekeskinke med mozzarella og oliven. Kjempegodt.
Henia vant en av rundene.
Tammy koser seg. Elsker hårfargen 😍.
Tammy har en Pokémon-ring. Christian var litt misunnelig.
Kaninmaska fra Doctor Harness kommer frem.
Sexy bunnyHenia;)
Christian var en tur innom innflytningsfesten til Alfred, som har flyttet inn i kollektivet. Vi var også invitert, men jeg var sliten fordi jeg gikk på antibiotika (blærekatarren). Ja jeg vet det ikke er optimalt å drikke da, men det var ingen fyllefest, og pillene virket som de skulle. No harm, no foul.
Vi er søte da.
Etter en stund kom Christian tilbake, og vi kunne spille Alias.
Det var skikkelig gøy å spille. Christian og jeg var på lag 😍. Vi tok også en del bilder med mitt Instaxmini9-kamera. Det var en awesome gave! Jeg har allerede foreviget mange øyeblikk.
Tammy fikk skrive # på dem. Det er litt som en fysisk form for Instagram. Love it!
Selv om alkohol ikke er helt innafor når man lever på en ekstremdiett( ja Keto er ganske ekstremt), må man kunne unne seg en fest i ny og ne. Det har blant annet vært party hos Tonje, Christian og Alfred.
Christian og jeg ❤.
Selfie.
Beer Pong.
En diger såpeboble har landet på shotteglasset 😮.
Den 07. februar var det premiere på “Birds Of Prey”. Ida og jeg dro på kino etter jobb sammen med et vennepar av Ida. Jeg måtte naturligvis ha på meg deler av Harley Quinn -antrekket mitt.
Superklare for filmen.
Jeg hadde egentlig kjøpestopp i en uke, men Christian syntes det var litt ille at jeg ikke fikk kommet meg på kino når jeg er så fan av Harley som jeg jo tross alt er. Han valgte derfor å gi meg billetten og penger til bobler i gave. Han er bare best 😍❤. Det var mulig å kjøpe alkohol og ta med seg inn i salen. Filmen var utrolig bra. Gleder meg til å kjøpe den når den kommer ut, om den ikke havner på Netflix da naturligvis. Den 08. februar feiret Ida bursdagen sin. Lars, Rita, Amund, Ann Kristin og jeg var klare for fest. Jeg var først på jobb. Jeg var allikevel den første som ankom.
Denne puta er morsom 🤣.
Lars og puta.
Ann Kristin 🥂.
Selfie med Lars.
Det var en veldig artig kveld. Jeg hadde med meg baconsvor og lavkarbo-vin. Greit med snacks man faktisk kan spise. Vi så på den norske delfinalen i Melodi Grand Prix. Ida er en stor tilhenger, i likhet med Ann Kristin. Jeg er mer nøytral. Jeg kan godt se det, men det er ikke grusomt om jeg ikke får det med meg heller. Jeg hadde tenkt å være fornuftig og ikke dra ut, både på grunn av kjøpestoppen og for å skåne levra, men vi hadde det så gøy, så jeg ble med på Nikkers allikevel. Rita spanderte vin på både bursdagsbarnet og undertegnede. Det var veldig snilt av henne. Vi tok artige bilder i løpet av natta.
En feststemt gjeng 🥳🥂.
Vi ler mye 🤣.
Når man ikke er edru, er det lett å glemme at det faktisk er vinter, og at man burde ha på seg vinterjakke til enhver tid. Vi satt ute lenge, og jeg pådro meg blærekatarr. Der og da var jeg naturligvis lykkelig uvitende om det som skulle komme senere. Da Nikkers stengte, dro vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. En fyr, som egentlig ikke skulle være med, ble med. Han er egentlig litt i overkant pågående, noe som dessverre gikk ut over Ida. Når jeg er full blir jeg supernaiv, og tenker at alle et greie og hyggelige, noe som naturligvis ikke er tilfelle. Etter mye om og men, ble vi kvitt plageånden. Man burde egentlig hatt en bryter på kroppen som gjorde at man ble strømførende når man ikke ville bli tatt på. En søtnos man derimot vil ha masse nærkontakt med, er Luna, katten til Ann Kristin og Amund. Hun er bare helt latterlig glad i folk. Selv fulle folk som skal klappe og løfte hele tiden( meg selv inkludert). Tålmodig pus. Ida og jeg slo følge hjem. Dagen derpå var fæl. I tillegg til den alltid etterfølgende kvalmen, var det vondt å tisse. Jeg trodde jeg skulle klare å kurere infeksjonen selv, men jeg måtte gi tapt og ty til antibiotika. Den tok heldigvis knekken på faenskapen. Jeg var ikke den eneste fra bursdagsfølget som fikk blærekatarr. Det var i hvert fall en mager trøst at jeg ikke var alene.
Den 11. januar feiret Lars Bjørtuft bursdagen sin. Lars Erik var på besøk hos meg for anledningen. Han ankom fredag og ble til søndag. Jeg var først på jobb, men Lars Erik fant ting å gjøre. Karoline kom innom for å hilse på før jeg måtte av gårde, så hun holdt besøket mitt med selskap. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så Lars Erik, Christian og jeg Lego-filmen. Den var veldig underlig, men helt klart awesome (“Everything is awesome”). Også lørdag jobbet jeg, men jeg trengte ikke å bekymre meg for at Lars Erik skulle kjede seg da heller . Han hadde med seg Nintendoen sin. Bursdagsbarn-Lars hadde først en samling hjemme hos seg, deretter skulle følget ut for å spise på B&T. Jeg rakk ikke den første biten, da jeg var på jobb, men Lars Erik, Christian og jeg møtte de andre på restauranten. Min gjest og jeg delte en flaske boblevann. Dyrt å drikke ute.
Christian drakk øl 🍺.
David kom også bort for å drikke litt med oss før eventet. Vi følte alle at vi hadde så god tid, men plutselig var det dags for å få på seg ytterklærne og skli bortover isen. Det var glatt denne helgen. Veldig glatt. Christian låste, og jeg var på dette tidspunktet lykkelig uvitende om at jeg hadde glemt igjen nøklene mine inne (skummel musikk ). Til tross for at jeg hadde på meg brodder, var det ekkelt å gå bortover. Vi brukte litt tid. Lars Erik husket plutselig hvor kjipt det kan være med Lillehammer-vinter. Det var vel knapt nok snø i Oslo. Vi kom oss da frem til slutt, og fant oss en plass ved bordet. Det var bra oppmøte. Masse folk, noen mer påvirket enn andre.
Masse folk.
Det virket som om folk koste seg. Kelneren kom for å ta bestillingene våre, og vi småskravlet mens vi ventet. Jeg hadde Lars Erik på den ene siden og Christian på den andre, en finfin plassering. Det tok sin tid før maten kom, men da den endelig gjorde det, var gleden stor. Jeg kjøpte noe nudelgreier med vårruller. Det var helt ok. Ølen var veldig god.
Lars Erik poserer med ølen min.
Etter at vi hadde spist opp maten, eller i mitt tilfelle det vi orket, dro Lars Erik, Christian og jeg bort til meg for å dele en flaske til med bobler. Vi var alle ganske blakke, så vi hadde ikke noe særlig lyst til å kjøpe noe ute. Christian ble hjemme og gikk for å legge seg. Han jobber mye, flink som han er, så han trengte å ta igjen litt søvn. Vi andre joinet resten av bursdagsfølget på Nikkers. Folk var enda fullere. Noen satt og halvsov i sofaen, mens atter andre ble kastet ut. Ida prøvde så godt hun kunne å lage litt liv så folk holdt seg våkne. Bursdagsbarnet og hans kjære dro etter hvert hjem. Da Nikkers stengte dro vi videre til Ida, delvis fordi vi ville se hvordan hun har fått det i den nye leiligheten (ja hun har flyttet ), og delvis fordi jeg hadde glemt nøklene, og Christian hadde mobilen på lydløs. Dette er gutten sin som kan sove dypt. Han våknet ikke engang av min grusomme tåkelur av en ringeklokke. Hadde muligens ikke jeg gjort heller om jeg hadde jobbet så mye som han. Ida har fått det koselig. Hun bor ikke så langt unna Strandtorget, og det er jo veldig praktisk. Vi drakk vin og skravlet til sent/tidlig. Så sovnet vi. Det var godt å komme hjem igjen til Christian neste morgen. Lars Erik og jeg takket for oss og tok en drosje tilbake. Det hadde ikke blitt noe mindre glatt. Dessuten var vi litt påvirket av gårsdagen. Vel, jeg var faktisk fremdeles full, så jeg besluttet å gjøre noen forsøk på å stå på hodet. Til ingen nytte naturligvis. Ingen balanse. Ettersom det var søndag, bestilte vi oss en pizza fra Pizzabakern og satte på Legofilm nummer 2. Denne var også awesome. Lars Erik tok toget hjem til Oslo, og jeg krøp sammen på sofaen inntil Christian. Jeg var så fryktelig kvalm. Det skjer når man ikke er full lenger. Det tar litt tid å hente seg inn igjen, men jeg var mer eller mindre meg selv, dog en sliten utgave, på mandagen. Jeg tror ikke jeg er laget for nachspiel lenger. Helt ærlig. Jeg tror ikke noen er det. Livet er bedre uten den iskalde angsten og bygningsarbeiderne i hodet. Jeg avslutter med et Fargelegging-for-voksne-bilde, fordi jeg har så sykt mange av dem, og de fortjener en plass i evigheten.
Den 02. november skulle Christian, Tonje og undertegnede arrangere fest i kollektivet. Det skulle være skummelt og awesome🧟♀️. Kvelden før tuslet min bedre halvdel og jeg innom Felix. Der slo vi av en prat med Karoline, som sminket folk grimme. Hun er god på sår blant annet. Doktoren og en veldig kjærlig dalek slo seg ned i sofaen rett overfor henne. Det var nesten ingen som skjønte hva vi skulle være 😱😭.
Karoline.
Exterminate!
My Doctor ❤.
Vi var ikke så lenge på Felix. Jeg drakk en øl med fruktsmak. Noen ganger er “ut og ta en øl” nettopp dette. Da Karoline stakk, gjorde vi det også. Det var uansett greit å legge seg tidlig da det var mye på programmet neste dag.
Vi tok en selfie før vi dro hjem 💋.
Dagen etter var det full fart fra morgenen av. Jeg hadde en del ting jeg skulle ha med meg opp til Tonje og Christian, så jeg stresset rundt for å samle sammen alt. Mye var allerede der oppe, men ikke alt. Det ble en del å bære. Henia kom bort til meg i ett- tiden. Vi skulle dra sammen opp. Christian klatret på Tyrili. Klokken to var Henia og jeg på plass. Tonje hadde besøk av Sigrid. Jeg ble supereffektiv og begynte å pynte som en gal. Mye å gjøre. Jeg satte de andre i arbeid også. Det ble ganske bra.
Jeg lagde sangria med rødvin, sitronbrus og frukt. Den ble ganske skummel. Fruktbitene fikk den til å se litt ekkelt ut.
Sangria til gjestene. Den ble drukket opp, så jeg antar at de syntes at den var ganske god.
Da Christian kom hjem fra Tyriliklatring, lagde han pizza til oss. Den ble kjempegod. Jeg mumset lykkelig i meg. Forsynte meg av den gode aiolien også.
Superdigg pizza 🍕.
Jeg hadde kjøpt “Three Monkeys” med bobler og bringebærsmak for anledningen. Den var god.
🙈🙉🙊.
Etter maten, sminket Tonje oss. Det ble kjempebra. Jeg hadde gjort et forsøk hjemme, men Tonje kan å sminke, i motsetning til meg. Jeg valgte derfor å fjerne alt slik at hun kunne begynne fra scratch.
Arkham Harley Quinn.
Christian og jeg ❤.
En djevelsk vakker Henia .
Vi spilte litt beer pong mens vi ventet på at folk skulle komme. Det var ganske artig selv om Christian vant.
Beer pong.
Det begynte etter hvert å fylle seg opp ganske bra. Det var en del av gjestene jeg ikke hadde møtt før, så jeg var litt nervøs, men det gikk heldigvis bra. Jeg slo av en prat med de jeg kjente, og møtte nye mennesker. Hyggelig. Ettersom jeg hadde nok med å være en sosial vertinne, lot jeg mobilen ligge i veska. Det ble derfor ikke tatt like mange bilder som jeg skulle ønske. Jeg vil ikke si at festen tok av. Noen kjedet seg visst litt, men kanskje vi rett og slett var for mange, eller ikke fulle nok. Hvem vet. Det var i hvert fall ikke noe drama, og det var fantastisk godt. Det var avstemning om hvem som hadde det beste kostymet. Jeg gikk av med seieren. Måtte le litt da jeg fikk trofeet jeg hadde vært med på å kjøpe.
Ganske gøy.
Det ble litt diverse kortspill. Jeg var med på fylle-Uno, men da det ble bestemt at vi skulle spille “Busstur”, trakk jeg meg. Hell no! Ikke etter forrige gang. Jeg slo meg heller ned for å skravle med Henia og de som satt rundt henne. Fozzy var en av dem. Han var utkledd som banan for anledningen, en varm en sådan. Han hadde mest sannsynlig feber etter utdrikningslaget for John-Are i Gdansk. Fort gjort å bli syk etter en slik tur. Han var litt som en varmeovn. Det var koselig å se han igjen. Tonje skulle sette på oss falske vipper, så Henia, Sigrid og jeg gikk inn på rommet hennes. Det var hyggelig å sitte der og skravle. Etter at vi hadde blitt vippe-fine, gikk vi ut til de andre igjen. Vi minglet, spilte litt beer pong, var ute og holdt røykerne med selskap og drakk. Da folk ville ut, var vi en liten gjeng som ble igjen. Vi hjalp Christian med å rydde. Han var ganske trøtt og sliten, og jeg hadde hverken lyst eller råd til å dra ut på byen, så vi tok med oss all pynten og dro hjem til meg (det var min pynt, jeg stjal den ikke eller noe). De andre dro hvert til sitt de også. Da jeg våknet dagen etter var jeg ikke i kjempeform, men jeg var ikke veldig dårlig heller. Christian dro meg med ut på en liten gåtur for at jeg skulle få litt frisk luft. Jeg må innrømme at det var litt godt.
Lørdag 05. oktober meldte partybehovet seg. Det skjedde mens Christian og jeg spiste frokost mens vi hørte på CD Rock. Christian har mange spillelister. Jeg hadde ikke hørt denne før. Masse bra musikk. Blei gira. Jeg kjøpte boblevann før jobb, og labbet lykkelig i vei for å snakke med sure respondenter (og noen blide). Etter jobb ryddet jeg som en gal. Noen ganger lar jeg det blir skikkelig snuskete før jeg tar meg selv i nakkeskinnet. Jeg satte frem ostepopen, tok frem Proseccoen og ventet på at det skulle dure skjærende og voldsomt på døra. Fozzy og Kristoffer( tidligere jobbet på Norstat) var de første som kom. Litt etter litt kom også Christian, Ida, Are ( venn av Christian), David og ei venninne av han. Det var utrolig koselig. Den nye Uno-stokken ble tatt frem. Jeg sølte pølsevann på den forrige. Det er et nytt kort i denne stokken, et som gjør det mulig å bytte kort med den som har minst. Jeg ble utsatt for dette hele tre ganger. Må innrømme at jeg var skikkelig irritert.
Selfie med Fozzy 🍺
Når man spiller fylle-Uno hender det at man er uheldig/heldig og må drikke en god del. Plusskort har en tendens til å få frem det verste i folk, meg selv inkludert. Det var ekstra gøy da Fozzy måtte drikke, han blir jo så sint når ting ikke går hans vei. Vel, han ler jo litt mens han er sint også da. Kanskje han er liksom-sint.
Jeg ble også utsatt for litt plusskort, men det var greit. Noe av poenget er jo også at man drikker. Det var et bra vorspiel. Vi dro ut på Nikkers, hvor vi danset oppe i 2. etg. Ida ble omringet av tidligere beilere. Selv om det er koselig med oppmerksomhet, ble det litt i meste laget, så jeg utga meg for å være den strenge, overbeskyttende søsteren hennes. Det var i grunnen ganske gøy. Det var mye liv og røre ute på byen. En fyr ble kastet ut. Han ble ganske sint. Det var ingen vi kjente. Ei jente ble frastjålet veska si. Det er så utrolig dårlig gjort. Jeg følte veldig med henne. Håper den som gjorde det får et lass med hundebæsj over seg. Ei søt, men veldig full jente som danset litt med oss, ble kastet ut. Det var også en fyr som kastet en flaske på David da han beskyttet venninna si mot en eller annen dust. Fikk ikke helt med meg hva som skjedde der. David ble heldigvis ikke skadet. Slikt kan jo være farlig. Får håpe karma straffer flaskekasteren. Lars, ikke Bjørtuft, men han andre, var også ute på Nikkers for å feire bursdagen sin. Jeg passet på enhjørning-ballongen hans. Det var noen som stjal den, men jeg henter den tilbake. Jeg fikk mast meg til å låne den med meg hjem ved kveldens slutt. Vi har nå delt “foreldreansvar” for den. Ida, Are og jeg var en liten tur innom Lars før vi tok kvelden. Det ble et veldig kort opphold for mitt vedkommende. Jeg ville hjem og sove sammen med Christian. Han skulle jobbe på søndagen, så han hadde ikke blitt med ut. Are fulgte meg hjem. Det er litt greit å ikke gå alene i mørket noen ganger synes jeg. Nå bor riktignok Lars midt i sentrum, der Jane og Elise bodde for lenge siden faktisk, men det var allikevel kjekt med følge. Dagen derpå var litt kjip. Jeg var allikevel ikke helt ødelagt. Jeg lå ikke i fosterstilling og gråt eller noe. Det var en bonus. Nå hadde jeg ikke drukket nok til å havne der da. Jeg merker at jeg tåler mindre nå enn jeg gjorde før. Det kan naturligvis også ha noe å gjøre med at jeg ikke drikker like ofte, eller like store mengder alkohol, som jeg gjorde tidligere. Og godt er jo det, både for psyken, levra og økonomien. Det var allikevel en så artig kveld at det var verdt å være redusert på søndagen. Jeg fant forresten ut at naboen min ligger med naboen til Ida. Det er jo litt artig da.
Den 7. september arrangerte Henia og jeg supriseparty for Simon i anledning hans bursdag. Han fylte riktignok fredagen, men pytt pytt. Det passet bedre med fest på lørdagen. Vi hadde planlagt en stund i forveien. Jeg hadde litt sprit stående, så Christian mente at jeg kunne jo lage geleshotter. Jeg brukte de søte isformene jeg har fått av Ida 😍. Takk til Martha for spriten. Hun skal få igjen det som er igjen neste gang hun kommer på besøk. Hvis det er igjen noe 😂.
Geleshotter in the making.
Vi satte dem i fryseren for at de skulle stivne fortere. Det ble mer til overs, så jeg brukte og noen shotteglass i plast og noen kjedelige isformer. Vi hadde kjøpt inn en del pynt fra Søstrene Grene og Flying Tiger. Det er så gøy å pynte til fest. Vi gikk for regnbuer og enhjørninger. Vi følte at det var litt Simon. Spør meg ikke om hvorfor 🌈 🦄.
Før jeg visste ordet av det hadde jeg pyntet. Jeg burde ha ventet til Henia hadde kommet, så vi kunne ha gjort det sammen. Har dårlig samvittighet for det. Sorry Henia 😥.
Denne pinjataen er kjøpt på Søstrene Grene. Vi fylte den med 70 kjærligheter på pinne 🍭.
Bokstavballongene er kjøpt på Flying Tiger.
Før det ble drikking, passet Henia og jeg på å få i oss mat. Det ble Tikka Masala.
Dette var digg.
Vi ble veldig mette. Det ble igjen mat til senere🍗.
Regnbuer og skyer.
Det ble noen artige selfier 👓. Legg merke til den lille partyhatten. Kjøpt på Flying Tiger den også.
Hadde man ikke sett pinnene, kunne dette ha vært et snapfilter.
Morsomt bilde 😂.
To kompiser av Simon dukket opp, klare for å overraske bursdagsbarnet. Jeg utstyrte dem med hver sin partyhatt.
Michael og Daniel.
En regnbue-ballong fra Søstrene Grene 🌈.
Denne fantastiske enhjørning-ballongen er også kjøpt på Søstrene Grene 🦄.
Etter noe som virket som en evighet, vi var sykt spente, dukket bursdagsbarnet opp. Han ble skikkelig overrasket heldigvis.
Christian jobbet denne lørdagen, så han kom senere, akkurat i tid til at geleshottene kom på bordet.
Disse ble i hvert fall sterke nok 😂.
Jeg vil ikke påstå at shottene var spesielt gode, men jeg presset det i meg. Det var en liten energiboost. Kaka ble tatt frem. Henia hadde, som vanlig, gjort en formidabel jobb.
Den var mektig, men veldig god 🎂.
Ingen bursdagskake uten lys, bortsett fra den gangen jeg lagde pavlova til Ida da. Sorry Ida. Du får lys neste gang 🎂.
Måtte jo bli disse tallerkenene fra Søstrene Grene 🌈.
Dette var utrolig godt.
Mye kake 😍.
Det var en veldig koselig fest. Vi hadde det gøy. Her står Henia på magemusklene til Simon. Det er slikt man gjør på fest, er det ikke?
Koselig bilde.
Det ble ikke så veldig sent før vi gikk hvert til vårt. Ingen hadde lyst til å gå ut på byen. Det hadde bare vært nedtur, for ikke å snakke om økonomisk belastende. Kan man si det? Et det et uttrykk? Ohwell. Uansett. Simon fikk kake, gaver, alkohol og masse oppmerksomhet fra folk som er glade i han. Hva mer kan man vel ønske seg?
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
