RSS Feed

Category Archives: pokemon

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være “supersur”. Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette “glade fjellet” underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Joker og søppelplukking

Posted on

Den 20. oktober var Christian og jeg på kino for å se “Joker”. Jeg kjøpte kinogodt fra kiosken. Egentlig er det jo en unødvendig utgift og tomme kalorier, meeeeen…

Filmen var veldig bra. Kanskje ikke akkurat en feel-good-film, men den hadde sine humoristiske øyeblikk også. Joaquin Phoenix gjorde en kjempejobb som Jokeren. Jeg fikk i hvert fall sympati med han. Muligens feil å heie på en psykotisk gærning, men jeg forstår godt hvorfor han tørna. Nå over til noe helt annet. Den 26. oktober fant Christian og jeg ut at vi skulle gå en tur for å plukke Pokémon og søppel. Vi tok med oss en pose for å få med oss det vi fant. Burde ha tatt på oss hansker også, men de er så ubehagelige å ha på seg. Det ble noen timers vandring rundt omkring i Lillehammer. Det er egentlig utrolig hvor mye søppel man finner hvis man virkelig ser etter. Det var skremmende mange snusposer og sneiper over alt. Ellers var det en del plast og noe tomgods. Det føltes godt å rydde opp litt. Som å være på en quest. Jeg var ivrig. Fikk god samvittighet.

Det var fint å gå tur i mørket🌛.

Vi har gjort en liten innsats for miljøet.

Selv om vi hadde fjernet masse, var det allikevel mer dritt i gatene dagen etter. Det føles som om det man gjør ikke har noen hensikt. Nå som jeg har begynt å se etter, legger jeg merke til søppel over alt hvor jeg går. Jeg lurer på hvem det er som ikke klarer å ta med et papir for å kaste det i søppelkassen rett ved siden av. Hvor vanskelig kan det være? Er det barn, ungdommer eller voksne folk? Hvorfor tror de at det er greit. Bryr de seg ikke? Tenker de at andre rydder opp, så det ikke er så farlig? Hva er greia liksom. Jeg skjønner det ikke. Vi burde vite bedre. I hvert fall nå som det er så mye fokus på miljøet. Vi har forresten begynt med kildesortering på jobb. Det ser ut til å fungere hittil i hvert fall 👏👍.

Diverse møter med dyr

Posted on

Jeg er den personen som ofte stopper opp for å hilse på fremmede dyr når jeg møter på dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for å finne nye pokestops, halloweenquest, møtte vi på denne latterlig søte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt på “Puss In Boots”. Christian mente at den lignet på “Goose” i “Captain Marvel”. Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.

Da jeg reiste meg opp og sluttet å klappe på søtnosen, krafset den på beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli løftet opp.

Nydelige pusekatten 😍.

En dag jeg gikk i gågata med Henia, kom jeg over disse søte spurvene.

Syntes de var så søte der de satt og poserte 🐦.

Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne på jobb her om dagen.

Koselig hobby det her.

Jeg fargelagte denne kaninen i løpet av jobbøkta i går. Han ved siden av meg prøvde å kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal være kreativt.

Disse manetene var tydeligvis innafor i følge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Jeg savner Remi. Han har emigrert til “den andre siden” fordi vervepcene på min side har litt problemer med å slå seg på og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian også 😭. Så nå sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. Når Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for å si det sånn.

En dag jeg var på vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, møtte jeg på denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om å vente pent, noe den også gjorde. Color me impressed!

Flink, og ikke så rent lite søt.

Lillebror og Nille har fått en finfin hule av Henia. Den liker de godt å sitte på.

Fin utsikt herfra.

Noen ganger føler jeg at noen stirrer på meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok på hvor det blir av bananen.

Liten digresjon 🦄.

Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hører direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.

Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid før jeg la merke til at han hadde endret navnet 😂😂.

Møte med Peanøtt og Valnøtt

Posted on

Lørdag 12. oktober dro Eka, jobbKristian, samboeren hans, Helena,og undertegnede for å besøke alpakkaene på Brøttum. Helena er også veldig glad i lamaer/alpakkaer, så hun gledet seg veldig til å møte dem. Denne gangen var det biler i oppkjørselen og folk i huset. Jeg banket på, og ble møtt av et hyggelig par og en hund. De syntes at det var helt greit å vise oss alpakkaene. Mannen, som presenterte seg med et navn jeg ikke husker fordi jeg var opptatt av å si mitt eget navn, var veldig behjelpelig. Han tok med kraftfor-pellets, som vi fikk lov til å gi til de to skjønningene. Det er utrolig hva litt mat gjør når man ønsker kontakt med to flyffy, sky skapninger.

Peanøtt og Valnøtt 🦙.

Valnøtt er bare litt skeptisk 😂.

Peanøtt vasker seg.

Nysgjerrige Valnøtt 😍.

Godt med kraftfor.

De var litt skeptiske til fire nye mennesker, men det hjalp veldig at vi hadde mat. Alpakkaene var veldig forsiktige da de spiste. Det var litt som når kaninene spiser av hånda mi. Koselig.

Søteste 😍.

Helena mater Peanøtt.

Peanøtt og Valnøtt blir, hvis jeg oppfattet det mannen sa riktig, ikke brukt i avl eller på utstillinger fordi de ikke er “perfekte” alpakkaer. Valnøtt ligner for mye på en kamel i ansiktet, og Peanøtt er for liten. Jeg synes de er perfekte som de er. Det tror jeg eieren synes også.

Tror de er litt ferdige med å sosialisere.

Vi hadde med epler til alpakkaene. De ville ikke spise rett fra hånda, men da vi la dem på bakken, slafset de dem i seg. Også hunden prøvde å spise litt av frukten. Da vi følte at vi hadde tatt opp nok av eierens lørdagsformiddag, dro vi på Nikkers for å spise. Jeg bestilte kremet soppsuppe. Den var kjempegod. Deretter dro jeg på jobb. De andre hadde fri, heldiggrisene. Denne lørdagen var det også Community Day; Trapinch. Jeg fikk en shiny.

Shiny Trapinch.

Det hadde vært greit med tre, men jeg er glad jeg i det minste fikk en. Christian fikk ingen, men han fikk byttet til seg en av en kompis.

Trym får en Meowth

Den 29. august hadde Trym time hos Art Rock Tattoo i Lillehammer. Han skulle få sin første tatovering. Jeg var med som moralsk støtte. Trym var nervøs, noe som er forståelig. Man er gjerne både nervøs og spent. Jeg fikk mer og mer lyst på en ny en selv.

Trym var veldig flink.

Resultatet ble veldig bra. Jeg ble gira på Tryms vegne. Det er en helt unik følelse å gå ut av studioet med nytt blekk på kroppen.

Denne er så utrolig fin 😍😍.

Etter å ha “kost litt med nåla”, dro vi innom Boots for å kjøpe grønnsåpe og krem. Det er viktig å ta vare på sin nye “baby”. Ettersom vi var litt gira begge to, fant jeg ut at vi kunne stikke innom Norstat med muffins til Erik Søtvik og John- Are. De hadde bursdag 🎉. Oppmerksomheten ble satt pris på.

Community Day og fest hos Trym

Posted on

Den 03. august var det Community Day. Ralts var i fokus denne gangen. Ingrid, som har flyttet til Hamar for å være nærmere jobben, var i Lillehammer for anledningen. Henia joinet oss etter at hun var ferdig på jobb hos Granum. Vi endte opp på Cafe Stift. Her er det mange pokestops med muligheter for lures. Det ble naturligvis mat og drikke her også.

Ingrid er fokusert.

Ingrid hadde med seg Nami 🐕

😍

Jeg fikk lov til å gi Nami litt mat, noe som førte til at hun fort så på meg som sin nye bestevenn.

Etter at Community Day var over og folk hadde gjort seg ferdige med å spise/drikke, ble det fest hos Trym. Vi begynte kvelden med å spille et spørrespill om Harry Potter. Ganske awesome, men noe langdrygt.

Jeg tror kanskje at Fozzy var litt lei 🤣

Etter at Ingrid vant runden og vi var ferdige, var det tid for fylle-Uno.

Jeg vant en av rundene.

Se så glad jeg ble.

Koselig selfie med Ingrid ❤

🤣🍺🍺

Et fint bilde av Ingrid og Trym.

Thomas, Ingrid, Trym og Christian.

Det var et veldig artig vorspiel. Jeg lo så jeg grein av enkelte situasjoner. Det var en av de morsomste kveldene jeg har hatt på lenge. Jeg var muligens litt overtrøtt, noe som også kan ha medvirket til mine plutselige latteranfall. Vi dro ut relativt tidlig for å skåne naboene til Trym. Han og Ingrid ordnet Skype på pc-en, slik at de kunne ringe Nami for å sjekke om hun hadde det bra mens de var borte. Det er en instilling på Skype som gjør at programmet åpner seg automatisk når noen ringer. På denne måten kan man kommunisere med dyr, og forsikre seg om at alt går greit. Ganske fiffig ikke sant? Vi ble enige om å dra på Felix. Det er så koselig der synes jeg.

Christian kjøpte seg et “lite” ølglass 🍺🤣

Stjeler litt øl jeg 🙈🍺

På Felix var det kjentfolk. Møtte på Lars, eieren til Oskar. Det var koselig å se han igjen 🐈. Det ble noen runder dart. Ingrid og Trym gikk ut for å skype Nami. Jeg regner med at alt var vel, siden de ble på Felix. Sulten meldte seg etterhvert. Christian bestilte nachos. Thomas og jeg bestilte oss hver vår minipizza.

Alle forsynte seg av nachosen.

Pizzaen ankom.

Det skulle vise seg at dette var både min og Thomas sin pizza. Sistnevnte, som var veldig sulten, ventet lenge før vi innså det. Alle forsynte seg for øvrig av pizzaen også 🍕.

Det var utrolig godt med mat. To venner av Christian, Thomas og Stine, joinet oss. De var koselige. Thomas var utrolig morsom, og sulten. Jeg lo så jeg gråt igjen 🤣. Pizzaen ble fort spist opp. Selv Fozzy, som ikke er spesielt glad i vegetaralternativer, spiste av den. Jeg kommer garantert til å bestille dette igjen. Etter mat og alkohol er det ikke uvanlig å bli trøtt og sigen. Denne karen tok det til et nytt nivå.

Fozzy har sovna 😴

Christian og jeg dro fra Felix ikke lenge etter. De andre ble litt til.

Hverdagsliv

Posted on

Livet er ikke bare festligheter, det er mye hverdag også, som for eksempel jobb. Noen ganger har man litt artige opplevelser der.

Snapchat-50383914

Noen ganger snakker man før man tenker.

Siden jeg har fargelagt en god del på jobb, synes jeg det passer bra at tegningene mine blir hengt opp der. De pynter jo opp litt.

20190707_130033.jpg

Dennis henger opp tegningene mine. Det er så koselig at de får lov til å henge der. 

Hverdagsliv kan også være en kaffe på Fika. Christian ga meg “gavekort” på en kaffe til bursdagen min, i tillegg til alt det andre, så en dag det var fint vær, løste jeg den inn.

20190707_130725.jpg

Kaffe på Fika med Christian.

Snapchat-1517013161.jpg

En helt vanlig dag.

Noen dager er man sliten, og har bare lyst til å gjøre som Snorlax.

IMG_2019-05-30-01224360

En pokemon med godt sovehjerte.

Andre dager bruker man penger man ikke har på litt for dyr sushi.

IMG_20190707_131531_012.jpg

Dette er så godt.

Så har man de koselige middagene med gode venner. Den 15. juni var Ida og jeg på middag hos Lars og Rita. Lars hadde laget masse digg mat. Vi drakk vin og koste oss ute i hagen. Jeg fikk tips om en ny, ikke altfor dyr, god vin.

Snapchat-542318555.jpg

Kjempegod vin. Løp og kjøp!

Vi snakket også om en annen, noe spesiell vin: Den blå vinen.  Jeg besluttet der og da at den skulle jeg bestille på polet.

Snapchat-1184270782.jpg

Selfie med Lars.

Sist, men ikke minst, kan hverdagsliv være litt flaks.

20190707_133937.jpg

Dette var gøy! Pengene var sårt tiltrengt. 

 

Detective Pikachu

Posted on

Den 10. mai var det premiere på Detective Pikachu. Ida og jeg hadde gledet oss lenge. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg så trailerne, så gira var jeg. En søt Pikachu med stemmen til Ryan Reynolds, altså det er jo bare fantastisk. Trailer 1  Trailer 2.  Spesielt morsomt var det at alle andre bare hørte :”Pika, pika”. Vi lo mye av det. Forventningene var skyhøye.

Screenshot_20190502-143407_Samsung Internet.jpg

I anledning filmen, var det et Detective Pikachu-event på Pokemon GO. Jeg fanger noen søte detektiver.

IMG_2019-05-14-02022485

Så utrolig søt.

Ettersom det var premiere, besluttet jeg å gå “full on nerd” og ha på meg Pikachu-kostymet mitt. Jeg hadde et par ekstra ører til Ida. Karoline skulle også være med, men jeg hadde dessverre ikke mer utstyr.

20190608_152019.jpg

Woho!

20190608_152214.jpg

IMG_20190510_153550_600.jpg

Det var et Detective Pikachu-filter på snapchat.

Ida, Karoline og jeg drakk noen bobler før filmen, som seg jo hør og bør på en slik gledens dag. Kinoen hadde tatt frem den gule løperen for anledningen. Det var ganske søtt synes jeg.

IMG_20190608_153913_709.jpg

På vei bort til kinoen.

20190608_155516.jpg

Litt daffe ører på Ida, men humøret er på topp.

Snapchat-1015007333.jpg

Da vi kom inn på kinoen ble vi møtt med en liten Pikachu, mest sannsynlig et barn. Vi fikk også Pikachu-kjeks av noen barn som gikk rundt med kurver og delte ut. Utrolig koselig.

20190612_134205.jpg

Denne var nesten for søt til at man kan spise den. Nesten.

Filmen var bra, men ikke helt slik jeg hadde forventet. Ettersom jeg hadde så høye forventninger, skal det også godt gjøres å leve opp til dem. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om slutten. Den gir absolutt mening, men en liten del av meg skulle ønske at det sluttet annerledes. Jeg vil jo ha flere filmer med en Ryan Reynolds-snakkende Pikachu ikke sant. Jeg kommer garantert til å kjøpe filmen, og jeg regner med at jeg kommer til å se den en del ganger.

 

Lillehammer Vinterpride 2019

Posted on

Lillehammer Vinterpride 2019 gikk av stabelen 21.-24. februar. Kjell-Gunnar, som jeg jobber med, var den som fikk det hele i gang, i samarbeid med kommunen og FRI Innlandet.  Flere av mine kolleger jobbet som frivillige under arrangementet. Jeg fikk ikke med meg åpningen av arrangementet, som fant sted på Stortorget klokken 19.00, da jeg var på trening. Etter tre timer med pole, var jeg imidlertid klar for å få med meg House Of Divas sitt dragshow på Nikkers. Der møtte jeg Kjell Gunnar, Kari og Linda fra jobb. Jeg hadde ikke behov for å kjøpe meg noe å drikke ettersom jeg fremdeles var gira etter treningen. Showet varte ikke så lenge. Det var veldig god stemning på Nikkers.

Snapchat-1380489139.jpg

De frivillige har vært flinke til å pynte.

20190227_141939

God stemning.

52868231_10161619685860596_2650740887516086272_n.jpg

51970690_10161619692740596_3100708011069407232_n.jpg

Fredagen var det bingo med, nettopp, House Of Divas på Felix, men ettersom jeg skulle tidlig opp lørdagen, sto jeg over. Karoline og jeg skulle til Mamselle for å få gratis sminke og styling.

20190227_143850.jpg

Her var det ikke snakk om å sove like lenge som jeg er vant til.

Vi klarte å komme oss opp begge to.

52753366_10161619739345596_1330819135906512896_n.jpg

Sminke og styling før paraden.

Snapchat-1718931674.jpg

Regnbue og glitter.

52753358_10161619765725596_5601926505597763584_n.jpg

Happy Pride!

Vi hadde litt tid før paraden, så vi tuslet innom Karoline for å spise litt, hente en blå leppestift og drikke litt bobler. Jeg hadde med meg i nettet mitt.

20190227_150613.jpg

Flagg fra Flying Tiger.

Vi var utenfor Fabrikken, hvor paraden skulle starte fra, i god tid før det braket løs. Da det også var et Pokemon GO-event denne lørdagen, måtte jeg multitaske litt.

20190227_150836.jpg

20190227_175818.jpg

Karoline.

53461889_10161621319725596_3313618997450113024_n.jpg

House Of Divas.

52809970_10161621349055596_4615607581266673664_n.jpg

Fikk låne leppestiften til Karoline.

20190228_001304.jpg

53362454_10161621384615596_4481747009862107136_n.jpg

Karoline.

20190228_002128.jpg

Karoline, Kasper og meg.

20190228_002601.jpg

Vi er i gang.

Det var gøy å gå i paraden. God stemning og blide ansikter over alt. Vi gikk bak Mamselle-banneren sammen med frisørene. De hadde med seg musikk. Jeg passet på å gjennomføre quests på Pokemon GO samtidig. Paraden endte opp i Søndre Park. Kjell- Gunnar ledet showet. Han gjorde en kjempejobb med å presentere artister og de som skulle holde tale.

Snapchat-1612794791.jpg

52823440_10161621441940596_4411232636228337664_n.jpg

Artig bilde.

52840259_10161621460705596_4889937927125073920_n

Kjell-Gunnar i aksjon.

20190228_132158.jpg

Tom Hugo.

KEiiNo fremførte sitt bidrag i norske Melodi Grand Prix. Sangen var bra. Inneholdt joiking og greier. KEiiNo sitt bidrag. Erlend Brattland fremførte også sitt bidrag. Litt kjedelig, men helt ok. Ettersom “Kristin-Uten-Klær” som vanlig hadde kledd seg litt tynnkledd, dro Karoline, Kasper og jeg på Stift, midt i ordførerens tale faktisk. På dette tidspunktet var vi alle litt kalde, særlig på føttene. Jeg unnet meg en porsjon vegetarnachos med varm cheddarsaus og et glass Sancerre. Det var utrolig deilig å synke ned i en myk sofa og slappe av litt.

20190228_134448.jpg

Kjempegodt. Kommer til å bestille dette igjen.

Etter maten dro vi alle hvert til vårt for å slappe av i noen timer før vi skulle på neonparty på Brenneriet. House Of Divas skulle holde et dragshow. Jeg skulle møte Henia på Kiwi 18.30. Det er lurt å lage seg litt mat før man skal drikke. Jeg duppet av hjemme i ca en halv time, før jeg fikk besøk av Trym. Han var i Lillehammer i anledning Pokemon GO-eventet. Vi tradet litt og skravlet om alt og ingenting. Jeg spurte om han hadde lyst til å joine oss på neonpartyet, noe han hadde. Jeg hadde handlet en del på Flying Tiger, så det var nok pridegreier og glowsticks til alle.

Snapchat-581485481.jpg

Trym er klar for neonparty.

20190303_155104.jpg

20190303_155327.jpg

Klokka 18.30 møtte vi altså Henia på Kiwi. Vi handlet inn Prinsesse Amandine poteter, salat og kyllingvinger. Vi satte i gang med å lage maten. Simon joinet oss kort tid etter. Ettersom vi skulle være på Brenneriet klokken 21.00, hadde vi ikke så god tid til å nyte den deilige maten, men vi bestemte oss for å komme tilbake igjen for å drikke opp resten av vinen og spise mer. Det var godt at vi var ute i god tid. Det ble ganske stappa. Vi møtte Karoline og Kasper, og fant oss en sofa.  Jeg møtte på en hyggelig jente som sminket meg med neonsminke. Tror jeg må kjøpe meg slik sminke selv.

53039179_10161634822965596_3937542557168304128_n.jpg

53057903_10161634854215596_3761920287872909312_n.jpg

God stemning.

Min filmskapervenn Torfinn var i byen i forbindelse med research til en ny film han holder på med. Vi møtte han og en kollega av han på Brenneriet. Selv om det ble et kort møte, var det hyggelig å se han igjen.

Snapchat-1076488217.jpg

Torfinn og kollegaen hans. 

House Of Divas.   Mer House Of Divas.

Snapchat-1338207763.jpg

Trym og meg.

Det var utrolig god stemning på Brenneriet. Folk var glade og hyggelige. Jeg prøvde å ikke bruke for mye penger ute. Det ble bare en drink; en Mango-Mohito. Den var god, men ikke egentlig verdt 123 kroner, eller var det 124. Jeg husker ikke. Dyrt nok i hvert fall. Da showet var over, dro Henia, Simon, Trym og jeg tilbake til meg for å spise og drikke mer. Der satt vi til det ble ganske sent/tidlig. Det var koselig.  En fin avslutning på en fin og begivenhetsrik dag.

 

 

 

 

 

Litt hverdagsliv da

Noen ganger er kaninene så innmari søte. Særlig når de ligger med haletippen gjennom innhegningen.

52893634_10161608363275596_3417773208508563456_n.jpg

Lillebror stjeler pellets av boksen.

Christian og jeg har som regel laget pai på Torchwood-kveldene våre, men i det siste har jeg laget andre matretter. Forrige gang serverte jeg røkte blomkålvinger med ostedip. Det var litt arbeid, men det smakte godt.

Screenshot_20190208-021733_Facebook

Screenshot_20190208-021743_Facebook.jpg

20190224_135616.jpg

In the making.

20190224_135937.jpg

Det ferdige resultatet. 

Christian hadde med seg litt usunn snacks, men jeg klarte å motstå fristelsen.

20190224_140456.jpg

For ikke så lenge siden lastet jeg ned Too Good To Go. Dette er en app hvor man får mat for en billig penge. Man er samtidig med på å redusere matsvinn. Jeg har bare bruke den to ganger, begge gangene har jeg hentet mat på Stasjonen Cafe & Restaurant. Den første gangen fikk jeg et smørbrød med røkt ørret, salat og eggerøre. Ettersom jeg prøver å unngå karbohydrater i hverdagen, havnet brødskiva i søpla dessverre. Jeg tilførte cottage cheese og valnøtter istedenfor. Det ble kjempegodt.

20190224_140757.jpg

Den andre gangen fikk jeg et rekesmørbrød. Rekene ble flyttet over på et knekkebrød, slik er jeg da, men jeg beholdt majonesen. Jeg var ikke like fornøyd den andre gangen. Rekene var litt seige dessverre.

20190224_142003.jpg

Den 16. februar var det Community Day med Swinub. Dette hadde ikke vært så stress om det ikke hadde sammenfalt med 25-årsjubileumet for Lillehammer-OL i 94. Det var folk over alt. De subbet rundt i gamle OL-jakker og maste om OL-pins. Gågata ble forvandlet til stågata, noe som kan være litt upraktisk under en Community Day. Jeg gikk rundt i timevis og hørte på OL-Floka, noe som ikke hadde vært så ille om jeg ikke også hadde våknet til denne sangen før jeg strengt tatt hadde noe ønske om å våkne. Det var fullt show i Søndre Park. Jeg er ikke spesielt glad i vintersport, og Lillehammer er en plass hvor nettopp dette settes høyt. Dette er naturligvis mitt problem. Det er ikke andres feil at jeg blir direkte aggressiv under slike arrangementer. Særlig når jeg er kald og sulten. Ida og jeg fikk presset oss ned på noen stoler på Heim, hvor jeg drakk en Cola Zero, eller Uten Sukker som det heter nå, til den nette sum av kr 50. Snakker om overpriset Cola. Jeg fikk mast meg til en skål med popcorn. På veien inn klarte jeg å tråkke over, uten å skade meg heldigvis, men jeg bannet stygt. Ei dame foran meg hysjet på meg. Jeg bare knurret tilbake. Jeg hadde tenkt å kjøpe noe mat på 7-11 for å ta med meg på jobb, men også der var det fullstappet med OL-tullinger. “Det er faen meg mennesker over alt” sa jeg til Ida. Folk ser litt rart på deg når du ikke er en del av det euforiske OL-hysteriet. Heldigvis var jeg ikke alene om å føle det slik. Jeg overhørte andre som også var av samme mening. Det var utrolig godt å kunne slå seg ned på jobb.  Vi fikk med oss litt av fyrverkeriet som var i hoppbakken.

20190224_142253.jpg

Litt fyrverkeri og mye Dennis.

20190224_144435.jpg

Jeg avslutter med dette bildet, tatt for en god stund siden. Synes det var litt fint.

Snapchat-855721485.jpg

Det ser ut til at dette bildet er tatt på en tirsdag.