RSS Feed

Category Archives: Sosialt

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være “supersur”. Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette “glade fjellet” underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Hverdagskos

Posted on

I det siste har det blitt en del spising ute, noe som jeg antar både er litt fordi det er lettvint, men også fordi det er kos. Jeg har spist på Espresso House både med Henia og Lars før jobb. De har en veldig god focaccia der med chevre og fiken. Jeg tror det er min nye favoritt, i hvert fall på Espresso House. I tillegg til denne, har det blitt diverse kaffedrikker eller en chai latte. Sistnevnte er supergod, men jeg mistenker at det nesten bare er sukker. Får alltid litt sukkerkick etterpå.

Yummy.

Christian er ikke så glad i Espresso House fordi de bruker veldig mye plast, noe jeg i og for seg er enig i. Siden jeg sitter der og ergo bruker vanlige kopp, får jeg litt mindre dårlig samvittighet.

Lunsj med Lars. Jeg tok den siste focacciaen med chevre og fiken, men Lars var fornøyd med den han valgte også. Jeg bestilte egentlig chai latte, men fikk kaffe latte. Ohwell. Det var greit nok med kaffe også 🍵.

Onsdager er vanligvis Marvel-kvelder i kollektivet, men en gang Tonje var syk, kom jeg hjem til dette.

Jeg tenker på kaloriene i morgen, eller i neste uke.

Lørdag 19.oktober var Christian og jeg hos Lars og Rita på middag. Ida og Fozzy var også invitert, men sistnevnte var syk og førstnevnte hadde planer med Ann Kristin. Håper de får til å være med en annen gang. Det var utrolig koselig. Lars hadde laget gulasj, og det ble servert vin til maten. Vi fikk også en god forrett med spekeskinke, ost og ruccola.

Veldig god gulasj.

Etter maten ble det servert is med bær. Kjempegodt dette også.

Godt med dessert.

Det var en veldig koselig kveld. Alle skravlet og koste seg. Ostepopen kom på bordet. Lot meg friste for å si det sånn. Vi dro ikke hjem sent. Christian var sliten og trøtt etter mye jobbing, og Lars og Rita skulle heller ikke være oppe sånn kjempelenge. Det passet fint å dra da vi gjorde. Forrige onsdag var det filmkveld. Vi så på Iron man 3. Christian hadde laget pai. Tonje og jeg var lykkelige 🥧.

Veldig god pai 🥧.

Koselig bilde ❤.

Det er ikke alltid jeg får med meg så mye av handlinga, ettersom vi skravler en del, men dette er fordelen med å se filmer man har sett før. Her er det sosiale viktigest.

Diverse møter med dyr

Posted on

Jeg er den personen som ofte stopper opp for å hilse på fremmede dyr når jeg møter på dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for å finne nye pokestops, halloweenquest, møtte vi på denne latterlig søte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt på “Puss In Boots”. Christian mente at den lignet på “Goose” i “Captain Marvel”. Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.

Da jeg reiste meg opp og sluttet å klappe på søtnosen, krafset den på beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli løftet opp.

Nydelige pusekatten 😍.

En dag jeg gikk i gågata med Henia, kom jeg over disse søte spurvene.

Syntes de var så søte der de satt og poserte 🐦.

Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne på jobb her om dagen.

Koselig hobby det her.

Jeg fargelagte denne kaninen i løpet av jobbøkta i går. Han ved siden av meg prøvde å kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal være kreativt.

Disse manetene var tydeligvis innafor i følge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra før.

Jeg savner Remi. Han har emigrert til “den andre siden” fordi vervepcene på min side har litt problemer med å slå seg på og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian også 😭. Så nå sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. Når Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for å si det sånn.

En dag jeg var på vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, møtte jeg på denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om å vente pent, noe den også gjorde. Color me impressed!

Flink, og ikke så rent lite søt.

Lillebror og Nille har fått en finfin hule av Henia. Den liker de godt å sitte på.

Fin utsikt herfra.

Noen ganger føler jeg at noen stirrer på meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok på hvor det blir av bananen.

Liten digresjon 🦄.

Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hører direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.

Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid før jeg la merke til at han hadde endret navnet 😂😂.

Datenight

Posted on

Den 12. oktober var Christian og jeg på Egon for å innta et heftig måltid som vi hadde gledet oss til lenge; Grillsharing-platter. Vi hadde pyntet oss, og var klare for å ha en romantisk kveld. Maten var formidabel. Jeg prøvde meg litt på biffen, men fant fort ut at jeg heller ville spise spareribs. Altså, her snakket vi nam på høyt nivå. Jeg gomlet lykkelig i meg maten mens både fingre og, jeg vil anta ansiktet, var tilgriset med deilig bbq-saus. Vims som jeg er, fikk jeg det for meg at jeg hadde glemt å feste taket i kaninbasen. Christian var så snill at han gikk bort for å sjekke at alt var på stell. Jeg hadde grusomme bilder i hodet av at Lillebror hadde hoppet ut av basen og koste seg verre med å tygge på alle ledninger han fant, før han fikk elektrisk støt og døde. Disse var tett etterfulgt av visjonen av han med brukket rygg/nakke fordi han har blitt for tung for å klare spranget. Christian var tilbake før maten var på plass. Snilleste ❤. Nå skal det sies at han kunne ha spart seg for den turen ettersom jeg faktisk hadde taket på plass, men når man først har fått noe for seg, er det utrolig deilig å få bekreftet at det ikke er tilfellet. Pelsbarna mine hadde det bra. Jeg kunne nyte daten. Jeg drakk et glass rødvin. Bare et sa du? Vel, jeg var faktisk for opptatt med å spise til å drikke. Sprøtt hva?

Christian koser seg med en øl 🍺.

Vi leker ikke platter 🍗🍖🥩🍷🍺.

Det var en veldig koselig datenight. Vi hadde ikke sjans til å spise opp all maten, så den ble med tilbake til kollektivet, hvor vi sosialiserte litt med folka som var på fest der. Det ble åpnet en øl som sprutet/eksploderte over Fozzy. Det var en hjemmebrygget en som hadde stått veldig lenge. Enten var det blitt brukt for mye karbontabletter, eller så hadde den gjæret for lenge. Hvem vet. Det som derimot er sikkert er at Fozzy ble veldig våt, i likhet med sofaen rundt han. Uheldige Fozzy var ikke kjempeblid. Selv om jeg følte med han, var situasjonen ganske komisk. Jeg lo både lenge og vel.

Stakkars Fozzy 😂🍺.

Cato har illustrert situasjonen i kollektivets gjestebok 😂😂.

Etter at jeg hadde ledd meg ferdig, ble det en liten tur på Felix, hvor Christian briljerte med biljard. Jeg spiste tortillachips og salsa. :”Hvordan kan du være sulten igjen Kristin?” Vel, det viser seg at det faktisk var fullt mulig. Jeg møtte på Kari fra jobb og kjæresten. Veldig koselig 🙂 Etter en stund var jeg klar for å gå hjem for å sove. Vi ga resten av chipsen til noen venner av Christian, og tuslet hjem til meg. Det var godt å kaste inn håndkleet tidlig. Det er artig å være på byen, men koselig å komme hjem igjen også.

Møte med Peanøtt og Valnøtt

Posted on

Lørdag 12. oktober dro Eka, jobbKristian, samboeren hans, Helena,og undertegnede for å besøke alpakkaene på Brøttum. Helena er også veldig glad i lamaer/alpakkaer, så hun gledet seg veldig til å møte dem. Denne gangen var det biler i oppkjørselen og folk i huset. Jeg banket på, og ble møtt av et hyggelig par og en hund. De syntes at det var helt greit å vise oss alpakkaene. Mannen, som presenterte seg med et navn jeg ikke husker fordi jeg var opptatt av å si mitt eget navn, var veldig behjelpelig. Han tok med kraftfor-pellets, som vi fikk lov til å gi til de to skjønningene. Det er utrolig hva litt mat gjør når man ønsker kontakt med to flyffy, sky skapninger.

Peanøtt og Valnøtt 🦙.

Valnøtt er bare litt skeptisk 😂.

Peanøtt vasker seg.

Nysgjerrige Valnøtt 😍.

Godt med kraftfor.

De var litt skeptiske til fire nye mennesker, men det hjalp veldig at vi hadde mat. Alpakkaene var veldig forsiktige da de spiste. Det var litt som når kaninene spiser av hånda mi. Koselig.

Søteste 😍.

Helena mater Peanøtt.

Peanøtt og Valnøtt blir, hvis jeg oppfattet det mannen sa riktig, ikke brukt i avl eller på utstillinger fordi de ikke er “perfekte” alpakkaer. Valnøtt ligner for mye på en kamel i ansiktet, og Peanøtt er for liten. Jeg synes de er perfekte som de er. Det tror jeg eieren synes også.

Tror de er litt ferdige med å sosialisere.

Vi hadde med epler til alpakkaene. De ville ikke spise rett fra hånda, men da vi la dem på bakken, slafset de dem i seg. Også hunden prøvde å spise litt av frukten. Da vi følte at vi hadde tatt opp nok av eierens lørdagsformiddag, dro vi på Nikkers for å spise. Jeg bestilte kremet soppsuppe. Den var kjempegod. Deretter dro jeg på jobb. De andre hadde fri, heldiggrisene. Denne lørdagen var det også Community Day; Trapinch. Jeg fikk en shiny.

Shiny Trapinch.

Det hadde vært greit med tre, men jeg er glad jeg i det minste fikk en. Christian fikk ingen, men han fikk byttet til seg en av en kompis.

Party in da house

Posted on

Lørdag 05. oktober meldte partybehovet seg. Det skjedde mens Christian og jeg spiste frokost mens vi hørte på CD Rock. Christian har mange spillelister. Jeg hadde ikke hørt denne før. Masse bra musikk. Blei gira. Jeg kjøpte boblevann før jobb, og labbet lykkelig i vei for å snakke med sure respondenter (og noen blide). Etter jobb ryddet jeg som en gal. Noen ganger lar jeg det blir skikkelig snuskete før jeg tar meg selv i nakkeskinnet. Jeg satte frem ostepopen, tok frem Proseccoen og ventet på at det skulle dure skjærende og voldsomt på døra. Fozzy og Kristoffer( tidligere jobbet på Norstat) var de første som kom. Litt etter litt kom også Christian, Ida, Are ( venn av Christian), David og ei venninne av han. Det var utrolig koselig. Den nye Uno-stokken ble tatt frem. Jeg sølte pølsevann på den forrige. Det er et nytt kort i denne stokken, et som gjør det mulig å bytte kort med den som har minst. Jeg ble utsatt for dette hele tre ganger. Må innrømme at jeg var skikkelig irritert.

Selfie med Fozzy 🍺

Når man spiller fylle-Uno hender det at man er uheldig/heldig og må drikke en god del. Plusskort har en tendens til å få frem det verste i folk, meg selv inkludert. Det var ekstra gøy da Fozzy måtte drikke, han blir jo så sint når ting ikke går hans vei. Vel, han ler jo litt mens han er sint også da. Kanskje han er liksom-sint.

Jeg ble også utsatt for litt plusskort, men det var greit. Noe av poenget er jo også at man drikker. Det var et bra vorspiel. Vi dro ut på Nikkers, hvor vi danset oppe i 2. etg. Ida ble omringet av tidligere beilere. Selv om det er koselig med oppmerksomhet, ble det litt i meste laget, så jeg utga meg for å være den strenge, overbeskyttende søsteren hennes. Det var i grunnen ganske gøy. Det var mye liv og røre ute på byen. En fyr ble kastet ut. Han ble ganske sint. Det var ingen vi kjente. Ei jente ble frastjålet veska si. Det er så utrolig dårlig gjort. Jeg følte veldig med henne. Håper den som gjorde det får et lass med hundebæsj over seg. Ei søt, men veldig full jente som danset litt med oss, ble kastet ut. Det var også en fyr som kastet en flaske på David da han beskyttet venninna si mot en eller annen dust. Fikk ikke helt med meg hva som skjedde der. David ble heldigvis ikke skadet. Slikt kan jo være farlig. Får håpe karma straffer flaskekasteren. Lars, ikke Bjørtuft, men han andre, var også ute på Nikkers for å feire bursdagen sin. Jeg passet på enhjørning-ballongen hans. Det var noen som stjal den, men jeg henter den tilbake. Jeg fikk mast meg til å låne den med meg hjem ved kveldens slutt. Vi har nå delt “foreldreansvar” for den. Ida, Are og jeg var en liten tur innom Lars før vi tok kvelden. Det ble et veldig kort opphold for mitt vedkommende. Jeg ville hjem og sove sammen med Christian. Han skulle jobbe på søndagen, så han hadde ikke blitt med ut. Are fulgte meg hjem. Det er litt greit å ikke gå alene i mørket noen ganger synes jeg. Nå bor riktignok Lars midt i sentrum, der Jane og Elise bodde for lenge siden faktisk, men det var allikevel kjekt med følge. Dagen derpå var litt kjip. Jeg var allikevel ikke helt ødelagt. Jeg lå ikke i fosterstilling og gråt eller noe. Det var en bonus. Nå hadde jeg ikke drukket nok til å havne der da. Jeg merker at jeg tåler mindre nå enn jeg gjorde før. Det kan naturligvis også ha noe å gjøre med at jeg ikke drikker like ofte, eller like store mengder alkohol, som jeg gjorde tidligere. Og godt er jo det, både for psyken, levra og økonomien. Det var allikevel en så artig kveld at det var verdt å være redusert på søndagen. Jeg fant forresten ut at naboen min ligger med naboen til Ida. Det er jo litt artig da.

Oumph og en tørr bolle

Posted on

Den 04. Oktober møtte jeg Hege og Anders i byen. De var på helgebesøk hos Anders sine foreldre. Vi dro på Atlier Kakao for å spise. De spanderte frokost på meg. Jeg bestilte et smørbrød med Oumph og diverse andre sunne ingredienser. Det var veldig godt.

Jeg drakk Chai Latte til. De har ikke like god drikke på Atlier Kakao som på Strada eller Espresso House, men bedre mat. Etter maten ville jeg spandere dessert. Vi dro på Espresso House. Jeg bestilte en bolle jeg har siklet på i ukesvis, de andre spiste mud cake. Jeg ble latterlig skuffa over det som skulle vise seg å være en ganske tørr bolle. Det eneste som var godt var den hvite sjokoladen i midten.

Den ser mye bedre ut enn den smaker, dessverre.

Vi skravlet og spiste tørre kaker til det var på tide å dra på jobb. Det var koselig å møte mine venner igjen. Jeg skulle egentlig ha møtt dem før de dro tilbake til Oslo på søndagen også, men formen var ikke helt på topp, så jeg fikk det dessverre ikke til. Heldigvis var de forståelsesfulle. Setter pris på det ❤.

Yum yum 🌭🍕

Jeg er ikke veldig konsekvent i mine matvaner. Noen ganger er det bare knekkebrød (når jeg føler at det har vært for mange utskeielser). Andre ganger stapper jeg lykkelig i meg alt jeg kommer over. Sistnevnte fører ofte til førstnevnte. Sist Christian og jeg spiste pizza fra Pizzabakern, var vi ikke helt fornøyde. For det første var det nesten ikke noe ost på pizzaen, og for det andre var den litt brent enkelte steder. Nedtur. Noe som derimot smakte fortreffelig, var den paien som Christian lagde da han, Tonje og jeg hadde Marvel-kveld i kollektivet. Han hadde brukt litt gastromat i den. Det var helt latterlig godt. Det var hvitløksbrødene vi hadde til også. Tonje og jeg delte en flaske rødvin, mens Christian drakk øl. Det var en finfin kveld .

Den beste paien hittil 😍.

Det er blitt en fast greie med pølselunsj på Norstat i helgene, dette for å lokke til seg flest mulig intervjuere.

Lørdagen ble det veldig mange pølser igjen ved dagens slutt. Jeg reddet dem fra å havne i søppelbøtta. Da er der bedre at de ligger i fryseren min. Jeg lagde en slags restegrateng med laks, poteter, fullkornspasta og pølser i pastasaus. På toppen strødde jeg ost.

Slik ble den. Osten ble crispy. Akkurat slik jeg vil ha den.

Jeg syntes at det ble kjempegodt. Christian var litt mer skeptisk til kombinasjonen, men han ble da mett. Etter maten var det dessert i form av ispinner fra Creme. De er så små, så vi spiste to hver. Siden vi koste oss med grateng, is og en øl hver, syntes jeg at kaninene også måtte få noe snadder.

Har laget i stand en tallerken med eple og banan til småttene. Lillebror kjenner lukta av nam.

Søndagen var det mer pølser. Det ble igjen en god del denne gangen også. Kjøleskapet mitt er fylt med restemat og pølser, så hvis noen plutselig får lyst på det, så er det bare å si ifra. Jeg har nok for å si det sånn. Det er en god følelse å hindre matsvinn, men det er også veldig kjekt å ha mat i fryseren til en “regnværsdag”. Når det er smått med penger like før lønn, er det godt å slippe å stresse med hva man skal spise.

En kosete Lillebror og “du store alpakka” 🦙

I det siste har Lillebror vært så søt og kosete. Han kommer hoppende mot meg når jeg går forbi, og han strekker seg oppover beinet mitt når jeg er står inne i innhegningen. Jeg har vært flink til å gi masse kos og godis, så han forbinder meg helt sikkert med banan. Jeg traff på Veronica, den tidligere “moren” hans, og hun fortalte at han var så glad i banan at han nesten hadde ødelagt en sprøyte med penicillin med banansmak da han var liten. Vel liten har han vel kanskje aldri vært, men mindre da i hvert fall.

Lillebror koser seg med høy.

I går var Ida og jeg på 🦙 eventyr. Det begynte med at jeg så det jeg trodde var en lama på en snap fra John-Are, det viste seg å være en alpakka. Jeg fant ut at det bor noen på Brøttum, rett over grensa til Hedmark, som har to alpakkaer i hagen sin. Jeg hørte om Ida hadde lyst til å være med å hilse på dem. Det hadde hun. Vi fant frem uten problemer. Jeg ble helt overlykkelig da jeg så to utgaver av “keiser Kuzko” mumse bedagelig på noen gresstuster. Ja, jeg vet at Kuzko ble til en lama, ikke en alpakka, men til mitt forsvar så er de veldig like. Jeg gikk opp til huset og banket på, men det var ingen hjemme. Jeg hadde lyst til å høre om det var greit at vi koste med dem. Man vet jo ikke hva slags lynne de har. Jeg har ikke sånn kjempelyst til å bli bitt eller spyttet på. De var jo kjempesøte, og de virket veldig nysgjerrigepå oss, men man vet jo aldri når det gjelder dyr. Vi fikk tatt noen fine bilder.

Sååå søt 😍.

Legg merke til den hvite alpakkaen som titter frem 😂.

De ser ut som levende kosedyr.

Tygger på litt gress.

“Laaamatryne “

Vi sto der en stund, helt til det virket som om nyhetene interesse hadde gitt seg. Da tuslet vi tilbake til bilen.

Jeg har veldig lyst til å hilse på alpakkaene igjen, kanskje få lov til å klappe dem eller eventuelt gi dem et eple, om de spiser epler da. Jeg var litt gira resten av dagen. Ettersom vi hadde blitt sultne, dro vi på Nikkers etterpå og delte en søtpotetfries med aioli. Det smakte veldig godt.

Into the wild

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har vært veldig aktiv på utendørs-fronten. Da mener jeg ikke å være ute sånn generelt, men i skauen, på hyttetur eller lignende. Det har vel litt å gjøre med at jeg ikke er oppvokst med friluftslivglade foreldre. Christian ble helt satt ut da jeg fortalte han at jeg aldri hadde hatt på meg hodelykt. “Men Kristin, hva slags oppvekst har DU hatt?” Han har satt seg som mål å ikke bare utvide bobla mi, men stikke hull på den. Det tror jeg nok også han klarer. Søndagen var Henia, Simon, Christian og undertegnede på tur til Kroken. Det var bare en dagstur, men jeg følte at vi hadde pakket for flere uker. Vi skulle ligge i hengekøye, grille pølser og marshmallows og padle i kano. Stemningen var på topp.

Henia og jeg skrev en liste over alt vi følte vi burde ha med oss.

Klar for eventyr.

Vi hadde smurt med oss niste også. Rundstykker med egg. Ingen fare for at vi kom til å gå sultne, men mindre vi ønsket det selv da naturligvis. Jeg har satt meg som mål å gå ned tre kilo på en uke. Dette var en ypperlig anledning til å forbrenne masse kalorier. Vi skulle jo tross alt gå opp.

Gjengen er klar for tur.

Hvor Simon er? Han satte seg opp på jobb, så han måtte komme etter. I helgene slutter vi 18.10. Jeg har ikke så mye varme turklær, men Christian lånte meg noen, så jeg har vel aldri sett så mye ut som et friluftslivmenneske som denne søndagen.

Syntes dette var et fint visdomsord.

Vi tok oss god tid opp. Måtte jo ha tid til å stoppe opp og “lukte på blomstene” (les ta bilder, masse masse bilder).

Vi møtte på Bukkene Bruse og trollet inne i skogen. Tror jeg da i hvert fall. Det er mulig det skal være noe helt annet.

Det ble litt hengekøye-chill da vi kom til et passende sted. Været var strålende. Det blåste, men det gjorde ikke noe. Det var godt å slappe av litt. Vi hadde allerede blitt ganske varme og svette.

Chiller i køya

Etter å ha slappet av litt, la vi i vei igjen. Det var mye fin natur å se på.

Sopp 🍄.

Høsten kan være veldig koselig. Da vi hadde gjort oss ferdige med å “kranglet litt med naturen” i et fåfengt forsøkt på å fange en kopp på rømmen, fortsatte vi vår vandring. Jeg spilte til og med denne sangen mens vi gikk:Vandraren av Nordman på Spotify. Vi fikk dessverre ikke tak i koppen, men vi forsøplet i hvert fall ikke med vilje.

Ved Svarga, huset til Marcello Haugen.

Idyllisk.

Vi tok oss en pust i bakken igjen.

Christian i sitt rette element. Jeg tror han er i ferd med å nyse.

Vårt lille turfølge vimset rundt på diverse stier, i riktig retning, men muligens ikke der det ville ha vært kortest å gå. Nå var det jo også poenget å få med seg mest mulig naturopplevelser og eventyr.

“Kjerringa med staven”.

Idyllisk med norsk natur.

Koser oss på søndagstur 🌞.

Vi møtte på noen hindringer på veien. Et sted måtte vi balansere over bekken på en vegg bestående av mur og planker. Henia og jeg fant ut at den tryggeste måten å komme seg over på, var å ake seg bortover på rumpa. Det fungerte fint det. Christian balanserte naturligvis over lett. Han moret seg med å ta bilder av oss.

Vi aker oss bortover.

Vi kom oss trygt over til den andre siden. Der fant vi et velta tre vi måtte klatre litt på. Sånn er vi da.

Henia surfer på treet.

Christian og jeg i svart/hvitt. Synes det kler oss.

Etter nesten tre timer, nådde vi vår destinasjon.

Dette er også en pokegym. Jeg gjorde den rød.

Destinasjon Krokbua.

Koselig med ender 🦆.

Det var mange pokestops og gymmer på Kroken. Vi fikk med oss den siste halvtimen av Community Day. Det var Turtwig denne gangen. Jeg fikk en shiny.

Shiny Turtwig.

Vi ankom Krokbua og fant oss en plass litt unna folk. Her satte vi opp køyene.

Henger opp køyer.

Henia ligger i “kokongen.”

Lufting av tær og bytting av sokker 🧦.

Det neste på agendaen var kanopadling. Jeg var supergira, men det skulle raskt vise seg at kanopadling ikke var noe for meg, i hvert fall ikke det å være tre stykker i en litt ustabil farkost. Jeg trakk meg ganske fort. Mens de andre padlet og koste seg i “dødsdoningen”, fanget jeg pokémon og fikk unnagjort litt blogging. Med WordPress-appen på telefonen kan man blogge hvor som helst.

Det SER jo veldig koselig ut, så jeg skulle ønske at jeg hadde likt det.

Da Christian og Henia hadde padlet seg ferdig, var det på tide å få litt mat i skrotten. Vi forflyttet oss til Krokbua. De fleste folka hadde dratt, så det var fritt fram for oss å benytte bålplassen.

Villmarkens sønn fikser 😘.

Mat og drikke. Glemte å ta med ketchup, men halvbrent pølse i lompe smaker ikke så aller verst når man er på tur 😂🌭.

Christian hadde med seg pølsepinner i metall. Henia og jeg følte at det var å jukse, så vi stakk ut i skogen, utstyrt med hver vår kniv, på jakt etter den perfekte greina. Vi fant hver vår bjørk. Jeg ble fornøyd med resultatet.

Spikket meg en pølsepinne.

Etter at pølse mi var fortært, var det på tide å grille en marshmallow.

Dette er greia med marshmallows. Plutselig brenner de. Den smakte godt allikevel.

Det er veldig idyllisk på Kroken. Jeg tok noen stemningsbilder.

Krokbua.

Gapahuken.

Jeg vet at man helst ikke skal mate fugler med menneskemat, men det var bare altfor fristende å gi endene litt lompe. Håper de ikke opplevde fordøyelsesproblemer etterpå.

🦆🦆.

Det begynte å nærme seg tiden for at Simon var ferdig på jobb. Han hadde sluttet før, så mens vi snakket om han, dukket han opp som et troll i eske (et veldig koselig troll da).

Simon.

Simon hadde med ketchup. Gleden var stor. Jeg forkullet meg en pølse nummer to, denne gangen med ketchup. Det smakte himmelsk. Deretter ble det en marshmallow til. Denne begynte også å brenne, men det er jo litt av sjarmen er det ikke? Av en eller annen grunn hadde jeg klart å søle marshmallow på klærne mine, vel Christian sine, og på benken. Dette var ufattelig morsomt. Jeg var ikke så rent lite overtrøtt skal jeg si deg. Den friske luften gjorde vel også sitt. Jeg besluttet å la marshmallow-søl være marshmallow-søl, det var jo tross alt ikke syre.

Det begynte å bli mørkere ute. Vi så en flaggermus. Koselig. Jeg synes de er søte 🦇. Da solen forsvant ble det betraktelig kjøligere. Vi trakk nærmere bålet.

Stemningsfullt med bål.

Det ble etter hvert stemning for å dra hjem igjen. Vi pakket sammen sakene våre, slukket bålet og la i veg; destinasjon sentrum. Jeg var dausliten, og gikk mer eller mindre på sparebluss. Litt som når du er dritings og ikke klarer å huske hva du har gjort, men du har jo tydeligvis både gått opp og ned trapper, ikke alltid like bra, og kjøpt drikke. Neida, fullt så ille var det faktisk ikke, men jeg trengte definitivt å lade opp batteriene. Det faktum at vi gikk bilveien, og at det nå gikk nedover, gjorde at det tok betydelig kortere tid å komme frem. Vi takket hverandre for en veldig fin tur, og dro hvert til vårt. Christian fikk endelig potetgull og saft. Jeg fikk ligge som et slakt på sofaen. Klokka var bare 21.00, men det føltes som om den var 02.00. Vi rakk noen episoder av Legends of Tomorrow, før det var sovetid.