RSS Feed

Category Archives: Sporty

Halloween-koreografi på Polefit Lillehammer 🧟‍♀️👻

Posted on

Den 08. november hadde Polefit Lillehammer arrangert en koreografi i anledning halloween. Vi skulle gjøre oss skumle og øve i noen timer før Gisle og Co. kom for å filme og ta bilder. Needless to say; Jeg gikk inn i rollen som Suiside Squad- Harley Quinn. Jeg var for øvrig ikke alene om det, også Emma var like kul som meg.

Går inn i rollen som Harley.

Jeg hadde sprayet håret mitt med fargehårspray for anledningen. Det er lettere å trene uten parykk. Eget hår er å foretrekke, selv om det riktignok blir mindre griseri med en parykk.

På plass og klar for action.

Maya, Elin og jeg.

Da alle hadde kommet, kunne vi sette i gang. Det var en ganske basic koreografi ettersom vi hadde på oss kostymer. Det er ikke så helt enkelt å gjøre avanserte greier på stanga når man har på seg linser man ikke ser med eller store kjoler og lange parykker. Det ble en lang treningsøkt, da vi måtte gjennomføre koreografien en god del ganger før fotocrewet hadde det de trengte.

“I’m blue dabedi dabeda”.

Dette ble et ganske kult bilde synes jeg.

Enda litt nærmere.

Etter koreografien tok vi litt bilder selv. Det var en fin anledning til å posere litt. Det er tross alt ikke hver dag man sminker seg før man skal på trening.

Hangback.

Etter at vi hadde vært fotografer for hverandre en stund, ga vi oss og dro hvert til vårt. Det var en utrolig artig workshop. Jeg elsker slike opplegg. Håper vi gjør noe artig i forbindelse med jul også. Ettersom jeg feirer julen her, har jeg jo mulighet til å være med dersom det blir noe. Her er for øvrig videoen. Jeg sjekket med alle som var med om det var ok at jeg la den ut på bloggen og sosiale medier. Det var det heldigvis.

Halloween choreography

Videoen ble for stor til at jeg kunne poste den rett på bloggen, så jeg måtte gå veien om YouTube. Enjoy!

Fokus, eller mangel på sådan

Posted on

Noen ganger, ok ofte, er jeg ufokusert. Du kan prate til meg, men det er ikke sikkert jeg får med meg alt du sier. Kanskje har du sagt noe som får meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd, eller kanskje jeg rett og slett lurer på hva jeg skal ha til middag. Kanskje har jeg sett en hund. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om den som snakker, eller om hva de har å si. Det bare er slik jeg er, eller har blitt. Jeg merker at det har blitt mye verre etter at sosiale medier ble så lett tilgjengelige. Man tror man multitasker, men sannheten er vel kanskje at man ikke følger så mye med på hverken det rundt seg eller det man skummer igjennom på nett. Christian sa en gang at det var så koselig å spille spill med meg, fordi da var jeg helt tilstede. Etter dette har jeg blitt mer obs på det, så jeg har blitt flinkere til å legge bort telefonen. Han presiserte at dette naturligvis ikke kun gjaldt meg, men mange, han selv inkludert. Maya har hintet til, eller mer sagt egentlig, at jeg ikke alltid hører etter. Det er lettere å lære om man får med seg det som blir sagt. Til mitt forsvar så er det veldig mye å tenke på når man driver med pole. Hadde jeg fokusert på alt sammen hele tiden, hadde jeg sikkert ikke fått til noe av det, så hjernen min filtrerer effektivt vekk noe av informasjonen. For ikke så lenge siden fikk jeg til noe jeg ikke har fått til før. Det er egentlig ganske lett. Det er ikke bare å gjøre akrobatiske ting på stanga, man må jo komme seg ned også på en elegant måte.

Jeg har prøvd meg på et powergrep i det siste;Chineese flag. Det går sånn passe egentlig. Jeg føler hele tiden at jeg må bli sterkere for å få bedre til det jeg gir meg i kast med.

Jeg skal egentlig være helt rett, men det er ikke så helt enkelt.


Jeg antar at alt blir lettere bare jeg trener hardere og oftere. Motivasjonen har bare ikke vært helt på topp i det siste. Ikke energinivået heller for å være helt ærlig. Vinteren har en tendens til å tappe meg for krefter. Om det er kulda, at det er glatt eller det vedvarende mørket vet jeg ikke, kanskje alt sammen. Alt er bare mer tiltak om vinteren. For en liten stund siden tok jeg influensavaksine. En bivirkning av denne er tydeligvis verking i armen og skulderen. Jeg trodde det skulle bli bedre av å være i aktivitet, så jeg dro på polefit, men det ble bare verre. Jeg burde muligens ha vært hjemme denne torsdagen ettersom jeg samtidig hadde fått fjernet en fettkul på ryggen. Det var ikke noe stort inngrep. Et lite kutt, litt klemming og pirking med en pinsett, og så var den ute. Det ble bare et lite sår, men like fullt var det et sår. Jeg var relativt ubrukelig på trening. Grepet var elendig, jeg var sliten og varm og skulderen verket konstant. Håper det gir seg snart. I dag er det søndag, men det gjør fremdeles vondt. Gleder meg til såret på ryggen har grodd slik at jeg kan svømme på Jorekstad. Det gjør sikkert underverker for verkende muskler.

Gym+

For en stund siden innså jeg at jeg trenger å trene styrke ved siden av pole. Det er mye lettere å få til utfordrende øvelser når armene ikke er som spagetti. Også resten av kroppen trenger å få litt mer muskelmasse. Det er særlig viktig å ha en sterk kjernemusklatur. Siden Christian jobber på Gym+ , var det naturlig å velge dette treningssenteret. Lars, som allerede trener der, fikk gleden av at jeg meldte meg inn. Det var et sånn verv-en-venn-opplegg en stund. Lars fikk en gratis måned med trening, og jeg slapp innmeldingsavgift. Nå har vi riktignok ikke vært der sammen enda, men det kommer. Jeg har planer om å ta han med på en eller annen gruppetime en dag i nærmeste framtid. Christian og jeg har trent sammen to ganger. Han er veldig flink til å motivere meg, og han forsikrer seg om at jeg gjør øvelsene riktig. Jeg merker at han er personlig trener.

Så sant, så sant.

Christian fikk meg til å jobbe hardt, men han gjorde det til en positiv opplevelse. Det er viktig. Da vi var ferdige, følte jeg meg oppstemt og full av energi.

Etter at vi var ferdige med treningsøkta, var vi på Dudeburger med faren til Christian. Det var kjempekoselig. Jeg gikk for Fish&Chips. Retten var kanskje ikke like god som Heim sin variant, men den var absolutt innafor. Det var til og med dressing til overs da jeg var ferdig med å spise. Det pleier det sjelden å være. Christian var overrasket 😂. Dudeburger har utkjøring. Kjekt å vite om man skulle være litt skral en søndag, eller bare lat. Man sparer naturligvis penger på å spise mindre ute og mer hjemme (mat man lager selv vel og merke). Jeg jobber med å bli flinkere til nettopp dette. Christian er en økonomisk budsjett-person, min rake motsetning på det området med andre ord. Jeg har mye å lære fra han.

God mat.

Senere på kvelden var det Exotic Pole. Vi var ikke så mange, men da fikk vi øvd mer på små detaljer. Det er viktig for at det skal se bra ut. En liten detalj kan gjøre hele forskjellen noen ganger.

Tur til Vingnes-masta

Posted on

Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være “supersur”. Det var ganske morsomt. Måtte le.

Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.

Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.

Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.

Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.

Sitter på et gjerde.

Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.

Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.

Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.

Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.

Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.

Mitt første møte med Real.

Det smakte kjempegodt.

Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.

Møtte på dette “glade fjellet” underveis.

Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.

Dagens trim.

Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.

Klar for å svette litt på Exotic Pole.

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.

Høst

Posted on

Høsten er her med sitt noe deprimerende og kalde vær. Jeg har tatt frem varme gensere og kosebukser, og jeg drikker te foran tv-en mens jeg hutrende kryper under dyna. Ja jeg har en dyne i stua også. Når sant skal sies er det vel på tide å bytte trekk på den. I går hadde jeg en ryddesjau, det hender jeg blir hekta på å rydde. Nå er hobbyskuffene mye mer organiserte og kasteposen er full. Digg å bli kvitt gammal dritt. Har naturligvis en pose til Fretex også. Noe av dritten kan noen andre kanskje ha bruk for. Jeg har lagt ut en del ting på finn.no og salg/kjøp/gi bort-grupper på Facebook. Det er en del bøker, en Polar Loop 2- lader og et par høye støvletter. KAN NOEN VÆRE SÅ SNILLE Å KJØPE NOE AV DET ?! (Unnskyld, jeg mente ikke skrike, men seriøst liksom). For å ikke la meg påvirke av fraværet av sol og varme, kaster jeg meg over ulike prosjekter. Det er viktig å ha noe å henge fingrene i. Jeg har blant annet tatt opp igjen Fargelegging For Voksne.

Fargelagte dette ekornet på jobb. Synes det ble ganske fint jeg.

Her har jeg virkelig utnyttet den blå fargeblyanten. Det var bare en liten stump igjen etterpå.

Noe som også er koselig å gjøre når det er gråkaldt ute, er å lese. Jeg fikk en god del bøker av Hege i påsken. Nå leser jeg Vannmelon av Marian Keyes. Bøkene i den serien er morsomme. Jeg har lest dem før, men det gjør ikke noe. De er verdt å lese om igjen. Noen ganger er det godt å slå av Netflix og ta frem en god, gammeldags bok. Selv om det krever litt mer av meg om høsten og vinteren, er det viktig å komme seg ut for å trene, det være seg svømming eller pole. Jeg trenger endorfinene. Førstnevnte har blitt satt på vent ettersom jeg har fått perioral dermatitt, igjen. Jeg hadde det for 5 år siden også. Det kan skje i skiftet fra varmt til kaldt vær. Man er litt usikker på hva det egentlig kommer av. Jeg brukte først en krem som ikke virket i det hele tatt. Nå må jeg smøre meg med en antibiotika-krem to ganger om dagen i 8 uker. Jeg synes allerede nå at jeg merker bedring. Det står ikke spesifikt noe om å unngå klor, men for å være på den sikre siden tar jeg en liten pause. I hvert fall til jeg ikke ser de røde prikkene mer. Det er strengt tatt ikke noe voldsomt utslett. Hadde jeg ikke sagt noe, hadde man muligens ikke sett det i det hele tatt, men det klør.

På treningsfronten om dagen stresser jeg over at “eksamen” nærmer seg. Jeg burde egentlig prøve å ha et mer avslappet forhold til den. Alt blir verre når man stresser. Jeg får tenke på det som en gratis treningstime. Ikke noe press, bare lek og morro. Dette er naturligvis langt unna min “default-setting” i slike situasjoner, som er mer a la:”Jeg får ikke til dette bra nok, nå må jeg øve manisk i hele natt”. Gjerne etterfulgt av hjerteskjærende gråt. Jupp, du kan se for deg hvordan jeg var da jeg gikk på skolen. Jeg kunne sitte oppe en hel natt for at en setning skulle bli “perfekt”. Så for å fjerne det umenneskelige presset jeg legger på meg selv, prøver jeg å gi litt mer f***. Dette betyr naturligvis ikke at jeg ikke skal øve og gjøre mitt beste, men at jeg ikke må spinne (pun intended) helt ut av kontroll om jeg ikke får det til. Jeg har hatt mareritt hvor jeg skal gjøre en Cradle Spin, men av en eller annen grunn er stanga festet på kanten til en diger grøft som pappa har gravd ut, og jeg tør ikke gjøre noe i frykt for å havne i grøfta. Det var en særdeles traumatisk drøm. Samme natt drømte jeg at Maya hadde hatt en time, men ikke sagt i fra når det var, så jeg kom til helt feil tid. Noen ganger, i andre drømmer, er stanga rar og ikke festet til gulv eller tak heller. Den liksom gynger frem og tilbake. Klin umulig å få til noe. Mens vi er inne på drømmer, så har jeg ofte den samme drømmen om at jeg sitter hjemme klokka 00.00 og ringer rundt til folk fra min private telefon. I drømmen skal jeg følge en verveguide og fortelle hvilke tidspunkter det gjelder, men av en eller annen grunn er guiden fullstendig uleselig. Selv ikke tidspunktene gir noen mening. Så kommer jeg på at jeg sikkert ikke burde ringe folk så sent, og at Norstat kommer til å bli sinte på meg når de finner ut hva jeg har drevet med. Jeg er alltid så glad når jeg våkner, og det bare er en drøm. Sjuke greier, drømmer. Her øver jeg på Cradle Spin med splitt. Jeg er ikke helt fornøyd med den. Jeg ser også at jeg burde krøke meg enda mer sammen. Det er så mye småting å tenke på for at det skal se bra ut.

Dette er et litt morsomt bilde fra koreografien på Exotic Pole.

Her øver jeg på Fankick, Backwards Swan og så opp i en slags Fankick igjen. Begge beina burde være i lufta samtidig, men det krevde for mye av kjernemuskulaturen min.

Jeg avslutter med bildet av denne fine rosa Christian hadde med til meg en dag.

Exotic-og dizzy-pole

Jeg innså her om dagen at det er exotic pole på mandager, der det øves inn en koreografi i høye hæler. Jeg er lei meg for at jeg ikke var med fra begynnelsen, men jeg er i gang nå i hvert fall. Det er gøy med hæler. Man blir mer grasiøs, og alt man gjør ser liksom bedre ut synes jeg. I hvert fall når man får det til. Det var en utrolig morsom time. Jeg har en del jeg må jobbe mye med, men også ting jeg fikk til bra. Elin hadde ved en feil kjøpt en kul underdel for mye på PoleJunkie. Bra for meg. Jeg kjøpte den av henne. Den passet perfekt 😍.

Gøy med exotic pole. Knebeskyttere er viktig, ettersom vi lander mye på knærne.

Jeg besluttet å være med hver mandag. Får heller jobbe noen timer på dagen først. Torsdagen var det en time med spinning-pole. Det er gøy, men man kan fort bli ganske kvalm. Her øver jeg på å kombinere forwards-og backwards swan. Det gikk ganske greit synes jeg.

I oktober skal vi ha en slags eksamen for å få diplom på basic tricks. Jeg tror jeg skal klare det, men jeg er redd jeg kan bli fryktelig nervøs og fucke opp. Noe av det på lista må jeg jobbe mye med for at det skal se bra ut. Cradle spin klarer jeg bare fra en side. Man må helst gjøre alt fra begge sider. Mye å henge finga i fremover med andre ord. Det er bra å ha et mål. Jeg kan lett bli litt lat hvis jeg ikke har det. Det er bare å øve masse, og håpe på det beste.

Nesten-rappellering i Helvete

Forrige mandag lurte Christian på om jeg ville være med han og en kompis for å rappellere i Helvete. Jeg lot meg overtale. Utsiktene til å få tatt noen ekstraordinære bilder var forlokkende. Jeg brukte litt tid på å finne våghalsene, ettersom de hadde krysset Mesnaelva. For at jeg skulle nå min destinasjon, ville Google Maps sende meg både hit og dit. Jeg valgte å ikke krysse elva på egen hånd. Da jeg nesten hadde gitt opp, og vurderte å stikke hjem igjen, dukket gutta opp. Jeg lot meg motstrebende overtale til å gi galskapen en sjanse. Kompisen til Christian sikret meg, utstyrte meg med en hjelm og geleidet meg ned en skikkelig skummel skråning. Han påstår selv at han har høydeskrekk, men jeg vet ikke helt jeg. Han er i så fall skikkelig badass som utsetter seg for slike halsbrekkende aktiviteter.

Her har jeg nettopp oppdaget at jeg har glemt å sette inn en tampong. Det er noe upraktisk når man skal rappellere.

For å kunne begynne på selve rappelleringen, måtte man altså ake seg ned denne skråningen. Jeg klamret meg fast til røtter og tau som om det gjaldt livet, noe det sikkert også gjorde. Kunne ha blitt et stygt fall om jeg hadde trillet ned der. Christian sto nede klar for å ta meg imot. Han holdt også i tauet slik at han kunne bremse meg. Jeg innså plutselig at jeg kanskje burde ha gjort meg litt mer kjent med utstyret før jeg kastet meg utfor er stup i Helvete. Jeg så også for meg hvordan jeg kom til å blø gjennom både truse og treningstights. Turen tilbake kunne ha blitt blodig. Jeg trakk meg. Det føltes kleint ettersom jeg jo tross alt hadde på meg alt utstyret, men jeg tror at det var rett beslutning. Før jeg kastet inn håndkleet helt, sjekket vi ut et sted til, også dette i Helvete. Her var det “bare” 7 meter ned og ikke 20. Problemet her var at man måtte komme seg over på den andre siden av elven, forutsatt at man kom seg ned i det hele tatt da. Deretter måtte man klatre opp en ganske steil vegg. Altså… nei, bare nei. Vi kom frem til at det fantes andre, mer nybegynnervennlige steder man kunne forsøke seg på. Jeg var litt sur på meg selv fordi jeg feiga ut, men Christian sa at jeg ikke burde være det. “Du kan ikke være skuffa fordi du ikke gikk utfor et stup, Kristin”. Det er litt som å ha en forelesning på et nytt studium, for så å gå opp til eksamen neste dag. Jeg må bli tryggere både i klatreveggen på Tyrili, og på min evne til å håndtere (og stole på) utstyret.

Klatremus

Her om dagen var jeg klatremus på Tyrili. Jeg dro på meg treningsantrekket fra Pineapple Clothing, og kvinner meg opp.

Det ble bare litt tid i barneveggen( mer voksenvegg) og ikke like mye loking som jeg trodde 🧗‍♀️.

Denne gangen ble det leie av sæle også.

Vi begynte i barneveggen. Christian sikret meg, så jeg følte meg ganske trygg. Det var mye morsommere enn jeg hadde trodd. Jeg ble faktisk ganske gira. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle ha det så gøy.

Prøver å gi høydeskrekken “en på tryne”.

Jeg var stressa for å komme meg ned igjen, men Christian sa hvordan jeg skulle ha beina og at jeg måtte stole på han, noe jeg jo også gjør. Det var faktisk litt gøy å slippe seg ned.

Etter barneveggen var det neste logiske skrittet å teste ut voksenveggen. Christian klatrer helt til toppen før man fikk sukk for seg. Christian er klatremus 🧗‍♀️.

Så var det min tur til å prøve meg i veggen. Det var ikke like grasiøs for å si det sånn.

Jeg ser ut som en 🐸 😂.

På vei ned igjen.

Jeg prøvde på på å klatre litt opp for så å være opp ned i veggen. Litt polestyle.

På vei opp.

På vei til å slippe meg opp ned. Christian hjelper til.

Mission accomplished.

Ned i handstand. Følte meg litt som på polefit.

Christian hadde noen runder med klatring etter min “photoshoot”.

Høyt oppe i veggen.

Vanskelig rute.

Bra man har sikring når man faller. Christian tar det med et smil.

Jeg så noen leke seg i buldreveggen, og fant ut at jeg også hadde lyst til å prøve meg på litt akrobatikk.

Helicopter i buldreveggen.

Har godt grep. Dette er gøy!

Det var noen morsomme timer. Tiden gikk veldig fort. Før jeg visste ordet av det var det tid for å dra hjem en liten tur før jeg skulle på jobb.

Pizza og øl på Øverlies og Shuffleboard på Nikkers Sport

Som nevnt, var Christian og jeg i hoppbakken dagen derpå, men vi gjorde også andre aktiviteter i løpet av dagen. Vi begynte dagen med å ta frokosten på Øverlies. Det ble bernaisesaus med litt pizza og en øl. Det var sol, så jeg benyttet anledningen. Christian syntes det var litt underlig å begynne en søndag med øl, men det var jo digg. Han ville heller ha cola. Godt det og da. Før i tiden var det mye SF(søndagsfylla), men heldigvis er de dager over. Det gikk mye penger og mandagene var ekstra kjipe. Det ble altså med den ene ølen på søndagen.

Etter maten var det noen episoder av Legends of Tomorrow, før vi måtte røre litt på oss. Jeg kunne nok fort ha blitt en del av sofaen hvis det ikke hadde vært for Christian. Det ble noen runder med Shuffleboard på Nikkers Sport. Jeg har faktisk aldri spilt det før( hva er det du egentlig har gjort Kristin 😂🤔). Det var ganske gøy. Jeg tapte rundene, men jeg var allikevel i godt humør.

Shuffleboard.

Jeg var rød, Christian blå.

Etter at Christian hadde vunnet 2 ganger, eller var det 3, dro vi hjem for å se mer Legends of Tomorrow. Deretter var det, som dere allerede vet, en bedagelig tur til hoppbakken. Søndager pleier vanligvis ikke å være så aktive som denne, særlig ikke når man har drukket dagen før. Dette var en kjærkommen forandring.

Pineapple Apple Pen

Posted on

For en stund siden ble jeg kontaktet av Pineapple Clothing på Instagram. De ville at jeg skulle være ambassadør for dem. Ettersom jeg naturligvis ble svært smigret, og Pineapple Clothing hadde mye kult, takket jeg ja.

Er det noe jeg gjør mye av, så er det å bruke #.

Nå har ikke jeg sånn fryktelig mange følgere, i hvert fall ikke i forhold til de store instagrammerene, men det er jo verdt et forsøk. Jeg kjøper jo uansett nytt treningstøy fra tid til annen. Det blir så fort slitt når man vasker det hele tiden. Kjekt å få rabatt. Nå kan man jo argumentere med at jeg kunne ha funnet billigere treningstøy andre steder, men pytt pytt. Jeg har kjøpt en fantastisk søt treningstop med enhjørninger.

I motsetning til Just Strong, kommenterer Pineapple Clothing på Instagraminnleggene mine. Det er jo litt koselig synes jeg.

Inside Leg Hang. Jeg så en pose Maya hadde lagt ut på polefit-siden, og fant ut at jeg ville se om jeg fikk den til. Synes ikke posen ble så verst. Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. Jeg har for øvrig på meg Pineapple Clothing -toppen. Søt hva? 😍

Here is a unique 20% off coupon code for your subscribers, friends ,and family :
kriand
Dette er altså koden man benytter om man handler på siden og ønsker litt rabatt.

Min personlige lenke.

Jeg bestilte meg matchende leggings. Jeg ser for meg at det kan bli noen kule bilder av meg i antrekket på toppen av hoppbakken og på polestretch.

Gleder meg til denne kommer i posten.

Øver meg på å kombinere spins med Inverts. Fra Backwards Swan, opp og inn i Scorpion. Needs work! Mens vi er i det aktive hjørnet, skal det nevnes at Christian har åpnet min lille boble for trening som boksing. Vel, jeg har i hvert fall prøvd. Jeg må nok øve en del før det blir i nærheten av bra.

Vimser litt rundt.

Også har vi Christian, som vet hva han driver med.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra en annen produsent av sportsklær også, men jeg tror det holder med Just Strong og Pineapple, i hvert fall enn så lenge. Jeg må jo tross alt ta bilder og poste innlegg også.

Det er jo ganske hyggelig med oppmerksomhet 😍