RSS Feed

Category Archives: Uncategorized

Pandemi-jul

Posted on

Jula har ikke vært slik jeg skulle ønske. For det første har man ikke kunnet være like sosial som man gjerne skulle ha vært. For det andre får man dårlig samvittighet hver gang man faktisk er litt sosial. Jeg havnet på en skikkelig smell en helg i desember da jeg drakk meg sørpe full og havnet på Felix. Var ikke så flink til å holde metern. En full, overintens Kristin er ikke noe hyggelig syn, tro du meg. Jeg har endelig funnet ut hva jeg dreiv med. Jeg barrikaderte meg inne på do og nekta å dra da det stengte. Hvorfor? Hvem vet… jeg ville mest sannsynlig ikke hjem til Lillebror, som bare ble sykere og sykere. Det er nok best å ikke dra på Felix på noen år, til Kjetil og Melina har glemt dramaet. Jeg vet faktisk ikke om jeg er utestengt eller ikke. Shit happens når man har det vondt..

Jeg burde aldri ha dratt ut. Jeg burde heller ikke hatt nachspiel. Jeg tror jeg for det meste gråt og var lei meg. Man burde ikke drikke når man er så latterlig emosjonell, og man burde i hvertfall ikke drikke 2+ vinflasker og diverse shotter. Etter å ha hatt noen fæle dager med fyllesyke og fylleangst, jeg fikk ikke svar på hva jeg hadde drevet med, bestemte jeg meg for å gi f…. Jeg hadde ikke drept noen, og jeg hadde alle lemmer i behold. Noen ganger, når jeg er skikkelig full, kan jeg bli litt careface (” Jeg bryr meg ikke om at det er din øl jeg drikker. Jeg hadde lyst på øl, så nå er den min”). Ikke spesielt tiltalende, er det vel? Ohwel… til mitt forsvar, ville jeg vel bare flykte lengst mulig unna pandemi-angsten, Lillebror-helvete og den evinnelige vinteren. Enten er det glatt, og jeg føler meg fanga. Eller det er altfor kaldt, og jeg føler meg fanga.

Jeg var treg til å ta opp juletreet denne jula, og enda tregere til å pynte det, men til slutt var det da på plass.

Sexye julenisse-Christian 😍. Koser seg med bueskyting.

Her er jeg klar for julebord i Kollektivet med noen få utvalgte.

God stemning.

Are lager mat.

Det var et hyggelig julebord. Maten var veldig god. Are hadde fått til en perfekt svor på ribba og en veldig god saus. Jeg spiste så mye at jeg ble kvalm. Det gikk heldigvis over etter en stund. Etter maten var det drikking og skravling, før Christian og jeg tuslet hjem til meg. Jeg synes å huske at vi så en episode av Mandalorian, men jeg kan ta feil.

Jule-skyting med pil og bue 🎅

Posted on

Er det slik man skriver det? Eller skal det kanskje være “juleskyting”. Jeg vet ikke lenger. Vel, uansett.. før jul en gang fant Christian og jeg ut at vi skulle ta noen artige, julete bilder på Fabrikken. Av en eller annen grunn føler jeg at korsett og pil og bue hører sammen, jeg har sikkert sett det på film. Noe senere gikk dette korsettet i stykker. Jeg er nødt til å investere i dyrere klær. Kvalitet fremfor kvantitet. Ikke mer eBay på meg.

Pil-og-bue-nissen.

Dette bildet ble veldig kult.

Så var det på tide med litt knivkasting.

Det var en veldig morsom økt med Christian. Jeg er glad jeg begynte med dette sammen med han.

Dø, Jar Jar Binks

Posted on

Den 21. november var Christian og jeg på Fabrikken for å skyte på Star Wars- blinker og kaste kniver.

Headshot.

Mohahaha! Jar Jar Binks er så utrolig irriterende.

Det er noe som heter 30 piler, hvor man skyter 30 piler fra 18 meter er det vel, for så å loggført poengene i en app. Deretter havner man på en liste. Dette er en ukentlig greie. Jeg har kun gjort det 3 ganger. Gjorde det best den første gangen, merkelig nok.

Føler meg flink 😍.

Fikk 159 poeng første gangen.

Som nevnt, kastet vi piler også. Det var veldig artig. Det er mye vanskeligere enn man skulle tro.

Her fikk jeg kniven til å sitte i skumgummeveggen. For det meste spretter den tilbake.

Jeg traff stormtrooperen i armen.

Jeg traff han i brystet denne gangen.

Det var en morsom økt. Det blir flere slike fremover veit jeg 🎯😁.

Fotoshoot i nydelig høstvær

Den 22. september var det høst-fotoshoot på polefit. Det foregikk i det utendørske, som Christian ville ha sagt. Den bærbare stanga var plassert foran en kul grafittivegg, ikke langt fra studioet. Det var mildt og godt, så det var ikke noe stress med lite klær, heldigvis. Jeg ankom i god tid, gjorde den nødvendige oppvarmingen, og iførte meg Christians Jedi-badekåpe. Endelig en mulighet til å vise meg i den offentlig. Jeg følte meg ganske forberedt, da jeg tross alt hadde øvd mye både hjemme og på trening. Det var bare en person foran meg. Godt å bli ferdig så tidlig som mulig. Man gruer seg jo alltid litt, selv om man i utgangspunktet har alt under kontroll. Det var satt av ca 20 minutter til hver, mer enn nok tid til å gjennomføre 3 triks. Det var Gisle som tok bildene; Fotograf-Gisle, ikke dyrlege-Gisle. Det hele gikk ganske greit. Jeg anstrengte meg, naturlig nok, litt ekstra. Hva gjør man ikke for å få et fint bilde? I mitt tilfelle, ganske mye.

Stargazer. Jeg bøyde meg bakover til jeg var helt svimmel.

Inverted knot.

Denne kalles Bomb.

Hangbackvariation. Jeg kunne med fordel ha bøyd kroppen litt mer, men det er overraskende slitsomt å henge der. Blir sikkert bedre med øvelse.

Fotoshooten gikk ganske bra synes jeg. Det var fort gjort. Bildene ble supre. Flink Gisle 😍.

Christian fyller år 🍾🥳🎁

Posted on

Den 02. mai ble Christian 30 år. Det måtte naturligvis feires. Covid 19 satte visse begrensninger. Vi kunne derfor ikke ha en like stor fest som vi hadde lyst til. Tonje og jeg kastet oss ut i prosjekt:”Christiansbursdag” med liv, lyst og penger. Vi handlet inn bursdags-stæsj og matvarer. Vi forberedte oss flere dager i forveien, som seg hør og bør. Bestekompisen til Christian, som for øvrig også er svogeren hans, var på besøk i anledning dagen. Vi sendte dem ut på tur mens vi pyntet. Vi tok noen bilder av det flotte resultatet, og la det ut på Snapchatstoryen. Jeg tok sjansen, ettersom folk som går hoppbakken vanligvis ikke pleier å ha ork til å sjekke telefonen. Altså, jeg har mer enn nok med å puste/hvese ikke sant. Christian derimot, spretter opp trinnene mens han sender snapper og sjekker storyer. Jeg burde ha tatt høyde for det, men dengang ei. Der har vi mitt problem, som noen ganger også er en styrke; Jeg er så fryktelig impulsiv. Jeg handler ofte før jeg tenker igjennom ting. Jeg får et innfall og vips så har jeg gjort det. Det var derfor ingen overraskelse for bursdagsbarnet hvordan det så ut hjemme hos han.

Nok av kaker og godis 🎂.

Lavkarbo-nøttemuffins med ostekrem, blåbær og sjokoladestrø. Smuldret en del, men de var gode.

Et feiende flott bord.

Lavkarbo ostekake. Vi kjøpte noen søte hjerter hvor vi skrev ned noen av Christians egenskaper ❤.

Har gjort så godt jeg kan til tross for “pandemihåret”.

Nam nam 😍.

Det var en veldig koselig bursdagsfeiring. Christian ble veldig glad for gavene han fikk. Jeg kjøpte et Instax Mini 11 kamera. Det er en nyere modell enn mitt, så jeg er bittelitt misunnelig. I tillegg til kameraet, lagde jeg en CW-Fotobok på JapanFoto sine sider. Den ble full av koselige bilder og hjerter. Det virket som om bursdagsbarnet satte stor pris på boka. Jeg koste meg veldig da jeg lagde den.

Gavebordet til Christian.

Det ble skravling, drikking, spising og Beer Pong. God stemning 🥳. Det var koselig å møte bestisen til Christian også. Han sov på gjesterommet mitt. Dagen derpå var litt hard. Formen bedret seg litt utover dagen, men alle tre var ganske reduserte da vi våknet. Vi satte på en Star Wars film og daffet på sofaen. Jeg krøllet meg sammen i fosterstilling og lagde klynkelyder fra tid til annen. En helt vanlig søndag med andre ord 🙈.

Meh😔

Posted on

Jeg har alltid syntes at våren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snøen smelter. Alt burde være bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger øyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg før forkjølelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg går med følelsene utenpå kroppen, hudløs og sårbar. Det varer bare en måned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne våren har vært ekstra kjip. Christian skulle være borte i en måned. Jeg så for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona på norsk om man skal være helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.

Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmåltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for å smitte andre, for å være årsaken til at noen tar sitt siste åndedrag og forsvinner ut av tiden. Til å begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en på jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjøla. Ja, jeg kan forstå bekymringen hans, økende for hver gang jeg snøyt meg med noe som må ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetørkler. Når jeg er forkjøla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snørrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vært såpass mye forkjøla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre. På dette tidspunktet var ikke alt så strengt. Lite visste jeg.

Ettersom jeg var i vår-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk høre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjølelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg på jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til å gjøre, kunne jeg dra på jobb med god samvittighet. Så endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, så lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter på hverandre, eller kanskje er det bare jeg som føler det sånn. Jeg sover ikke godt, så jeg har muligens begynt å bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjøre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vært den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor ikke vedkommende også holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg føler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er så anspent på jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg føler meg utenfor alt, usynkronisert på sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa på Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til å dra av han broddene, som tydeligvis var litt løse, og slå han i ansiktet med dem. Sånn har jeg blitt.

Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert på festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt går innpå meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? Vårversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nå, vil det bli bedre. Det vil med tiden gå tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker å tro så mye på dem. Jeg vet ikke om jeg orker å lese så mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for å hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg følelsen av å være i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre om så var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg føler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst på telefonen min, på leting etter nyheter som gjør at jeg ikke får sove. Neste morgen står jeg opp tidlig, etter bare noen timer med søvn, for så å høre at jeg ikke burde være der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nå. Javel…”Da må du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det første er jeg fullt i stand til å jobbe dagtid, hvis jeg må, for det andre er det ikke slik at jeg bare møter opp på jobb uten å være booket på. Føler meg ikke velkommen i det hele tatt. Føler meg utstøtt (ja, jeg er supernærtagende). Det har bare gått noen dager, men det føles som om det har gått flere uker. Jeg så nettopp på “Bloggerne” på TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til å slå henne med broddene til Kiwi-mannen.

Greasy

Posted on

Da “Buff Dudes” testet ut Keto-dietten, du finner dem på YouTube, ga de uttrykk for at de følte seg veldig “greasy”. Dette kan jeg relatere meg til. Det blir mye fett. Jeg har endelig testet ut kaffe latte Ketostyle. Den ble veldig mye bedre enn forventet. Henia likte den ikke, men jeg synes ikke det gjør noe at man smaker fettet. En kopp “fettkaffe” fungerer fint som frokost. Man blir mett.

Det er litt tiltak,men det er verdt det ☕.

Nam 👌☕.

En rett jeg virkelig savner, er den magiske paien til Christian. Alle ingrediensene er Keto-vennlige, bortsett fra bunnen. Ritzkjeks er ikke innafor. Jeg er i prøve- og- feile- prosessen, hvor jeg tester ut nye råvarer. Disse kan kanskje, eller kanskje ikke, erstatte de usunne elementene. Jeg lagde paien med baconsvor i bunnen. Det ble ikke en hit, dessverre. Bunnen var seig, og vi ble litt kvalme. Det var rett og slett for mye fett. Heldigvis hadde vi kyllingvinger. Christian hadde kjøpt med i tilfelle det ikke funka. Jeg hadde saltbakte Prinsesse Amadine- poteter i tillegg til vingene . Selv om jeg ikke kan spise dem, kan jeg jo lage dem til han.

Datenight. Paien var ikke særlig god, men Champagnen var det ikke noe å si på 🍾.

Supernam 🍾😍.

Jeg hadde kokkelert masse denne torsdagen. Også kake sto på menyen. Denne: http://www.melissaspania.no/ostekake/

Tester ut den nye mandelkverna.

Det ble lavkarbo-ostekake 🍰.

Tattinger og ostekake.

Det smakte helt ok. Bunnen kunne ha smakt bedre, men jeg venner meg nok til den. Jeg har kjøpt oreokjeks fra tights.no for å knuse og ha i bunnen neste gang jeg lager kaka. Jeg mistenker at det vil bli veldig godt. Jeg så at det var litt mer karbohydrater i disse enn jeg først hadde antatt. Crap… men, men. Når skaden først har skjedd, får jeg gjøre det beste ut av det. Om jeg bare spiser litt kjeks av og til, går det vel sikkert greit ( jeg kjøpte veldig mye kjeks). Dessuten er det jo fint å ha noe å servere andre. https://www.tights.no/butikk/monster-sugar-free-oreo-cookies-176g/

Ikke alt jeg har laget drypper av fett. Dette for eksempel. Det var helt greit, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å lage kjempeofte.

Jeg har også laget en superdigg guacamole. Passer ypperlig til kyllingvinger eller lavkarbo-tortillachips.

🥑🧄🍋.

En av oppskriftene fra “Keto Cycle”jeg endelig har fått testet ut ordentlig er denne.

Sunt og godt 🥦🥚.

Forrige gang hadde jeg ikke nok egg. Denne gangen ble det bra.

👌.

Jeg har investert i en monster-sjokoladedrikk, også denne kjøpt på tights.no. Den er god når man skal unne seg noe.

Med krem blir den enda bedre. 😍.

Nyttårscruise baby! 🥂

Posted on

Den 30.desember satt Christian og jeg på toget på vei til Oslo. Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt på nyttårsaften. Det sto mellom London og et nyttårscruise med DFDS-Seaways. Etter at Christian satte opp et reisebudsjett, fant vi ut at det ville bli billigere å dra på mini-cruise. Det kostet 6204 kr til sammen. Det var slettes ikke så ille.

Kjekt når middager og frokoster er inkludert 😍.

Klar for nye eventyr.

Fint med sol og dis. 

Togturen var koselig ❤. Da vi var fremme i hovedstaden, hadde vi tid til å stikke innom Neo Tokyo og Outland.

Iron Man.

Jeg kjøpte ikke noe på Outland, og bare Pocky på Neo Tokyo.  Jeg visste at jeg kom til å bruke nok penger på turen.

Solnedgangen på vei til Vippetangen. 

Vi sjekket inn, gikk ombord i båten og fikk utdelt nyttårs-programmet. 

Vi tok heisen opp til lugaren vår. Den var ikke særlig luseriøs, men vi skulle ikke være der så mye uansett, så det gjorde ikke noe. Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. Kjekkasen min 😍.Dette var et utrolig godt måltid.
Etter maten var vi en tur innom Sea Shop. Brukte en del penger der. Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Vi tok også turen innom boblebad/spa-avdelingen. Jeg hadde lyst til å drikke bobler i boblene, men det var dessverre ikke lov på denne båten.  Det var visst på Queen of Scandinavia man kunne gjøre dette. Typisk. Ikke var det noe kasino på båten heller. Lurer på om det er det på den andre. Etter at vi hadde plasket litt rundt, ordnet vi oss og gjorde oss klare til middagen. Vi hadde litt tid å slå ihjel, så vi slo oss ned i baren og bestilte oss noe å drikke. Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil.

Båt-selfie. 

Vi drakk opp drinkene våre og vandret inn på 7 Seas.

Forretten.

Dette var veldig godt. 

Ettersom både Christian og jeg hadde tatt en sjøsyketablett, var vi veldig trøtte. Vi endte derfor opp med å legge oss tidlig.  Vi fikk ikke engang med oss kvelds-showet på båten. Vi var derimot relativt klare for å stå opp tidlig dagen etter for å få med oss frokosten før vi skulle i land. Den var digg. Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.

Altså, hvis ikke dette er vakkert, så vet ikke jeg. Sol, hav og vindmøller i skjønn harmoni. Ikke så bra for fugler da, men prøver å ikke tenke på det nå. Det legger liksom en aldri så liten demper.

Det var ganske mye sjø under middagen dagen før, så jeg er glad vi tok tablettene.  Hadde vært kjipt å være kvalm. Vi kom oss i land i Danmark, og kjøpte oss biletter til shuttle-bussene. Det er et godt stykke fra kaia til sentrum. Vi hadde planer om å få med oss en god del. Jeg var veldig energisk. Ettersom Tivoliet ikke hadde åpnet enda, var vi en tur innom Hard Rock Cafe. Der kjøpte jeg et smykke og et glass Prosecco.  Christian kjøpte øl.
På en vegg i nærheten av Tivoliet.

Dette var ikke feil 🍾.

Denne var søt 🎅.

Noe av det som hang på veggen 😍.Mer veggpryd.Har tilhørt Lady Gaga .

Dette minnet oss om den første Avengers-filmen (“What is Shawarma?”)

Tivoliet var endelig åpent, og vi stilte oss i kø. Ettersom jeg ikke er noen stor fan av skumle karuseller, kjøpte vi bare for inngang uten “dødsmaskiner”. Christian var søt og ville gjøre det jeg ville gjøre ❤. For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København.  Jeg fikk låne joggeesko av Christian.  Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko.
På vei inn i eventyrland ❄. Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var.
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. Dette er en vakker skapning. Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen.  Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt.
Christian valgte en nachos-rett fra en annen bod. Etter maten lette vi etter akvariet, som vi visste skulle være på Tivoliet sitt området.  Det var godt gjemt, men vi fant det til slutt.
Her var det mye flott å se på.
Ikke den peneste fisken jeg har sett.  Gult er kult.  Piraja.  Disse er fasinerende og litt creepy.
Etter at vi hadde utforsket akvariet, tuslet vi rundt i den gata som var som et “klassisk tivoli”.  Her var det mange spennende boder. Jeg kjøpte en utrolig god chai latte og Christian ble bedre kjent med sin indre Arrow. I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.

En av de tre apene 🙈🙉🙊. Jeg synes denne var så artig 👄.
Det var etter hvert på tide å ta bussen tilbake til båten.  Vi fant ut hvor den gikk fra, og ventet. Vi trengte ikke å vente så lenge før den kom. Vi tok den som gikk 15.30.På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops.  Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden.  Det var jo tross alt en spesiell anledning.  Denne er ganske god synes jeg.  Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København.  Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten.  Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. På vei til restauranten. 

Nyttårs-programmet 🍾🥂.


Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge.

Kjekk kar 😍

Vi ble plassert sammen med en gjeng koselige folk fra forskjellige steder. Det var god stemning. Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk.  Vinen var god også. Det var nok av begge deler.Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
Ingen kan beskylde meg for å være en stor kjøtteter, men dette kjøttet var så mørt at selv jeg spiste av det. Det sier litt.
Desserten, hva det nå enn var, smakte også godt.God stemning 🥂🥳.Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt.  På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det.  Fyren var homofil, og la inn noen  aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig.  Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.

Det nærmet seg midnatt.  Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet.  Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet.  Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert.  Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i “frokostsalen” til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett “frokostsal.” Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet.  Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss.  Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne.  Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å  synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund.  Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr.

Julebord hos David🍾

Posted on

Den 14. desember inviterte David til storslagent julebord. Han hadde handlet inn store mengder mat og drikke, og invitert masse hyggelige folk. Jeg fikk i oppdrag å tilberede to porsjoner med fløtegratinerte poteter, noe jeg gjorde med glede ettersom ovnen til David allerede var stappfull. Rita og Lars gjorde det samme. David og jeg er praktisk talt naboer, så det gikk fint å ha med seg maten bort dit. Christian, Tonje, Ann Kristin og Amund kom også bort rett etter at jeg hadde ankommet.

David har virkelig stått på.

Verten selv.

Lars er på plass.

Kiss kiss 👄.

Maten ble etter hvert klar, og vi forsynte oss.

Dette var helt utrolig godt 😍.

Vi spiste og drakk. Det var topp stemning.

Selfietime.

Bordkortene er kjøpt på Flying Tiger.

Etter maten ble det kake, men jeg orket rett og slett ikke mer. Skulle ønske jeg hadde gjort det. Ida joinet oss etter maten. Hun kunne dessverre ikke være med oss ut på byen, ettersom hun hadde operert foten og gikk på krykker.

Ida, Rita og jeg.

En del av julebordfølget havnet på Nikkers Sport. Christian dro hjem tidlig, vel hjem til meg, ettersom han hadde jobbet mye og var sliten. Han dro rett etter maten. Det var artig ute på byen. Det ble mye skravling og det var god stemning. Det var hyggelig å tilbringe tid med Ann Kristin og Amund igjen også. Lenge siden sist.

Koselig bestisbilde.

Etter noen øl og mye hyggelig prat, var det på tide å dra hjem og joine Christian. Det var godt å komme hjem til han ❤.

Polejunkie

Posted on

Jeg har drevet med polefit en god stund nå. Jeg har riktignok ikke alltid vært like aktiv, noe jeg har litt dårlig samvittighet for, men i perioder har jeg tatt meg sammen og hatt fullt fokus på treningen, og det å bli bedre. Det var mye som løsnet da jeg begynte med privattimer. Det er deilig å få all oppmerksomheten, lettere å skjønne hva man skal gjøre. Det er også viktig å være opptatt av de små detaljene, de kan gjøre en enorm forskjell. Det å filme det man gjør har vist seg å være en glimrende strategi. Man har muligheten til å se hvordan man utfører de forskjellige triksene og gjøre de nødvendige korrigeringene. Det er ofte man må filme en del ganger før jeg er fornøyd. I det siste har jeg jobbet med å kombinere ulike spins. Vi trekker 3 lapper med basic spins og jeg må finne en måte å kombinere dem på som ser bra ut. Det er ikke alltid like lett da ikke alle lar seg kombinere på en naturlig måte. Noen ganger er det nødvendig å terpe på spins. Noen av dem føles veldig unaturlige. Det fine med det å øve er at man heldigvis blir flinkere. Disse er fra før jeg begynte med privattimer. Spinning pole. Cradle spin på spinning pole. Backwards swan. Fireman/backwardswan combination. Jeg prøver også å få med meg flest mulig stretching-timer. Noen ganger filmes det der også. Polestretch. Litt mer hardcore stretching.

Stretching er en smertefull affære, og noen dager er verre enn andre. Dersom det er en stund siden sist, er det ekstra ille. Maya oppfordrer oss til å gjøre øvelser på egenhånd, men jeg er rett og slett for lat. Jeg trenger at noen pusher meg, hvis ikke skjer det fint lite. Jeg liker å tro at jeg er mer myk nå enn jeg var da jeg begynte, men jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg mestrer noe som i det hele tatt ligner på en spagat. Noen dager gjør vi øvelser for rygg og skuldre. Ettersom jeg har en ganske fleksibel rygg, foretrekker jeg disse treningstimene. Det er, imidlertid, en øvelse jeg sliter veldig med. Jeg klarer ikke å gå opp i bru uansett hvor mye jeg prøver. Jeg burde øve hjemme, men hittil har ikke det skjedd. Kanskje det kan være et nyttårsforsett. Det hadde jo vært gøy om jeg fikk det til. Da hadde jeg følt meg sterk. Fankick/scissorseat combination. I desember en gang, tror det var da, hadde vi en koreografi i hæler. Det var kjempegøy. Jeg gjorde en feil et sted ser jeg, men bortsett fra det så synes jeg at resultatet ble ganske bra. Koreografi i hæler. Chairspin/backwardswan/bodywave combination.

Spiderspin/steparound/forwardswan combination. Cradlespin/fireman/scissorseat combination. 

Forrige søndag var det åpen dag på Polefit for venner og familie. Vi var bare noen få som møtte opp for å utføre triks og en koreografi. Jeg hadde øvd en del, men jeg kunne definitivt ha gjort det bedre om jeg hadde hatt mer tid på meg. Alt i alt gikk det ganske greit.  Jeg ser en del småting som jeg har tenkt å ta tak i når jeg har den neste privattimen. Deler av koreografien ble filmet, så jeg har sett på den ganske mange ganger for å si det sånn. Tilskuerne klappet i hvert fall entusiastisk, og Maya var fornøyd med oss.

img_20190127_182019_262

Elbowstand.

received_365607184268391

Flying Angel.

img_20190127_180429_126

20181109_140543

Jeg synes denne er ganske morsom.