RSS Feed

Category Archives: Uncategorized

Meh😔

Posted on

Jeg har alltid syntes at våren er vanskelig. Jeg vet ikke hvorfor. Sola varmer og snøen smelter. Alt burde være bra, ikke sant? Men det er det ikke. Kanskje er det den skarpe sola som trigger øyemigrenen, eller den skiftende temperaturen (varmt/ kaldt, pass deg før forkjølelsen tar deg). Muligens er det fordi det er en slags brytningstid. Jeg går med følelsene utenpå kroppen, hudløs og sårbar. Det varer bare en måned eller to, men det er alltid utfordrende. Denne våren har vært ekstra kjip. Christian skulle være borte i en måned. Jeg så for meg at jeg skulle begrave meg i trening og jobb, eller sosialisere til krampe tok meg. Det ble ikke helt slik. Enter: Corona (Korona på norsk om man skal være helt korrekt) Covid-19 spredte seg over landegrensene, helt fra Kina og til lille Norge. Vi var ikke forberedt. Vi har blitt invadert av en usynlig fiende, og vi vet ikke hva vi driver med.

Corona sprer frykt. Mediene gasser seg i det festmåltidet denne pandemien tross alt er. Desto mer jeg leser, desto reddere blir jeg. Ikke bare for meg selv, men for å smitte andre, for å være årsaken til at noen tar sitt siste åndedrag og forsvinner ut av tiden. Til å begynne med var jeg ikke like stressa. Jeg ble forbanna da en på jobb mente at jeg burde holde meg hjemme fordi jeg var forkjøla. Ja, jeg kan forstå bekymringen hans, økende for hver gang jeg snøyt meg med noe som må ha fortonet seg som en uendelig mengde med papirlommetørkler. Når jeg er forkjøla er jeg intet mindre enn en vandrende, hvesende snørrmaskin. True story. Hadde jeg ikke vært 100% sikker på at det kom av min og Christians tur til Lillehammer Hotell sitt spa ( vi satt mye ute), hadde jeg klokelig holdt meg hjemme. Jeg hadde aldri med vitende og vilje utsatt noen andre for smitte. Jeg har vært såpass mye forkjøla opp igjennom tidene, at jeg visste at jeg hadde mitt på det tørre. På dette tidspunktet var ikke alt så strengt. Lite visste jeg.

Ettersom jeg var i vår-modus, tok jeg det ganske personlig da jeg til stadighet fikk høre at jeg burde ha holdt meg hjemme. Jeg lar generelt ikke forkjølelser stoppe meg. Har jeg stemme, er jeg på jobb. Ettersom jeg ble frisk igjen, noe jeg jo visste at jeg kom til å gjøre, kunne jeg dra på jobb med god samvittighet. Så endret alt seg. Viruset spredte seg. Det ble nye regler. Butikker, skoler og barnehager stengte. Norge var i “lockdown”. Norstat holder fremdeles koken, så lenge det varer. Vi har blitt delt inn i 3 skift. Intervjuerne sitter en meter fra hverandre. Alle vokter på hverandre, eller kanskje er det bare jeg som føler det sånn. Jeg sover ikke godt, så jeg har muligens begynt å bli litt paranoid. Det jeg synes er bittelitt rart, er at den som er mest opptatt av hva andre skal gjøre, er den som hoster mest. Jeg kan umulig ha vært den eneste som tenker det. “Burde vi ikke ringe og sjekke at de som er i karantene, blir i karantene… host host!”. Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvorfor ikke vedkommende også holder seg hjemme. Men, men. Jeg har muligens blitt litt gal av hele greia. Jeg føler meg gal. Kroppen er anspent, og ettersom alle treningssentre er stengt (og jeg er for lat til egentrening hjemme) blir det bare verre. Jeg er så anspent på jobb at jeg faktisk skjelver litt. Jeg føler meg utenfor alt, usynkronisert på sett og vis. Her om dagen sto jeg i kassa på Kiwi da en mann kom labbene bort og limte seg inntil meg mens han snakket om broddene sine. Jeg hadde lyst til å dra av han broddene, som tydeligvis var litt løse, og slå han i ansiktet med dem. Sånn har jeg blitt.

Det er fy fy med fest eller hamstring av mat over grensa om dagen. Jeg kjenner folk som har gjort begge deler. Jeg var ikke invitert på festen, noe som i grunnen var like greit ettersom jeg hadde takket nei uansett (enter corona), men ettersom alt går innpå meg, plagde det meg litt allikevel. Hva galt har jeg gjort? Er jeg ikke morsom nok? Smart nok? Pen nok? Vårversjonen av Kristin er ikke snill mot seg selv, men er derimot en stor tilhenger av selvpining i form av destruktive tanker. Jeg vet at hvis vi alle tar i et tak nå, vil det bli bedre. Det vil med tiden gå tilbake til normalen. Ikke hvis man skal tro mediene da, men jeg vet ikke om jeg orker å tro så mye på dem. Jeg vet ikke om jeg orker å lese så mye mer om Corona heller. Slike kriser bringer ut det beste og verste i folk. Noen viser hensyn og strekker seg langt for å hjelpe de som sitter i karantene, mens andre raider butikkene for dopapir og Joikakaker. Sistnevnte gir meg følelsen av å være i en zombie-apokalypse. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre om så var tilfelle, man kan i det minste se zombier. Jeg føler meg handlingslamma. Jeg kunne ha gjort reint eller lest en bok, men jeg stirrer intenst på telefonen min, på leting etter nyheter som gjør at jeg ikke får sove. Neste morgen står jeg opp tidlig, etter bare noen timer med søvn, for så å høre at jeg ikke burde være der, “ettersom jeg jobber kveld for det meste”. Vel, jeg jobber dag nå. Javel…”Da må du jobbe dagskiftet alle dagene ” Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skuffa over folk( enda en kollega). For det første er jeg fullt i stand til å jobbe dagtid, hvis jeg må, for det andre er det ikke slik at jeg bare møter opp på jobb uten å være booket på. Føler meg ikke velkommen i det hele tatt. Føler meg utstøtt (ja, jeg er supernærtagende). Det har bare gått noen dager, men det føles som om det har gått flere uker. Jeg så nettopp på “Bloggerne” på TV. Martine var sur fordi Chanel-veska ikke kom i gull. Hadde lyst til å slå henne med broddene til Kiwi-mannen.

Greasy

Posted on

Da “Buff Dudes” testet ut Keto-dietten, du finner dem på YouTube, ga de uttrykk for at de følte seg veldig “greasy”. Dette kan jeg relatere meg til. Det blir mye fett. Jeg har endelig testet ut kaffe latte Ketostyle. Den ble veldig mye bedre enn forventet. Henia likte den ikke, men jeg synes ikke det gjør noe at man smaker fettet. En kopp “fettkaffe” fungerer fint som frokost. Man blir mett.

Det er litt tiltak,men det er verdt det ☕.

Nam 👌☕.

En rett jeg virkelig savner, er den magiske paien til Christian. Alle ingrediensene er Keto-vennlige, bortsett fra bunnen. Ritzkjeks er ikke innafor. Jeg er i prøve- og- feile- prosessen, hvor jeg tester ut nye råvarer. Disse kan kanskje, eller kanskje ikke, erstatte de usunne elementene. Jeg lagde paien med baconsvor i bunnen. Det ble ikke en hit, dessverre. Bunnen var seig, og vi ble litt kvalme. Det var rett og slett for mye fett. Heldigvis hadde vi kyllingvinger. Christian hadde kjøpt med i tilfelle det ikke funka. Jeg hadde saltbakte Prinsesse Amadine- poteter i tillegg til vingene . Selv om jeg ikke kan spise dem, kan jeg jo lage dem til han.

Datenight. Paien var ikke særlig god, men Champagnen var det ikke noe å si på 🍾.

Supernam 🍾😍.

Jeg hadde kokkelert masse denne torsdagen. Også kake sto på menyen. Denne: http://www.melissaspania.no/ostekake/

Tester ut den nye mandelkverna.

Det ble lavkarbo-ostekake 🍰.

Tattinger og ostekake.

Det smakte helt ok. Bunnen kunne ha smakt bedre, men jeg venner meg nok til den. Jeg har kjøpt oreokjeks fra tights.no for å knuse og ha i bunnen neste gang jeg lager kaka. Jeg mistenker at det vil bli veldig godt. Jeg så at det var litt mer karbohydrater i disse enn jeg først hadde antatt. Crap… men, men. Når skaden først har skjedd, får jeg gjøre det beste ut av det. Om jeg bare spiser litt kjeks av og til, går det vel sikkert greit ( jeg kjøpte veldig mye kjeks). Dessuten er det jo fint å ha noe å servere andre. https://www.tights.no/butikk/monster-sugar-free-oreo-cookies-176g/

Ikke alt jeg har laget drypper av fett. Dette for eksempel. Det var helt greit, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å lage kjempeofte.

Jeg har også laget en superdigg guacamole. Passer ypperlig til kyllingvinger eller lavkarbo-tortillachips.

🥑🧄🍋.

En av oppskriftene fra “Keto Cycle”jeg endelig har fått testet ut ordentlig er denne.

Sunt og godt 🥦🥚.

Forrige gang hadde jeg ikke nok egg. Denne gangen ble det bra.

👌.

Jeg har investert i en monster-sjokoladedrikk, også denne kjøpt på tights.no. Den er god når man skal unne seg noe.

Med krem blir den enda bedre. 😍.

Nyttårscruise baby! 🥂

Posted on

Den 30.desember satt Christian og jeg på toget på vei til Oslo. Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt på nyttårsaften. Det sto mellom London og et nyttårscruise med DFDS-Seaways. Etter at Christian satte opp et reisebudsjett, fant vi ut at det ville bli billigere å dra på mini-cruise. Det kostet 6204 kr til sammen. Det var slettes ikke så ille.

Kjekt når middager og frokoster er inkludert 😍.

Klar for nye eventyr.

Fint med sol og dis. 

Togturen var koselig ❤. Da vi var fremme i hovedstaden, hadde vi tid til å stikke innom Neo Tokyo og Outland.

Iron Man.

Jeg kjøpte ikke noe på Outland, og bare Pocky på Neo Tokyo.  Jeg visste at jeg kom til å bruke nok penger på turen.

Solnedgangen på vei til Vippetangen. 

Vi sjekket inn, gikk ombord i båten og fikk utdelt nyttårs-programmet. 

Vi tok heisen opp til lugaren vår. Den var ikke særlig luseriøs, men vi skulle ikke være der så mye uansett, så det gjorde ikke noe. Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. Kjekkasen min 😍.Dette var et utrolig godt måltid.
Etter maten var vi en tur innom Sea Shop. Brukte en del penger der. Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂.
Vi tok også turen innom boblebad/spa-avdelingen. Jeg hadde lyst til å drikke bobler i boblene, men det var dessverre ikke lov på denne båten.  Det var visst på Queen of Scandinavia man kunne gjøre dette. Typisk. Ikke var det noe kasino på båten heller. Lurer på om det er det på den andre. Etter at vi hadde plasket litt rundt, ordnet vi oss og gjorde oss klare til middagen. Vi hadde litt tid å slå ihjel, så vi slo oss ned i baren og bestilte oss noe å drikke. Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil.

Båt-selfie. 

Vi drakk opp drinkene våre og vandret inn på 7 Seas.

Forretten.

Dette var veldig godt. 

Ettersom både Christian og jeg hadde tatt en sjøsyketablett, var vi veldig trøtte. Vi endte derfor opp med å legge oss tidlig.  Vi fikk ikke engang med oss kvelds-showet på båten. Vi var derimot relativt klare for å stå opp tidlig dagen etter for å få med oss frokosten før vi skulle i land. Den var digg. Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.

Altså, hvis ikke dette er vakkert, så vet ikke jeg. Sol, hav og vindmøller i skjønn harmoni. Ikke så bra for fugler da, men prøver å ikke tenke på det nå. Det legger liksom en aldri så liten demper.

Det var ganske mye sjø under middagen dagen før, så jeg er glad vi tok tablettene.  Hadde vært kjipt å være kvalm. Vi kom oss i land i Danmark, og kjøpte oss biletter til shuttle-bussene. Det er et godt stykke fra kaia til sentrum. Vi hadde planer om å få med oss en god del. Jeg var veldig energisk. Ettersom Tivoliet ikke hadde åpnet enda, var vi en tur innom Hard Rock Cafe. Der kjøpte jeg et smykke og et glass Prosecco.  Christian kjøpte øl.
På en vegg i nærheten av Tivoliet.

Dette var ikke feil 🍾.

Denne var søt 🎅.

Noe av det som hang på veggen 😍.Mer veggpryd.Har tilhørt Lady Gaga .

Dette minnet oss om den første Avengers-filmen (“What is Shawarma?”)

Tivoliet var endelig åpent, og vi stilte oss i kø. Ettersom jeg ikke er noen stor fan av skumle karuseller, kjøpte vi bare for inngang uten “dødsmaskiner”. Christian var søt og ville gjøre det jeg ville gjøre ❤. For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København.  Jeg fikk låne joggeesko av Christian.  Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko.
På vei inn i eventyrland ❄. Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var.
Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. Dette er en vakker skapning. Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen.  Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt.
Christian valgte en nachos-rett fra en annen bod. Etter maten lette vi etter akvariet, som vi visste skulle være på Tivoliet sitt området.  Det var godt gjemt, men vi fant det til slutt.
Her var det mye flott å se på.
Ikke den peneste fisken jeg har sett.  Gult er kult.  Piraja.  Disse er fasinerende og litt creepy.
Etter at vi hadde utforsket akvariet, tuslet vi rundt i den gata som var som et “klassisk tivoli”.  Her var det mange spennende boder. Jeg kjøpte en utrolig god chai latte og Christian ble bedre kjent med sin indre Arrow. I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.

En av de tre apene 🙈🙉🙊. Jeg synes denne var så artig 👄.
Det var etter hvert på tide å ta bussen tilbake til båten.  Vi fant ut hvor den gikk fra, og ventet. Vi trengte ikke å vente så lenge før den kom. Vi tok den som gikk 15.30.På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops.  Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden.  Det var jo tross alt en spesiell anledning.  Denne er ganske god synes jeg.  Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København.  Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten.  Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. På vei til restauranten. 

Nyttårs-programmet 🍾🥂.


Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge.

Kjekk kar 😍

Vi ble plassert sammen med en gjeng koselige folk fra forskjellige steder. Det var god stemning. Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk.  Vinen var god også. Det var nok av begge deler.Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det.
Ingen kan beskylde meg for å være en stor kjøtteter, men dette kjøttet var så mørt at selv jeg spiste av det. Det sier litt.
Desserten, hva det nå enn var, smakte også godt.God stemning 🥂🥳.Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt.  På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det.  Fyren var homofil, og la inn noen  aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig.  Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.

Det nærmet seg midnatt.  Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet.  Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet.  Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert.  Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i “frokostsalen” til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett “frokostsal.” Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet.  Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss.  Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne.  Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å  synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund.  Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr.

Julebord hos David🍾

Posted on

Den 14. desember inviterte David til storslagent julebord. Han hadde handlet inn store mengder mat og drikke, og invitert masse hyggelige folk. Jeg fikk i oppdrag å tilberede to porsjoner med fløtegratinerte poteter, noe jeg gjorde med glede ettersom ovnen til David allerede var stappfull. Rita og Lars gjorde det samme. David og jeg er praktisk talt naboer, så det gikk fint å ha med seg maten bort dit. Christian, Tonje, Ann Kristin og Amund kom også bort rett etter at jeg hadde ankommet.

David har virkelig stått på.

Verten selv.

Lars er på plass.

Kiss kiss 👄.

Maten ble etter hvert klar, og vi forsynte oss.

Dette var helt utrolig godt 😍.

Vi spiste og drakk. Det var topp stemning.

Selfietime.

Bordkortene er kjøpt på Flying Tiger.

Etter maten ble det kake, men jeg orket rett og slett ikke mer. Skulle ønske jeg hadde gjort det. Ida joinet oss etter maten. Hun kunne dessverre ikke være med oss ut på byen, ettersom hun hadde operert foten og gikk på krykker.

Ida, Rita og jeg.

En del av julebordfølget havnet på Nikkers Sport. Christian dro hjem tidlig, vel hjem til meg, ettersom han hadde jobbet mye og var sliten. Han dro rett etter maten. Det var artig ute på byen. Det ble mye skravling og det var god stemning. Det var hyggelig å tilbringe tid med Ann Kristin og Amund igjen også. Lenge siden sist.

Koselig bestisbilde.

Etter noen øl og mye hyggelig prat, var det på tide å dra hjem og joine Christian. Det var godt å komme hjem til han ❤.

Polejunkie

Posted on

Jeg har drevet med polefit en god stund nå. Jeg har riktignok ikke alltid vært like aktiv, noe jeg har litt dårlig samvittighet for, men i perioder har jeg tatt meg sammen og hatt fullt fokus på treningen, og det å bli bedre. Det var mye som løsnet da jeg begynte med privattimer. Det er deilig å få all oppmerksomheten, lettere å skjønne hva man skal gjøre. Det er også viktig å være opptatt av de små detaljene, de kan gjøre en enorm forskjell. Det å filme det man gjør har vist seg å være en glimrende strategi. Man har muligheten til å se hvordan man utfører de forskjellige triksene og gjøre de nødvendige korrigeringene. Det er ofte man må filme en del ganger før jeg er fornøyd. I det siste har jeg jobbet med å kombinere ulike spins. Vi trekker 3 lapper med basic spins og jeg må finne en måte å kombinere dem på som ser bra ut. Det er ikke alltid like lett da ikke alle lar seg kombinere på en naturlig måte. Noen ganger er det nødvendig å terpe på spins. Noen av dem føles veldig unaturlige. Det fine med det å øve er at man heldigvis blir flinkere. Disse er fra før jeg begynte med privattimer. Spinning pole. Cradle spin på spinning pole. Backwards swan. Fireman/backwardswan combination. Jeg prøver også å få med meg flest mulig stretching-timer. Noen ganger filmes det der også. Polestretch. Litt mer hardcore stretching.

Stretching er en smertefull affære, og noen dager er verre enn andre. Dersom det er en stund siden sist, er det ekstra ille. Maya oppfordrer oss til å gjøre øvelser på egenhånd, men jeg er rett og slett for lat. Jeg trenger at noen pusher meg, hvis ikke skjer det fint lite. Jeg liker å tro at jeg er mer myk nå enn jeg var da jeg begynte, men jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg mestrer noe som i det hele tatt ligner på en spagat. Noen dager gjør vi øvelser for rygg og skuldre. Ettersom jeg har en ganske fleksibel rygg, foretrekker jeg disse treningstimene. Det er, imidlertid, en øvelse jeg sliter veldig med. Jeg klarer ikke å gå opp i bru uansett hvor mye jeg prøver. Jeg burde øve hjemme, men hittil har ikke det skjedd. Kanskje det kan være et nyttårsforsett. Det hadde jo vært gøy om jeg fikk det til. Da hadde jeg følt meg sterk. Fankick/scissorseat combination. I desember en gang, tror det var da, hadde vi en koreografi i hæler. Det var kjempegøy. Jeg gjorde en feil et sted ser jeg, men bortsett fra det så synes jeg at resultatet ble ganske bra. Koreografi i hæler. Chairspin/backwardswan/bodywave combination.

Spiderspin/steparound/forwardswan combination. Cradlespin/fireman/scissorseat combination. 

Forrige søndag var det åpen dag på Polefit for venner og familie. Vi var bare noen få som møtte opp for å utføre triks og en koreografi. Jeg hadde øvd en del, men jeg kunne definitivt ha gjort det bedre om jeg hadde hatt mer tid på meg. Alt i alt gikk det ganske greit.  Jeg ser en del småting som jeg har tenkt å ta tak i når jeg har den neste privattimen. Deler av koreografien ble filmet, så jeg har sett på den ganske mange ganger for å si det sånn. Tilskuerne klappet i hvert fall entusiastisk, og Maya var fornøyd med oss.

img_20190127_182019_262

Elbowstand.

received_365607184268391

Flying Angel.

img_20190127_180429_126

20181109_140543

Jeg synes denne er ganske morsom.

 

Storfint besøk av jentene

Posted on

Den 23. juli fikk jeg besøk av Liv Katrine, Ragnhild og Elin. Det var kjempekoselig. Førstnevnte var den første som dukket opp. Jeg møtte henne i park-kafeen, hvor vi slo oss ned for å spise litt. Jeg bestilte en tomatisert fiskesuppe. Den var god på smak, men det var litt for mye greier oppe i den synes jeg.

44216995_10161100157185596_7031293502902239232_n

Tomatisert fiskesuppe.

44295927_10161100169805596_8185836340483457024_n

Fine fargede lyspærer i treet.

Elin og Ragnhild dukket også opp etter hvert. Vi koste oss med prosecco og skravling.

44228386_10161100188020596_4333362027293573120_n

37692533_10160739944080596_157943909027151872_n

Vi koser oss.

Etter at vi hadde sittet i parken en stund, dro vi bort på Hotell Hammer, hvor jentene hadde sjekket inn. Vi slo oss ned i et av oppholdsrommene nede ved resepsjonen. Det var koselig å sitte der. Det var mat inkludert i prisen, så jentene forsynte seg. Jeg gikk inn i rollen som gjest og forsynte meg jeg også. Gratis mat smaker best.

44128926_10161100244590596_5798687173699960832_n

Potetsuppe. Den var veldig god.

Det var kjempekoselig å daffe i den store sofaen på hotellet. Etter mat og litt mer Prosecco, dro vi en tur bort til leiligheten min.  Vi avsluttet kvelden på Heim. Jeg husker ikke om vi spiste der også, eller om vi bare bestilte oss noe å drikke, men koselig var det i hvert fall.

44254552_10161100260985596_3393850880619970560_n

På Heim.

Det ble ikke så sent før vi kastet inn håndkleet. Jentene skulle tross alt dra hjem igjen neste dag.

 

Catwalk på Lillehammer Kunstmuseum

Posted on

Da jeg takket ja til å stille som Theas modell, innebar dette også en catwalk på Lillehammer Kunstmuseum. Den store dagen var 22. juni. Dagen før øvet noen av modellene, meg selv inkludert på koreografien. Vi skulle gå noen runder rundt en statue ved navn; Det Tredje Dyret, med noen poses på anviste plasser. Vi øvde i noen timer. Det gikk ganske problemfritt, men dette var tross alt bare generalprøven. Jeg visste at nervene først ville dukke opp dagen etter.

20638107_10159191384840596_4256193982477211069_n

Eventet på Facebook.

20728041_10159191416385596_9004632150067847099_n

Gangen i koreografien og når vi skulle møte hos Mam`selle.

Slik det går frem av planen, møtte jeg opp hos frisøren klokken 07:30, ukristelig tidlig. Jeg var mildt sagt trøtt. De av de andre modellene som var så uheldige å få samme tidspunkt som meg, kom også etter hvert. Jeg var den første hos Mam`selle. En etter en ble vi sminket. Thea tok seg av det meste av sminken, men fikk hjelp av en av frisørene. Sistnevnte tok seg også av håret.

20664114_10159191525085596_2358001196659290245_n.jpg

Da vi var ferdig sminket og stylet, gikk vi bort til kunstmuseet, som ligger rett i nærheten. Vi fikk tid til å øve litt før den første visningen klokken 11:30. Siden jeg skulle bruke noen andre, høyere sko denne gangen, gikk jeg runden ganske mange ganger. Målet var å gå nogen lunde i takt med musikken, ta en god pose på anvist plass, ikke kollidere med noen andre og sist, men ikke minst, ikke gå på tryne. Jeg var mest redd for sistnevnte, særlig ettersom den ene kreasjonen hadde ledninger skremmende nær skoene. På en av øvelsesrundene presterte jeg å snuble i ledningene. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ble gjort oppmerksom på dette problemet før selve showet.

Her er sangen vi skulle gå i takt med. Den gikk om igjen og om igjen. Ganske kul sang, så jeg måtte finne den på Spotify etter showet

Slow Acid

Jeg hadde tre antrekk: Naglekjolen, kjortelen og kjolen med ledninger, som jeg ikke hadde rukket å prøve før den store dagen ettersom den ikke var ferdig før da. Jeg begynte med kjortelen. Jeg fikk heldigvis gå barbeint til den. Deretter var det naglekjolen. Den var relativt lett å gå i ettersom den var såpass kort at jeg ikke hadde kunnet snuble i den om jeg så hadde villet. Sist, men ikke minst kom den store utfordringen; kjolen med ledninger. Den var kjempekul, men ikke så helt enkel å komme inn i, eller ut av for den saks skyld.  Thea hjalp meg så godt hun kunne. Vi hadde ikke lang tid mellom hver skift, så stressnivået var ganske høyt.  Da vi hadde litt problemer med å få igjen glidelåsen, ble det gjort litt omrokkeringer på koreografien slik at vi hadde litt bedre tid.  Alle skulle gå to runder per antrekk. Da jeg sto der i køen på bakrommet og ventet på at det var min tur, var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.  Jeg var overbevist om at jeg kom til å besvime hvert øyeblikk, men jeg gjorde det ikke. I stedet bablet jeg nervøst med de andre modellene. De så i grunnen litt bleke ut de også.

Turen kom til meg, og jeg vandret ut i kjortelen min. Jeg prøvde å ikke gå altfor fort, men jeg tror kanskje jeg kunne ha gått saktere. Som på Maihaugen, stirret jeg opp og frem. Trikset er å se litt overlegen ut har jeg skjønt. Jeg registrerte at det ble tatt bilder, men jeg forsøkte å ikke tenke så mye på det. Da jeg kom inn igjen var det bare å hoppe ut av kjortelen og inn i naglekjolen. På med de høye skoene. Før jeg visste ordet av det, var jeg nok en gang ute på catwalken. Denne gangen måtte jeg konsentrere meg mer.  Etter to runder var jeg inne igjen for å ta fatt på det siste antrekket. Etter mye om og men, hadde Thea og jeg klart å presse meg inn i kjolen. Det gikk fint så lenge man ikke pustet så altfor mye. Jeg burde ha hatt på meg en annen bh, en stroppløs en, men det var litt sent å gjøre noe med dette der og da. Vi forsøkte først uten bh, men da hadde tilskuerne fått pupp med på kjøpet, så vi slo fra oss den ideen. Livredd for å snuble, dro jeg opp kjolen litt på siden mens jeg gikk, til stor frustrasjon for lærer Pernille, men det var ikke tid til å konferere med henne, og jeg vil heller vise frem litt for mye lår enn å falle. Hun prøvde å få kontakt med meg mens jeg gikk, men til ingen nytte. Jeg verken så eller hørte noe. Etter showet fortalte hun meg at hun hadde fått tilbakemeldinger fra noen som mente at det hadde vært litt vulgært. Jeg ble naturligvis lei meg der og da, men det var jo ikke akkurat så mye jeg fikk gjort med saken. Vi fikset på ledningene før neste show, så jeg slapp å holde oppe kjolen, men det var i seneste laget ettersom GD allerede hadde tatt sine bilder. De var tilstede på første show, blant skoleklasser og kunstmuseets ansatte.

https://www.gd.no/lillehammer-kunstmuseum/tekstilkunst/utdanning/se-som-elevenes-kreative-fremtidsantrekk/f/5-18-467473

 I likhet med Pernille, følte jeg også at det var litt vel mye lår, men hva kan man gjøre. Det virket i hvert fall som om fotografen likte både meg og kjolene. Han tok mange bilder av meg i dem, særlig den med ledninger.

20664638_10159192073515596_2018319967547493271_n

Naglekjolen. Thea gjorde noen forandringer på den.

20663928_10159192083080596_5683646263682631301_n

Tja så veldig lett var det jo ikke da, men bra jeg fikk det til å se slik ut i hvert fall. Legg merke til damen med åpen munn.

20728145_10159192105965596_7871237525161029967_n

De var definitivt høye.

20638896_10159192120155596_644491561417228610_n

Klokken 16.00 skulle det serveres gratis pizza til alle modeller og designere. Dette var enda en god stund til, så de fleste av oss slo i hjel tiden i byen. Noen valgte også å gå hjem i mellomtiden, men jeg hadde uansett ikke fått slappe av før det hele var over. Vi vandret gjennom gågata og delte ut flyers, slik at flest mulig kom på neste show klokken 18:00. Da det endelig ble tid for mat, klarte jeg å få i meg hele tre biter med pizza. Jeg var kvalm av nervøsitet. Det virket som om de fleste hadde god appetitt. Det var kun noen få som hadde det som meg. Vi dro tilbake til kunstmuseet i god tid før neste visning, noe som gav meg plenty med tid til å øve meg på å gå i ledningkjolen. De nødvendige justeringene ble foretatt. Både John- Are, Fozzy, Ida, Jane og Elise kom for å se på, i likhet med foreldre og venner av modeller og designere. Det var ganske mange folk der. Da jeg skulle vise frem kjortelen, glemte jeg at jeg skulle gå to runder, så jeg gikk bare en. Heldigvis gikk det bra da jeg viste frem de to andre kreasjonene. Jeg konsentrerte meg kun om å gå i takt med musikken og å få til bra poses, Pernille hadde drillet meg i dette etter første runde, som var litt daff. Jeg slappet litt og litt mer av, og da det var avsluttende runde, hvor designere og modeller skulle gå sammen, hadde jeg det rett og slett dritgøy. Det hele var litt av en opplevelse. Både Ida, Jane og Elise tok bilder underveis. Ida kunne dessverre ikke bli, men måtte gå før jeg hadde fått skiftet, men de to andre møtte meg. Det var godt å ha på seg vanlige klær igjen. Thea var fornøyd med innsatsen min. Hun sa at jeg hadde vært positiv og lett å ha med å gjøre. Det var viktigst for meg at hun var fornøyd ettersom jeg jo skulle representere henne.

20728398_10159192180615596_3627839538420146109_n

Selfie med”ravnen” før show nummer to.

20638529_10159192319950596_6534001702939967757_n

20708449_10159192335780596_1169368688643497102_n

19601275_10158980417020596_3773354732274616691_n

20767927_10159192258480596_6044220273582148119_n

 

Etter catwalken dro Jane, Elise og jeg på Oliven. Endelig kunne jeg nyte et glass vin og bestille meg mat jeg faktisk klarte å spise. Etter maten hadde vi filmkveld hos Jane. Det var godt å endelig slappe av etter en velfortjent arbeidsøkt. Det er gøy å være mannekeng, men ikke noe jeg vil gjøre hver dag.

 

 

 

 

 

 

 

Halloween

Halloween-helgen var det, tradisjonen tro, party. I år som i fjor var det hos Jane. Det var liten tvil om hva jeg skulle være i disse pokemontider. Valget falt på Pikachu. Jeg bestilte først et kostyme som på ingen måte lignet bildet på eBay. Slik er det av og til når man handler over nett. Lettere frustrert bestilte jeg et nytt et, og krysset fingrene for at dette ville passe, og ikke minst se bra ut på meg. Det varte og det rakk og festen nærmet seg med stormskritt. Dagen før dukket det heldigvis opp.

 

14708126_10157701444675596_1711148325233783034_n

Klar for fest.

Før festen tok Lars og jeg en øl på Paddys. Ida dukket opp etter hvert også.

 

15541465_10157954219330596_6453606519724443589_n

Bestis-selfie.

Etter noen øl, tuslet vi bort til drosjene for å møte de andre. Destinasjon Jane. Det var mange artige kostymer denne kvelden. Både Ida og Jane var vampyrer, med veldig realistiske tenner. Ganske kult.

 

15078703_10157762336460596_8236077664631958392_n

Tid for gruppebilde. Pikachu har rukket å bli ganske full, men de andre ligger ikke så langt etter.

 

14915692_10157681859780066_5788976783390210752_n

Oh no..what to do..pika pika

 

14910511_10157707024155596_5825997623513654130_n

Scary shit.

Kvelden gikk slik den ofte gjør når folk er fulle; noen var gira, andre gråt, mens atter andre var møkkings og knuste ting. Det ble nok konsumert en god del alkohol. Jeg kjente det i hvert fall dagen etter for å si det sånn, enda jeg faktisk ikke var den fulleste av oss (fanfare). Det var selvfølgelig også mye latter. Vi dro etter hvert ut på byen. Husker ikke helt hvor vi endte opp, men jeg regner med at det var Håkons eller Paddys, muligens begge deler. Det var et nachspiel hos meg etterpå. Jeg må innrømme at det var litt godt å skrelle av seg Pikachu da natt var blitt til tidlig morgen. Med overnattingsgjester på sofaen, gikk jeg til sengs med vissheten om at nok et kostyme hadde blitt drukket skikkelig inn.

 

 

 

 

 

 

Utdrikningslaget til Liv Katrine

Posted on

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

13533277_10157111132795596_3066962269157686696_n

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

13434869_10157103436925596_6834327715079596085_n.jpg

13516273_10157104024470596_1731094085208420624_n.jpg

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

13567369_10157163728105596_1018346998285803649_n.jpg

Maten min. Smakte veldig godt.

13466410_10157104026155596_6959996147012212538_n

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet “Danseløvene”. Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

13439209_10157111138990596_3934043011345544589_n

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

13501837_10157107337755596_4760692287370836104_n

13494746_10157107338240596_6095069810275525369_n.jpg

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer “bunnslammet” i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

13521920_10157107037400596_7417207023768744490_n

Partygimmicks.

 

13501983_10157107040465596_6697129957728625750_n.jpg

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

13592819_10157165720035596_3913042648501029559_n.jpg

Etter desserten “rullet” vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

13592174_10157165724675596_3010425411074713416_n

 

 

 

34009_10150221084055596_3425730_n

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

13529010_10157107031555596_2286404356961431089_n.jpg

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.

Innflytningsfest og diverse annet

Posted on

Det er ferietid. Jeg befinner meg på Øst-Modum, godt plantet i sofaen med et øye på skjermen og et på kaninene der de spretter lykkelige rundt. For en god stund siden var det innflytningsfest i Gjøvik hos Tina og kjæresten hennes, Henning. De eier et veldig fancy hus. Jeg brukte den første tiden bare på å komme med utrop av typen :”Ooooh” og :”Aaaah” og :”Herregud så fint det er her”! I forhold til huset deres blir leiligheten min litt som å være i “slummen”, selv om det er en koselig form for slum da, vel og merke. Det var veldig koselig å se Tina og Henning igjen. De hadde laget i stand og styra masse med snacks og punsj. Sistnevnte falt virkelig i smak. Den heter Mickey Finn og smaker litt som surt godteri. Jeg har fått litt dilla på det, og har kjøpt det ved flere anledninger i det siste.

13450109_10157067572170596_1375528387902627081_n.jpg

Tina, Charlotte og meg.

13432439_10156859957555391_6773722057571022546_n

Det ble en tur ut på byen i Gjøvik også. Jeg må innrømme at det var litt nedtur. Det var inngang alle steder og noen av oss kom bort fra de andre. Det var generelt litt mye styr. Må innrømme at jeg savnet utelivet i Lillehammer litt. Neste gang vi besøker det vakre paret, blir det spillkveld og kos hjemme hos dem.

13445677_10157067412400596_4596616896042490292_n.jpg

Fozzy og Tina på byen i Gjøvik.

Da vi hadde spist etter byturen, noen testet ut kebaben i Gjøvik mens andre gomlet i seg den bakte poteten, tok vi drosje tilbake til det herlige huset. Vi satt oppe en stund, før vi alle sakt men sikkert tok kvelden. Jane og jeg sov på en oppblåsbar madrass på et eget rom, mens Fozzy og John-Are skulle sove på sofaen. Da vi sto opp, i overaskende god form etter forholdene, var det bare John-Are som lå på sofaen. Fozzy var sporløst forsvunnet. Det viste seg at han hadde lagt seg i et kott med puter, ettersom det var fryktelig varmt i stua. Det var i grunnen ganske morsomt. Tviler på at han sov særlig godt der stakkar. Vi var alle  klare for litt feit mat denne dagen derpå, så turen gikk innom Mcdonalds på vei hjem igjen til Lillehammer.

13528995_10157142908125596_1860624172318139614_n.jpg

I bilen på vei tilbake til Lillehammer. Formen er overaskende bra.

Etter at vi hadde sluppet av John-Are og Fozzy, i den rekkefølgen, kjøpte vi med en sjokolademilkshake til Jack, og stakk innom han. Den falt i smak, og jeg tror han syntes det var koselig at vi stakk innom. Det endte opp med at vi drakk litt prosecco og spilte litt spill. Koselig.

13450740_10157071057785596_4268505272032211472_n.jpg

Jack har polaroidkamera

Helgen etter feiret Henia sin 28. bursdag. Jeg foreslo at vi kunne kjøpe inn Mickey Finn, en grønn og en rød flaske, så da gjorde vi det. Den grønne smaker eple og den røde bringebær. Vi hadde masse isbiter i en bolle sammen med punsjen. Begge flaskene gikk unna for å si det sånn.

henia

Henia drikker av bollen

 

 

13590294_10157143045140596_1454273975236523815_n

Mickey Finn, bringebær

 

13418929_255521488145640_1734060680851020102_n

Henia og Kjetil

13412913_255499584814497_7089815981576510461_n.jpg

Raymond og Karim, broren til Henia

13432330_255516674812788_4045063978200713249_n.jpg

Kjetil, Jane og meg

13445663_10157072701440596_1633049107228377550_n

Selfietime

13427957_10157072682885596_7760319835815958215_n

Jane og meg

Bursdagsbarnet hadde laget en sinnssykt god marengskake. Den var stappfull av sukker, så man orket ikke så mye, men herregud så godt.

13501935_10157079911205596_3783904329393825870_n

Det var en veldig morsom feiring av Henia. Vi tok etter hvert turen ut på byen, hvor de fleste av oss havnet på Blå Hund. Der møtte vi andre kjente, som slo følge med oss på nachspiel hos meg. Jack og Kjetil lagde nattmat til alle. Det ble nudler og rundstykker med pesto-ost fra Lillehammer Dagene. Ikke gourmetmat kanskje, men greit nok på nachspiel.