RSS Feed

Category Archives: Uncategorized

Julebord hos David🍾

Posted on

Den 14. desember inviterte David til storslagent julebord. Han hadde handlet inn store mengder mat og drikke, og invitert masse hyggelige folk. Jeg fikk i oppdrag å tilberede to porsjoner med fløtegratinerte poteter, noe jeg gjorde med glede ettersom ovnen til David allerede var stappfull. Rita og Lars gjorde det samme. David og jeg er praktisk talt naboer, så det gikk fint å ha med seg maten bort dit. Christian, Tonje, Ann Kristin og Amund kom også bort rett etter at jeg hadde ankommet.

David har virkelig stått på.

Verten selv.

Lars er på plass.

Kiss kiss 👄.

Maten ble etter hvert klar, og vi forsynte oss.

Dette var helt utrolig godt 😍.

Vi spiste og drakk. Det var topp stemning.

Selfietime.

Bordkortene er kjøpt på Flying Tiger.

Etter maten ble det kake, men jeg orket rett og slett ikke mer. Skulle ønske jeg hadde gjort det. Ida joinet oss etter maten. Hun kunne dessverre ikke være med oss ut på byen, ettersom hun hadde operert foten og gikk på krykker.

Ida, Rita og jeg.

En del av julebordfølget havnet på Nikkers Sport. Christian dro hjem tidlig, vel hjem til meg, ettersom han hadde jobbet mye og var sliten. Han dro rett etter maten. Det var artig ute på byen. Det ble mye skravling og det var god stemning. Det var hyggelig å tilbringe tid med Ann Kristin og Amund igjen også. Lenge siden sist.

Koselig bestisbilde.

Etter noen øl og mye hyggelig prat, var det på tide å dra hjem og joine Christian. Det var godt å komme hjem til han ❤.

Polejunkie

Posted on

Jeg har drevet med polefit en god stund nå. Jeg har riktignok ikke alltid vært like aktiv, noe jeg har litt dårlig samvittighet for, men i perioder har jeg tatt meg sammen og hatt fullt fokus på treningen, og det å bli bedre. Det var mye som løsnet da jeg begynte med privattimer. Det er deilig å få all oppmerksomheten, lettere å skjønne hva man skal gjøre. Det er også viktig å være opptatt av de små detaljene, de kan gjøre en enorm forskjell. Det å filme det man gjør har vist seg å være en glimrende strategi. Man har muligheten til å se hvordan man utfører de forskjellige triksene og gjøre de nødvendige korrigeringene. Det er ofte man må filme en del ganger før jeg er fornøyd. I det siste har jeg jobbet med å kombinere ulike spins. Vi trekker 3 lapper med basic spins og jeg må finne en måte å kombinere dem på som ser bra ut. Det er ikke alltid like lett da ikke alle lar seg kombinere på en naturlig måte. Noen ganger er det nødvendig å terpe på spins. Noen av dem føles veldig unaturlige. Det fine med det å øve er at man heldigvis blir flinkere. Disse er fra før jeg begynte med privattimer. Spinning pole. Cradle spin på spinning pole. Backwards swan. Fireman/backwardswan combination. Jeg prøver også å få med meg flest mulig stretching-timer. Noen ganger filmes det der også. Polestretch. Litt mer hardcore stretching.

Stretching er en smertefull affære, og noen dager er verre enn andre. Dersom det er en stund siden sist, er det ekstra ille. Maya oppfordrer oss til å gjøre øvelser på egenhånd, men jeg er rett og slett for lat. Jeg trenger at noen pusher meg, hvis ikke skjer det fint lite. Jeg liker å tro at jeg er mer myk nå enn jeg var da jeg begynte, men jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg mestrer noe som i det hele tatt ligner på en spagat. Noen dager gjør vi øvelser for rygg og skuldre. Ettersom jeg har en ganske fleksibel rygg, foretrekker jeg disse treningstimene. Det er, imidlertid, en øvelse jeg sliter veldig med. Jeg klarer ikke å gå opp i bru uansett hvor mye jeg prøver. Jeg burde øve hjemme, men hittil har ikke det skjedd. Kanskje det kan være et nyttårsforsett. Det hadde jo vært gøy om jeg fikk det til. Da hadde jeg følt meg sterk. Fankick/scissorseat combination. I desember en gang, tror det var da, hadde vi en koreografi i hæler. Det var kjempegøy. Jeg gjorde en feil et sted ser jeg, men bortsett fra det så synes jeg at resultatet ble ganske bra. Koreografi i hæler. Chairspin/backwardswan/bodywave combination.

Spiderspin/steparound/forwardswan combination. Cradlespin/fireman/scissorseat combination. 

Forrige søndag var det åpen dag på Polefit for venner og familie. Vi var bare noen få som møtte opp for å utføre triks og en koreografi. Jeg hadde øvd en del, men jeg kunne definitivt ha gjort det bedre om jeg hadde hatt mer tid på meg. Alt i alt gikk det ganske greit.  Jeg ser en del småting som jeg har tenkt å ta tak i når jeg har den neste privattimen. Deler av koreografien ble filmet, så jeg har sett på den ganske mange ganger for å si det sånn. Tilskuerne klappet i hvert fall entusiastisk, og Maya var fornøyd med oss.

img_20190127_182019_262

Elbowstand.

received_365607184268391

Flying Angel.

img_20190127_180429_126

20181109_140543

Jeg synes denne er ganske morsom.

 

Storfint besøk av jentene

Posted on

Den 23. juli fikk jeg besøk av Liv Katrine, Ragnhild og Elin. Det var kjempekoselig. Førstnevnte var den første som dukket opp. Jeg møtte henne i park-kafeen, hvor vi slo oss ned for å spise litt. Jeg bestilte en tomatisert fiskesuppe. Den var god på smak, men det var litt for mye greier oppe i den synes jeg.

44216995_10161100157185596_7031293502902239232_n

Tomatisert fiskesuppe.

44295927_10161100169805596_8185836340483457024_n

Fine fargede lyspærer i treet.

Elin og Ragnhild dukket også opp etter hvert. Vi koste oss med prosecco og skravling.

44228386_10161100188020596_4333362027293573120_n

37692533_10160739944080596_157943909027151872_n

Vi koser oss.

Etter at vi hadde sittet i parken en stund, dro vi bort på Hotell Hammer, hvor jentene hadde sjekket inn. Vi slo oss ned i et av oppholdsrommene nede ved resepsjonen. Det var koselig å sitte der. Det var mat inkludert i prisen, så jentene forsynte seg. Jeg gikk inn i rollen som gjest og forsynte meg jeg også. Gratis mat smaker best.

44128926_10161100244590596_5798687173699960832_n

Potetsuppe. Den var veldig god.

Det var kjempekoselig å daffe i den store sofaen på hotellet. Etter mat og litt mer Prosecco, dro vi en tur bort til leiligheten min.  Vi avsluttet kvelden på Heim. Jeg husker ikke om vi spiste der også, eller om vi bare bestilte oss noe å drikke, men koselig var det i hvert fall.

44254552_10161100260985596_3393850880619970560_n

På Heim.

Det ble ikke så sent før vi kastet inn håndkleet. Jentene skulle tross alt dra hjem igjen neste dag.

 

Catwalk på Lillehammer Kunstmuseum

Posted on

Da jeg takket ja til å stille som Theas modell, innebar dette også en catwalk på Lillehammer Kunstmuseum. Den store dagen var 22. juni. Dagen før øvet noen av modellene, meg selv inkludert på koreografien. Vi skulle gå noen runder rundt en statue ved navn; Det Tredje Dyret, med noen poses på anviste plasser. Vi øvde i noen timer. Det gikk ganske problemfritt, men dette var tross alt bare generalprøven. Jeg visste at nervene først ville dukke opp dagen etter.

20638107_10159191384840596_4256193982477211069_n

Eventet på Facebook.

20728041_10159191416385596_9004632150067847099_n

Gangen i koreografien og når vi skulle møte hos Mam`selle.

Slik det går frem av planen, møtte jeg opp hos frisøren klokken 07:30, ukristelig tidlig. Jeg var mildt sagt trøtt. De av de andre modellene som var så uheldige å få samme tidspunkt som meg, kom også etter hvert. Jeg var den første hos Mam`selle. En etter en ble vi sminket. Thea tok seg av det meste av sminken, men fikk hjelp av en av frisørene. Sistnevnte tok seg også av håret.

20664114_10159191525085596_2358001196659290245_n.jpg

Da vi var ferdig sminket og stylet, gikk vi bort til kunstmuseet, som ligger rett i nærheten. Vi fikk tid til å øve litt før den første visningen klokken 11:30. Siden jeg skulle bruke noen andre, høyere sko denne gangen, gikk jeg runden ganske mange ganger. Målet var å gå nogen lunde i takt med musikken, ta en god pose på anvist plass, ikke kollidere med noen andre og sist, men ikke minst, ikke gå på tryne. Jeg var mest redd for sistnevnte, særlig ettersom den ene kreasjonen hadde ledninger skremmende nær skoene. På en av øvelsesrundene presterte jeg å snuble i ledningene. Jeg priset meg lykkelig over at jeg ble gjort oppmerksom på dette problemet før selve showet.

Her er sangen vi skulle gå i takt med. Den gikk om igjen og om igjen. Ganske kul sang, så jeg måtte finne den på Spotify etter showet

Slow Acid

Jeg hadde tre antrekk: Naglekjolen, kjortelen og kjolen med ledninger, som jeg ikke hadde rukket å prøve før den store dagen ettersom den ikke var ferdig før da. Jeg begynte med kjortelen. Jeg fikk heldigvis gå barbeint til den. Deretter var det naglekjolen. Den var relativt lett å gå i ettersom den var såpass kort at jeg ikke hadde kunnet snuble i den om jeg så hadde villet. Sist, men ikke minst kom den store utfordringen; kjolen med ledninger. Den var kjempekul, men ikke så helt enkel å komme inn i, eller ut av for den saks skyld.  Thea hjalp meg så godt hun kunne. Vi hadde ikke lang tid mellom hver skift, så stressnivået var ganske høyt.  Da vi hadde litt problemer med å få igjen glidelåsen, ble det gjort litt omrokkeringer på koreografien slik at vi hadde litt bedre tid.  Alle skulle gå to runder per antrekk. Da jeg sto der i køen på bakrommet og ventet på at det var min tur, var jeg så nervøs at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.  Jeg var overbevist om at jeg kom til å besvime hvert øyeblikk, men jeg gjorde det ikke. I stedet bablet jeg nervøst med de andre modellene. De så i grunnen litt bleke ut de også.

Turen kom til meg, og jeg vandret ut i kjortelen min. Jeg prøvde å ikke gå altfor fort, men jeg tror kanskje jeg kunne ha gått saktere. Som på Maihaugen, stirret jeg opp og frem. Trikset er å se litt overlegen ut har jeg skjønt. Jeg registrerte at det ble tatt bilder, men jeg forsøkte å ikke tenke så mye på det. Da jeg kom inn igjen var det bare å hoppe ut av kjortelen og inn i naglekjolen. På med de høye skoene. Før jeg visste ordet av det, var jeg nok en gang ute på catwalken. Denne gangen måtte jeg konsentrere meg mer.  Etter to runder var jeg inne igjen for å ta fatt på det siste antrekket. Etter mye om og men, hadde Thea og jeg klart å presse meg inn i kjolen. Det gikk fint så lenge man ikke pustet så altfor mye. Jeg burde ha hatt på meg en annen bh, en stroppløs en, men det var litt sent å gjøre noe med dette der og da. Vi forsøkte først uten bh, men da hadde tilskuerne fått pupp med på kjøpet, så vi slo fra oss den ideen. Livredd for å snuble, dro jeg opp kjolen litt på siden mens jeg gikk, til stor frustrasjon for lærer Pernille, men det var ikke tid til å konferere med henne, og jeg vil heller vise frem litt for mye lår enn å falle. Hun prøvde å få kontakt med meg mens jeg gikk, men til ingen nytte. Jeg verken så eller hørte noe. Etter showet fortalte hun meg at hun hadde fått tilbakemeldinger fra noen som mente at det hadde vært litt vulgært. Jeg ble naturligvis lei meg der og da, men det var jo ikke akkurat så mye jeg fikk gjort med saken. Vi fikset på ledningene før neste show, så jeg slapp å holde oppe kjolen, men det var i seneste laget ettersom GD allerede hadde tatt sine bilder. De var tilstede på første show, blant skoleklasser og kunstmuseets ansatte.

https://www.gd.no/lillehammer-kunstmuseum/tekstilkunst/utdanning/se-som-elevenes-kreative-fremtidsantrekk/f/5-18-467473

 I likhet med Pernille, følte jeg også at det var litt vel mye lår, men hva kan man gjøre. Det virket i hvert fall som om fotografen likte både meg og kjolene. Han tok mange bilder av meg i dem, særlig den med ledninger.

20664638_10159192073515596_2018319967547493271_n

Naglekjolen. Thea gjorde noen forandringer på den.

20663928_10159192083080596_5683646263682631301_n

Tja så veldig lett var det jo ikke da, men bra jeg fikk det til å se slik ut i hvert fall. Legg merke til damen med åpen munn.

20728145_10159192105965596_7871237525161029967_n

De var definitivt høye.

20638896_10159192120155596_644491561417228610_n

Klokken 16.00 skulle det serveres gratis pizza til alle modeller og designere. Dette var enda en god stund til, så de fleste av oss slo i hjel tiden i byen. Noen valgte også å gå hjem i mellomtiden, men jeg hadde uansett ikke fått slappe av før det hele var over. Vi vandret gjennom gågata og delte ut flyers, slik at flest mulig kom på neste show klokken 18:00. Da det endelig ble tid for mat, klarte jeg å få i meg hele tre biter med pizza. Jeg var kvalm av nervøsitet. Det virket som om de fleste hadde god appetitt. Det var kun noen få som hadde det som meg. Vi dro tilbake til kunstmuseet i god tid før neste visning, noe som gav meg plenty med tid til å øve meg på å gå i ledningkjolen. De nødvendige justeringene ble foretatt. Både John- Are, Fozzy, Ida, Jane og Elise kom for å se på, i likhet med foreldre og venner av modeller og designere. Det var ganske mange folk der. Da jeg skulle vise frem kjortelen, glemte jeg at jeg skulle gå to runder, så jeg gikk bare en. Heldigvis gikk det bra da jeg viste frem de to andre kreasjonene. Jeg konsentrerte meg kun om å gå i takt med musikken og å få til bra poses, Pernille hadde drillet meg i dette etter første runde, som var litt daff. Jeg slappet litt og litt mer av, og da det var avsluttende runde, hvor designere og modeller skulle gå sammen, hadde jeg det rett og slett dritgøy. Det hele var litt av en opplevelse. Både Ida, Jane og Elise tok bilder underveis. Ida kunne dessverre ikke bli, men måtte gå før jeg hadde fått skiftet, men de to andre møtte meg. Det var godt å ha på seg vanlige klær igjen. Thea var fornøyd med innsatsen min. Hun sa at jeg hadde vært positiv og lett å ha med å gjøre. Det var viktigst for meg at hun var fornøyd ettersom jeg jo skulle representere henne.

20728398_10159192180615596_3627839538420146109_n

Selfie med”ravnen” før show nummer to.

20638529_10159192319950596_6534001702939967757_n

20708449_10159192335780596_1169368688643497102_n

19601275_10158980417020596_3773354732274616691_n

20767927_10159192258480596_6044220273582148119_n

 

Etter catwalken dro Jane, Elise og jeg på Oliven. Endelig kunne jeg nyte et glass vin og bestille meg mat jeg faktisk klarte å spise. Etter maten hadde vi filmkveld hos Jane. Det var godt å endelig slappe av etter en velfortjent arbeidsøkt. Det er gøy å være mannekeng, men ikke noe jeg vil gjøre hver dag.

 

 

 

 

 

 

 

Halloween

Halloween-helgen var det, tradisjonen tro, party. I år som i fjor var det hos Jane. Det var liten tvil om hva jeg skulle være i disse pokemontider. Valget falt på Pikachu. Jeg bestilte først et kostyme som på ingen måte lignet bildet på eBay. Slik er det av og til når man handler over nett. Lettere frustrert bestilte jeg et nytt et, og krysset fingrene for at dette ville passe, og ikke minst se bra ut på meg. Det varte og det rakk og festen nærmet seg med stormskritt. Dagen før dukket det heldigvis opp.

 

14708126_10157701444675596_1711148325233783034_n

Klar for fest.

Før festen tok Lars og jeg en øl på Paddys. Ida dukket opp etter hvert også.

 

15541465_10157954219330596_6453606519724443589_n

Bestis-selfie.

Etter noen øl, tuslet vi bort til drosjene for å møte de andre. Destinasjon Jane. Det var mange artige kostymer denne kvelden. Både Ida og Jane var vampyrer, med veldig realistiske tenner. Ganske kult.

 

15078703_10157762336460596_8236077664631958392_n

Tid for gruppebilde. Pikachu har rukket å bli ganske full, men de andre ligger ikke så langt etter.

 

14915692_10157681859780066_5788976783390210752_n

Oh no..what to do..pika pika

 

14910511_10157707024155596_5825997623513654130_n

Scary shit.

Kvelden gikk slik den ofte gjør når folk er fulle; noen var gira, andre gråt, mens atter andre var møkkings og knuste ting. Det ble nok konsumert en god del alkohol. Jeg kjente det i hvert fall dagen etter for å si det sånn, enda jeg faktisk ikke var den fulleste av oss (fanfare). Det var selvfølgelig også mye latter. Vi dro etter hvert ut på byen. Husker ikke helt hvor vi endte opp, men jeg regner med at det var Håkons eller Paddys, muligens begge deler. Det var et nachspiel hos meg etterpå. Jeg må innrømme at det var litt godt å skrelle av seg Pikachu da natt var blitt til tidlig morgen. Med overnattingsgjester på sofaen, gikk jeg til sengs med vissheten om at nok et kostyme hadde blitt drukket skikkelig inn.

 

 

 

 

 

 

Utdrikningslaget til Liv Katrine

Posted on

Da jeg skulle skrive dette innlegget, jeg var faktisk nesten helt ferdig med det, klikket pcen min, den nye vet du, den som mest sannsynlig fremdeles sliter litt etter virusangrepet tidligere i sommer. Alt jeg hadde skrevet forsvant selvfølgelig. Her kommer altså forsøk nummer 2: Den 25. juni var det utdrikningslag for min venninne Liv Katrine. Hun skal gifte seg med sin Håvard 20. august. Elin, Ragnhild og jeg tok toget fra Hokksund til Oslo S og vandret så videre til Oslo City, hvor vi møtte søstrene til Håvard. Etter hvert dukket flere fra følget vårt opp, og til slutt manglet vi bare den kommende bruden og hennes forlover, Helene.

13533277_10157111132795596_3066962269157686696_n

Elin og Marte

De ankom, og vi var fulltallige. Helene hadde vært snill og kledd Liv Katrine opp i et søtt antrekk. Det kunne helt klart ha vært verre.

13434869_10157103436925596_6834327715079596085_n.jpg

13516273_10157104024470596_1731094085208420624_n.jpg

Liv Katrine og Helene ankommer Oslo City.

Ettersom mange av oss, undertegnede inkludert, hadde blitt ganske sultne, valgte vi å få litt påfyll av mat og drikke på en cafe i nærheten.

13567369_10157163728105596_1018346998285803649_n.jpg

Maten min. Smakte veldig godt.

13466410_10157104026155596_6959996147012212538_n

Liv Katrine er også klar for mat.

Etter måltidet gikk ferden videre til Carl Berner og dansestudioet “Danseløvene”. Her skulle den kommende bruden få prøve seg som stjerne med eget dansecrew. Jeg er glad hovedfokus var på henne for å si det sånn. Jeg grudde meg vel egentlig litt for opplegget, da det potensielt sett kunne bli litt kleint, noe det til tider også var. Det hjalp for så vidt å drikke litt alkohol. Vi delte en flaske med Cava mens vi ventet på instruktøren. Jeg hadde i tillegg med meg en boks med cider. Danseinstruktøren vår var en veldig gravid, men spretten dame med irriterende mye energi. Hun laget en koreografi til oss, og vi prøvde å henge med så godt vi kunne. Jeg har aldri vært spesielt flink til å koordinere armer og ben, men jeg føler at det ikke gikk altfor jævlig dårlig. Hovedpersonen tok utfordringen på strak arm, flink som hun er. Vet neimen ikke om jeg hadde gjort det.

13439209_10157111138990596_3934043011345544589_n

Etter danseseansen delte vi oss i to grupper. Noen ble med Liv Katrine til en neglesalong, hvor hun skulle få manikyr, mens andre, meg selv inkludert begynte ferden mot Aker Brygge og en etterlengtet kald øl. Vi var heldige med været. Det var strålende solskinn og varmt. Da datoen for utdrikningslaget ble satt, var vi ikke klar over at dette også var datoen for pride-paraden. At vi fikk med oss deler av denne var derfor en uventet bonus. Det var et yrende liv i hovedstaden; feststemte mennesker i fargeglade klær.

13501837_10157107337755596_4760692287370836104_n

13494746_10157107338240596_6095069810275525369_n.jpg

På serveringsstedet Lekteren på Aker Brygge var det heller ikke mangel på mennesker. De ansatte jobbet på spreng for å servere flest mulig mennesker på kortest mulig tid. Jeg har forståelse for at ting kan ta tid, jeg hadde belaget meg på å måtte vente litt, men jeg følte nok at det var litt drøyt å måtte vente en time på en ekstra aioli og en øl til. Jeg så meg derfor nødt til å mase bittelitt. Da jeg endelig fikk øl og aioli, smakte førstnevnte litt jord. Jeg gikk derfor ut i fra at den jeg fikk tilsvarer “bunnslammet” i en ølflaske. Jeg måtte nok engang mase litt. Heldigvis fikk jeg en ny en som smakte som den skulle. Aiolien var også god, selv om pommes fritten hadde blitt kald for lenge siden. Liv Katrine og hennes følge sluttet seg etter hvert til oss. Da alle var ferdige med å spise, gikk ferden videre til Jar, hvor huset til Liv Katrines svigerforeldre ligger. Det ble t-bane etterfulgt av mer gåing. Da vi kom frem var vi alle litt såre under føttene. Jeg vet i hvert fall at jeg var det. Noen flasker med bobler ble åpnet og pølser ble lagt på grillen. Håvard liker ikke pølser, så det blir lite av dette i heimen. Liv Katrine, derimot, liker det veldig godt.

13521920_10157107037400596_7417207023768744490_n

Partygimmicks.

 

13501983_10157107040465596_6697129957728625750_n.jpg

Brillefin.

Det var mye god mat, og vi ble mette. Veldig mette. Da jeg trodde det ikke var plass til mer, dukket ostekaken opp. Den var helt sinnssyk god.

13592819_10157165720035596_3913042648501029559_n.jpg

Etter desserten “rullet” vi bort til sofaen, og det var tid for leker. Alle hadde med seg en pakke som Liv Katrine skulle åpne. Hun skulle gjette hvem den var fra og historien bak den. Jeg kjøpte en liten hundestatue og lagde et skilt med DINO. Historien bak stammer fra en gang hvor Livka var overbevist om at hunden jeg hadde da vi gikk på videregående var svart og ikke hvit. Hun gjettet at pakken var fra meg og husket historien bak. Faktisk gjettet hun hvem alle pakkene var fra.

13592174_10157165724675596_3010425411074713416_n

 

 

 

34009_10150221084055596_3425730_n

Dino.

Etter pakkeleken hadde Elin laget en husmorquiz. Vi ble delt inn i lag. Mitt lag vant. Etter hvert dukket det opp en sjokoladefontene. Vi testet ut diverse frukt og smeltet sjokolade. Det var godt. Jeg dyppet til og med en ostepop, men det smakte litt underlig.

13529010_10157107031555596_2286404356961431089_n.jpg

Sjokoladefontene.

Tiden gikk fort, slik den ofte gjør, og det var på tide for Ragnhild, Elin og jeg å dra hjemover; først ved hjelp av drosje, deretter toget til Hokksund. Der ble jeg plukket opp av pappa. Det var en koselig og artig dag/kveld, ikke så mye fokus på alkohol som jeg hadde forventet, men ettersom den kommende bruden ikke er den som drikker mest, passet laget perfekt for henne.

Innflytningsfest og diverse annet

Posted on

Det er ferietid. Jeg befinner meg på Øst-Modum, godt plantet i sofaen med et øye på skjermen og et på kaninene der de spretter lykkelige rundt. For en god stund siden var det innflytningsfest i Gjøvik hos Tina og kjæresten hennes, Henning. De eier et veldig fancy hus. Jeg brukte den første tiden bare på å komme med utrop av typen :”Ooooh” og :”Aaaah” og :”Herregud så fint det er her”! I forhold til huset deres blir leiligheten min litt som å være i “slummen”, selv om det er en koselig form for slum da, vel og merke. Det var veldig koselig å se Tina og Henning igjen. De hadde laget i stand og styra masse med snacks og punsj. Sistnevnte falt virkelig i smak. Den heter Mickey Finn og smaker litt som surt godteri. Jeg har fått litt dilla på det, og har kjøpt det ved flere anledninger i det siste.

13450109_10157067572170596_1375528387902627081_n.jpg

Tina, Charlotte og meg.

13432439_10156859957555391_6773722057571022546_n

Det ble en tur ut på byen i Gjøvik også. Jeg må innrømme at det var litt nedtur. Det var inngang alle steder og noen av oss kom bort fra de andre. Det var generelt litt mye styr. Må innrømme at jeg savnet utelivet i Lillehammer litt. Neste gang vi besøker det vakre paret, blir det spillkveld og kos hjemme hos dem.

13445677_10157067412400596_4596616896042490292_n.jpg

Fozzy og Tina på byen i Gjøvik.

Da vi hadde spist etter byturen, noen testet ut kebaben i Gjøvik mens andre gomlet i seg den bakte poteten, tok vi drosje tilbake til det herlige huset. Vi satt oppe en stund, før vi alle sakt men sikkert tok kvelden. Jane og jeg sov på en oppblåsbar madrass på et eget rom, mens Fozzy og John-Are skulle sove på sofaen. Da vi sto opp, i overaskende god form etter forholdene, var det bare John-Are som lå på sofaen. Fozzy var sporløst forsvunnet. Det viste seg at han hadde lagt seg i et kott med puter, ettersom det var fryktelig varmt i stua. Det var i grunnen ganske morsomt. Tviler på at han sov særlig godt der stakkar. Vi var alle  klare for litt feit mat denne dagen derpå, så turen gikk innom Mcdonalds på vei hjem igjen til Lillehammer.

13528995_10157142908125596_1860624172318139614_n.jpg

I bilen på vei tilbake til Lillehammer. Formen er overaskende bra.

Etter at vi hadde sluppet av John-Are og Fozzy, i den rekkefølgen, kjøpte vi med en sjokolademilkshake til Jack, og stakk innom han. Den falt i smak, og jeg tror han syntes det var koselig at vi stakk innom. Det endte opp med at vi drakk litt prosecco og spilte litt spill. Koselig.

13450740_10157071057785596_4268505272032211472_n.jpg

Jack har polaroidkamera

Helgen etter feiret Henia sin 28. bursdag. Jeg foreslo at vi kunne kjøpe inn Mickey Finn, en grønn og en rød flaske, så da gjorde vi det. Den grønne smaker eple og den røde bringebær. Vi hadde masse isbiter i en bolle sammen med punsjen. Begge flaskene gikk unna for å si det sånn.

henia

Henia drikker av bollen

 

 

13590294_10157143045140596_1454273975236523815_n

Mickey Finn, bringebær

 

13418929_255521488145640_1734060680851020102_n

Henia og Kjetil

13412913_255499584814497_7089815981576510461_n.jpg

Raymond og Karim, broren til Henia

13432330_255516674812788_4045063978200713249_n.jpg

Kjetil, Jane og meg

13445663_10157072701440596_1633049107228377550_n

Selfietime

13427957_10157072682885596_7760319835815958215_n

Jane og meg

Bursdagsbarnet hadde laget en sinnssykt god marengskake. Den var stappfull av sukker, så man orket ikke så mye, men herregud så godt.

13501935_10157079911205596_3783904329393825870_n

Det var en veldig morsom feiring av Henia. Vi tok etter hvert turen ut på byen, hvor de fleste av oss havnet på Blå Hund. Der møtte vi andre kjente, som slo følge med oss på nachspiel hos meg. Jack og Kjetil lagde nattmat til alle. Det ble nudler og rundstykker med pesto-ost fra Lillehammer Dagene. Ikke gourmetmat kanskje, men greit nok på nachspiel.

Mai og juni

Posted on

Bloggmessig er jeg i april, mens det virkelige livet foregår i juni. Det føles litt feil at jeg ligger så langt bak. Det krever handling.  Jeg har vært både dritings og kreativ i løpet av disse månedene. På den kreative fronten, har jeg fargelagt en god del i en ny “fargelegging for voksne – bok”. Den heter “Animal Kingdom”, og jeg har fått den av Remi. Jeg tror nok ikke han var klar over at den er laget av en full kineser. Det ser i hvert fall litt slik ut, med tanke på at mange av tegningene gjentar seg gjennom boka, og ikke alle engang henger sammen. Det morsomste er nok den halve hvalen, som plutselig dukker opp fra tid til annen.

13254024_10156970746510596_8483011110149725073_n

13244780_10156978472770596_7282396961295552852_n.jpg

13310611_10157005272800596_7856777469623190907_n

13339473_10156996832205596_5994057126094063837_n.jpg

13521956_10157086566630596_1050903385868335914_n

 

13495337_10157086595625596_5347779934139654479_n

Litt morsomt er det jo faktisk. Lo godt da jeg la merke til det. Når det gjelder fylla, må jeg ærlig innrømme at pinsen var særdeles fuktig. Det hadde vel mest å gjøre med at det var fint vær og mange fridager. 17. mai var jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var gøy. Litt slitsomt for levra mi, med tanke på at jeg hadde vært ute natt til 17. og jeg fremdeles var full da jeg kom dit, men pytt sann. De andre ble ganske beruset etter hvert de også. Der satt jeg da, lykkelig med prosecco, god mat og fine folk rundt meg. Vi dro på Nikkers i tretiden, og var der en god stund. Deretter forflyttet vi oss til Nikkers Sport. Jeg møtte på en god del kjentfolk, og alle var 17.mai-glade, noen også 17.mai-dritings. Det ble sent, og klokka 02.00 dro en del av oss hjem.

18. mai var fæl, litt slik jeg ser for meg at helvete er. Jeg lå gråtende i fosterstilling og var overbevist om at jeg nok kom til å dø av forsinket alkoholforgiftning. Jane kom lykkelig innom etter en artig kveld med en kjekk fyr. Så veldig sosial var jeg nok ikke der jeg hang over bøtta mens kaldsvetten rant, men hun brukte ikke det mot meg. Jeg syntes fryktelig synd på meg selv, men det er jo ingen andres skyld enn min egen. For mye alkohol og for lite vann. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk, meg selv inkludert, si at de aldri skal drikke mer. Jeg er realistisk nok til å vite at det ikke kommer til å skje, men jeg trenger jo ikke akkurat kjøre helsa mi i grøfta heller. Helga etter hadde jeg virkelig ikke lyst til å dra på byen, men jeg hadde lovet å være med Fozzy og Ida, som begge hadde gledet seg veldig til å dra ut. Fozzy hadde vært syk en stund og Ida hadde lest til eksamen. Hva gjør man ikke for sine venner? 🙂 Jeg dyttet i meg en flaske vin og en god del vann. Vi hadde vorspiel hos meg, og Ida hadde med seg et kortspill ved navn: “Cards Against Humanity”. Det var fantastisk morsomt. I tillegg til oss tre, var vi; Raymond, Jane, ei god venninne av Raymond ved navn Karoline og daten til Ida, som jeg ikke husker hva het. Det ble en tur ut på Brenneriet etter hvert. Jeg tok det veldig rolig, og dro hjem ganske tidlig. Vel, tidlig til meg å være.

Det har vært mye fint vær i løpet av mai og juni, særlig i juni. Det har vært  mange solrike dager, hvor Raymond og jeg har ligget pal i sola før jeg har måttet dra på jobb. Som regel har vi ligget i parken, hvor det til stadighet har dukket opp kjente. Koselig har det vært. Farge har man da også fått. Raymond er veldig brun. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ta han igjen.

13255984_10156977454055596_3017787305560352252_n.jpg

Raymond og jeg

13221534_10156999385055596_5431024763785337561_n.jpg

Hanna kom også innom noen dager med den søte valpen sin.

13516642_10157086807570596_3140989582476626501_n.jpg

Ettersom det begynner å bli sent, og jeg sto opp ganske tidlig, velger jeg å sette punktum for denne gang. Jeg har enda ikke gjort rede for alt som har skjedd i juni, men jeg er i det minste på god vei. God natt alle sammen. Jeg kommer plutselig tilbake.

Bursdag

Posted on

Jeg har fått meg en ny datamaskin; en hvit ganske kul Toshiba med en 15,6 tommer skjerm. Den er i grunnen ganske pen å se på, i motsetning til den forrige. Denne maskinen skal jeg ikke tråkke på. Jeg har derfor skaffet meg en beskyttende pc-veske, hvor den for det meste befinner seg. Jeg presterte allikevel å påføre maskinen unødvendige problemer. Det første jeg gjorde var å laste ned et program som heter Chromium. Dette er i og for seg ikke noen krise, da det er et faktisk program, riktignok tilpasset Linux, men like fullt et program. Feilen jeg gjorde, og som irriterte meg grenseløst da jeg fant ut av det, var at jeg presterte å laste ned en slags spamutgave, som har som formål å fucke opp pcen mest mulig. Den legger inn teite programmer man ikke vil ha, sender en til sider man ikke vil være på og drukner maskinen i reklame og alskens dritt. Jeg ble stressa da det viste seg at det mer eller mindre var umulig å fjerne programmet, i hvert fall på den vanlige “avinstaller programmer måten.” Hva gjør man så? Jeg tok det for god fisk at Google gav meg et fornuftig svar så jeg  lastet ned Spyhunter. Jeg ble så fortalt at dette heller ikke var særlig lurt, da dette programmet visstnok forårsaker like mye spam som det såkalt fjerner.

Dette var også et program som i likhet med “fakeChromium” visste å klore seg fast til min nye Toshiba. Heldigvis finnes det mennesker der ute som har peiling på pc. Sjefen min fikset og ordnet, og vips så var den i orden, i hvert fall tilsynelatende. Det gjenstår å se om det dukker opp igjen. Jeg håper på det beste. Pengene jeg fikk for å kjøpe en ny bærbar pc, var en gave fra mamma og pappa. Det var flaks at jeg hadde bursdag “rett rundt hjørnet” da jeg av vanvare “tok livet av” den gamle.  Liv Katrine og Håvard var med da jeg gikk til innkjøp av bursdagspresangen min. De var på Lillehammerbesøk. Det er alltid veldig koselig å se dem. Vi var blant annet på Cafe Stift hvor vi inntok  et ypperlig måltid.

13325444_10157023550110596_6168486461070429451_n.jpg

Liv Katrine og Isak på Stift

 

Den 20. april, som for de som ikke vet det er min bursdag, vel min og Hitlers faktisk,  falt på en onsdag i år. Jeg pleier alltid å ta en pub-til-pub-runde på selve dagen for å feire litt. Det vanker også stort sett alltid en gratis bursdagspils. Denne gangen ble Sandra med meg. Vi hadde det kjempegøy. Folk er så hyggelige når man har bursdag.

12998540_10156852374935596_195395776202276262_n.jpg

Bursdagsdrink på Paddys

13412926_10157023593500596_2739391937405969527_n

Formen er stigende

Da jeg plutselig ble overmannet av sult, det skjer fra tid til annen, var Hassan snill og tryllet frem litt snacks. Det var ikke feil det.

13339541_10157023602775596_519430165227269074_n

 

 

13043466_10156852608335596_4401426115134725556_n

Turen endte til slutt på Felix

Den 23. april feiret jeg med brask og bram. Det hele foregikk  i min egentlig litt for trange leilighet. Jeg stuet inn en mengde festglade mennesker og håpet på det beste. Det gikk heldigvis bra. På magisk vis tryllet jeg frem sitteplasser til de aller fleste, selv om en av dem måtte sitte på en stubbe. Ja, jeg har en bjørkestubbe i stua. Jeg fant den på en nattlig tur hjem fra byen, og fikk et innfall. Den passer fint inn synes jeg.

13417526_10157027497520596_8127553008214946739_n

Bursdagsfesten min var svært vellykket. Bra folk, bra stemning og særdeles bra mat. Sistnevnte fikk jeg god hjelp til å lage. En arbeidskollega og kompis ved navn Jack er kreativ på de fleste områder i livet, og matlaging er intet unntak. Han fikk hjelp av noen av de tidligste gjestene, og undertegnede, selvfølgelig. Resultatet ble knallbra.

13413022_10157023654590596_4019094198948372770_n

13327352_10157027518035596_6108699222292166850_n

Gleder meg til å hive innpå

Desserten ble laget av Henia, som dessverre ikke kunne komme på festen min, men som allikevel var så snill at hun lagde en utrolig god oreodream i anledning dagen. Desserten levde opp til navnet sitt for å si det sånn. Jeg ble kjempeglad da jeg ved en senere anledning oppdaget at det faktisk var igjen litt dessert.

13423968_10157027532625596_4730964825187981021_n

13418841_10157027557405596_3134048556834819634_n

Bestiser

13339665_10157027563660596_572252902995517927_n

Fine Ida

13346556_10157027570820596_1363224503379145693_n

Amund måtte sitte på stubben

Bursdager er alltid morsomme, enten det er ens egen eller noen andres. Gunn Tove har også bursdag på våren, og jeg deltok i feiringen hennes. Det var både høy partyfaktor og musikk. Masse herlige mennesker også.

13423945_10157027612945596_4658413016616373917_n.jpg

Farvel vinter!

Posted on

Kulde og snø har endelig begynt å slippe taket. I Lillehammer er den mer eller mindre “utryddet”, i hvert fall i sentrum, men på Modum er “herr vinter” litt mer gjenstridig. Jeg er derfor tvunget til å gå med “klumper” på beina fremdeles. Det er påske, og jeg er på plass hjemme hos opphavet. Ettersom det ikke er like mye som skjer her som i Lillehammer, har jeg satt meg ned for å ta igjen noe av det tapte på bloggfronten. I perioden 12.-21. februar var det yrende liv i Ol-byen. Det var riktignok ikke like folksomt som i 1994, men allikevel mer livlig enn til vanlig.  Youth Olympic Games 2016 inntok byen, noe som ikke bare innebar sportsarrangementer, men også konserter og andre sosiale eventer.  Jeg hadde planer om om å få med meg alt det som skjedde i kjølevannet av ungdoms-ol, men jeg fikk ikke med meg så mye dessverre. Jeg har vært så heldig å få noen oversettelsesoppdrag fra en kompis som ikke har hatt tid til å ta seg av alle selv. Jeg oversatte en nettside for en nederlandsk forhandler av plantebeholdere fra engelsk til norsk. adezz.com/home  Jeg ble helt overgira over muligheten til å få lov til å gjøre noe jeg brenner for. Språk har liksom alltid vært min greie. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at jeg er noen språkekspert, da det er en god del ting jeg helt klart kan bli bedre på. Det er allikevel min erfaring at man blir flinkere til det man er interessert i. Da jeg var liten var det bokstaver som fanget min interesse, tall var kjedelige. Det sies at noen barn “knekker koden” og lærer seg å lese av seg selv. Slik var det med meg. Mamma ble ganske satt ut da jeg plutselig leste høyt fra et blad, riktignok med helt feil uttale av enkelte ord.

Oversettelsesoppdraget jeg fikk var ganske omfattende, i hvert fall synes jeg det. Jeg brukte derfor en del tid på å researche og, vel, oversette. Det var masse ord og uttrykk som blir brukt innenfor netthandel, ord jeg ikke hadde hørt før. Oversettingen tok opp tid jeg kunne ha brukt til å sjekke ut arrangementer og konserter, men jeg angrer ikke et sekund på mine prioriteringer. Slike oppdrag har også en tidsfrist. Jeg jobbet hardt for å klare å overholde denne, men det skulle vise seg å være mer jobb enn først antatt. Jeg var allikevel innstilt på å levere et best mulig produkt, og jeg håper at kunden er fornøyd. Jeg har hatt et lite prosjekt etter dette. Det var på 124 ord, og tok ca en halvtime. Oversettelsen var fra engelsk til norsk, og var knyttet til en app.

Selv om jeg brukte mye av tiden min på å jobbe og oversette ved siden av, fikk jeg med meg litt av OL-stemningen. Jeg var i Nikkers-ølteltet, og fikk med meg OL-ilden og de fine skulpturene i Søndre Park.

12745475_10156579141720596_6258319328535476681_n

OL-ilden

12717716_10156579131980596_1584608615267085529_n

12795484_10156644429145596_7164305712412428516_n

535174_10156727185080596_3443837154383873671_n

12593869_10156727197980596_1587101430690967565_o.jpg

Øl-teltet ved Nikkers

12745888_10156552019220596_6215589279891287958_n.jpg

En skigard må man selvfølgelig ha

Jeg var også så heldig å få med meg en del av åpnings-seremonien, nærmere bestemt fyrverkeriet.

12705366_10156554962250596_7409861321526192086_n

12705466_10156554958440596_4375282676406205277_n

Det har vært en del sosiale eventer hjemme hos undertegnede også. Tradisjonen tro har jeg vært vertinne for noen runder med “lønningspils”, i tillegg til noen fester som ikke har hatt noe med lønning å gjøre i det hele tatt. Det har vært mye alkohol og tilsvarende mye morro. Litt reparering har det blitt, og selv om jeg jo vet godt at det bare er å utsette fyllesyken, så har det vært artig.

12717856_10156581401115596_9177167812499137699_n

Ordner meg før fest

12794449_10156631378570596_8054467060565070099_n.jpg

På fest

12801392_10156631392360596_2222387572508139627_n

Partyselfies

På noen av festene jeg har hatt, har jeg insistert på å spille noen spill. Blant annet “Ryktet Går”, “Tekken” og “Buzz” har fått kjørt seg. Her kommer noen eksempler på hva vi har tegnet.

1474563_10156727297790596_2290729969325739041_n

Fotsopp

12376664_10156727298430596_2008358631988747413_n

Et annet eksempel på fotsopp

12814534_10156644424215596_5502003562267070834_n

Dette er en isbjørn

Noen av oss fant også ut at vi skulle lage egne “hemmelige ” ord. Disse beskrev ofte arbeidskolleger og venner. Dette var mildt sagt underholdende.

10385416_10156661121495596_1241190389085170338_n

Remi

72385_10156727417965596_69461689367256781_n.jpg

Ja, det er undertegnede som skravler

Slik tegningen beskriver, hadde vi “vennekino” med jobben for ikke så altfor lenge siden. Filmen som ble vist var “The Dark Night”. Jeg har forsøkt å få med meg handlingen i denne filmen opptil flere ganger, men til ingen nytte. Den er rett og slett kjedelig, den fenger i hvert fall ikke nevneverdig. Til tross for filmvalget, var “vennekino” helt genialt. Ettersom vi kun var tre oppmøtte, hadde vi god plass og masse popkorn. Til og med øl kunne vi kose oss med.

12472778_10156727453625596_6197206172911527112_n

God stemning

993563_10156727462535596_4661494884960369083_n

Øl og popkorn er ikke feil