Den 27. september var Eka, Remi og jeg en tur på Barnas Gård. Det var dårlig vær, men det gjorde ikke noe. Færre folk der da. Greit å unngå de store folkemengdene i disse dager. Jeg gikk til innkjøp av fôrposer, og vi vandret inn på jakt etter nye inntrykk. Veldig hvite og fine gjess. Ganske bråkete da
Remi mater dem.
Søte minigriser 🐖.
Her hilser vi på hønene 🐓.
Jeg vet ikke helt om jeg liker høner eller ikke. På den ene siden legger de egg, som jeg jo er veldig glad i, på den andre, hakker de på hverandre. Jeg fant en skadet høne som ble hakket på 😭.
Jeg sa ifra og ventet til noen kom og plukket opp høna. Håper det gikk bra med den 🐓.
Et søtt esel.
Måtte klappe litt på dem.
Hilse på sauene 🐑.
Ponni.
Så var det lamaene sin tur.
🦙😍.
Babylamaer 😍.
Dåhjort.
Vi hilste også på kaninene, i hvert fall Eka og jeg. Det var godt å kose med en kanin som ikke hadde byll.
Etter besøket, dro vi på Macdonalds for å få i oss litt mat. Jeg bestilte Big Vegetar Sharing Box. Det var en koselig avslutning på en fin dag.
Det har blitt en del egentrening i det siste. Jeg har for det meste øvd meg til høstfotoshooten, men også testet ut nye triks og kombinasjoner jeg har lært på trening.
Legg merke til hvor ikke-grasiøst jeg faller ned 😅 🙈. Her øver jeg på et av triksene jeg gjorde på høstfotoshooten (mer om det senere)
Ble ikke så verst synes jeg.
Kunne ha brukt litt kortere tid på den her, men jeg har ikke gjort det så mange ganger. Jeg træla litt i begynnelsen.
Bomb💣.
Her går jeg fra en Matrix til Jasmin Straight Legs og ned med en Jamilla. Overgangene kunne med fordel ha vært bedre, men det er jo en start, ikke sant. Fordelen med å ikke få til alt perfekt, eller i det hele tatt, er at man har mye å henge fingrene i. Man kjeder seg ikke, men har noe å jobbe mot. Det er jo viktig i seg selv.
Øver på Caterpillar. Jeg ser at jeg må løfte hoftene enda mer opp. Det føles veldig rart å være i denne posisjonen. Jeg må øve på å føle meg trygg og komfortabel. Øve veldig MYE.
De siste ukene har vært slitsomme, mye fordi jeg ikke har roet ned selv. Kanskje har det vært for mye jobb og trening. Kanskje har jeg vært for streng når det gjelder kostholdet. Vel, ikke kanskje. Det er vel et faktum. Av og til har jeg hatt behov for å ta meg et glass vin eller spise ikke-lavkarbovennlig-mat, men jeg har ikke latt meg selv få lov. Når jeg først går inn for noe, går jeg virkelig inn for det. Jeg tror nok jeg trenger å lære meg å finne en slags “gylden middelvei”. Nå skal det sies at alt arbeidet mitt har gitt resultater. Jeg har nådd min idealvekt, har fått til mye mer på trening og jeg har fått større lønninger. Ulempen er at jeg til tider har følt meg utslitt, utbrent og emosjonelt ustabil. Jeg ble fullstendig vippet av pinnen da jeg fikk en regning fra Gym+ etter å ha meldt meg ut. Hadde jeg tenkt litt før jeg overreagerte herfra til helvete, hadde jeg innsett at det jo selvfølgelig er en oppsigelsestid. En regning til måtte betales. Note to self: Ikke send totalt irrasjonelle mailer om hvor fucka det er at du må betale for å være et sted du ikke ønsker å være. Jeg brukte flotte uttrykk av typen: “Dette suger” og “takk skal du faen meg ha”. Tror ikke de som jobber der bryr seg katta om at “jeg ikke trenger enda mer stress i livet mitt”. Deretter gråt jeg i ca 1 time fordi jeg følte meg teit, noe jeg jo strengt tatt hadde vært også. 300 kr er ikke egentlig så mye, og la oss være ærlige, jeg har ødslet bort mye mer på internettshopping i det siste. Jeg ble bare så tatt på senga, bokstavelig talt, jeg lå i senga.
Etter å ha skammet meg en god stund, skammer meg i grunnen litt enda, klarte jeg å komme meg opp og gjøre meg klar til å dra til frisøren. Best å ikke ha “grinetryne” ute blant folk. Jeg skulle bleke ned håret for å bli kvitt restene av rosa som er igjen. Det ble ikke borte denne gangen heller. Kanskje neste runde. Kanskje aldri? Det blir nok noen runder. Aldri mer rødt hår. Ettersom håret var ganske ødelagt etter behandlingen, slik er det jo med bleking, måtte jeg ha et pleiende produkt i form av hårkur. Jeg trodde det var det jeg fikk, men nei. Det var sjampo. Har nok av det. Orker ikke å gå tilbake for å forklare at det var kur jeg skulle ha. Hadde sikkert begynt å gråte igjen. Jeg får bruke opp all balsamen jeg har i stedenfor. Har mye av det også.
Det som for øvrig virkelig har gått inn på meg, er det faktum at det er en bug i “The Witcher” som gjør at jeg ikke får avsluttet spillet. Jeg er helt på slutten, men det hjelper lite. Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Det var litt om det på nettet.
Først sendte jeg dette på Twitter.
Deretter kontaktet jeg CD Project Red på hjemmesiden deres. Fikk følgende svar.
Spoler alert; Det fungerte ikke. Jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Har allerede slettet og installert på nytt, og loadet fra tidligere lagrede steder altfor mange ganger. Da jeg følte meg som verst, bestilte jeg en Nintendo Switch Lite på finn.no. “The Witcher ” var med, trodde jeg. Det viste seg imidlertid at vedkommende hadde solgt spillet en uke tidligere. Han kunne med fordel ha oppdatert den annonsen. Jeg, på min side, kunne ha spesifisert at spillet skulle være med, noe jeg ikke gjorde fordi jeg antok at det var det. Man skal ikke anta. Nok engang en forhastet handling fra min side. Skjerping Kristin. På dette tidspunktet hadde jeg brukt så mye penger at jeg like gjerne kunne bruke litt mer. Jeg bestilte spillet fra Cdon. Jeg er fullstendig klar over at hele situasjonen har gjort meg litt intens, men til mitt forsvar har jeg lagt fryktelig mye tid og energi ned i det spillet. Det har vært en virkelighetsflukt i en ellers stressende hverdag. Å ikke kunne avslutte det, gjør meg fryktelig opprørt.
Bakgrunnsbildet på mobilen. Geralt i all sin prakt.
Meldingslyd og ringetone fra “The Witcher “.
Det finnes både bøker, spill og en serie. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har planer om å gjøre det. Jeg er så glad i denne sangen fra serien.
Når PS5 kommer ut, skal jeg kjøpe meg konsollen. Alle som har “The Witcher ” fra før, vil få spillet i en oppdatert versjon gratis. Jeg må venter helt til mai før konsollen er tilgjengelig da. Nok av tid til å spare så jeg slipper å kjøpe den på avbetaling. Visstnok skal 90% av PS4-spill fungere på PS5. Det er også en stor fordel.
Henia, Christian og jeg var på fabrikken for å skyte med pil og bue her om dagen. Jeg følte meg som en zombie, men jeg kunne like gjerne være en zombie med pil og bue. Jeg gjorde det ikke så verst. Henia gjorde det også bra, mye bedre enn det jeg gjorde da jeg begynte. Hun har meldt seg inn i Lillehammer Bueskytterklubb hun også. Koselig 🎯.
Tror ikke dette bildet er fra denne gangen, men 4 av 5 i gul er jo ganske innafor, så jeg benytter anledningen til å skryte litt 🙂
Etter at vi hadde tilbrakt en time eller to på fabrikken, dro vi tilbrakte til byen. Det var overraskende mange folk der til å være under en pandemi. Noen ungdommer viste interesse for bua mi. Den ene fulgte etter oss for å prøve bua. Jeg ble sint. Sa at om han kom nærmere, kom jeg til å slå han med den. Christian trodde jeg tulla, men jeg ville ha gjort det. For det første var han altfor nær meg, for det andre ville jeg ikke at en vilt fremmed person skulle ta på bua mi. Vi sa nei da han spurte/ropte første gangen. Da han allikevel valgte å løpe etter oss.. vel..han var jo advart ikke sant.
Jeg har også hatt små glimt av glede og virketrang. Da har jeg bakt muffins og laget ostekake, lavkarbostyle selvfølgelig.
Disse ble ganske gode.
Ekstra gode med blåbær på toppen.
Batch nummer 2 med sjokoladestrø i tillegg. Mørk sjokolade, da det er sunnere.
Denne ostekaka ble helt insane god. Enkel å lage også 😍.
Det blir ikke siste gangen jeg lager denne veit jeg.
Når man er sliten, irritabel og overfølsom, er det vanskeligere å håndtere en litt vrang Lillebror. Desto mer stressa jeg er, desto vrangere er han. Det er vel bare naturlig. Han plukker vel opp sinnsstemningen min. Jeg har hvilt ut litt i helgene, og opplever at Lillebror plutselig har blitt mer medgjørlig igjen. Pleddet er tilbake, men jeg passer på å ha det over ører og øyne når jeg løfter han opp i renseposisjon. Lykke til med å hoppe ut når du ikke ser noe, Lillebror! Når han ligger slik jeg vil ha han, kan jeg justere pleddet.
Masse byllegørr som har fylt seg opp igjen.
Jeg spurte Gisle om det ville hjelpe med penicillin, men det ville visst ikke ha noen effekt. Status quo med andre ord; Eat, sleep, skyll, repeat. For å gjøre dette skylleritualet litt mer lystbetont for oss begge, har jeg begynt å la Lillebror være i sofaen en stund etterpå. Jeg klapper, grer og gir godbiter. Dette ser ut til å ha ønsket effekt, da han virker mindre stressa og mer avslappet sammen med meg. Her om dagen lå han i sofaen ved siden av Christian og meg mens vi så på “Rebels”. Veldig koselig .
Måtte bare ta bilde av kaninene en dag de lå sånn her.
Store, fine ører 🐇.
Godt å bli gredd litt hver dag når man røyter.
Kosekose ❤.
Her ligger han og slapper av mens vi ser på “Rebels “. Hvor søtt er ikke det 😍.
Det er bra han er søt. Her om dagen tisset han i sofaen på trass 😅.
Lillebror gnagde litt på Christian før dette bildet ble tatt 😅. Fint bilde da 🥰.
Han har så myke og gode ører.
Rensing. Det er så godt når han er medgjørlig.
Nusse på søtnosen ❤.
De siste dagene har såret til min firbente pasient blitt mindre og mindre. Jeg har skylt og renset så godt jeg kan, men det har allikevel grodd. Jeg må ordne meg time hos dyrlegen og se om Gisle kan utvide det igjen. Lillebror har til tider vært fryktelig vanskelig. For noen dager siden tok han en baklengs salto da jeg prøvde å pirke. Har aldri sett noen kanin gjøre det før. Han var fryktelig stressa, stakkars. Tror det blir bra med en sjekk hos dyrlegen ja.
Kom over denne på Instagram. Jeg begynte naturligvis å gråte 💔🐇. Jeg vil ikke at dette skal være Lillebror 😭.
Nei, ikke filmen. Jeg sikter til “Prosjekt Byllebror “. Her om dagen var jeg på sjekk med han. Snille Lars kjørte meg. Denne gangen måtte jeg ha på meg munnbind. De har visst strammet inn på rutinene. Greit nok. Bra de tar Korona på alvor, men jeg er ikke spesielt glad i disse munnbindene. Hva gjør man ikke for sin pelsbaby. Glad og fornøyd, fordi jeg trodde jeg hadde vært flink, vandret jeg inn til dyrlegen. Gisle heter han. Veldig hyggelig fyr. Det viser seg at såret til Lillebror har grodd altfor fort. Vanligvis er jo det bra, men ikke når man prøver å fjerne byllegørr. Jeg hadde valget om å la det gro igjen ( den enkle løsningen ) og håpe på det beste, eller prøve å pirke opp igjen såret. Klok av skade, valgte jeg sistnevnte. Gisle gjorde åpningen større, og jeg øvde meg på å skylle. Viktig å klare dette alene, ettersom det ikke er gjennomførbart å få hjelp 2 ganger om dagen i en måned. Det gikk relativt greit. Lillebror er litt mer vrang nå, men det er forventet ettersom jeg pirker mer i såret hans. Jeg bruker både pinsett, q-tips og en engangsklut. For ikke å glemme den lille sprøyta med saltvann da.
Pakket godt inn i pleddet.
Stakkars liten.
Lettere å håndtere Lillebror når man har et godt tak rundt ørene.
Det har vært en utfordring, men det har gått på et vis. Jeg tror ikke jeg er Lillebror sin favorittperson om dagen, men det kan jeg leve med. Så lenge han spiser, drikker og er glad og fornøyd, er jeg også fornøyd. Den nye rutinen har vært en påkjenning. Jeg må planlegge dagene mine rundt han. Det er ikke så lett å være spontan. Ettersom jeg jobber mye og trener mye, er det ikke alltid jeg har overskudd. Til tross for at jeg ofte føler meg utslitt og tom, må renserutinen allikevel gjennomføres. Det er ikke bare kos å ha dyr.
De siste gangene jeg har lekt dyrlege, har Lillebror hoppet ut av pleddet. Det er både tidkrevende og frustrerende å pakke han inn igjen, bare for å oppleve at han spretter ut igjen nok engang. Det har derfor vært lettere å bare kutte ut hele irritasjonsmomentet. Til tross for det heftige grepet rundt ørene, har lillegutt (eller skal jeg kalle han storegutt? ) klart å vri seg vekk under skyllingen ved et par anledninger. Jeg antar det er ekkelt når han får saltvann i munnen. Håper virkelig jeg klarer å bli kvitt byllen denne gangen. Jeg pirker kanskje litt i overkant mye i såret; dytter inn q-tips og pinsett, men jeg er så redd for at det skal gro igjen mens det fremdeles er puss der. Kan bare ikke ta den sjansen.
Ettersom det er så gøy å skyte på monstre fra “The Witcher “, gjentok vi monsterjakten en dag i august. Det var en fin og særdeles varm dag. Undertegnede trengte en is og litt mat fra McDonald’s for å unngå heteslag. Ok, sistnevnte var muligens ikke nødvendig, men det var heller ikke feil. Vi hadde pakket med oss varulver og spøkelser som ble plassert på hver sin blink.
Jeg brukte ikke like lang tid på å treffe varulven denne gangen 🎯.
Traff “Wraithen” også.
Brillene er på 👓.
Isen jeg kjøpte da varmen var plagsom og jeg trengte en pause. Den var ganske god synes jeg.
På veien ned til Busmoen møtte jeg på en tidligere kollega, som hadde veldig lyst til å teste ut bueskyting. Hun joinet oss senere på dagen. Det skulle vise seg at Line, som hun heter, hadde skills. Det var artig å se hvor gøy hun hadde det. I tillegg til Christian, Line og meg, hadde Are og Anja tatt turen. Sistnevnte har en awesome profil på Instagram.
Denne er verdt å følge.
Anja tok noen fine bilder av oss.
Dette ble utrolig kult. Jeg bruker det som bakgrunnsbilde på Facebook.
Tiden gikk, og før vi visste ordet av det, hadde vi vært der nede i 5 timer. Det var på tide å pakke sammen. Denne dagen var i sannhet perfekt. En slik dag man lengter etter når nettene blir lange og kulda setter inn.
For noen uker siden hadde “Byllebror ” sin mest nylige operasjon. Denne gangen lot de såret være åpent, slik at det var lettere for meg å rense og fjerne byllepuss. Tanken på et åpent sår var først litt skremmende, men det gikk seg til da jeg først fant ut hvordan jeg skulle gjøre det. Første steg var å pakke in pasienten i et pledd, så han ikke skulle vimse rundt. Deretter plasserte jeg han i armene mine slik at han delvis lå på ryggen. Man skal egentlig unngå å legge kaniner i denne stillingen ettersom de blir litt “lamma”, men jeg velger allikevel å gjøre det. Mye lettere å rote rundt inne i et sår/byll når ikke pasienten kaster rundt på hodet eller prøver å rømme. Jeg bruker engangshansker, vasker med engangskluter (fra apoteket) dyppet i saltvann. Av og til pirker jeg med en pinsett for å få ut løse hudfliker eller gørr.
Jeg dro blant annet ut denne bylleinfiserte hudfliken. Ganske nasty, eller hva?
Når såret er rent og pent, smører jeg på Vaselin. Jeg passer på å kose litt etterpå mens jeg grer han. Ettersom Lillebror vasker seg så mye om dagen, må jeg passe på at han ikke får i seg for mye pels.
Han er veldig søt når han vasker seg.
Koser med Lillebror mens jeg ser på “Mordet på Orientekspressen”. Litt “tvangskos” må til 🤣.
Her prøver Lillebror å få tak i litt kaningodis som har havnet utenfor basen. For øvrig ingen hindring.
Etter rensing vanker det ofte en godbit. Her har han fått blåbær.
Her om dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ta stingene. Kunne heldigvis ta dem selv. Sparer penger på det når hver time ligger på ca 1000 kr. Er allerede gjeldsslave. Jeg skal prøve å “slå opp ” med “Klarna” og “Qliro” når jeg får lønn neste gang, om noen dager. Da har jeg kun “Ressursbank” å konsentrere meg om.
Noen har lært seg hva det betyr at pleddet blir tatt frem 🤣.
Kjøpte denne på apoteket for 20 kroner, men den var mer tungvin enn neglsaksa, så jeg hadde ikke trengt å kjøpe den.
Det er godt å se at han har så god matlyst.
Det er viktig at også Nille får oppmerksomhet 🐇.
Det blir mye fokus på kaninene i disse dager. Det er ikke bare styr og stress. Selv om jeg har rensingen hengende over meg hver dag, er det også veldig koselig å dulle med “Byllebror “. Jeg fikk lov til å gre han her om dagen mens han slappet av i basen. Vanligvis ville han ha hoppet bort, men denne gangen lot han meg holde på. Det er sikkert litt godt å bli gredd også. Jeg har virkelig trua på at det skal gå bra denne gangen. Det må det. Har ikke råd til flere operasjoner. Så lenge han spiser og drikker godt, er glad og fornøyd og ikke har noen plager, kan jeg rense og styre med byllesåret så lenge det er nødvendig ❤🐇.
Den siste måneden har jeg lagt om livsstilen. Jeg har begynt på lavkarbo igjen, kuttet ut alkohol og vært på pole-trening tre ganger i uka. I tillegg har jeg jobbet dagtid hver dag, renset såret til “Byllebror ” ( mer om det senere) og gjort husarbeid. Jeg tror det er dette som kalles “å være voksen”. Christian har også jobbet mye, mer enn meg. Vi har vært flinke. Jeg har hovedsakelig lagt om kostholdet for å konsentrere meg om å utvikle meg på pole. Jeg føler allerede at jeg har blitt sterkere, men det er mye igjen før jeg er der jeg ønsker å være. Det er stadig nye utfordringer. Jeg har vært aktiv på Instagram også. Funnet triks der jeg har lyst til å prøve, og øvd på disse hjemme.
Inverted knot. Lærte den på en av timene. Øvde mer på den hjemme. Synes jeg fikk det til ganske bra.
Vet ikke hva denne heter. Fant den på nettet.
Fra en annen vinkel.
Figurehead.
Det ser litt ut som om jeg står på gulvet, men jeg gjør ikke det 🙂
Dette trikset er litt underlig. Man skulle ha armene i en ganske unaturlig posisjon, men det gikk på et vis.
Her brukte jeg en del flytende magnesium for å få et godt grep med føttene. Jeg måtte prøve noen ganger før jeg fikk det til.
Ble ganske fornøyd med denne etter noen forsøk.
Med pleasers fra Unicorn Poleshop 🦄.
Her øver jeg på Gemeni Handstand. Den er vanskelig😅😅.
Det ser lettere ut enn det er.
Denne fant jeg også på Instagram.
Fra en annen vinkel.
Stjal dette trikset fra Instagram også.
Her prøver jeg alt jeg kan for å få en enda større bøy på kroppen, men det er så utfordrende. “Pointy feet” og krumming av rygg.. altså, det er lett å miste balansen her. Dette ble det beste jeg fikk til, dessverre.
Lettere å få bøy her. Beinet hjelper liksom litt til. Målet er naturligvis å krumme enda mer.
Dette trikset heter “Bottlerocket”.
Er det noe jeg virkelig må øve mye på, så er det handstands.
Den 22. eller 29. september blir det ny utendørs fotoshoot. Vi skal være i en tunnel foran en grafittivegg. Jeg tror det kommer til å bli awesome. Viktig å finne triks man føler seg sikker på, da både stanga og lufta kommer til å være kald. Det blir mye fokus på dette fremover. Gleder meg veldig.
Den 01. august hadde vi utkledningsfest i kollektivet. Både Christian og jeg så frem til å ha på oss Star Wars-kostymer; jeg som slave-Leia og han som tidligere stormtrooper FN-2187. Alfred var en engelsk politimann (bobby), Are var en kvinne ved navn Ariel og Tonje fikk låne noen kaninører av meg. Det var også en der med en fotballsupporterskjorte. Bortsett fra det var det ikke så mange som hadde kledd seg ut, dessverre.
Vi hadde ordna oss slushmaskin. Gjestene kunne kjøpe spritslush.
Vi er søte da 😁.
Skål kjære 😘.
Tonje sin slush.
Min slush.
Det var nydelig vær denne dagen, så det ble ganske varmt inne. Jeg var nok den med minst klær på meg. Kan bare forestille meg hvor varm Alfred må ha vært. Jeg var ikke like gira som jeg gjerne skulle ha vært denne kvelden. Var litt sliten rett og slett, men jeg kviknet til fra tid til annen. Det var koselig å være der selv om jeg ikke var på mitt mest sprudlende. Noen av gjestene dro ut på byen, men de fleste ble på festen, eller dro hjem. Christian og jeg dro ganske tidlig ettersom jeg var sliten og solbrent. Noen ganger er man bare ikke i partymodus. Jeg tror folk hadde det hyggelig, og koste seg med slushen. Det er aldri feil med en slushmaskin.
Vanligvis når vi skyter med pil og bue, pleier vi å være på Busmoen-sletta. Det hender imidlertid at været ikke er helt optimalt, og da trekker vi inn på Fabrikken. Her er det innendørs bane. Man må booke den i forveien. Dette er lurt ettersom den ikke er særlig stor. Det er god plass til to stykker da. Det var her vi fant ut at jeg skyter mye bedre med tre fingre under strengen enn to. Det hjelper mye å ha briller også. Rart med det 😅.
Grei samling synes jeg.
Har en kul armbeskytter.
Det var gøy å skyte. Jeg kjenner at det er veldig godt for meg å trene på å holde fokus. I en hverdag hvor man blir oversvømt av inntrykk, har man godt av å bare fokusere på en ting av gangen. Man blir ikke nødvendigvis mer effektiv av å multitaske. Alt blir litt halveis. Jeg vet at jeg har lett for å bli distrahert. Det er ikke sjelden jeg “faller litt ut”. Å være helt tilstede i øyeblikket uten å la tankene vandre, er vanskelig for meg. Disse timene med bueskyting gir meg bedre konsentrasjon og sterkere armer og rygg. Dette er helt klart en fordel i andre situasjoner også, for eksempel når jeg trener på stanga.
Den 30. juli var Henia, Glenn og undertegnede på Barnas Gård for å hilse på alle de fine dyrene der. Jeg var kjempegira, og gledet meg voldsomt.
Man kunne kjøpe forposer inne på området. Jeg benyttet meg av dette tilbudet. Det er koselig å mate dyrene. Lettere å kose med dem også. Har man mat, blir man straks mer interessant.
Emuer er egentlig litt skumle 🙈.
Dølafe 🐂.
Ganske søt.
Minigris. Disse skulle man ikke mate, da de hadde fått så mye at de hadde blitt litt feite. Jeg så naturligvis ikke det skiltet, så de ble enda litt feitere etter mitt besøk 🙈😅.
Kose litt med grisene 🐖.
Det jeg hadde gledet meg mest til var naturligvis lamaene.
Babylama 😍🦙.
Så søøøøt 😍.
Voksen lama.
Det var veldig artig å hilse på lamaene. Mye av maten i posen forsvant her. De var veldig forsiktige da de spiste fra hendene våre. Det var også gøy å mate dådyrene. Det er helt klart en grunn til at dådyrøyne er beskrevet i så mange romaner. Altså, de er rett og slett helt nydelige.
Mater dådyr. De var også forsiktige da de spiste fra hånda 🦌.
Nydelig 😍.
“Har du mat til meg?”
De er veldig trygge på folk.
Tittei.
Blir aldri lei av påfugler 🦚.
Etter besøket, dro vi på Orient Pearl for å spise. Jeg hadde helt glemt hvor god mat de har der. Det var god plass der også, noe som er en stor fordel i disse dager. Fine folk, fine dyr og god mat. For ikke å glemme det fine været vi hadde hatt hele dagen. Alt i alt, en finfin dag.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
Veldig hvite og fine gjess. Ganske bråkete da 
Søte minigriser 🐖.
Jeg vet ikke helt om jeg liker høner eller ikke. På den ene siden legger de egg, som jeg jo er veldig glad i, på den andre, hakker de på hverandre. Jeg fant en skadet høne som ble hakket på 😭. 
