Livet i en boble

Høsten er her med sitt noe deprimerende og kalde vær. Jeg har tatt frem varme gensere og kosebukser, og jeg drikker te foran tv-en mens jeg hutrende kryper under dyna. Ja jeg har en dyne i stua også. Når sant skal sies er det vel på tide å bytte trekk på den. I går hadde jeg en ryddesjau, det hender jeg blir hekta på å rydde. Nå er hobbyskuffene mye mer organiserte og kasteposen er full. Digg å bli kvitt gammal dritt. Har naturligvis en pose til Fretex også. Noe av dritten kan noen andre kanskje ha bruk for. Jeg har lagt ut en del ting på finn.no og salg/kjøp/gi bort-grupper på Facebook. Det er en del bøker, en Polar Loop 2- lader og et par høye støvletter. KAN NOEN VÆRE SÅ SNILLE Å KJØPE NOE AV DET ?! (Unnskyld, jeg mente ikke skrike, men seriøst liksom). For å ikke la meg påvirke av fraværet av sol og varme, kaster jeg meg over ulike prosjekter. Det er viktig å ha noe å henge fingrene i. Jeg har blant annet tatt opp igjen Fargelegging For Voksne.

Fargelagte dette ekornet på jobb. Synes det ble ganske fint jeg.

Her har jeg virkelig utnyttet den blå fargeblyanten. Det var bare en liten stump igjen etterpå.

Noe som også er koselig å gjøre når det er gråkaldt ute, er å lese. Jeg fikk en god del bøker av Hege i påsken. Nå leser jeg Vannmelon av Marian Keyes. Bøkene i den serien er morsomme. Jeg har lest dem før, men det gjør ikke noe. De er verdt å lese om igjen. Noen ganger er det godt å slå av Netflix og ta frem en god, gammeldags bok. Selv om det krever litt mer av meg om høsten og vinteren, er det viktig å komme seg ut for å trene, det være seg svømming eller pole. Jeg trenger endorfinene. Førstnevnte har blitt satt på vent ettersom jeg har fått perioral dermatitt, igjen. Jeg hadde det for 5 år siden også. Det kan skje i skiftet fra varmt til kaldt vær. Man er litt usikker på hva det egentlig kommer av. Jeg brukte først en krem som ikke virket i det hele tatt. Nå må jeg smøre meg med en antibiotika-krem to ganger om dagen i 8 uker. Jeg synes allerede nå at jeg merker bedring. Det står ikke spesifikt noe om å unngå klor, men for å være på den sikre siden tar jeg en liten pause. I hvert fall til jeg ikke ser de røde prikkene mer. Det er strengt tatt ikke noe voldsomt utslett. Hadde jeg ikke sagt noe, hadde man muligens ikke sett det i det hele tatt, men det klør.

På treningsfronten om dagen stresser jeg over at “eksamen” nærmer seg. Jeg burde egentlig prøve å ha et mer avslappet forhold til den. Alt blir verre når man stresser. Jeg får tenke på det som en gratis treningstime. Ikke noe press, bare lek og morro. Dette er naturligvis langt unna min “default-setting” i slike situasjoner, som er mer a la:”Jeg får ikke til dette bra nok, nå må jeg øve manisk i hele natt”. Gjerne etterfulgt av hjerteskjærende gråt. Jupp, du kan se for deg hvordan jeg var da jeg gikk på skolen. Jeg kunne sitte oppe en hel natt for at en setning skulle bli “perfekt”. Så for å fjerne det umenneskelige presset jeg legger på meg selv, prøver jeg å gi litt mer f***. Dette betyr naturligvis ikke at jeg ikke skal øve og gjøre mitt beste, men at jeg ikke må spinne (pun intended) helt ut av kontroll om jeg ikke får det til. Jeg har hatt mareritt hvor jeg skal gjøre en Cradle Spin, men av en eller annen grunn er stanga festet på kanten til en diger grøft som pappa har gravd ut, og jeg tør ikke gjøre noe i frykt for å havne i grøfta. Det var en særdeles traumatisk drøm. Samme natt drømte jeg at Maya hadde hatt en time, men ikke sagt i fra når det var, så jeg kom til helt feil tid. Noen ganger, i andre drømmer, er stanga rar og ikke festet til gulv eller tak heller. Den liksom gynger frem og tilbake. Klin umulig å få til noe. Mens vi er inne på drømmer, så har jeg ofte den samme drømmen om at jeg sitter hjemme klokka 00.00 og ringer rundt til folk fra min private telefon. I drømmen skal jeg følge en verveguide og fortelle hvilke tidspunkter det gjelder, men av en eller annen grunn er guiden fullstendig uleselig. Selv ikke tidspunktene gir noen mening. Så kommer jeg på at jeg sikkert ikke burde ringe folk så sent, og at Norstat kommer til å bli sinte på meg når de finner ut hva jeg har drevet med. Jeg er alltid så glad når jeg våkner, og det bare er en drøm. Sjuke greier, drømmer. Her øver jeg på Cradle Spin med splitt. Jeg er ikke helt fornøyd med den. Jeg ser også at jeg burde krøke meg enda mer sammen. Det er så mye småting å tenke på for at det skal se bra ut.

Dette er et litt morsomt bilde fra koreografien på Exotic Pole.

Her øver jeg på Fankick, Backwards Swan og så opp i en slags Fankick igjen. Begge beina burde være i lufta samtidig, men det krevde for mye av kjernemuskulaturen min.

Jeg avslutter med bildet av denne fine rosa Christian hadde med til meg en dag.