Den 13.juli testet jeg ut 3D-skytebanen pĂ„ Ensbymoen. Christian hadde vĂŠrt der fĂžr. Vi tok bussen dit (Det ligger i Ăyer).
Det var litt komisk Ă„ sitte pĂ„ bussen med bue og piler. Ikke noe folk ser hver dag vil jeg trođ€Ł.
PĂ„ vei inn i skogen.
Fantastisk đ€Ł.
Det er en god del “dyr” Ă„ skyte pĂ„. Det var mye vanskeligere enn fĂžrst antatt.
Jeg traff edderkoppen etter hvert đ·.
AltsĂ„.. đ .
Min “Arrow” đ.
Christian gjorde det bra. Jeg sleit litt. Ikke fÄ piler ble Þdelagte denne dagen i skogen.
Her prĂžver jeg Ă„ treffe “Mikkel Rev” đŠ.
Jeg traff med 2 piler.
Det er litt slitsomt Ă„ traske rundt i skogen med bueskyterutstyr. Det ser mye lettere ut pĂ„ film nĂ„r de lĂžper rundt. BĂ„de “Katniss” og “Lara Croft” beveger seg fortere og mer grasiĂžst enn det jeg gjorde for Ă„ si det sĂ„nn. Det ser ikke ut til at de har noen problemer med at deler av vegetasjonen setter seg fast i bua heller đ€Ł. Etter en stund, meldte sultfĂžlelsen seg. Det var pĂ„ tide Ă„ ta pause i en camp i nĂŠrheten av lĂžypa. Der lagde Christian i stand et mĂ„ltid bestĂ„ende av Real Turmat. Termosen min var litt i minste laget, sĂ„ vi hadde ikke sĂ„ mye varmt vann. Det ble en ganske konsentrert suppe, men den smakte godt uansett. Christian sin lapskaus ble dessverre ganske uspiselig.
Min kjekke villmarksmann đ.
Da maten var konsumert, var det pÄ tide Ä komme seg videre i lÞypa.
En skikkelig sint sopp.
“The Green Arrow”.
Full konsentrasjon.
Flere “dyr”.
Taff gaupa i beinet.
Tiden gikk fort i skogen, og plutselig hadde vi vÊrt der i noen timer. Vi fant ut at vi skulle ta resten av dyrene en annen gang. Greit Ä ha noe Ä se frem til ogsÄ. Jeg hadde heller ikke sÄ mange piler igjen, sÄ jeg fÞlte at jeg mÄtte Þve en del mer pÄ Busmoen, fÞr neste besÞk.
Den 11. juli var Christian, Are og jeg pÄ utflukt til Balbergskampen. Det var en slitsom gÄtur, men ogsÄ hyggelig. Guttene var flinke, og ventet nÄr jeg mÄtte ha pause. Jeg har ikke verdens beste kondis, dessverre.
MĂžtte pĂ„ noen sauer đ.
Jeg kan ikke noe for det. Hver gang jeg ser et slikt skilt, tenker jeg pĂ„ “The Witcher” đ€Ł.
Et sted pÄ veien opp er det en benk. Det er fin utsikt derfra. Man kan sitte der og nyte den mens man fÄr igjen pusten.
Godt Ä hvile litt pÄ benken.
Da vi kom frem, etter noe som fortonet seg som en evighet med grusomme bakker, hadde vi en aldri sÄ liten fotoshoot. NÄr man fÞrst har kommet seg opp, et det veldig fint pÄ Balbergskampen.
TopplÞs pÄ huske.
Romantisk â€.
Den mer klassiske :”TopplĂžs pĂ„ topp”.
Veien nedover var ikke like slitsom, men den var adskillig mer skummel, da enkelte partier var litt i bratteste laget. Tviholdt i det taurekkverket for Ă„ si det sĂ„nn. Jeg kom meg da ned uten Ă„ falle eller brekke noe. Godt jobba. Jeg er nemlig en person som subber litt. Det mĂ„ man ikke gjĂžre i skogen. En rot her og en stein der. Det var litt smĂ„snubling fra tid til annen, men til mitt forsvar sĂ„ er ikke fĂžttene mine vant til ulendt terreng. Nei jeg vet, det er ikke noe forsvar. Ăvelse gjĂžr mester. Trenger mer skog-skills rett og slett. Etter turen hadde jeg veldig god samvittighet. Det er kjempebra trening, ogsĂ„ har jeg godt av litt frisk luft.
Det har ikke blitt sÄ mange turer rundt omkring i sommer, naturlig nok, men noen utflukter har vi vÊrt pÄ. Christian og jeg tok blant annet en tur til GjÞvik for Ä bowle og besÞke CC-GjÞvik. Sistnevnte var det nok jeg som fikk mest utbytte av. Christian er ikke sÄ glad i shopping som meg. Jeg hadde gledet meg til Ä kjÞpe Frozen Yoghurt og titte i butikker. Det var godt Ä komme seg litt vekk fra Lillehammer, selv om det ikke var sÄ langt unna.
Vi er i grunnen ganske sĂžte. SĂŠrlig med Snapfilter.
Nam nam đ.
Det var koselig Ä vandre rundt pÄ senteret med Christian. Vi var innom Teknikkmagasinet. Der kjÞpte jeg en Bakis og en ladeledning som lyser. PÄ Clas Ohlson kom vi over denne supersÞte vannsprederen. Nei, jeg kjÞpte den ikke. Hadde jeg derimot hatt bruk for en, hadde nok valget mitt falt pÄ denne.
SĂžteste vannsprederen đđŠ.
Det ble ogsÄ et nytt antrekk fra Gina Tricot. Det er faktisk ikke sÄ ofte jeg shopper klÊr, tro det eller ei. Mesteparten av klÊrne mine har jeg faktisk fÄtt av andre, da jeg er en stor tilhenger av gjenbruk.
Godt med nye klĂŠr.
Vi gjorde oss ferdig med handlesenteret, og tuslet litt rundt andre steder. Christian fant en friluftslivbutikk han ville innom for Ä sjekke om de hadde noe utstyr til bueskyting. Det hadde de ikke. Det var mest fiskestenger og vÄpen.
đ±.
Det var etter hvert pÄ tide Ä sette snuta mot bowlinghallen, som var et lite stykke utenfor sentrum. Vi brukte vel 20 minutter pÄ Ä gÄ dit. Heldigvis hadde vi booket bane. Lurt i disse tider. Det var artig Ä bowle igjen. Lenge siden sist. Jeg trodde jeg kom til Ä vÊre helt elendig, men utrolig nok, sÄ var jeg ikke det. Det gikk faktisk ganske bra.
Dette var gĂžy.
Jeg klarte Ă„ fĂ„ til noen slike đ.
Jeg vant begge rundene. Det var ikke feil. Etter bowlingen, var det pÄ tide Ä fÄ i seg litt mat.
PÄ vei tilbake til sentrum, kom vi over dette. Var litt morsomt, sÄ jeg tok et bilde.
I sentrum.
Vi endte opp med Ä spise pÄ Egon, hvor vi bestilte Grillsharing-platter og Þl. Det var rett og slett perfekt. Nydelig vÊr og ditto mat og drikke. Kunne ikke hatt det bedre. HÞy lykkefaktor.
Koser oss đșâïž.
Ălen sin det đșđ.
Christian er klar for kjĂžtt.
Etter maten ruslet vi litt rundt mens vi lo av teite ting og hadde verdens beste humor, fĂžr vi tok bussen tilbake igjen. Det var en super dag. Akkurat hva jeg trengte.
Det er artig Ă„ skyte pĂ„ blinker, men det som kanskje er enda morsommere, er nĂ„r man bytter dem ut med monstre. I dette tilfellet hadde Christian printet ut noen ark med fiender man finner i “The Witcher 3”. BĂ„de en wraith og en varulv skulle fĂ„ kjĂžrt seg. PĂ„ dette tidspunktet sto jeg litt fast i spillet ogsĂ„, sĂ„ det var ikke feil Ă„ fĂ„ utlĂžp for litt frustrasjon. Jeg synes det hele var veldig kreativt gjort. Det mĂ„tte en del runder til fĂžr jeg faktisk traff. Det er vanskeligere enn man skulle tro. Jeg vil tĂžrre Ă„ pĂ„stĂ„ at jeg har blitt noe flinkere med bua i senere tid (mer skillpoints, som gamerhjernen min automatisk tenker). Statistisk sett burde man jo treffe om man prĂžver mange nok ganger, noe jeg ogsĂ„ gjorde. Jeg tror det vil gĂ„ mye bedre om jeg gjentar “monsterjakten” nĂ„.
Jeg traff varulven. Neste gang mÄ jeg treffe spÞkelset ogsÄ.
Dette var skikkelig gĂžy. Mer av det đđŻ.
Det viser seg, som nevnt tidligere, at bilder av bueskyting fĂ„r veldig mange likes pĂ„ Instagram. Dette har fĂžrt til at jeg har ryddet og fikset pĂ„ profilen min. Kvalitet over kvantitet. Christian kaller det; “Instamadness”. Han tar ikke feil đ đ€Ł. NĂ„ skal det sies at ogsĂ„ han har blitt mer aktiv pĂ„ den fronten. Koselig det. SĂ„ kan vi Instagramme sammen â€. #couplesgoals
Hvert Är drar Remi og jeg til Maihaugen for Ä mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig fÄ dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vÊrt der tidligere pÄ dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber pÄ Norstat ikke har i overflod, sÄ er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brÞd, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjÞre det. Jeg hÄper de ikke ble syke av det. Neste gang fÄr jeg ha med fuglefrÞ.
Det er morsomt Ă„ observere endene. Her mater vi noen “ungdommer”.
Det er sĂ„ utrolig koselig Ă„ tilbringe tid med dyr. HĂ„per det blir flere turer. NĂ„ som vĂŠret har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over bĂ„de hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi sĂ„. Det finnes grenser for hvor spennende de er đœ.
For en tid tilbake, takket vÊre Henia, la jeg plutselig merke til at Lillebror virket hoven i halve ansiktet. Det er aldri et godt tegn. Vi kjente litt pÄ han, og konkluderte med at det mest sannsynlig var en byll. Jeg kontaktet Lillehammer Dyreklinikk, som dessverre var fullbooket langt frem i tid. De foreslo at jeg skulle kontakte Evidensia Dyreklinikk, noe jeg ogsÄ gjorde. Det ble foretatt diverse undersÞkelser. Dyrlegen var ikke spesielt optimistisk. Det viser seg at det er noe galt med kjeven og at dette fÞrte til denne byllen. Her mÄtte det gjÞres grep. Fredrik pÄ Evidensia mente at de ikke hadde nok kompetanse innen feltet. Heldigvis for meg, er Gisle pÄ Lillehammer Dyreklinikk veldig kompetent. Jeg slapp Ä dra til en spesialist i Oslo, slik Fredrik foreslo.
Bekymret kaninmamma.
Det ble trukket noen rÄtne tenner, byllepuss har den effekten, og lagt inn et dren. Lillebror sÄ ut som om han hadde vÊrt i krigen. Jeg fikk i oppgave Ä skylle drenet hver dag. Det gikk relativt greit. Han gikk ogsÄ pÄ antibiotika og fikk melkesyrebakterier. Viktig for Ä holde magen i gang. Kaninmager er svÊrt sensitive. Selv om jeg fikk veldig god hjelp av bÄde Christian og Are, var det en ganske stor pÄkjenning. Hva skjer videre liksom? I skrivende stund vet jeg fremdeles ikke det. Lillebror er forsikret hos Agria. De har tatt deler av regningen, men ikke alt. Han er det sÞteste pengesluket man kan tenke seg. Jeg har inngÄtt en avtale med Ressursbank. Det tok slutt pÄ pengene. Det er naturligvis ikke optimalt, men det er slik det ble.
Drenet ble fjernet. NĂ„ kom den virkelige jobben. Jeg skulle fortsette Ă„ skylle sĂ„ret med saltvann. Dette var mye vanskeligere uten dren. SĂ„ret tettet seg og grodde litt mellom hver gang. Ettersom det fremdeles var masse hvitt puss, fikk det ikke lov til Ă„ gro igjen. I en periode var “Byllebror ” og jeg pĂ„ dyreklinikken hver dag. Jeg klarte det bare ikke selv. Takket vĂŠre Are, fant jeg en mĂ„te Ă„ hĂ„ndtere den til tider viljesterke kaninen pĂ„, som gjorde at jeg mestret situasjonen alene. Lillebror ble pakket inn i et pledd som en mumie. Vanskeligere Ă„ bevege pĂ„ seg da. Han ble mye mer medgjĂžrlig, stakkars. Jeg fĂžlte meg ganske brutal, der jeg pirket og stappet denne skyllesprĂžyta inn i sĂ„ret. Noen ganger mĂ„tte jeg rive av skorpe og klemme ut puss. Det mĂ„ ha vĂŠrt vondt, men jeg hadde ikke noe annet valg.
I full gang med Ă„ leke veterinĂŠrassistent.
Jeg pleide Ä blande medisinen med banan og bÊr. Det fungerte ganske greit synes jeg. Det var ikke noe Ä si pÄ matlysten. Vi klarte Ä dele av basen sÄ ikke Nille spiste av penicilinmaten. Da Lillebror hadde dren, var det ogsÄ en fordel at de var adskilte. Kaniner liker Ä nappe i ting, enten det er et pledd, klÊr eller i dette tilfellet et dren. De kunne fremdeles se hverandre. Noen ganger var det litt brÄk om natta, nÄr de prÞvde Ä grave seg gjennom gitteret (lykke til), men stort sett tok de det med fatning.
NĂ„r han hadde spist opp maten sin, kunne jeg Ă„pne den lille dĂžra slik at de fikk hilse pĂ„ hverandre đ.
En dag det var fin sol, tok vi med oss kaninene pÄ utflukt. Christian, Are og undertegnede skulle skyte med pil og bue pÄ Busmoen. Der er det masse tumleplass for to kaniner. Det jeg liker, i tillegg til den store gressplenen, er at det ikke er sÄ mye forsÞpling som andre steder. NÄr man har dyr, legger man ekstra godt merke til slikt. Lillebror og Nille var naturligvis i bÄnd, og langt unna blinkene. Jeg hadde sett for meg at Lillebror ville hoppe av glede, pun intended, ved muligheten til Ä kose seg ute pÄ en stor eng, men dengang ei. Han ville av en eller annen bisarr grunn pÄ dÞd og liv tilbake inn i reiseburet. Det er litt komisk med tanke pÄ hvor intenst han har prÞvd Ä bryte seg ut av det. Antageligvis representerer det trygghet stilt overfor skumle, nye omgivelser.
Da buret var Ă„pent, hoppet han inn i det. Etter at jeg lukket det, skjedde dette.
Her har han endelig gitt opp Ä komme seg inn i buret. Det var visst ikke sÄ verst Ä vÊre ute allikevel.
Etter at vi hadde gÄtt litt tur med dem, plasserte jeg kaninene tilbake i reiseburet, som pÄ sin side ble plassert pÄ et egnet sted i skyggen. Vil jo ikke at pelsbarna mine skulle forgÄ av heteslag heller. Deretter var det fritt fram for meg Ä leke litt badass bueskytter.
Christian tok en del bilder đŻ.
De ble ikke sÄ verst. Veldig instagram-vennlige. Det er overraskende mange som liker bueskytebilder.
Det var godt for bĂ„de firbente og tobebte Ă„ fĂ„ kommet seg litt ut. Jeg har store planer om Ă„ ta med kaninene flere ganger, nĂ„r vĂŠret tilsier det. PĂ„ “Byllebror-fronten” er alt satt pĂ„ vent til Gisle er tilbake fra ferie. Han fĂ„r sjekke sĂ„r og munn, og bestemme om det blir nĂždvendig med en operasjon til, hvor man freser ned deler av kjeven, eller ikke. Jeg hĂ„per naturligvis pĂ„ sistnevnte, men jeg er forberedt pĂ„ det verste. Per i dag fĂ„r ikke Lillebror penicillin. De ringte fra dyreklinikken og sa at det ikke var nĂždvendig. Det er tross alt ikke bra Ă„ gĂ„ pĂ„ det for lenge. Dersom jeg ser bort pĂ„ kaninene nĂ„, er det nesten sĂ„ jeg glemmer at det ikke er som normalt med sĂžtnosen min. Han spiser og drikker bra, hopper rundt og er generelt sitt omgjengelige seg. Jeg vet de fleste ville ha vegret seg for Ă„ betale sĂ„ mye, som jeg tross alt har. “Det er jo bare en kanin”. Jeg skjĂžnner dem pĂ„ sett og vis, ettersom det har vĂŠrt en enorm Ăžkonomisk pĂ„kjenning, men jeg kan ikke gi han opp nĂ„. Han er bare 2 Ă„r gammel, og han er ikke ferdig med livet. SĂ„ lenge han ikke har det vondt, vil jeg kjempe for han.
Det var fremdeles godt og varmt. Juni var en deilig mÄned sÄnn sett. Vi Þvde oss mer pÄ bueskyting pÄ Busmoen. Jeg prÞvde meg fra 20 meter. Det gikk like bra/dÄrlig som fra 10. Jeg tror nok det har litt Ä gjÞre med flaks ogsÄ nÄr jeg treffer, for Ä vÊre Êrlig. Uansett, er det veldig artig.
Denne var nesten litt morsom đ.
Sommeren er min favoritt-Ärstid. Til tross for Covid-19, nyter jeg den sÄ godt jeg kan.
Syriner utenfor kollektivet. De lukter sÄ godt synes jeg.
Liker rosafargen pÄ disse.
SÞte smÄ blomster.
Den 19. juni trasket Christian og jeg rundt og utforsket nye steder i Lillehammer. Nytt for meg i hvert fall, han hadde vĂŠrt der fĂžr.
PĂ„ SĂžre Ă l.
Chiller i undergangen.
Godt og kjĂžlig her inne .
OgsĂ„ litt posering da đ.
Vi lÄ en stund i undergangen og kjÞlte oss litt ned. Det var koselig og romantisk. Deretter var det Ä tusle hjemover. Christian skulle pÄ jobb og jeg skulle pÄ trening. Det var ganske langt Ä gÄ (synes jeg da). Vi var innom Kiwi pÄ SÞre à l for Ä kjÞpe oss en is og noe Ä drikke. Det var ikke feil i varmen.
Den 13.juni var Christians sĂžster, svoger og kusine pĂ„ besĂžk i Lillehammer. Vi hadde lagt mange planer for hvordan vi skulle underholde dem mens de var her. Viktig Ă„ vise hva Lillehammer har Ă„ by pĂ„. Jentene fikk prĂžve seg pĂ„ pole hjemme hos meg. Det var utrolig artig. Det virket som om de koste seg. Det ble tatt en del bilder. Det er ikke bare jeg som er glad i Instagram đ.
En variant av hangback.
Har blitt litt glad i denne.
Ann-Kristin â.
“Scissor Seat”.
Christine.
Etter at vi hadde holdt pÄ en god stund, var det pÄ tide Ä spise. Valget falt pÄ Egon.
Henia var ogsĂ„ med. Vi delte en “Share-platter”.
Etter maten var vi med bort til Dahlsengene. De hadde ordnet seg Air B&B rett i nĂŠrheten av meg. Henia og jeg tok med oss sminke og alkohol, og ordnet oss sammen med jentene. Deretter dro vi opp i kollektivet. Det var nemlig duket for fest.
Janne og jeg đș.
Tonje, Lars og jeg đ.
Det var et vellykket party. Mye latter og en god del alkohol. Det ble blant annet beer pong og drikkeleken til Christian og sĂžstera (“Let’s go to the mall”). Det var koselig Ă„ mĂžte Christine og Ann-Kristin. Jeg er ganske sikker pĂ„ at alle som var pĂ„ festen hadde det gĂžy. Det virket i hvert fall slik pĂ„ stĂžynivĂ„et đ. SĂŠrlig under beer pong var folk ivrige.
Jeg har aldri sett sĂ„ entusiastiske mennesker spille fĂžr đ. Christian dro med slekta ut pĂ„ byen, mens jeg valgte Ă„ bli igjen sammen med de som ikke dro ut. Noen ganger er det godt Ă„ bare vĂŠre pĂ„ festen. Det er sjelden Christian er ute. Jeg skjĂžnner godt at han valgte Ă„ dra ut denne gangen. Tonje, Janne, Tammy og jeg skravlet mens vi spiste alkoholholdig is. De er i grunnen ganske gode. Christian kom etter hvert tilbake, og vi dro sammen hjem, etter en vellykket dag/kveld.
I juni var det veldig varmt og godt. Nesten litt for hett til tider, men absolutt innafor. Vi fant pÄ mye koselig i sommervarmen. Blant annet var Ida, Christian og jeg en tur pÄ Maihaugen. Der hilste vi pÄ en hest, og observerte andemor og alle andungene.
Et koselig Instax-bilde av Ida og meg.
Henia, Simon og jeg hadde en kosekveld en lĂžrdag i juni. Det var veldig hyggelig.
Vi er sĂ„ sĂžte đ.
Artig med Snapchatfilter.
Vi glemte to flasker cider i fryseren đđ€Ł.
Henia hadde egentlig planlagt Ă„ feire bursdagen sin pĂ„ “Kroken”, men ettersom det regnet denne lĂžrdagen, hadde vi en liten feiring hjemme hos meg i stedenfor.
Elin hadde med sushi pĂ„ en av jentekveldene. Godt og ikke sĂ„ dyrt nĂ„r man spleiser đ.
Tester ut Aperol Spritz pĂ„ utestedet til “Nikkers” pĂ„ branntomta. Drinken var oppskrytt.
Simon og Sigrid.
Det har ogsĂ„ blitt litt volleyball pĂ„ “Strandpromenaden”. Det er veldig lenge siden jeg har spilt det, sĂ„ det var fint Ă„ ikke mĂ„tte spille med masse ukjente. Jeg hadde det skikkelig gĂžy. HĂ„per det blir masse mer av det i sommer. Bare varmen kan komme tilbake.
Har det veldig artig đ.
Jeg avslutter med dette koselige bildet av Tonje, Sigrid, Mia og meg pĂ„ “Lykkelige Dager”, som nĂ„ har blitt tatt over av “Fika”.
Johan og Amund har fĂ„tt i gang en fantastisk kul butikk ved navn “Poku”. Her har de alt et nerdehjerte kan begjĂŠre, bortsett fra en Beebo, men til deres forsvar er det nesten helt umulig Ă„ fĂ„ tak i. Hva en Beebo er? Vel, det mĂ„ oppleves. De som har sett “Legends of Tomorrow” vet. Jeg rĂžyk pĂ„ en smell og endte opp med en supersĂžt Eevie-ryggsekk. Trenger jeg den? Vel strengt tatt ikke, men jeg kjĂžpte den allikevel. Det er ikke plass til sĂ„ mye mer enn nĂžkler og mobil, men den er jo kjekk Ă„ ha nĂ„r man ikke skal ha med seg sĂ„ mye. Jeg holder pĂ„ barnet i meg, ingen tvil om det.
Den er sĂžt da.
Fantastisk đđ.
NĂ„ over til noe helt annet. Tonje og jeg fant ut at vi skulle fĂ„ oss noen nye tatoveringer. Vi ordnet oss time hos “Art Rock Tattoo” den 11.juni. Jeg var overbevist om at det ville gjĂžre ekstra vondt Ă„ ta en tatovering pĂ„ ribbeinet. Det skulle vise seg Ă„ ikke stemme. Hele greia gikk overraskende bra synes jeg. Tonje tok en bĂžlge pĂ„ siden, og stjernetegnet til lillebroren (lĂžven) pĂ„ innsiden av den ene fingeren, og jeg tok to smĂ„ drager.
De ble veldig fine đ.
Det er noe ekstra med en helt ny tatovering. Man fÄr en helt unik fÞlelse. Det skumle er at man alltid har lyst pÄ en ny en idet man gÄr ut av dÞra. Jeg har passet godt pÄ de to smÄ dragene. De har blitt renset i grÞnnsÄpevann og smurt med salve. Det klÞdde fÊlt i en periode, men nÄ har de grodd. Jeg passet pÄ Ä ha klÊr som dekket over i sommersolen, da de ikke skal utsettes for sol i helingsperioden.
En deilig sommerdag jeg tok med Christian og Eevie pĂ„ Opus. Savner sola skikkelig kjenner jeg. I skrivende stund er det overskyet og utrykt for regn. Da jeg var liten trodde jeg alltid de sa:”..utrykk for regn”. Det ga naturlig nok ingen mening. En liten digresjon der.
NÄr solen kommer tilbake, skal jeg vÊre flink til Ä smÞre alle mine tatoveringer med solfaktor 50. Jeg har nok vÊrt litt slÞv med Ä beskytte dem mot solen. Den fÞrste jeg tok, Nemidragen, har blitt ganske blass. Jeg vurderer Ä ta den opp igjen eller pynte pÄ den, men vi fÄr se. Har fikset pÄ den allerede en gang. Jeg finner sikkert pÄ noe lurt.
SÄ dagens lys i Drammen 1982. Flyttet sÄ til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snÞ eller kulde. Ble vÊrende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
