RSS Feed

Tag Archives: bonding

Jævlig

Posted on

Jeg sitter her i sofaen, fyllesyk og jævlig mens jeg prøver å sette ord på følelsene som river og sliter i meg. Fredag skjedde det utenkelige, jeg mistet min dyrebare lille pelskledde baby, Sjefen. Han skulle file ned tennene. Alt gikk fint helt til oppvåkningen, da han fikk krampe og døde. Gikk ut av tiden. Borte for alltid. Veterinæren ringte meg og strevde med å levere budskapet. Han var veldig lei seg. Alt ble veldig uvirkelig. Jeg gråt selvfølgelig slik jeg gjør når jeg ikke bryr meg om å holde noe tilbake. Jeg gråter nå også mens jeg skriver. Jeg var heldigvis ikke alene da jeg fikk telefonen. Amund hadde kjørt meg til klinikken og holdt meg med selskap. Vi hadde noen ærend i byen og var på vei tilbake til Lillehammer Dyreklinikk da telefonen ringte. Oppløst i tårer vandret jeg inn. Jeg fikk ta farvel med min lille skatt. Jeg fikk en følelse av å være litt utenfor meg selv. Hørte meg selv snakke, så meg selv løfte han opp og kose med han selv om han aldri mer kom til å føle kjærtegn. Jeg snakket til den døde kroppen. Klarte ikke gå. Veterinærene var selv på gråten. Det var den første kaninen de hadde mistet i narkose. De hadde gjort alt de kunne for å redde han, hatt nødvendig utstyr og forsøkt gjenopplivning, men det nyttet ikke. Da han fikk krampe passet de på å flytte buret til Nille så hun ikke skulle behøve å være vitne til episoden.

Som i en døs valgte jeg ut en urne. Jeg aner ikke hva den jeg valgte koster eller hvor mye kremasjonen setter meg tilbake økonomisk. Bryr meg ikke. Orker ikke. Sto der litt til. Amund gjorde sitt beste for å trøste. Jeg så at det gikk veldig innpå han. Ann Kristin og han har selv kanin. Pernille ligner veldig på Sjefen. Jeg klarte etter hvert å rive meg løs fra den livløse kroppen. Snakket med den ene veterinæren om at jeg håpet sjelen hans er der ute et sted. Noe annet er liksom for grusomt. Hun fortalte meg at hun var helt sikker på det. Hvis det finnes et liv etter døden gjelder det også for dyr. Hvis hun ikke hadde trodd det, hadde det å være dyrlege blitt for vanskelig. Jeg ser den. Den søte veterinæren/assistenten, litt usikker på hva hun er,  fortalte meg at hun dessverre ble nødt til å avlive den ene kaninen sin da den er syk. Hun følte derfor ekstra med meg i min sorg. Hun har en kanin til, og denne trenger et nytt hjem. Ville jeg ha den? Jeg takket ja. Nille trenger en kaninvenn.

Det har gått noen dager siden jeg begynte på dette blogginnlegget. Jeg måtte legge det fra meg, da det ble for trist. Jeg er ikke lenger fyllesyk, men veldig sliten.  Jeg har fått Lillemor, den nye kaninen i hus. Henia, Ann Kristin og Amund var med meg da jeg hentet henne. Hun er kjempesøt. Veldig mye større enn jeg er vant til, men jeg ble knyttet til henne der og da. Lillemor er en blanding av Fransk Vedder og New Zealand Red. Sammenlignet med henne blir Nille veldig liten. Jeg har aldri hatt to hunnkaniner sammen før, så dette er veldig nytt for meg. Etter påske skal jeg sterilisere Lillemor. Det er anbefalt. Mindre hormoner og territoriell oppførsel. Lillehammer Dyreklinikk ville betale for prosedyren. Snilt av dem synes jeg. Jeg gruer meg, naturlig nok, veldig til hun skal i narkose. Jeg er litt glad for at det er så mye praktisk jeg må fokusere på nå; bonding, større innhegning, hvordan unngå at min store Lillemor hopper opp på buret og skader seg. Det er mye å tenke på. Lillemor har bodd i en stall og er vant til å drikke av en skål. Hun har heldigvis skjønt hvordan vannflaska fungerer nå. Jeg har latt de to jentene hilse på hverandre. Det ser ut til at det kan komme til å gå greit, men det kommer til å ta tid. Jeg har bestilt en ny innhegning som kan festes på den jeg har. Dermed vil det bli litt mer plass til å hoppe. Når det gjelder min hoppeglade kjempekanin har jeg en plan som kanskje kan fungere. Dersom jeg fjerner taket på buret og fester innhegningen til et kompostgjerde bak bunnen, vil det ikke være noe å hoppe opp på.

Lillemor spiser gulrot

Jeg kommer til å skrive en mail til Sentrum Dyreklinikk hvor jeg ber dem innstendig om å ta grundigere undersøkelser når en bekymret dyreeier gjentatte ganger oppsøker dem. Jeg har ganske sikkert havnet i overbekymret-dyreeier- kategorien. Ingen har noen gang foreslått at det kanskje hadde vært lurt å ta røntgen, bare for å være på den sikre siden. Som dyreeier føler jeg naturligvis på at jeg burde ha insistert på å ta ulike prøver, men jeg ville så gjerne tro på dem når de gang på gang hevdet at han var frisk. Tvilen kom allikevel alltid snikende etter noen måneder. Nye undersøkelser. De samme svarene som sist. Mange penger ut av vinduet. Jeg vet nå at Sjefen har gått lenge med feil tannstilling. Han har hatt en betennelse i tannkjøttet, som ganske sikkert har vært vond og gjort det vanskeligere å få i seg mat.  Hadde jeg bare lest innlegget i Den Store Kaninboka om hva som er vanlige undersøkelser når man mistenker at noe er galt tidligere, hadde jeg insistert på å ta alle disse prøvene. Det er ulik kompetanse på kanin, men dersom man føler at man ikke kan hjelpe, er det bedre å henvise til en klinikk som har den nødvendige kompetansen. Jeg kommer til å fortelle min historie og avslutte med at min lille umistelige pelsball kanskje kunne ha vært i live i dag om han hadde sluppet å gå så lenge med smerter, hvis de hadde gjort grundigere undersøkelser. Jeg kommer til å understreke hvor viktig det er for en dyreeier å bli tatt på alvor.  Jeg ønsker ikke på noen måte å være vanskelig, sint eller dramatisk, men jeg er sikker på at alle veterinærer ønsker å gjøre en god jobb, og her er det på sin plass med litt konstruktiv kritikk, tross alt.

Babyshower og kaninbonding

Posted on

For en liten stund siden ble det arrangert babyshower for Camilla. Det ble gjort masse forberedelser, og vi sto på for å gi henne en herlig opplevelse omgitt av gode venner og masse kjærlighet.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne.

En overasket Camilla nyter et glass alkoholfri champagne

16904_10155379650115596_7523722448009672582_n

11084288_10155380071655596_6558594841566337590_n

Det skulle være en overraskelse, og overasket og rørt ble hun da også. Jeg lagde bleiekake, banner og pyntekrukker med små babyer på. Min venninne, Thale, uttalte ved en anledning at enten hadde jeg blitt veldig creepy i det siste, eller så ordnet jeg noe til en babyshower. Hadde et øyeblikk lyst til å late som om førstnevnte var tilfelle.

10919035_10155334409210596_2162366230375119154_n

Pyntekrukker med ledlys og krypende babyer.

Krukkene lagde jeg av glass det hadde vært diverse matvarer i. Babyene fant jeg i en lekebutikk. Jeg kunne ikke tro flaksen min da jeg kom over dem. De var helt perfekte, både for krukker og bleiekake. Sistnevnte var jeg litt spent på om jeg klarte å lage. Hadde jo ikke gjort det før, men jeg satset på at jeg ville finne en bra oppskrift på  google, og jeg ble ikke skuffet. Denne oppskriften var en av mange, og den jeg likte best. http://babyshowerpikene.blogspot.no/2013/07/hvordan-lage-bleiekake.html Min kake ble ikke helt lik malen, men pytt pytt. Jeg ble i bunn og grunn veldig fornøyd. Jeg fant ut at jeg jo også måtte ha noe tilbehør på kaka, i form av sokker, smokker, en bamse osv, så jeg tok turen innom en butikk med baby-tilbehør. For å være ærlig så tok jeg vel litt av der inne. De hadde så utrolig mye fint.

Det ferdige resultatet.

Det ferdige resultatet.

Jane lagde kjempegode vannbakkels med laktosefri krem og masse bær. De ble helt latterlig gode. Umulig å bare spise en. Lolita lagde en fantastisk fin kake. Den var like proff, om mulig enda mer, enn de man får kjøpt i bakerier.

Utrolig gode vannbakkels.

Utrolig gode vannbakkels.

Nydelig kake <3

Nydelig kake <3

I tillegg serverte vi Biff Stroganoff-gryte med ris og hvitløksbrød, yummy,  og alle fikk en velkomstdrink ved ankomst. Denne var selvfølgelig alkoholfri. Champagne med jordbær i. Det så ganske fancy ut.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

Alkoholfritt sprudlevann med en bit jordbær i.

God stemning :)

God stemning 🙂

Søte servietter :)

Søte servietter 🙂

Serviettene ville ikke sitte.

Serviettene ville ikke sitte.

Vi hadde kjøpt en pyntepakke fra en babyshower-nettside, og dekorert rundt omkring i leiligheten til Jane, hvor det hele ble arrangert. Camilla ble lurt dit bort at den vordende far, Kenneth. Det så i det store og hele ganske kult og blått ut. Til og med ballonger, var på plass. Er ikke veldig glad i ballonger, må jeg bare innrømme, men de hører jo tross alt med. Jeg svelget derfor i meg frykten for plutselige smell, og plasserte dem rundt omkring. Det gikk heldigvis bra. Det smalt bare en gang og hverken jeg eller Camilla fikk hjertestopp. Så i mitt stille sinn for meg hvordan ballongene sprakk og vannet gikk.

Stemningen under showeren var utrolig bra. Alle var i godt humør og latteren satt løst. Jeg lo til tider så mye at jeg fikk vondt i magemusklene. Nok engang så jeg for meg at den lille gutten til Camilla, som for øvrig skal hete Adrian, kom brasende ut på grunn av et latteranfall. Etter maten, stappet vi i oss kaker og vannbakkels. Det ble åpnet en ny flaske alkoholfri champagne og det var på tide med litt babyshower-leker. Alle skulle gjette hvor lang han ble, og hvor mye Adrian kom til å veie når han kom ut. Den som var nærmest skulle få en presang. Alle gjettet, og Camilla skrev det ned på et ark som har blitt pakket ned i fødebagen. Deretter var det tid for å “putte smokken på babyen”. Dette er en variant av “sette hale på grisen”. Man fikk bind for øynene, og skulle feste en papirsmokk riktig i fjeset på en baby, ikke en faktisk baby selvfølgelig, men et bilde av en. Denne seansen var ustyrtelig morsom. Den ene var verre enn den andre, og smokkene ble plassert på de rareste steder. Den som gjorde det desidert best var den vordende mor, Camilla. Det ble selvfølgelig tatt bilder.

"Fest smokken på babyen".

“Fest smokken på babyen”.

Etter denne leken, var det tid for mimeleker. Hege hadde funnet en morsom app. Vi prøvde så godt vi kunne å mime og gjette om hverandre. Klokka rakk å bli 21.00, før vi alle brøt opp og dro hvert til vårt. Camilla var sliten, men glad etter en vellykket babyshower. Hun dro hjem med en del gaver og resten av kaka. Jane, Tina og jeg dro hjem til meg for å kose oss med litt vin og ta en liten tur ut på byen. Både Tina og jeg skulle på jobb dagen etter, så vi tok det relativt rolig. Det er ikke gøy å være fyllesyk på jobb. Det kan jeg skrive under på. Jeg gjør mye for å unngå det. Det ble en morsom og underholdende kveld. Både Tina og jeg kom oss på jobb og klarte oss gjennom dagen.

I den senere tiden har Nille vokst en del. Jeg har prøvd å venne henne til Sjefen, og omvendt. Det ser ut til at dette kan gå greit. De hater i hvert fall ikke hverandre, noe som gir meg forhåpninger om at de skal kunne bli et harmonisk par. Jeg har kost masse med begge to, gjerne på fanget. 

 

Noen sniker bak ryggen min.

Noen sniker bak ryggen min.

Koser med Nille <3

Koser med Nille <3

I går var jeg en tur hos veterinæren med begge kaninene. Sjefen hadde laget en brummelyd i noen dager, noe som enten kan tolkes som et tegn på smerte i mage eller på grunn av for skarpe tenner, eller det kan rett og slett være grunnet ankomsten av en ny kaninfrøken. Umulig å vite, ettersom de jo ikke akkurat kan fortelle hvordan de har det, i hvert fall ikke ved hjelp av ord. Bedre å sjekke en gang for mye, enn for lite. Det har jeg smertelig erfart. Jeg bestilte derfor en time. Jeg tok med meg begge kaninene i reiseburet, en god mulighet for dem til å bonde litt.

Hos Sentrum Dyreklinikk fikk jeg vite at de virket friske begge to. Jeg antar derfor at brummingen hadde å gjøre med Nille. Det er godt å kunne slappe av og ikke bekymre seg i hvert fall. Jeg avslutter dette innlegget med bilder av ukens neglpynt og mine nye flash-tattoos. De er visst det nyeste nye har jeg skjønt, i hvert fall om man skal tro instagram, og det gjør man jo. Eller hva?