RSS Feed

Tag Archives: bursdag

Bursdag-ish

Posted on
Bursdag-ish

Den 20. april hadde jeg bursdag. Hele 38 år 😱. Hvis ikke det er skremmende, så veit ikke jeg. Den 18. april hadde vi tenkt å ha en liten feiring i Kollektivet. Dagen begynte ikke så bra. Jeg våknet med en dundrende spenningshodepine. Jeg innstilte meg på at det ikke ville bli noen feiring. Heldigvis fikk Christian meg over på andre tanker. Han dukket opp med gave fra Vidar og Carmen (en diger flaske med Cabernet Syrrah) og øl LITE. Jeg fikk også en skulder- og nakkemasasje. Jeg følte meg litt bedre, så jeg ringte til Vidar og takket for den flotte gaven. Det var kjempekoselig av dem. Jeg tok meg sammen og kledde på meg noe fint for anledningen. Ettersom jeg ikke hadde spist frokost, fant vi ut av vi skulle grille. Øl og grillribbe gjorde underverker på humøret.

Innegrilling.

Vi har pyntet oss.

Etter maten tok vi turen opp i Kollektivet til Tonje og Alfred. Are kom også. Christian koblet opp Google Hangouts på PCen sin. Simon, Janne, Glenn, Kristoffer, Cato og Sigrid koblet seg på for å delta i festlighetene på avstand. Før vi fyrte opp pcen, hadde vi en drikkelek Christian kaller:” Let’s go to to the mall”. Det er en episode av “How I met your mother”, hvor man tar en slurk hver gang “slap” og “mall” blir nevnt (det er MANGE). I tillegg, som om ikke dette var nok, må vi drikke hver gang det er et tilbakeblikk. Det blir med andre ord mye drikking på relativt kort tid. Christian åpnet rødvinen jeg fikk og helt den over på en karaffel. Vi ble alle litt på en snurr. Jeg innså at jeg var sulten igjen, så jeg bestilte en vegetarburger fra Nikkers. De andre bestilte pizza.

Burgeren var kjempegod 🍔.

Mens vi gaflet i oss, begynte vi å spille Picolo. Kristoffer leste. Det var morsomt.

Kosekose ❤.

Vi tok noen koselige bilder med Instaxmini9. Her er et av dem.

Både Christian og jeg kastet inn håndkleet relativt tidlig. Jeg begynte så smått å få vondt i hodet igjen, så vi dro hjem for å legge oss. Ettersom det nå var to ledige plasser, kunne Kristoffer og Glenn komme på besøk. Vi er nøye på regelen om 5 (høres bedre ut på engelsk:”The rule of five” liksom). Jeg feiret litt bursdag på mandagen også, på min faktiske bursdag. Det ble grilling på verandaen min etter jobb med Christian, Tonje og Alfred. Christian hadde med en flaske Cassandra, som Tonje og jeg delte. Det var nydelig vær.

🌞🍷🍻.

Henia ringte for å gratulere meg med dagen. Mens vi skravlet, kom denne lille fjærballen bort for å hilse på.

Så søt og fluffy.

Tonje ga meg en ansiktsmaske som en del av bursdagsgaven fra henne. Hun hadde bestilt en til seg selv også. Vi fant ut at vi skulle ta dem på oss mens vi koste oss med øl i det fine været.

Ansiktsmaska matcha klærne 🤣 🐼.

Panda. Det var litt godt å pleie huden. Jeg gjør det altfor sjelden.

Marita kom innom en tur også. Vi jentene satt ute på verandaen og skravla mens gutta satt inne og spilte Star Wars på Playstation.

Pandagjengen.

Det var en annerledes bursdagsfeiring. Vanligvis ville jeg ha invitert mange og hatt en heftig fest. Dette ble mer litt sånn på sparket, og med få folk. Men det var absolutt koselig det også. Været var jo også på min side 🌞. Jeg fikk fine gaver i anledning dagen. Christian hadde bestilt en notatbok med bilder fra den siste fotoshooten og en kopp med ditto motiv. Når man heller noe varmt i koppen, kommer bildet frem. Ganske så kreativt synes jeg. Jeg fikk et fint hjertesmykke med navnet mitt og kaniner av Ida. Det var en veldig unik og koselig gave. Både Tonje og Alfred ga meg film til kameraet, noe jeg helt klart satte stor pris på 😍.

Party party

Selv om alkohol ikke er helt innafor når man lever på en ekstremdiett( ja Keto er ganske ekstremt), må man kunne unne seg en fest i ny og ne. Det har blant annet vært party hos Tonje, Christian og Alfred.

Christian og jeg ❤.

Selfie.

Beer Pong.

En diger såpeboble har landet på shotteglasset 😮.

Den 07. februar var det premiere på “Birds Of Prey”. Ida og jeg dro på kino etter jobb sammen med et vennepar av Ida. Jeg måtte naturligvis ha på meg deler av Harley Quinn -antrekket mitt.

Superklare for filmen.

Jeg hadde egentlig kjøpestopp i en uke, men Christian syntes det var litt ille at jeg ikke fikk kommet meg på kino når jeg er så fan av Harley som jeg jo tross alt er. Han valgte derfor å gi meg billetten og penger til bobler i gave. Han er bare best 😍❤. Det var mulig å kjøpe alkohol og ta med seg inn i salen. Filmen var utrolig bra. Gleder meg til å kjøpe den når den kommer ut, om den ikke havner på Netflix da naturligvis. Den 08. februar feiret Ida bursdagen sin. Lars, Rita, Amund, Ann Kristin og jeg var klare for fest. Jeg var først på jobb. Jeg var allikevel den første som ankom.

Denne puta er morsom 🤣.

Lars og puta.

Ann Kristin 🥂.

Selfie med Lars.

Det var en veldig artig kveld. Jeg hadde med meg baconsvor og lavkarbo-vin. Greit med snacks man faktisk kan spise. Vi så på den norske delfinalen i Melodi Grand Prix. Ida er en stor tilhenger, i likhet med Ann Kristin. Jeg er mer nøytral. Jeg kan godt se det, men det er ikke grusomt om jeg ikke får det med meg heller. Jeg hadde tenkt å være fornuftig og ikke dra ut, både på grunn av kjøpestoppen og for å skåne levra, men vi hadde det så gøy, så jeg ble med på Nikkers allikevel. Rita spanderte vin på både bursdagsbarnet og undertegnede. Det var veldig snilt av henne. Vi tok artige bilder i løpet av natta.

En feststemt gjeng 🥳🥂.

Vi ler mye 🤣.

Når man ikke er edru, er det lett å glemme at det faktisk er vinter, og at man burde ha på seg vinterjakke til enhver tid. Vi satt ute lenge, og jeg pådro meg blærekatarr. Der og da var jeg naturligvis lykkelig uvitende om det som skulle komme senere. Da Nikkers stengte, dro vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. En fyr, som egentlig ikke skulle være med, ble med. Han er egentlig litt i overkant pågående, noe som dessverre gikk ut over Ida. Når jeg er full blir jeg supernaiv, og tenker at alle et greie og hyggelige, noe som naturligvis ikke er tilfelle. Etter mye om og men, ble vi kvitt plageånden. Man burde egentlig hatt en bryter på kroppen som gjorde at man ble strømførende når man ikke ville bli tatt på. En søtnos man derimot vil ha masse nærkontakt med, er Luna, katten til Ann Kristin og Amund. Hun er bare helt latterlig glad i folk. Selv fulle folk som skal klappe og løfte hele tiden( meg selv inkludert). Tålmodig pus. Ida og jeg slo følge hjem. Dagen derpå var fæl. I tillegg til den alltid etterfølgende kvalmen, var det vondt å tisse. Jeg trodde jeg skulle klare å kurere infeksjonen selv, men jeg måtte gi tapt og ty til antibiotika. Den tok heldigvis knekken på faenskapen. Jeg var ikke den eneste fra bursdagsfølget som fikk blærekatarr. Det var i hvert fall en mager trøst at jeg ikke var alene.

En bursdag og to stykk Lars

Posted on
En bursdag og to stykk Lars

Den 11. januar feiret Lars Bjørtuft bursdagen sin. Lars Erik var på besøk hos meg for anledningen. Han ankom fredag og ble til søndag. Jeg var først på jobb, men Lars Erik fant ting å gjøre. Karoline kom innom for å hilse på før jeg måtte av gårde, så hun holdt besøket mitt med selskap. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så Lars Erik, Christian og jeg Lego-filmen. Den var veldig underlig, men helt klart awesome (“Everything is awesome”). Også lørdag jobbet jeg, men jeg trengte ikke å bekymre meg for at Lars Erik skulle kjede seg da heller . Han hadde med seg Nintendoen sin. Bursdagsbarn-Lars hadde først en samling hjemme hos seg, deretter skulle følget ut for å spise på B&T. Jeg rakk ikke den første biten, da jeg var på jobb, men Lars Erik, Christian og jeg møtte de andre på restauranten. Min gjest og jeg delte en flaske boblevann. Dyrt å drikke ute.

Christian drakk øl 🍺.

David kom også bort for å drikke litt med oss før eventet. Vi følte alle at vi hadde så god tid, men plutselig var det dags for å få på seg ytterklærne og skli bortover isen. Det var glatt denne helgen. Veldig glatt. Christian låste, og jeg var på dette tidspunktet lykkelig uvitende om at jeg hadde glemt igjen nøklene mine inne (skummel musikk ). Til tross for at jeg hadde på meg brodder, var det ekkelt å gå bortover. Vi brukte litt tid. Lars Erik husket plutselig hvor kjipt det kan være med Lillehammer-vinter. Det var vel knapt nok snø i Oslo. Vi kom oss da frem til slutt, og fant oss en plass ved bordet. Det var bra oppmøte. Masse folk, noen mer påvirket enn andre.

Masse folk.

Det virket som om folk koste seg. Kelneren kom for å ta bestillingene våre, og vi småskravlet mens vi ventet. Jeg hadde Lars Erik på den ene siden og Christian på den andre, en finfin plassering. Det tok sin tid før maten kom, men da den endelig gjorde det, var gleden stor. Jeg kjøpte noe nudelgreier med vårruller. Det var helt ok. Ølen var veldig god.

Lars Erik poserer med ølen min.

Etter at vi hadde spist opp maten, eller i mitt tilfelle det vi orket, dro Lars Erik, Christian og jeg bort til meg for å dele en flaske til med bobler. Vi var alle ganske blakke, så vi hadde ikke noe særlig lyst til å kjøpe noe ute. Christian ble hjemme og gikk for å legge seg. Han jobber mye, flink som han er, så han trengte å ta igjen litt søvn. Vi andre joinet resten av bursdagsfølget på Nikkers. Folk var enda fullere. Noen satt og halvsov i sofaen, mens atter andre ble kastet ut. Ida prøvde så godt hun kunne å lage litt liv så folk holdt seg våkne. Bursdagsbarnet og hans kjære dro etter hvert hjem. Da Nikkers stengte dro vi videre til Ida, delvis fordi vi ville se hvordan hun har fått det i den nye leiligheten (ja hun har flyttet ), og delvis fordi jeg hadde glemt nøklene, og Christian hadde mobilen på lydløs. Dette er gutten sin som kan sove dypt. Han våknet ikke engang av min grusomme tåkelur av en ringeklokke. Hadde muligens ikke jeg gjort heller om jeg hadde jobbet så mye som han. Ida har fått det koselig. Hun bor ikke så langt unna Strandtorget, og det er jo veldig praktisk. Vi drakk vin og skravlet til sent/tidlig. Så sovnet vi. Det var godt å komme hjem igjen til Christian neste morgen. Lars Erik og jeg takket for oss og tok en drosje tilbake. Det hadde ikke blitt noe mindre glatt. Dessuten var vi litt påvirket av gårsdagen. Vel, jeg var faktisk fremdeles full, så jeg besluttet å gjøre noen forsøk på å stå på hodet. Til ingen nytte naturligvis. Ingen balanse. Ettersom det var søndag, bestilte vi oss en pizza fra Pizzabakern og satte på Legofilm nummer 2. Denne var også awesome. Lars Erik tok toget hjem til Oslo, og jeg krøp sammen på sofaen inntil Christian. Jeg var så fryktelig kvalm. Det skjer når man ikke er full lenger. Det tar litt tid å hente seg inn igjen, men jeg var mer eller mindre meg selv, dog en sliten utgave, på mandagen. Jeg tror ikke jeg er laget for nachspiel lenger. Helt ærlig. Jeg tror ikke noen er det. Livet er bedre uten den iskalde angsten og bygningsarbeiderne i hodet. Jeg avslutter med et Fargelegging-for-voksne-bilde, fordi jeg har så sykt mange av dem, og de fortjener en plass i evigheten.

Ender og hav 🦆.

Party in da house

Posted on

Lørdag 05. oktober meldte partybehovet seg. Det skjedde mens Christian og jeg spiste frokost mens vi hørte på CD Rock. Christian har mange spillelister. Jeg hadde ikke hørt denne før. Masse bra musikk. Blei gira. Jeg kjøpte boblevann før jobb, og labbet lykkelig i vei for å snakke med sure respondenter (og noen blide). Etter jobb ryddet jeg som en gal. Noen ganger lar jeg det blir skikkelig snuskete før jeg tar meg selv i nakkeskinnet. Jeg satte frem ostepopen, tok frem Proseccoen og ventet på at det skulle dure skjærende og voldsomt på døra. Fozzy og Kristoffer( tidligere jobbet på Norstat) var de første som kom. Litt etter litt kom også Christian, Ida, Are ( venn av Christian), David og ei venninne av han. Det var utrolig koselig. Den nye Uno-stokken ble tatt frem. Jeg sølte pølsevann på den forrige. Det er et nytt kort i denne stokken, et som gjør det mulig å bytte kort med den som har minst. Jeg ble utsatt for dette hele tre ganger. Må innrømme at jeg var skikkelig irritert.

Selfie med Fozzy 🍺

Når man spiller fylle-Uno hender det at man er uheldig/heldig og må drikke en god del. Plusskort har en tendens til å få frem det verste i folk, meg selv inkludert. Det var ekstra gøy da Fozzy måtte drikke, han blir jo så sint når ting ikke går hans vei. Vel, han ler jo litt mens han er sint også da. Kanskje han er liksom-sint.

Jeg ble også utsatt for litt plusskort, men det var greit. Noe av poenget er jo også at man drikker. Det var et bra vorspiel. Vi dro ut på Nikkers, hvor vi danset oppe i 2. etg. Ida ble omringet av tidligere beilere. Selv om det er koselig med oppmerksomhet, ble det litt i meste laget, så jeg utga meg for å være den strenge, overbeskyttende søsteren hennes. Det var i grunnen ganske gøy. Det var mye liv og røre ute på byen. En fyr ble kastet ut. Han ble ganske sint. Det var ingen vi kjente. Ei jente ble frastjålet veska si. Det er så utrolig dårlig gjort. Jeg følte veldig med henne. Håper den som gjorde det får et lass med hundebæsj over seg. Ei søt, men veldig full jente som danset litt med oss, ble kastet ut. Det var også en fyr som kastet en flaske på David da han beskyttet venninna si mot en eller annen dust. Fikk ikke helt med meg hva som skjedde der. David ble heldigvis ikke skadet. Slikt kan jo være farlig. Får håpe karma straffer flaskekasteren. Lars, ikke Bjørtuft, men han andre, var også ute på Nikkers for å feire bursdagen sin. Jeg passet på enhjørning-ballongen hans. Det var noen som stjal den, men jeg henter den tilbake. Jeg fikk mast meg til å låne den med meg hjem ved kveldens slutt. Vi har nå delt “foreldreansvar” for den. Ida, Are og jeg var en liten tur innom Lars før vi tok kvelden. Det ble et veldig kort opphold for mitt vedkommende. Jeg ville hjem og sove sammen med Christian. Han skulle jobbe på søndagen, så han hadde ikke blitt med ut. Are fulgte meg hjem. Det er litt greit å ikke gå alene i mørket noen ganger synes jeg. Nå bor riktignok Lars midt i sentrum, der Jane og Elise bodde for lenge siden faktisk, men det var allikevel kjekt med følge. Dagen derpå var litt kjip. Jeg var allikevel ikke helt ødelagt. Jeg lå ikke i fosterstilling og gråt eller noe. Det var en bonus. Nå hadde jeg ikke drukket nok til å havne der da. Jeg merker at jeg tåler mindre nå enn jeg gjorde før. Det kan naturligvis også ha noe å gjøre med at jeg ikke drikker like ofte, eller like store mengder alkohol, som jeg gjorde tidligere. Og godt er jo det, både for psyken, levra og økonomien. Det var allikevel en så artig kveld at det var verdt å være redusert på søndagen. Jeg fant forresten ut at naboen min ligger med naboen til Ida. Det er jo litt artig da.

Gathering hos Trym

Samme dag som Trym hadde fått en Meowth, var det en liten gathering hjemme hos han. Ingrid og Nami var i byen, og det måtte jo feires. Det var en torsdag, så etter trening kastet jeg meg i dusjen og slengte på meg jumpsuiten. Jeg smurte på meg litt ansikt, les sminke, også. For en liten stund siden fikk jeg noen løsvipper av Henia. Jeg er ikke veldig flink til å feste på slike. Det blir lim og vipper over hele ansiktet, så jeg spurte Ingrid om hun hadde lyst til å sette dem på meg. Hun var snill og sa ja. I tillegg sminket hun meg rundt øynene. Ingrid har sminkeskills.

Lashes on.

Trym måtte spille noen obligatoriske onlinekamper, mens vi jentene skravlet, drakk og sminket oss. I tillegg til Ingrid og jeg var Anne-Grethe, Tryms bestis, der. Hun er veldig hyggelig. Aggis og Ingrid delte sminke-erfaringer. Jeg prøvde å lære mest mulig der jeg satt. Når det kommer til sminke er jeg i grunnen veldig lat. Mascara, øyenskygge, concealer, solpudder og litt leppestift. That’s it. Det er en del produkter jeg aldri har hørt om engang. Da Trym var ferdig med kampene sine tok Ingrid frem is. Det var ikke hvilken som helst is.

Denne var ganske god. Det var vel rundt 4% alkohol i den.

Vi dro etter hver ut på byen, da en litt utrivelig nabo ville lage kvalm. Vi dro på Paddys, hvor skingrende karaokestemmer møtte oss i døra. Jeg fikk selvfølgelig lyst til å synge selv, men jeg fikk ikke med meg noen på å synge sammen med meg. Det var dessuten ganske stappa på Paddys, så det var litt tiltak å skubbe seg bort til mikrofonen. Aggis tok en del fine bilder av oss.

Ingrid og jeg.

Anne-Grethe, Ingrid og jeg.

Aggis og jeg.

Vi møtte også på folk fra Norstat som var ute for å feire bursdagen til John-Are. Koselig. Det var en hyggelig kveld. Jeg drakk ikke sånn altfor mye ettersom det var jobb dagen etter. Dennis, John-Are og Ronny skulle også på jobb. Om man føler seg litt sliten, så er det godt å ikke være alene om det. Særlig på jobb.

Trym får en Meowth

Den 29. august hadde Trym time hos Art Rock Tattoo i Lillehammer. Han skulle få sin første tatovering. Jeg var med som moralsk støtte. Trym var nervøs, noe som er forståelig. Man er gjerne både nervøs og spent. Jeg fikk mer og mer lyst på en ny en selv.

Trym var veldig flink.

Resultatet ble veldig bra. Jeg ble gira på Tryms vegne. Det er en helt unik følelse å gå ut av studioet med nytt blekk på kroppen.

Denne er så utrolig fin 😍😍.

Etter å ha “kost litt med nåla”, dro vi innom Boots for å kjøpe grønnsåpe og krem. Det er viktig å ta vare på sin nye “baby”. Ettersom vi var litt gira begge to, fant jeg ut at vi kunne stikke innom Norstat med muffins til Erik Søtvik og John- Are. De hadde bursdag 🎉. Oppmerksomheten ble satt pris på.

Vi feirer tante

Den 24. august fylte tante 60 år. Dette ble feiret med brask og bram🍾🎉. Det var 30 gjester og masse god mat og drikke. Festens tema var 70-tallet. Jeg valgte en jumpsuit. Den kan jo minne litt om perioden i hvert fall. Det var mange som hadde vært mye flinkere enn meg, men jeg gikk for noe jeg kan bruke ved senere anledninger.

Fant øredobbene på Glitter.

Selfie foran speilet. Aktivitetsklokka er på.

Et av de pyntede bordene.

Analin og Anabel var toastmastere. De var kjempeflinke.

Maten var fantastisk. Den var bestilt fra et cateringfirma. Det er det samme som driver 1. Etg i Vikersund, der Aasheim var før. En liten digresjon, men mamma pappa og jeg var der og spiste noen dager før festen. De har veldig god mat.

Kjempegod mat🍳🥓.

Tilbake til bursdagsfesten. Maten ble satt frem, og vi kunne gå inn å forsyne oss av koldtbordet.

Dette var veldig godt. Jeg hentet meg kylling også etter hvert.

Det ble kaffe og kake etter maten. Jeg var ganske mett, men jeg hadde plass til litt dessert.

Jeg klarte ikke alt, så pappa måtte spise opp resten.

Det var underholdning og leker underveis. Som for 2 år siden, var det en tegnelek. Jeg var ivrig for å si det sånn. Vi tegnet og gjettet for harde livet. Det var veldig artig. Laget mitt vant ikke, men det gjorde ikke så mye.

Jeg er klar til dyst.

Underveis var det taler, og beste kostyme ble kåret. Nei, jeg dro ikke hjem med den pokalen, det gjorde derimot fetteren til tante Marianne.

Morsomme briller på bursdagsbarnet.

Opphavet og jeg.

Neste lek var en quiz om 70-tallet. Laget mitt fikk 17 poeng, i likhet med flere av de andre lagene. Sangheftene ble tatt frem. Dette er en veldig musikalsk familie. Flinke er de.

Det var en super kveld. Jeg koste meg masse og lo en hel del. Eidåsfamilien, Marianne het Eidås før hun giftet seg, er veldig underholdende. De drar stemningen opp. Da det var sent og folk begynte å dra, tok vi kvelden også. Jeg var faktisk ikke dårlig dagen derpå. Mamma og jeg gikk til og med en tur for å trimme bort kaloriene fra kvelden før. Det var en vellykket feiring, både for oss og bursdagsbarnet.

Kake, pølser og cæsarsalat

Posted on

Den 12. august hadde Dennis bursdag. Han ville ikke gjøre noe ut av det, men det går jo ikke når man jobber sammen med meg. Eka, Kristian og undertegnede spleiset på kake og solo til bursdagsbarnet.

Se så glad han ble 🎂.

Gode kollegaer som vi jo er, så sang vi bursdagssangen for han også. Tror han syntes det var både kleint og koselig. Slik er det ofte med bursdagssanger. Kakene ble spist opp og stemningen var god. Nå om dagen er det mye å gjøre på jobb, så trekkplasteret har vært pølser og is. En fredag var det begge deler, lørdagen var det bare pølser. Søndagen var det pizza fra Peppes. Jeg prøver å unngå karbohydrater, så jeg spurte om jeg kunne få en salat i stedenfor. Det fikk jeg. Jeg kan jo ikke være usunn hele tiden.

Denne var god.

Det var koselig å jobbe i helga. Ida lurte på om jeg ville være med på DDE-konsert lørdagen. Det var mye som skjedde i byen på grunn av student-uka. Nå hadde det sikkert vært artig, men biletten var på 400 kr, og ettersom jeg hadde en del regninger som måtte betales, måtte jeg si nei. Her om dagen fikk jeg en regning fra Svingen Legesenter på 590 kroner. Den var fra 2018. Jeg hadde glemt å betale to ganger jeg var der. Det kan skje om man ikke er helt i form og bare vil hjem. Jeg var naturligvis ikke klar over at jeg skyldte penger. Vanligvis har jeg fått krav på Vipps. De hadde for øvrig byttet til et annet firma, Melin Collectors, som ikke hadde denne ordningen. Jeg ringte og forklarte at jeg aldri hadde sett denne regningen før, det var et inkassovarsel. Man bør gjerne få selve regningen før man blir truet med det. Damen fra Melin Collectors var hyggelig og forståelsesfull. Hun sa at regningen hadde blitt sendt til Grønstads Gate 51. Jeg forklarte at det var et hus som ble revet for to år siden. Jeg måtte bare betale 520 (bare og bare) i stedenfor 590 kroner. Uansett, sure penger. Jeg må huske å betale hver gang jeg er hos legen. Det optimale hadde naturligvis vært å ikke trenge å gå til legen i det hele tatt.

Hege og Anders var i Lillehammer denne uka. Vi fikk tilbrakt litt tid sammen. Det var koselig å se dem igjen.

På Café Stift med Hege og Anders. God kaffe, men isen var ikke god. Jeg savner brunost-isen de pleide å ha der.

Jeg gleder meg til neste gang vi ser hverandre igjen 🙂 Håper det ikke er så lenge til.

Feiring av Idas pappa

Posted on

Den 09. november var jeg med å feire bursdagen til Idas pappa, Ørjan. Ida hadde bestilt bord på Heim. Ann Kristin og Amund var også med. Det var vanskelig å bestemme seg for hva man skulle spise. Valget sto mellom fish & chips og soppsuppe. Etter mye om og men gikk jeg for suppe. Den var veldig mektig, men supergod. Jeg hadde bestilt ekstra brød med aioli også.

IMG_20190108_145644_061.jpg

Fantastisk god suppe.

Jeg ble virkelig helt utrolig mett. Etterpå bestilte jeg meg en drink, husker ikke helt hva den het, men det var noe med devil. Den var ikke spesielt god, dessverre. Ikke kjøp den.

20190109_162504.jpg

Styr unna denne.

Det var god stemning rundt bordet. Alle var mette og glade.

45932502_1907413785962637_211001516935348224_n.jpg

Servitøren tok et bilde av oss. 

20190109_202254.jpg

Ida og jubilanten. Legg merke til at de følger med på sjakk. 

Vi ble servert popkorn, lurt konsept av Heim ettersom kundene blir tørste. Vi skravlet, mumset og koste oss. Ettersom jeg skulle opp relativt tidlig dagen etter, kunne jeg ikke slå meg løs i baren. Klok av skade der altså. Det virket som om Idas opphav koste seg. Det var ganske mange berusede, ganske høylytte, mennesker ute denne fredagskvelden. Mange av dem menn. Det var ganske artig å observere dem. En av dem hadde til og med en lite dans. Fascinerende. Vi diskuterte hvor lang tid det kom til å ta før han ble kastet ut. Han ble ikke det. Da Kari og Ørjan trakk seg tilbake, valgte jeg også å dra hjem. Frisk og uthvilt til neste dag.

 

 

Drekka mer!

Posted on

I september har det vært mye drikking og fyll, kan ikke si noe annet. En av helgene var Ida, David og jeg ute en tur på Nikkers. Ida og jeg skulle egentlig ta det rolig, men takket være David så ble det en bytur på oss. Vi var hos Ida først. Hun spanderte sjokolademelk og peppermyntelikør. Det smakte som After Eight. Supergodt. David hadde med vin og pizza med fisk. Han ville gå for et sunt alternativ. Ifølge Ida er pizza med røykelaks innafor, i hvert fall om man er sulten. Ettersom jeg har hatt en periode i det siste hvor jeg har hatt dilla på røykelaks, ser jeg ikke bort i fra at jeg kan hende tester den ut selv en gang også.

47686058_10161299743595596_6308980372805779456_n.jpg

Skikkelig nam.

48046814_10161299749910596_2065453023936643072_n.jpg

Her er det mye å se på. David finner stadig noe som fanger interessen hans.

Etter en del skravling og drikking, bar det ut på byen, nærmere bestemt Nikkers. Det var en artig kveld. Vi møtte også på Christian.

47578745_10161299765285596_1455905578751623168_n.jpg

David og meg.

Den 07. september var det badestamp-fest hos unge Bjørtuft. Lars Erik, Ida og jeg tok med oss badetøy og alkohol.

48224009_10161299791110596_5874606308409212928_n.jpg

Lars Erik.

Vi hoppet ut av klærne og inn i  badetøyet.  Vannet var godt og varmt, og det var god plass i stampen. I tillegg til Lars Erik, Ida, Lars og meg var det en kompis av Lars med.

48056289_10161306766135596_1373405708036341760_n.jpg

Morsomt bilde.

47683203_10161306771490596_8264500599244980224_n

Ida og meg.

Vi hadde en stol ved siden av stampen, slik at vi kunne ha noe å plassere mobiler og drikkevarer på. Det var en utrolig artig kveld. Det ble konsumert veldig mye alkohol. Noen gikk opp etter hvert, men Ida, Lars Erik og jeg plasket fornøyde rundt. Mer plass til oss. Ettersom jeg skulle feire Ann Kristin hos meg dagen etter, burde jeg ha tatt det rolig. Vet enda ikke hvorfor jeg ikke gjorde det. Av en eller annen grunn hadde jeg klokketro på at jeg kunne takle en todagers. Jeg har jo klart det før, ikke sant. Men i retrospekt burde jeg selvfølgelig ha planlagt bedre. Jeg har en tendens til å leve veldig i øyeblikket, morgendagen og hva den eventuelt måtte bringe med seg, er langt unna. Det eneste som eksisterer er her og nå, og her og nå ville jeg ha mer alkohol. Jeg er litt selvdestruktiv sånn sett.  Hadde jeg gitt meg etter badestamp-festen, så hadde det nok gått bra, men det gjorde jeg selvfølgelig ikke. Når man er gira og full er det en kjempegod ide å dra på byen. Vi havnet på Nikkers. Lars kjøpte shotter til oss. Dette er definitivt veien til helvete. Her burde man ha sagt:”Æsj nei, shotter”, men jeg gjorde alt feil denne kvelden, så jeg drakk opp både min egen og Ida sin shot. Ettersom jeg ikke tåler to shotter med Tequila rett etter hverandre, skjedde jo det som måtte skje. Jeg kastet opp over gjerdet og ned i elva. Det er jo i og for seg ikke noen kjempekrise, men noen gutter fant ut at de skulle prøve å filme det. Ida ble til superwoman med krykker og dengte guttene med den ene krykka. Hadde jeg ikke vært så full og kvalm, hadde det vært gøy å se. Guttene ga opp og dro fra Nikkers. Jeg tror Ida satte en støkk i dem. Ganske morsomt. Det som er litt underlig er at jeg etter å ha kastet opp drakk en shot til, i hvert fall har det blitt meg fortalt at jeg gjorde det.

Dagen etter skulle Ida, Lars Erik og jeg på Moltres- eller Zapdos day. Husker ikke helt hvem av dem det var, eller om det var en helt annen pokemon. Dette var fra klokken 11.00-14.00. Jeg var nok fremdeles full, så det gikk relativt smertefritt. Hadde med meg en flaske med litt hvitvin også, så jeg kunne reparere litt. Vi satt på med noen andre i pokemon-gjengen, et par ved navn Brage og Ingrid. De var koselige.  Etter at vi var ferdige med å fange det vi skulle fange, var det hjem for å ordne seg til den neste festen. Hadde jeg klart å fortsette å drikke, så hadde det sikkert gått greit, men på daværende tidspunkt hadde kroppen fått litt nok av å bli forgifta. Den ville ikke ha mer alkohol. Ikke bare var jeg kvalm og elendig, men fylleangsten kom snikende. Jeg hadde mest lyst til å krølle meg sammen i fosterstilling og klynke, men ettersom jeg hadde vært så dum dagen før, måtte jeg ta straffen. Det var ikke Ann Kristins feil at jeg var dritings. Hun skulle ikke ha en kjip bursdag på grunn av meg.  Jeg klarte å presse i meg et glass vin, men så var det nok. Jeg besluttet å leke menneske, i motsetning til den nevrotiske zombien jeg følte meg som, og håpe at alle andre hadde en fantastisk kveld. Jeg sang med på det som ble spilt på Spotify, og passet på at ingen sølte vin i sofaen eller ramlet over kanin-innhegningen.

48277785_10161306890910596_2495716525458063360_n.jpg

Bursdagsbarnet.

48273126_10161306909965596_4551673256444166144_n.jpg

47688256_10161306914100596_989754984067235840_n.jpg

Amund og Fozzy.

47689243_10161306938300596_3786842819155460096_n.jpg

Fint bilde av Lars Erik. Jeg , derimot, er noe blek.

Ida hadde bakt kake. Hadde jeg ikke vært et vrak, hadde jeg sikkert klart å få i meg noe av den, men det virket ganske umulig der og da, dessverre.

48361072_10161306949675596_924048749011927040_n.jpg

48366038_10161306956675596_6600657820989784064_n.jpg

Ann Kristin og Amund danser.

Da det var tid for å dra på byen, valgte jeg å bli hjemme. Det var naturligvis ikke optimalt, men det var dessverre slik det ble. Jeg ryddet litt og slappet av på sofaen til Ida og Lars Erik kom tilbake igjen. Søndagen gikk det mye bedre med meg, men da var det de andre to sin tur til å kjenne på fyllesyke og medfølgende fyllenerver. Vi så litt film og spilte noen runder med Exploding Kittens, før Lars Erik tok toget tilbake til Oslo og Ida dro hjem til seg. Det var en hard helg, men også morsom. Jeg angrer på at jeg ikke fikk feiret Ann Kristin slik hun fortjener å bli feiret, men jeg har i det minste lært at jeg ikke klarer 2 dager med fyll lenger. Jeg må bare innse at jeg har blitt eldre. Jeg kan ikke belage meg på at :”Det går sikkert bra”, når det viser seg at det ikke gjør det.