Den 21. desember var jeg med Christian på julebord. Dette var mennesker jeg ikke kjente i det hele tatt,men pytt pytt. Jeg hadde jo Christian, og det var masse gratis mat og drikke. Det er aldri feil. Jeg hadde med meg en flaske bobler, just in case, men det hadde ikke vært nødvendig. Den ble med meg hjem igjen. Vi fikk utdelt en velkomstdrink, så det første jeg gjorde var naturligvis å søle litt av den på gulvet. Det lover jo godt ikke sant ? 🤣 :Hvem har sølt på gulvet!? ” utbryter en litt eldre kar med briller, som jeg senere lærte het Kjell. :”Det var nok meg” svarte jeg som sant var. Så stirret vi litt kleint på hverandre. Like etterpå var det noen andre som sølte.
Jeg spurte om jeg skulle hjelpe til da maten ble trillet inn. Da ble Terje, sjefen, kjempeglad og ga meg skryt. Hyggelig det. Jeg var bare så rastløs. Måtte gjøre noe. En av gjestene lignet mistenkelig på en Slitheen fra Doctor Who. Det var litt komisk. Etter mye om og men kunne vi sette oss til bords. Vi hentet oss mat og vin. Det var taler. Jeg hentet meg enda mer vin. Dino, som heter det samme som en hund jeg hadde en gang, også litt komisk, gikk rundt og serverte akevitt. Jeg drakk det ikke, da det smaker høgg. Maten og vinen, derimot, var det ikke noe å si på.
God mat.
Christian og jeg.
Litt kyssing ved bordet må til ❤👄.
Jeg kan ikke akkurat si at julebordet tok av, men da Christian tok frem beer pong, livnet folk litt opp. Selv strenge-Kjell. Det var artig å spille. Vi dro ganske tidlig, ettersom Christian skulle på jobb dagen etter. Greit å ikke ha det jævlig på jobb, tross alt. Vi tok buss hjem til meg og la oss.
Den 28. oktober var det på tide å dra ut på eventyr igjen. Christian og jeg har lenge snakket om å ta en gåtur opp til Vingnes-masta. Fin utsikt, og en ypperlig mulighet til å forbrenne noen ekstra kalorier. Jeg sto opp tidlig og subbet ned til stasjonen i zombietempo. Ja, vi busset deler av veien. Det er ikke juks. Christian var litt seint ute, så vi tok en senere buss enn planlagt. Vi rakk dermed kaffe og vafler på stasjonskafeen. Jeg var litt morgengretten må jeg innrømme. Christian spøkte med at han burde hatt en kappe som han kunne legge over meg slik at jeg kunne være “supersur”. Det var ganske morsomt. Måtte le.
Det var godt med litt kaffe. Det jeg ikke orket å drikke opp, hadde vi med oss i en termos.
Ettersom jeg fremdeles var litt gretten fordi vi hadde mistet bussen, løp Christian på en sportsbutikk for å kjøpe en spork (spoon/fork) til meg. Jeg sa at det ikke var nødvendig med gave, men Christian er veldig omtenksom. Jeg må ha sett veldig sur ut 😂 (Jeg var ikke det altså). Da butikken var utsolgt for sporks, endte han opp med å kjøpe et trebestikk til turbruk. Det var til og med pakket inn 😍❤. Det var en veldig fin gave. Jeg får sikkert god bruk for den når vi skal lage mat og sitte rundt bålet i fremtiden.
Synes denne er så søt/morsom. Fikk den av Christian på Messenger en dag. Hihi ❤.
Bussen vår kom og dro, denne gangen med oss ombord. Vi gikk av på et eller annet stopp på Vingnes. Derfra var det bare å labbe i vei. Det var litt oppoverbakker, men vi tok noen pustepauser underveis.
Sitter på et gjerde.
Det var hverken så bratt eller slitsomt som jeg hadde forestilt meg. Bilveien tok etter hvert slutt, og skogen ønsket oss velkommen.
Angret litt på at jeg ikke hadde med en kvikk- lunsj. Påminnelser om fristelser dukker virkelig opp på de merkeligste steder.
Før jeg visste ordet av det, hadde vi nådd vår destinasjon. Christian foreslo at jeg jo kunne ta et sånn toppløs-på-topp-bilde. Det syntes jeg var en glimrende idé.
Det var ganske kaldt, men over på et øyeblikk, så det var ikke noe stress. Etter at bildene var tatt, hengte vi opp hengekøya og slengte oss selv oppi den. Der lå vi og slappet av en god stund til vi bestemte oss for å ta frem turmaten. Christian ordnet. Han hadde mye forskjellig. Vi gikk for lapskausen. Det var ganske lettvint. Bare tilsett varmt vann, og vips så har man et næringsrikt, og ikke minst smakfullt, måltid.
Christian koser seg ute på tur. Se så lykkelig han er 😘.
Mitt første møte med Real.
Det smakte kjempegodt.
Da det begynte å bli kaldt å være ute, tok vi fatt på tilbaketuren. Vi hadde med oss noen plastposer, slik at vi kunne plukke søppel underveis. Det ble to ganske fulle poser. Denne gangen gikk vi hele veien. Ingen buss.
Møtte på dette “glade fjellet” underveis.
Mens vi gikk, fanget vi Pokémon og snurret pokestops. Vi var både sultne og slitne da vi hadde kommet oss over brua. Der hadde vi hatt selskap av en mann med en hund, og en traktor. Sistnevnte tøffet forbi oss. Har de lov til å kjøre på vingnesbrua nå som den kun er for gående/syklende? Ikke vet jeg. Gammel vane er muligens vond å vende. Eller kanskje synes MDG at traktorer er litt sånn koselige, og at de dermed får lov.
Dagens trim.
Det var en fin tur. Det var godt å kunne slappe av litt hjemme etterpå, før jeg skulle på Exotic Pole senere på dagen. Mellom utflukten og treningstimen, rakk jeg å ha besøk av Henia. Vi skravlet og planla hva vi skulle være på halloween.
Klar for å svette litt på Exotic Pole.
Jeg skulle ønske jeg kunne skryte av at alle dager var like aktive som denne. Det kan jeg ikke, men da jeg la meg denne natten, hadde jeg i hvert fall veldig god samvittighet. Samtidig var det koselig å ha tatt del i Christians friluftsliv-verden.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
