RSS Feed

Tag Archives: Den Store Kaninboka

Jævlig

Posted on

Jeg sitter her i sofaen, fyllesyk og jævlig mens jeg prøver å sette ord på følelsene som river og sliter i meg. Fredag skjedde det utenkelige, jeg mistet min dyrebare lille pelskledde baby, Sjefen. Han skulle file ned tennene. Alt gikk fint helt til oppvåkningen, da han fikk krampe og døde. Gikk ut av tiden. Borte for alltid. Veterinæren ringte meg og strevde med å levere budskapet. Han var veldig lei seg. Alt ble veldig uvirkelig. Jeg gråt selvfølgelig slik jeg gjør når jeg ikke bryr meg om å holde noe tilbake. Jeg gråter nå også mens jeg skriver. Jeg var heldigvis ikke alene da jeg fikk telefonen. Amund hadde kjørt meg til klinikken og holdt meg med selskap. Vi hadde noen ærend i byen og var på vei tilbake til Lillehammer Dyreklinikk da telefonen ringte. Oppløst i tårer vandret jeg inn. Jeg fikk ta farvel med min lille skatt. Jeg fikk en følelse av å være litt utenfor meg selv. Hørte meg selv snakke, så meg selv løfte han opp og kose med han selv om han aldri mer kom til å føle kjærtegn. Jeg snakket til den døde kroppen. Klarte ikke gå. Veterinærene var selv på gråten. Det var den første kaninen de hadde mistet i narkose. De hadde gjort alt de kunne for å redde han, hatt nødvendig utstyr og forsøkt gjenopplivning, men det nyttet ikke. Da han fikk krampe passet de på å flytte buret til Nille så hun ikke skulle behøve å være vitne til episoden.

Som i en døs valgte jeg ut en urne. Jeg aner ikke hva den jeg valgte koster eller hvor mye kremasjonen setter meg tilbake økonomisk. Bryr meg ikke. Orker ikke. Sto der litt til. Amund gjorde sitt beste for å trøste. Jeg så at det gikk veldig innpå han. Ann Kristin og han har selv kanin. Pernille ligner veldig på Sjefen. Jeg klarte etter hvert å rive meg løs fra den livløse kroppen. Snakket med den ene veterinæren om at jeg håpet sjelen hans er der ute et sted. Noe annet er liksom for grusomt. Hun fortalte meg at hun var helt sikker på det. Hvis det finnes et liv etter døden gjelder det også for dyr. Hvis hun ikke hadde trodd det, hadde det å være dyrlege blitt for vanskelig. Jeg ser den. Den søte veterinæren/assistenten, litt usikker på hva hun er,  fortalte meg at hun dessverre ble nødt til å avlive den ene kaninen sin da den er syk. Hun følte derfor ekstra med meg i min sorg. Hun har en kanin til, og denne trenger et nytt hjem. Ville jeg ha den? Jeg takket ja. Nille trenger en kaninvenn.

Det har gått noen dager siden jeg begynte på dette blogginnlegget. Jeg måtte legge det fra meg, da det ble for trist. Jeg er ikke lenger fyllesyk, men veldig sliten.  Jeg har fått Lillemor, den nye kaninen i hus. Henia, Ann Kristin og Amund var med meg da jeg hentet henne. Hun er kjempesøt. Veldig mye større enn jeg er vant til, men jeg ble knyttet til henne der og da. Lillemor er en blanding av Fransk Vedder og New Zealand Red. Sammenlignet med henne blir Nille veldig liten. Jeg har aldri hatt to hunnkaniner sammen før, så dette er veldig nytt for meg. Etter påske skal jeg sterilisere Lillemor. Det er anbefalt. Mindre hormoner og territoriell oppførsel. Lillehammer Dyreklinikk ville betale for prosedyren. Snilt av dem synes jeg. Jeg gruer meg, naturlig nok, veldig til hun skal i narkose. Jeg er litt glad for at det er så mye praktisk jeg må fokusere på nå; bonding, større innhegning, hvordan unngå at min store Lillemor hopper opp på buret og skader seg. Det er mye å tenke på. Lillemor har bodd i en stall og er vant til å drikke av en skål. Hun har heldigvis skjønt hvordan vannflaska fungerer nå. Jeg har latt de to jentene hilse på hverandre. Det ser ut til at det kan komme til å gå greit, men det kommer til å ta tid. Jeg har bestilt en ny innhegning som kan festes på den jeg har. Dermed vil det bli litt mer plass til å hoppe. Når det gjelder min hoppeglade kjempekanin har jeg en plan som kanskje kan fungere. Dersom jeg fjerner taket på buret og fester innhegningen til et kompostgjerde bak bunnen, vil det ikke være noe å hoppe opp på.

Lillemor spiser gulrot

Jeg kommer til å skrive en mail til Sentrum Dyreklinikk hvor jeg ber dem innstendig om å ta grundigere undersøkelser når en bekymret dyreeier gjentatte ganger oppsøker dem. Jeg har ganske sikkert havnet i overbekymret-dyreeier- kategorien. Ingen har noen gang foreslått at det kanskje hadde vært lurt å ta røntgen, bare for å være på den sikre siden. Som dyreeier føler jeg naturligvis på at jeg burde ha insistert på å ta ulike prøver, men jeg ville så gjerne tro på dem når de gang på gang hevdet at han var frisk. Tvilen kom allikevel alltid snikende etter noen måneder. Nye undersøkelser. De samme svarene som sist. Mange penger ut av vinduet. Jeg vet nå at Sjefen har gått lenge med feil tannstilling. Han har hatt en betennelse i tannkjøttet, som ganske sikkert har vært vond og gjort det vanskeligere å få i seg mat.  Hadde jeg bare lest innlegget i Den Store Kaninboka om hva som er vanlige undersøkelser når man mistenker at noe er galt tidligere, hadde jeg insistert på å ta alle disse prøvene. Det er ulik kompetanse på kanin, men dersom man føler at man ikke kan hjelpe, er det bedre å henvise til en klinikk som har den nødvendige kompetansen. Jeg kommer til å fortelle min historie og avslutte med at min lille umistelige pelsball kanskje kunne ha vært i live i dag om han hadde sluppet å gå så lenge med smerter, hvis de hadde gjort grundigere undersøkelser. Jeg kommer til å understreke hvor viktig det er for en dyreeier å bli tatt på alvor.  Jeg ønsker ikke på noen måte å være vanskelig, sint eller dramatisk, men jeg er sikker på at alle veterinærer ønsker å gjøre en god jobb, og her er det på sin plass med litt konstruktiv kritikk, tross alt.

Time hos dyrlegen og bursdagen til Ida

Den 23. januar var jeg hos Lillehammer Dyreklinikk med Sjefen. Nille var med som moralsk støtte. Sjefen har laget klagelyder i over et år, men de har aldri funnet noe på Sentrum Dyreklinikk. Nå skal det sies at de heller ikke har gått i dybden, eller foreslått det for den saks skyld. Misforstå meg rett, det er ikke sikkert de er dårlige veterinærer av den grunn, men jeg har lagt igjen altfor mye penger der til å få tilbakemeldingen: “Han virker frisk. Kanskje han bare lager lyder?”  Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sjekket han og fått den beskjeden. Jeg besluttet å bytte veterinær . Valget falt på Lillehammer Dyreklinikk, da den ble anbefalt av noen fra Facebookgruppen “Den Store Kaninboka”. De tok blodprøver, urinprøver og avføringsprøver. Den lille klumpen måtte legges i narkose. Jeg var selvfølgelig nervøs. Det er aldri helt risikofritt, hverken for mennesker eller dyr.  Det gikk heldigvis bra. Jeg benyttet sjansen til å få klippet kaninenes klør mens jeg var der. Alle prøvene, kloklipp og narkosen kostet til sammen 6800 kroner. Jeg fikk nesten pustebesvær, men er man dyreeier så er men dyreeier. Jeg kunne ikke bare ignorere det faktum at det kanskje var noe galt med Sjefen. Det var en groggy liten tass jeg tok med meg hjem. Lars var så snill å både kjøre og hente meg, så jeg slapp i det minste utgifter til drosje.

28279528_10160093126310596_1676640446704840427_n

Groggy etter narkosen.

Resultatene fra prøvene var både oppløftende, da han for det meste er frisk, men også nedslående. De fant ketoner, proteiner og glukose i urinen, noe som indikerer sukkersyke. Ettersom dette er veldig sjeldent hos kaniner, ville de ta flere prøver. Stress kan forklare forekomsten av glukose, men de vet ikke om det er tilfellet her. Da jeg ikke har råd til å ta flere prøver før i juni når feriepengene kommer, har jeg fått time 11. juni. Det er en stund å vente både for meg og Sjefen, men jeg kan ikke trylle frem penger. Det er mulig han har problemer med nyrene, men ettersom allmenntilstanden hans er såpass bra, kan prøvene vente.  Jeg aner ikke hva man gjør dersom det viser seg at han har nyreproblemer. Kan man gi medisiner? Kan han leve med det eller er det eneste alternativet det unevnelige;avliving. Jeg klarer ikke engang forestille meg sistnevnte. Jeg har lest et sted at kjæledyr lever lenger om de aktiviseres, så jeg gjør mitt beste for å gjøre nettopp det. Kaninene har fått nytt hus laget av hardpakket høy. De gnager på det stadig vekk, særlig om natten når jeg skal sove. Ellers har de fått en snacksball og et aktivitetsspill hvor de må flytte brikker for å få tilgang til snacks.

Nille med det nye “aktivitetsspillet”

Nille med snacksballen

Nille er den mest nysgjerrige. Hun løste koden først, men også Sjefen skjønte det etter hvert.  Jeg har også laget egen snacks ved hjelp av en frukt-tørker fra Clas Ohlson. Resultatet ble veldig bra. Nå har jeg faktisk blitt litt hekta på å tørke diverse frukt og grønnsaker.

28279188_10160095384085596_4197881072499061343_n

Den 03. februar feiret vi bursdagen til Ida. Det var ikke en hvilket som helst bursdag, men en markering på slutten av 20-årene og begynnelsen på 30-årene. Jeg besluttet å bake en kake. Valget falt på gulrotkakemix fra Toro. For å forsikre meg om at resultatet ble bra, lagde jeg noen gulrotkake-muffins også. De var kjempegode. Jeg kunne altså trygt servere kaka.

27973923_10160095446890596_1277131987678381177_n.jpg

Smakfull muffins.

Jeg pyntet kaka med sukkerhjerter fra Flyning Tiger. Den ble ikke så aller verst synes jeg.

28058735_10160095462565596_6663201488486632638_n.jpg

Bursdagsfesten ble holdt hos Ann Kristin og Amund. De hadde pyntet veldig fint.

27973638_10160095486120596_1821192198255580794_n.jpg

28378253_10160095492605596_6223679092250248481_n

Kaka ble heldigvis en suksess.

28377476_10160095517145596_5416810392208147359_n

Kaka pyntet med lys fra Flying Tiger.

27973652_10160095536565596_557330407576169218_n.jpg

Bursdagsbarnet.

28277292_10160095554310596_2321585844270664123_n.jpg

Krone må man ha.

28058740_10160095568420596_4284005782746747179_n.jpg

Ostepop og Mickey Finn.

28279962_10160095574485596_1992941610338800900_n.jpg

Jeg forsynte meg flere ganger.

28279075_10160095585910596_6957520632277255769_n.jpg

Fozzy er klar for kake.

Ida fikk mange flotte gaver som hun ble kjempeglad for.

28279603_10160095600975596_4037953687056293470_n

Gavebordet.

28055800_10160095635920596_451058954025811404_n

Luna ville være med å feire Ida.

28280088_10160095650355596_4968607687704441535_n.jpg

Fozzy og Luna.

Det var stemning for å spille Politisk Ukorrekt. Jeg hadde glemt igjen spillet fra forrige spillekveld. Flaks. Det var en veldig artig kveld. Masse latter, liv og røre. Bursdagsbarnet hadde det som plommen i egget.

28058665_10160095669960596_6412266102378444551_n.jpg

Politisk Ukorrekt.

28056380_10160097756455596_3027748213731791332_n.jpg

Søte Luna.

28056409_10160097767420596_1267653048505768559_n

Kule “glowsticks” fra Flying Tiger.

Etter en liten bytur havnet vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. Lars og en kompis av han ved navn Lars-Erik, ikke han jeg vanligvis mener når jeg skriver Lars-Erik, dukket også opp. Alle ble ganske fulle. Jeg veit i hvert fall at jeg ble det. Det fristet å reparere på søndagen, men jeg klarte å la være. Hadde vært kjipt å trene på mandag om jeg bare hadde utsatt fyllesyken. Det ble i og for seg uansett ingen trening på mandag, da jeg presterte å pådra meg blærekatarr. Slik er det gjerne når man kommer i skade for å sette seg på en kald trapp og glemme helt at man bare har på seg kjole. Fylla har skylda. Jeg proppet i meg Selexid i 3 dager. Heldigvis ble det bedre ganske fort.