Hvert Är drar Remi og jeg til Maihaugen for Ä mate ender og kose med de dyrene vi finner der. Denne gangen var det veldig fÄ dyr, skikkelig skuff. Mulig vi burde vÊrt der tidligere pÄ dagen, men da koster det penger, og er det noe vi som jobber pÄ Norstat ikke har i overflod, sÄ er det nettopp penger. Spare der man spare kan. Vi ga endene litt brÞd, ja jeg vet at man egentlig ikke skal gjÞre det. Jeg hÄper de ikke ble syke av det. Neste gang fÄr jeg ha med fuglefrÞ.
Det er morsomt Ă„ observere endene. Her mater vi noen “ungdommer”.
Det er sĂ„ utrolig koselig Ă„ tilbringe tid med dyr. HĂ„per det blir flere turer. NĂ„ som vĂŠret har blitt betraktelig bedre, er det jo muligheter for det. Vanligvis har vi kommet over bĂ„de hest, geiter og griser. Denne gangen var det kun grisene vi sĂ„. Det finnes grenser for hvor spennende de er đœ.
Jeg er den personen som ofte stopper opp for Ă„ hilse pĂ„ fremmede dyr nĂ„r jeg mĂžter pĂ„ dem, om det er ok for eieren da naturligvis. Da Christian og jeg nylig gikk kveldstur for Ă„ finne nye pokestops, halloweenquest, mĂžtte vi pĂ„ denne latterlig sĂžte pusekatten. Jeg syntes den lignet litt pĂ„ “Puss In Boots”. Christian mente at den lignet pĂ„ “Goose” i “Captain Marvel”. Den var superkosete, og fulgte faktisk etter oss en stund.
Da jeg reiste meg opp og sluttet Ä klappe pÄ sÞtnosen, krafset den pÄ beinet mitt. Jeg tror kanskje den ville bli lÞftet opp.
Nydelige pusekatten đ.
En dag jeg gikk i gÄgata med Henia, kom jeg over disse sÞte spurvene.
Syntes de var sĂ„ sĂžte der de satt og poserte đŠ.
Mens vi snakker om fugler; jeg fargelagte denne pÄ jobb her om dagen.
Koselig hobby det her.
Jeg fargelagte denne kaninen i lÞpet av jobbÞkta i gÄr. Han ved siden av meg prÞvde Ä kommentere at det ikke finnes rosa kaniner, men til ingen nytte, da jeg til stadighet fikk intervju. Synd, trist, leit. Det finnes ikke kaniner med blomster heller, men hele poenget er jo at det skal vÊre kreativt.
Disse manetene var tydeligvis innafor i fĂžlge sidemannen. Dette visste jeg naturligvis fra fĂžr.
Jeg savner Remi. Han har emigrert til “den andre siden” fordi vervepcene pĂ„ min side har litt problemer med Ă„ slĂ„ seg pĂ„ og generelt fungere som de skal. Han har tatt med seg jobbKristian ogsĂ„ đ. SĂ„ nĂ„ sitter jeg der med tilfeldige sidemenn av varierende kvalitet. NĂ„r Simon sitter langt nede i enden av lokalet, kjeder jeg meg litt. Det har blitt en del fargelegging i det siste for Ă„ si det sĂ„nn.
En dag jeg var pÄ vei fra jobb og gikk forbi Kiwi, mÞtte jeg pÄ denne lydige hunden. Den fikk beskjed av eieren om Ä vente pent, noe den ogsÄ gjorde. Color me impressed!
Flink, og ikke sÄ rent lite sÞt.
Lillebror og Nille har fÄtt en finfin hule av Henia. Den liker de godt Ä sitte pÄ.
Fin utsikt herfra.
Noen ganger fÞler jeg at noen stirrer pÄ meg, jeg snur meg, og der sitter Lillebror. Han gransker meg og lurer nok pÄ hvor det blir av bananen.
Liten digresjon đŠ.
Jeg avslutter med dette bildet, som i og for seg ikke hĂžrer direkte hjemme i dyreriket, men det er morsomt.
Christian sendte meg denne en gang vi tradet. Det tok litt tid fĂžr jeg la merke til at han hadde endret navnet đđ.
SÄ dagens lys i Drammen 1982. Flyttet sÄ til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snÞ eller kulde. Ble vÊrende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
