Den 23. januar var jeg hos Lillehammer Dyreklinikk med Sjefen. Nille var med som moralsk støtte. Sjefen har laget klagelyder i over et år, men de har aldri funnet noe på Sentrum Dyreklinikk. Nå skal det sies at de heller ikke har gått i dybden, eller foreslått det for den saks skyld. Misforstå meg rett, det er ikke sikkert de er dårlige veterinærer av den grunn, men jeg har lagt igjen altfor mye penger der til å få tilbakemeldingen: “Han virker frisk. Kanskje han bare lager lyder?” Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sjekket han og fått den beskjeden. Jeg besluttet å bytte veterinær . Valget falt på Lillehammer Dyreklinikk, da den ble anbefalt av noen fra Facebookgruppen “Den Store Kaninboka”. De tok blodprøver, urinprøver og avføringsprøver. Den lille klumpen måtte legges i narkose. Jeg var selvfølgelig nervøs. Det er aldri helt risikofritt, hverken for mennesker eller dyr. Det gikk heldigvis bra. Jeg benyttet sjansen til å få klippet kaninenes klør mens jeg var der. Alle prøvene, kloklipp og narkosen kostet til sammen 6800 kroner. Jeg fikk nesten pustebesvær, men er man dyreeier så er men dyreeier. Jeg kunne ikke bare ignorere det faktum at det kanskje var noe galt med Sjefen. Det var en groggy liten tass jeg tok med meg hjem. Lars var så snill å både kjøre og hente meg, så jeg slapp i det minste utgifter til drosje.
Groggy etter narkosen.
Resultatene fra prøvene var både oppløftende, da han for det meste er frisk, men også nedslående. De fant ketoner, proteiner og glukose i urinen, noe som indikerer sukkersyke. Ettersom dette er veldig sjeldent hos kaniner, ville de ta flere prøver. Stress kan forklare forekomsten av glukose, men de vet ikke om det er tilfellet her. Da jeg ikke har råd til å ta flere prøver før i juni når feriepengene kommer, har jeg fått time 11. juni. Det er en stund å vente både for meg og Sjefen, men jeg kan ikke trylle frem penger. Det er mulig han har problemer med nyrene, men ettersom allmenntilstanden hans er såpass bra, kan prøvene vente. Jeg aner ikke hva man gjør dersom det viser seg at han har nyreproblemer. Kan man gi medisiner? Kan han leve med det eller er det eneste alternativet det unevnelige;avliving. Jeg klarer ikke engang forestille meg sistnevnte. Jeg har lest et sted at kjæledyr lever lenger om de aktiviseres, så jeg gjør mitt beste for å gjøre nettopp det. Kaninene har fått nytt hus laget av hardpakket høy. De gnager på det stadig vekk, særlig om natten når jeg skal sove. Ellers har de fått en snacksball og et aktivitetsspill hvor de må flytte brikker for å få tilgang til snacks.
Nille med det nye “aktivitetsspillet”
Nille er den mest nysgjerrige. Hun løste koden først, men også Sjefen skjønte det etter hvert. Jeg har også laget egen snacks ved hjelp av en frukt-tørker fra Clas Ohlson. Resultatet ble veldig bra. Nå har jeg faktisk blitt litt hekta på å tørke diverse frukt og grønnsaker.
Den 03. februar feiret vi bursdagen til Ida. Det var ikke en hvilket som helst bursdag, men en markering på slutten av 20-årene og begynnelsen på 30-årene. Jeg besluttet å bake en kake. Valget falt på gulrotkakemix fra Toro. For å forsikre meg om at resultatet ble bra, lagde jeg noen gulrotkake-muffins også. De var kjempegode. Jeg kunne altså trygt servere kaka.
Smakfull muffins.
Jeg pyntet kaka med sukkerhjerter fra Flyning Tiger. Den ble ikke så aller verst synes jeg.
Bursdagsfesten ble holdt hos Ann Kristin og Amund. De hadde pyntet veldig fint.
Kaka ble heldigvis en suksess.
Kaka pyntet med lys fra Flying Tiger.
Bursdagsbarnet.
Krone må man ha.
Ostepop og Mickey Finn.
Jeg forsynte meg flere ganger.
Fozzy er klar for kake.
Ida fikk mange flotte gaver som hun ble kjempeglad for.
Gavebordet.
Luna ville være med å feire Ida.
Fozzy og Luna.
Det var stemning for å spille Politisk Ukorrekt. Jeg hadde glemt igjen spillet fra forrige spillekveld. Flaks. Det var en veldig artig kveld. Masse latter, liv og røre. Bursdagsbarnet hadde det som plommen i egget.
Politisk Ukorrekt.
Søte Luna.
Kule “glowsticks” fra Flying Tiger.
Etter en liten bytur havnet vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. Lars og en kompis av han ved navn Lars-Erik, ikke han jeg vanligvis mener når jeg skriver Lars-Erik, dukket også opp. Alle ble ganske fulle. Jeg veit i hvert fall at jeg ble det. Det fristet å reparere på søndagen, men jeg klarte å la være. Hadde vært kjipt å trene på mandag om jeg bare hadde utsatt fyllesyken. Det ble i og for seg uansett ingen trening på mandag, da jeg presterte å pådra meg blærekatarr. Slik er det gjerne når man kommer i skade for å sette seg på en kald trapp og glemme helt at man bare har på seg kjole. Fylla har skylda. Jeg proppet i meg Selexid i 3 dager. Heldigvis ble det bedre ganske fort.
