RSS Feed

Tag Archives: full

En rampete Lillebror og noen heite menn

Posted on

Lillebror er en kosete og tillitsfull kanin, men han kan også være ganske rampete.

34102778_10160522658070596_9165607887819505664_n.jpg

Kosegutt.

Den 23. april fant Lillebror ut at han skulle hoppe ut av innhegningen og sette seg på pallebenken, hvor han veltet beholderen med kaninmat. Det var pellets overalt, til stor glede for ugangskråka. Jeg plukket han opp, skjente litt på han;”Fy da det var ikke pent, men åhh du er jo søt da” (kose kose) og plasserte han tilbake i innhegningen.

34103741_10160522724325596_691917663722536960_n.jpg

Fornøyd med seg selv.

34214363_10160522757305596_769664427275321344_n.jpg

Ettersom jeg ikke kunne la Lillebror være ubevoktet i basen lenger, måtte han og Nille sitte i buret mens jeg var på jobb eller andre steder. Jeg la en plan om å lage et tak som ville gjøre det klin umulig, selv for en overivrig utbryterkanin, å komme seg ut. Mer om dette senere.

Ettersom jeg nylig hadde hatt bursdag, sendte Hege og Anders meg en utrolig kul gave i posten; En Tardis-dørmatte. Hvor kult er ikke det?! Jeg ble naturligvis veldig glad.

33899695_10160522880190596_4347636763418689536_n.jpg

Den 27. april skulle Ida, Thea og undertegnede på Chippendales i Maihaugsalen. Denne gangen hadde vi kjøpt billetter til første rad. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Vi skulle virkelig nyte synet av disse heite, veltrente danserne. Thea kunne dessverre ikke bli med ettersom hun måtte jobbe, men Siv kjøpte billetten hennes og ble med oss.

34157340_10160522960790596_1084903181281918976_n.jpg

Ida, meg og Siv.

34132551_10160523013965596_4525283834916241408_n

Showet var bra, som forventet, men kanskje ikke like bra som forrige gang. Noen av gutta hadde gitt seg, og nye hadde sluttet seg til gruppen. Man kunne tydelig se hvem som mekanisk utførte koreografien og hvem som virkelig elsket å underholde oss.

34284687_10160523092380596_7125347239370686464_n.jpg

34258780_10160523104950596_5754809611710365696_n

34187367_10160523117300596_8734318099567738880_n.jpg

De kan spille og synge også.

34309142_10160530625330596_2981338569127231488_n.jpg

34266489_10160530629150596_852486463487475712_n.jpg

Gutta pleier å hente noen tilskuere opp på scenen.

34441774_10160530638580596_8489204681057239040_n.jpg

Her snakker vi magemuskler.

Mozart spiller gitar  Gutta serverte et forrykende show og tilskuerne hoppet opp og ned mens de hylte i ekstase. Siv var ikke like gira som oss, men jeg hadde inntrykk av at hun syntes det var en artig opplevelse. Vi var allikevel ikke de mest gale jentene på første rad. Man kan tulle med at man vil hoppe opp på scenen, men ei jente gikk litt lenger og gjorde det. Hun ble pent geleidet ned igjen av en jovial chippendale. Hun var ganske så full, sånn :”Kommer- hun- til -å -sovne/kaste- opp- eller -ikke-full.” Lurer på hva hun tenkte da hun våknet opp dagen derpå og svakt erindret hva hun hadde gjort. Etter showet fikk vi muligheten til å bli avbildet sammen med de kjekke mannfolka. Vi anså det som vel anvendte penger.

34417999_10160530727890596_1221279581319725056_n.jpg

34455145_10160530840505596_5446735408614342656_n.jpg

34529481_10160545499970596_5508133757112025088_n

Etter at vi hadde fått bildene, tuslet vi ned til Brenneriet for å delta på Afterpartyet. Mens vi trasket nedover rullet en litt sliten bil, ok den kan ha vært helt vanlig, men det begynner å bli litt lenge siden dette her. Mannfolka i bilen lurte på om vi hadde vært på Chippendales, noe vi kunne bekrefte. De mente at vi heller burde satse på noen ordentlige menn, som luktet svette og motorolje og hadde hår på kroppen, eller noe i den duren.  I hodet mitt hadde de en litt bondsk dialekt og luktet nettopp sigaretter, svette og motorolje, men dette kan også være noe jeg innbiller meg i ettertid. Diplomatiske Ida svarte at det ene ikke nødvendigvis behøvde å utelukke det andre. Jeg hadde muligens ikke vært like snill. De rullet videre i “vraket” sitt, neida, og vi ankom etter hvert Brenneriet. Jeg dyttet i meg en nøttebar så jeg slapp å kjøpe noe å spise ute. Da vi ankom, hadde det bare kommet noen få dansere. Resten skulle komme om ikke så veldig lenge forsikret dørvakten meg om.  Etter litt om og men ble det noen selfier med noen av de som var der.

35130719_10160558908445596_4939228827239841792_n

31395103_10160389803700596_8345817292369559552_n.jpg

34894291_10160558950570596_4714157624508022784_n.jpg

Selfie med Ida.

35051435_10160559252720596_2464499792617668608_n.jpg

Fint bilde av Ida, men jeg derimot….

35076935_10160559011450596_484028323039543296_n.jpg

Denne “fanget” jeg ikke før på slutten av kvelden selv om jeg tror han var der fra begynnelsen. 

Endelig ankom de to som vi helst ville ta bilde sammen med; Justin Rohdes og Mozart.

Danserne

31363372_10160389899475596_6230461009060954112_n.jpg

Jeg er ganske happy her ja.

Justin Rhodes på instagram. Anbefales på det sterkeste å følge. Seriøst!

Både Ida og jeg hadde kjøpt oss merch fra Chippendales. Begge valgte en kul topp, som vi fikk gutta til å signere. Det som er dumt her er at de ikke signerte med vannfast blekk. Vi kan derfor med stor sannsynlighet anta at signaturene vil forsvinne i vask. Jeg har derfor to valg; Ramme inn toppen og henge den opp på veggen, eller ta et veldig fint bilde av den for så å bruke den. Toppen var ikke billig, så jeg heller mot sistnevnte.

34963503_10160559275095596_2392607554820636672_n.jpg

34963058_10160559283480596_3115626923569446912_n.jpg

Da vi hadde skravlet litt med gutta og fått unnagjort signeringen, stakk vi videre på Paddys for å møte en kompis, som selvfølgelig ikke var der. Vi vurderte å stikke hjem, men så dukket han sjanglende opp og dro oss med på nachspiel istedenfor. Det ble alkohol og mat. Det ble sent også. Vi tok drosje tilbake fra nachet før det ble altfor sent. Dagen etter skulle vi på konsert med Staut, og det var jo dumt å ikke være i form til det.

 

Familietreff og havari

Posted on

Det begynner å bli litt kjøligere i lufta, litt i kaldeste laget for august synes jeg. Jeg er tilbake igjen i Lillehammer etter en utrolig fin sommerferie. Null drama, null stress, kun kos og hygge. Den siste dagen før jeg dro opp igjen til Lillehammer, var det familietreff. Det var familien til Øyvind som sto for det, og vi var en god gjeng. Det ble servert rundstykker med masse godt pålegg, og når man trodde man ikke hadde plass til mer, kom det kake på bordet. Den var kjempegod.

13781700_10157213435125596_7773447136385725513_n.jpg

Øyvind og jeg.

13781743_10157213677655596_580571451161165929_n.jpg

God stemning.

13775898_10157213680400596_1622465504054355021_n.jpg

Min kusine Analin.

13912754_10157292477835596_4712306020968206771_n.jpg

Rundstykker med masse godt pålegg.

13912730_10157292484810596_2250844905604398835_n.jpg

Kake.

13934862_10157292497890596_7965910900922697837_n.jpg

Slekta.

Det var en veldig koselig kveld, og vi fant ut at vi skulle lage en facebookgruppe, slik at det blir lettere å organisere flere sosiale sammenkomster. Da folk begynte å dra hver til sitt, var vi en liten gjeng som gikk en tur bort til Gulsrud kapell for å hente noen pokeballer. Før på dagen, rakk mamma og jeg en tur ned til stranda. Det var siste mulighet til å bade før hjemreisa. Vannet var helt fantastisk. Det må ha vært 20 grader, i hvert fall 19. Det var med tungt hjerte jeg sa farvel til Tyrifjorden for denne gang.

13872953_10157292549570596_5721065524728365238_n.jpg

Badeselfie.

Lørdagen var vi tidlig på`n, da jeg skulle på en utflytningsfest senere den dagen. Jeg rakk den med god margin.

13697104_10157216547815596_765972967005527374_n.jpg

Kaninselfie før avreise.

På veien til Lillehammer møtte vi også på noen andre skapninger, i tillegg til diverse pokemon.

13920662_10157292588445596_8657002896524103407_n.jpg

Forvirrede sauer i veien.

Turen tilbake til “hverdagen” gikk radig. Sikkert mye fordi jeg var så opptatt med å nistirre på mobilen på jakt etter pokemon og pokestops. Før jeg visste ordet av det, var vi på Lillehammer. Jeg ble helt overgira da jeg gikk i gågata, pokemon over alt. Jeg tok opphavet med til Heim, hvor vi spiste et bedre måltid. Pokemon der også forresten.

13903211_10157292624915596_6367134775590308106_n

Skalldyrsuppe på Heim.

Hjemme i leiligheten fant jeg ut at det er hele tre pokestops. Når folk setter ut lures der, for å lokke til seg pokemon, vrimler det av dem.

13872917_10157292669085596_8156810932257337148_n.jpg

Slik det kan se ut i stua mi fra et pokemonperspektiv.

Da jeg kom tilbake etter sommerferien var jeg på Level 10. Jeg er nå på Level 24. Det har vært mye aktivitet for å si det sånn. I sekstiden dukket Jack opp, og vi tok følge bort til Sandra. Hun skal dessverre snart flytte til Oslo, dessverre for meg, hun gleder seg naturligvis. Jeg kommer til å savne henne. Jack og jeg sneik oss til å plukke noen blomster til henne i gave, jeg sier sneik fordi noen av blomstene var plantet av kommunen. Vi fikk etter hvert en fin bukett.

13754277_10157233422400596_1958940709782067123_n.jpg

Jack og jeg er blomstertyver.

13891897_10157292697425596_120330431942290540_n.jpg

Utflyttingsfesten til Sandra, var også en uttømmingsfest, spriten skulle drikkes opp, noe den også ble. Jack har jobbet som bartender før, så han mikset drinker som var sterke, men ikke smakte alkohol. Skummelt. Jeg ble mildt sagt full. Jeg ble i løpet av kvelden veldig god venn med Sandras toalett. Snakker om kvalm. Ved hjelp av drosje, og noen vennlige dytt i riktig retning, kom jeg meg hjem og i seng. Date med bøtta. Jeg har snille venner, som passet på meg, heldigvis. Da jeg hadde blitt menneske igjen, oppdaget jeg at jeg kun hadde en sandal, noe som jo er litt merkelig siden de pleier å være to. Jeg fikk en snikende fornemmelse av at jeg kanskje kunne ha mistet den i drosja og ikke registrert det. Fyllezombiestadiet er ikke det mest observante. Jeg tok en litt klein telefon til drosjene, for å høre om de hadde funnet den andre sandalen. Den hyggelige damen lokaliserte drosjen som hadde kjørt oss til byen, og sa at hun skulle ringe opp igjen når de hadde sjekket den. Det viste seg at dette ikke ble nødvendig, da jeg fant igjen sandalen i veska. Jeg tror jeg muligens gjorde dagen til sentralborddamen da jeg fortalte hvorfor det ikke lenger var nødvendig å lete.