RSS Feed

Tag Archives: fyllesyk

Halloween x2

Posted on

Jeg elsker å kle meg ut, og tradisjonen tro var jeg klar for årets halloween. Jeg skulle på hele 2 fester. Den 27. oktober skulle Ida og jeg på fest hos Thea og John-Are. Felix tilbød gratis sminke, og jeg kastet meg på. Den 26. var Ida og jeg innom for å få en litt grim look. Jeg skulle på jobb dagen etter og så rett på fest, så det var særdeles viktig at dette var sminke som ville tåle at jeg sov med den. Før jobb skulle jeg til Cactus frisør for å ordne håret. Som sagt, jeg går virkelig ALL INN. Karoline sminket meg. Jeg synes det ble veldig bra. Jeg fant et bilde på nett, og det ble i grunnen ganske likt.

Screenshot_20181026-184818_Samsung Internet.jpg

Målet.

49710260_10161414034980596_9204884186920386560_n.jpg

Resultatet.

Snapchat-619726160.jpg

Stina er et spøkelse.

Det gikk greit å sove med sminken, men jeg frisket den litt opp hos frisøren. Jane, frisøren min satte også på meg falske øyevipper. Jeg har ikke sjans til å få til det selv. Vi var fornøyde med resultatet begge to.

49949382_10161414059545596_7884878820887494656_n

På plass på jobb. Jeg fikk ikke like mange rare blikk som jeg hadde regnet med. De er vel vant til min ikke alltid A4-stil. Så var det jo tross alt halloween.

49508054_10161414082850596_1533586418851381248_n.jpg

Kjole fra Motehuset. Fått dressjakka fra Henia.

49276789_10161414099600596_8196519444567031808_n.jpg

Med vingene. Jeg hadde bestilt noen sår fra ebay. Fant noen på Flying Tiger også. Synes de gjorde seg.

Etter jobb dro jeg bort til Ida. Vi spiste litt pizza og drakk litt øl, før vi kastet oss i en drosje, ja jeg er lat, og troppet opp hos John- Are og Thea.

49767947_10161414120390596_1974078483772473344_n.jpg

Vertinnen og meg.

Snapchat-1262196706.jpg

Ida og meg.

49594167_10161414307655596_7626728054919790592_n.jpg

En glad banan.

Snapchat-984309314.jpg

Fozzy og Polly.

49767934_10161414341510596_2530937512143093760_n

Ronny er en bjørn.

Det ble etter hvert ganske så stappa i den lille stua. Heldigvis er fulle folk ikke så nøye på om de må sitte tett. Jeg har hatt en del slike fester i min tid. Det ble konsumert mye alkohol, av alle, ikke bare meg. Det ble bytur. Noen av oss havnet på Nikkers. Vi ble enda fullere. Noen av oss ble bitt i puppen. Tequila-shotter skjedde. Så ble det en del kaos. Hadde jeg bare avsluttet kvelden da, men det gjorde jeg ikke. Anyways. Dagen derpå var grusom. Tror jeg var sliten hele uka jeg. Jane skulle ha halloweenfest helgen etter. Jeg hadde satt meg som mål å skjære ut et gresskar og lage muffins med innmaten.

Screenshot_20181030-130433_Samsung Internet.jpg

Jeg fant en mal på nett.

IMG_20181101_001045_733.jpg

Det ble slettes ikke så verst.

Neste gang skal jeg passe på å fjerne enda mer av innmaten. Jeg var litt slurvete. Videre er det tvingende nødvendig å ikke glemme å sette gresskaret ut i kulden. Det klarer seg ikke så bra inne.  For å lage gresskarmuffins fulgte jeg følgende oppskrift: Det søte liv- gresskarmuffins. Jeg sløyfet valnøttene. Resultatet ble veldig bra. Dette skal jeg definitivt lage igjen.

Snapchat-801877246.jpg

Gresskarmuffins.

20190106_180914.jpg

Den 03. november var Lars Erik og jeg klare for fest. Vi dro til Jane litt før festen begynte. De andre kom ikke lenge etterpå. Snart var alle på plass.

Snapchat-1877847972.jpg

Bestemte meg for å være katt.

20190106_181644.jpg

Hodeskallekopp fra Flying Tiger.

20190106_181813.jpg

20190106_182408.jpg

20190106_182537.jpg

20190106_182934.jpg

20190106_183337.jpg

Det var nok av godsaker på bordet.

49389758_10161414530025596_7839885542358515712_n.jpg

Jeg fikk låne en maske av Jane.

49735031_10161414591385596_5544585861812715520_n.jpg

Ann Kristin er Baktus.

49792273_10161414601770596_1721440596091994112_n.jpg

Amund er Karius.

49666963_10161414618270596_3535161923202973696_n.jpg

Ann Kristin og Ida.

Snapchat-812879922.jpg

Haha her ser Fozzy litt molefunken ut.

Jane hadde disket opp med utrolig god mat; One Pot Wonder og hvitløksbrød. Det var noe av det beste jeg hadde spist på lenge. Jeg spiste og spiste.

Snapchat-1953532874.jpg

Snapchat-933782779.jpg

49503014_10161417509255596_33873754228523008_n.jpg

Selfie med Jane.

49896636_10161417524425596_6260346198960373760_n.jpg

Glad banan som koser seg med gresskarmuffins. De ble en hit forresten.

For et år tilbake hadde noen av oss kjøpt en mekanisk edderkopp til Fozzy fra Flying Tiger. Han er livredd for edderkopper. Ja, vi er nok ganske slemme. Denne gangen hadde vi endelig husket å ta den med oss. Vi ventet i spenning på reaksjonen.

Snapchat-1874714973.jpg

Her er et bilde av Lars Erik som poserer sammen med edderkoppen. Han er ikke redd, bare later som.

Fozzys reaksjon.

Merkelig nok ville ikke Fozzy ha gaven sin. Jane, derimot, ville veldig gjerne ha den. Så det ordnet seg jo. Jeg var ganske sliten, og jeg drakk en del, så da Lars Erik og jeg dro fra festen, kom jeg i skade for å glemme å si ha det. Noen ganger når jeg er sliten og full har jeg nok med meg selv og glemmer alle andre. Lars Erik og jeg skulle se noen episoder av Veronica Mars, men vi sovnet på sofaen. Dagen etter var jeg fryktelig fyllesyk. Stakkars Lars Erik som måtte henge med et vrak.  Han stakk en tur til Ida før toget hans gikk. Hun var sannsynligvis ikke fullt så vrak som meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jævlig

Posted on

Jeg sitter her i sofaen, fyllesyk og jævlig mens jeg prøver å sette ord på følelsene som river og sliter i meg. Fredag skjedde det utenkelige, jeg mistet min dyrebare lille pelskledde baby, Sjefen. Han skulle file ned tennene. Alt gikk fint helt til oppvåkningen, da han fikk krampe og døde. Gikk ut av tiden. Borte for alltid. Veterinæren ringte meg og strevde med å levere budskapet. Han var veldig lei seg. Alt ble veldig uvirkelig. Jeg gråt selvfølgelig slik jeg gjør når jeg ikke bryr meg om å holde noe tilbake. Jeg gråter nå også mens jeg skriver. Jeg var heldigvis ikke alene da jeg fikk telefonen. Amund hadde kjørt meg til klinikken og holdt meg med selskap. Vi hadde noen ærend i byen og var på vei tilbake til Lillehammer Dyreklinikk da telefonen ringte. Oppløst i tårer vandret jeg inn. Jeg fikk ta farvel med min lille skatt. Jeg fikk en følelse av å være litt utenfor meg selv. Hørte meg selv snakke, så meg selv løfte han opp og kose med han selv om han aldri mer kom til å føle kjærtegn. Jeg snakket til den døde kroppen. Klarte ikke gå. Veterinærene var selv på gråten. Det var den første kaninen de hadde mistet i narkose. De hadde gjort alt de kunne for å redde han, hatt nødvendig utstyr og forsøkt gjenopplivning, men det nyttet ikke. Da han fikk krampe passet de på å flytte buret til Nille så hun ikke skulle behøve å være vitne til episoden.

Som i en døs valgte jeg ut en urne. Jeg aner ikke hva den jeg valgte koster eller hvor mye kremasjonen setter meg tilbake økonomisk. Bryr meg ikke. Orker ikke. Sto der litt til. Amund gjorde sitt beste for å trøste. Jeg så at det gikk veldig innpå han. Ann Kristin og han har selv kanin. Pernille ligner veldig på Sjefen. Jeg klarte etter hvert å rive meg løs fra den livløse kroppen. Snakket med den ene veterinæren om at jeg håpet sjelen hans er der ute et sted. Noe annet er liksom for grusomt. Hun fortalte meg at hun var helt sikker på det. Hvis det finnes et liv etter døden gjelder det også for dyr. Hvis hun ikke hadde trodd det, hadde det å være dyrlege blitt for vanskelig. Jeg ser den. Den søte veterinæren/assistenten, litt usikker på hva hun er,  fortalte meg at hun dessverre ble nødt til å avlive den ene kaninen sin da den er syk. Hun følte derfor ekstra med meg i min sorg. Hun har en kanin til, og denne trenger et nytt hjem. Ville jeg ha den? Jeg takket ja. Nille trenger en kaninvenn.

Det har gått noen dager siden jeg begynte på dette blogginnlegget. Jeg måtte legge det fra meg, da det ble for trist. Jeg er ikke lenger fyllesyk, men veldig sliten.  Jeg har fått Lillemor, den nye kaninen i hus. Henia, Ann Kristin og Amund var med meg da jeg hentet henne. Hun er kjempesøt. Veldig mye større enn jeg er vant til, men jeg ble knyttet til henne der og da. Lillemor er en blanding av Fransk Vedder og New Zealand Red. Sammenlignet med henne blir Nille veldig liten. Jeg har aldri hatt to hunnkaniner sammen før, så dette er veldig nytt for meg. Etter påske skal jeg sterilisere Lillemor. Det er anbefalt. Mindre hormoner og territoriell oppførsel. Lillehammer Dyreklinikk ville betale for prosedyren. Snilt av dem synes jeg. Jeg gruer meg, naturlig nok, veldig til hun skal i narkose. Jeg er litt glad for at det er så mye praktisk jeg må fokusere på nå; bonding, større innhegning, hvordan unngå at min store Lillemor hopper opp på buret og skader seg. Det er mye å tenke på. Lillemor har bodd i en stall og er vant til å drikke av en skål. Hun har heldigvis skjønt hvordan vannflaska fungerer nå. Jeg har latt de to jentene hilse på hverandre. Det ser ut til at det kan komme til å gå greit, men det kommer til å ta tid. Jeg har bestilt en ny innhegning som kan festes på den jeg har. Dermed vil det bli litt mer plass til å hoppe. Når det gjelder min hoppeglade kjempekanin har jeg en plan som kanskje kan fungere. Dersom jeg fjerner taket på buret og fester innhegningen til et kompostgjerde bak bunnen, vil det ikke være noe å hoppe opp på.

Lillemor spiser gulrot

Jeg kommer til å skrive en mail til Sentrum Dyreklinikk hvor jeg ber dem innstendig om å ta grundigere undersøkelser når en bekymret dyreeier gjentatte ganger oppsøker dem. Jeg har ganske sikkert havnet i overbekymret-dyreeier- kategorien. Ingen har noen gang foreslått at det kanskje hadde vært lurt å ta røntgen, bare for å være på den sikre siden. Som dyreeier føler jeg naturligvis på at jeg burde ha insistert på å ta ulike prøver, men jeg ville så gjerne tro på dem når de gang på gang hevdet at han var frisk. Tvilen kom allikevel alltid snikende etter noen måneder. Nye undersøkelser. De samme svarene som sist. Mange penger ut av vinduet. Jeg vet nå at Sjefen har gått lenge med feil tannstilling. Han har hatt en betennelse i tannkjøttet, som ganske sikkert har vært vond og gjort det vanskeligere å få i seg mat.  Hadde jeg bare lest innlegget i Den Store Kaninboka om hva som er vanlige undersøkelser når man mistenker at noe er galt tidligere, hadde jeg insistert på å ta alle disse prøvene. Det er ulik kompetanse på kanin, men dersom man føler at man ikke kan hjelpe, er det bedre å henvise til en klinikk som har den nødvendige kompetansen. Jeg kommer til å fortelle min historie og avslutte med at min lille umistelige pelsball kanskje kunne ha vært i live i dag om han hadde sluppet å gå så lenge med smerter, hvis de hadde gjort grundigere undersøkelser. Jeg kommer til å understreke hvor viktig det er for en dyreeier å bli tatt på alvor.  Jeg ønsker ikke på noen måte å være vanskelig, sint eller dramatisk, men jeg er sikker på at alle veterinærer ønsker å gjøre en god jobb, og her er det på sin plass med litt konstruktiv kritikk, tross alt.

Sommerfest

Posted on

For noen helger siden hadde Henia sommerfest. Hun hadde invitert folk og ordnet i stand, men grunnet et dødsfall hos damen hun leier hos, virket det noe upassende å ha fest. Den ble derfor flyttet til meg. Henia hadde laget en formidabel marengskake og kjøpt inn alkohol til lemonade-drinker. Før festen var Henia, Kjetil og jeg en tur på Blåmann. Deretter var det Showtime.

13654379_10157248342610596_7753045606473953940_n

Henia sin marengskake.

13880300_10157248341815596_5772402322055594383_n.jpg

Henia og Kjetil spiser kake.

13895292_10157248334255596_1914602486464119583_n.jpg

Kysseselfie.

13680566_10157248338790596_2856663165257246670_n

God stemning.

13894992_10157248867570596_8045611131697823117_n.jpg

Jane, Jack og Elise.

13879312_10157248877010596_1908359816516122288_n.jpg

Fozzy og jeg.

13895081_10157302243885596_5834015292380048891_n

Ida koser seg med kake.

Det ble etter hvert ganske folksomt i den lille stua mi, men det var plass til alle. Det skulle vise seg at majoriteten av oss spilte Pokemon GO. Det var vel kanskje 3 eller 4 som ikke gjorde det. De var litt irriterte på alle oss som satt med telefonene fremme mens vi ropte ut navnet på pokemon som var i nærheten. Klokka ble mange, tiden går fort i godt selskap, og vi satte kurs for byen. Det hersket uenighet om hvor vi skulle dra og før jeg visste ordet av det var det krangling. Jeg tror, helt ærlig, at noen mennesker bare ikke går overens. De misforstår hverandre, noen ganger med vilje, og det å megle og å  få dem til å forstå hverandre er som å prøve å dytte en firkant gjennom en sirkel. Man kan prøve til man blir blå i ansiktet, men det vil bare ikke nytte. Krangling gir meg bare vondt i magen, så jeg og Ida stakk på Smuget for å spise. Vi lot folk være folk og nøt det udramatiske ved å spise en burger.

 

Når to, eller flere jeg er glad i krangler og kjefter på hverandre, får jeg alltid dårlig samvittighet. Det vil alltid være en part som føler at jeg ikke støtter. Jeg ønsker å være en god venninne, men det finnes grenser også for min tålmodighet. Det er ikke alltid jeg har overskudd til å være fredsmekler, til å forklare at det hele sikkert er en dum misforståelse, eller at vedkommende sikkert ikke mente det som ble sagt.  Når de samme personene barker sammen gang på gang, er det rett og slett mest sannsynlig at, nei det er ingen misforståelser, alle mener det de sier og det er en grunn til dette; de liker ikke hverandre. Helt greit. Det er en ærlig sak. Jeg har imidlertid tatt et standpunkt om å ikke la slike ting gå inn på meg, tappe meg for energi eller rive meg i biter innvendig, for det er slik det føles noen ganger. Noen ganger må man sette grener og ta vare på seg selv. Hele verden kan krangle så mye de vil, men jeg ønsker ikke å være en del av det. I hvert fall ikke tullete krangler som strengt tatt ikke involverer meg. Nå skal det sies at jeg selvfølgelig støtter og er der for vennene mine, jeg går langt for de jeg er glad i, men jeg må velge mine slag. Føler jeg at det er en nytteløs kamp, slik tilfellet var denne lørdagen, så holder jeg meg unna. Fylla har selvfølgelig også en tendens til å forsterke alle følelser, good or bad. Ting blir sagt, som det er veldig vanskelig å ta tilbake. Sårende ord som setter spor.

Da maten var spist opp, tuslet Ida jeg jeg bort på Håkons, hvor de fleste dukket opp etter hvert. Ting ble tatt opp i fylla, noe som jo egentlig aldri er en spesielt god ide, og noen gråt. Jeg spilte pokemon GO for harde livet, litt for å ikke være en del av det, men selvfølgelig også fordi jeg strengt tatt er hekta. Christina sang visesanger for å få opp stemningen blant folk, da den var ganske laber en god stund. Flere stemte med i sangen. Det var nachspiel hos meg senere. Morgenen etter hadde jeg besøk av Ida og Jack. Sistnevnte lagde en herlig middag, bestående av elgkjøttdeig, pasta og ostesaus. Det var kjempegodt, men det tok lang tid før jeg fikk i meg noe av det.  For det meste satt jeg der med bøtta mi og var fyllesyk. Da jeg endelig var i form igjen, spilte vi noen runder med Cards Against Humanity. Morsomt som alltid.

13879315_10157252224845596_513376978544622436_n.jpg

Dagen derpå med Ida og Jack.

Jeg avslutter med bildet av et ekorn som forvillet seg inn på Urban i gågata. Det kom seg ut etter litt kaving og stressing frem og tilbake.

13912546_10157274283845596_640362446084139820_n

Kjempesøtt lite ekorn. Real life Evee.

Sommerfest med jobben og andre festligheter.

Posted on

For en god stund siden, før ferien, var det sommerfest med jobben. Det fant sted på badedammen, hvor vi grillet og koste oss i solen med noe godt i glasset, ganske mye godt i glasset,ved nærmere ettertanke. Mange møtte opp, og det virket som om folk koste seg. Det mest dramatiske som skjedde var da en av grillene tok fyr i underlaget, men det ble slukket ganske raskt, heldigvis.

11666144_10207110706195285_5335737772625849763_n

11709320_10207110704355239_2372505480552536018_n

Folk i farta.

Folk i farta.

Erik Søtvik og meg.

Erik Søtvik og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

John-Are, Kjell -Gunnar og meg.

Da det hadde blitt ganske sent, og alle var tomme for alkohol, dro vi ned til byen og til diverse utesteder. Noen av oss havnet på Håkons. Etterhvert ble jeg, for å være ærlig, ganske dritings. Jane fant en katt et eller annet sted på, eller i nærheten av, Håkons, som vi koste masse med,helt til den stakkars katten ble lei av fulle mennesker og flyktet. Jeg møtte på Raymond, en kompis, som støttet meg hjem, da jeg sjanglet. Slike jobbfester tar på. Vel hjemme måtte jeg kaste opp. Rare blandinger av alkohol gjør gjerne det med en. Dagen etter var jeg skikkelig fyllesyk. Lars ringte og kom bort med en flaske rose`vin. Jeg prøvde tappert å reparere, så jeg kunne få noe ut av lørdagen, men jeg tror nok ikke vin til frokost var det helt store. Mesteparten kom opp igjen. Da jeg var ferdig med å kaste opp, besluttet vi å la dårlig vin være, vel dårlig vin. Vi tok turen til Lillehammer Pizzeria, hvor vi bestilte løkringer og mozzarellasticks. Vi skylte det hele ned med tyrkisk øl, mye bedre. Etter maten, tuslet vi bort til Håkons, hvor jeg hadde glemt igjen noen pledd og et sitteunderlag fra fredagen. Vi slo oss ned ute og tok oss noen øl sammen med Siv, moren til Ann Kristin, som hadde fått samme  ideen. Etter Håkons, tok vi turen innom Paddys, hvor vi slo av en prat med Hassan. Det ble flere øl, og litt pizza som Hassan hadde liggende. Det er artig med dagsfylla.

Etter en stund fant vi ut at det ble for dyrt å drikke på pub, vi stakk derfor innom Kiwi og kjøpte med oss noen øl som vi konsumerte i parken. Vi inviterte med oss Eilif. Raymond dukket også opp. Lars, Raymond og en venninne av han ved navn Tonje, fortsatte “festen” hos meg, før vi stakk ut på Heim. Det var en artig kveld. Jeg møtte nye mennesker. Lars dro hjem etterhvert, mens resten av oss dro på Paddys. Jeg merket at all denne alkoholen de siste dagene ikke var helt bra for kropp eller lommebok, så jeg tok ganske tidlig kvelden. Eller, tidlig er kanskje å ta litt i, men det ble i hvert fall ikke noe nachspiel. Dagen før jeg dro til Modum på ferie, var Hege og Anders på besøk. Det var veldig koselig. Vi spiste på Lykkelige Dager, og dro så videre til Cafe Stift for å dytte i oss dessert. Jeg spiste, som vanlig, brunost-is. Jeg avslutter innlegget med bildet av meg på en traktor på Maihaugen.

11755634_10155857137405596_6364972239516951596_n