Den 20. april hadde jeg bursdag. Hele 38 år 😱. Hvis ikke det er skremmende, så veit ikke jeg. Den 18. april hadde vi tenkt å ha en liten feiring i Kollektivet. Dagen begynte ikke så bra. Jeg våknet med en dundrende spenningshodepine. Jeg innstilte meg på at det ikke ville bli noen feiring. Heldigvis fikk Christian meg over på andre tanker. Han dukket opp med gave fra Vidar og Carmen (en diger flaske med Cabernet Syrrah) og øl LITE. Jeg fikk også en skulder- og nakkemasasje. Jeg følte meg litt bedre, så jeg ringte til Vidar og takket for den flotte gaven. Det var kjempekoselig av dem. Jeg tok meg sammen og kledde på meg noe fint for anledningen. Ettersom jeg ikke hadde spist frokost, fant vi ut av vi skulle grille. Øl og grillribbe gjorde underverker på humøret.
Innegrilling.
Vi har pyntet oss.
Etter maten tok vi turen opp i Kollektivet til Tonje og Alfred. Are kom også. Christian koblet opp Google Hangouts på PCen sin. Simon, Janne, Glenn, Kristoffer, Cato og Sigrid koblet seg på for å delta i festlighetene på avstand. Før vi fyrte opp pcen, hadde vi en drikkelek Christian kaller:” Let’s go to to the mall”. Det er en episode av “How I met your mother”, hvor man tar en slurk hver gang “slap” og “mall” blir nevnt (det er MANGE). I tillegg, som om ikke dette var nok, må vi drikke hver gang det er et tilbakeblikk. Det blir med andre ord mye drikking på relativt kort tid. Christian åpnet rødvinen jeg fikk og helt den over på en karaffel. Vi ble alle litt på en snurr. Jeg innså at jeg var sulten igjen, så jeg bestilte en vegetarburger fra Nikkers. De andre bestilte pizza.
Burgeren var kjempegod 🍔.
Mens vi gaflet i oss, begynte vi å spille Picolo. Kristoffer leste. Det var morsomt.
Kosekose ❤.
Vi tok noen koselige bilder med Instaxmini9. Her er et av dem.
Både Christian og jeg kastet inn håndkleet relativt tidlig. Jeg begynte så smått å få vondt i hodet igjen, så vi dro hjem for å legge oss. Ettersom det nå var to ledige plasser, kunne Kristoffer og Glenn komme på besøk. Vi er nøye på regelen om 5 (høres bedre ut på engelsk:”The rule of five” liksom). Jeg feiret litt bursdag på mandagen også, på min faktiske bursdag. Det ble grilling på verandaen min etter jobb med Christian, Tonje og Alfred. Christian hadde med en flaske Cassandra, som Tonje og jeg delte. Det var nydelig vær.
🌞🍷🍻.
Henia ringte for å gratulere meg med dagen. Mens vi skravlet, kom denne lille fjærballen bort for å hilse på.
Så søt og fluffy.
Tonje ga meg en ansiktsmaske som en del av bursdagsgaven fra henne. Hun hadde bestilt en til seg selv også. Vi fant ut at vi skulle ta dem på oss mens vi koste oss med øl i det fine været.
Ansiktsmaska matcha klærne 🤣 🐼.
Panda. Det var litt godt å pleie huden. Jeg gjør det altfor sjelden.
Marita kom innom en tur også. Vi jentene satt ute på verandaen og skravla mens gutta satt inne og spilte Star Wars på Playstation.
Pandagjengen.
Det var en annerledes bursdagsfeiring. Vanligvis ville jeg ha invitert mange og hatt en heftig fest. Dette ble mer litt sånn på sparket, og med få folk. Men det var absolutt koselig det også. Været var jo også på min side 🌞. Jeg fikk fine gaver i anledning dagen. Christian hadde bestilt en notatbok med bilder fra den siste fotoshooten og en kopp med ditto motiv. Når man heller noe varmt i koppen, kommer bildet frem. Ganske så kreativt synes jeg. Jeg fikk et fint hjertesmykke med navnet mitt og kaniner av Ida. Det var en veldig unik og koselig gave. Både Tonje og Alfred ga meg film til kameraet, noe jeg helt klart satte stor pris på 😍.
Det har ikke bare vært fokus på flytting denne sommeren, jeg har også fått presset inn litt sosialisering. Blant annet var jeg med på å feire Elise sin 20-årsdag 1. juli . Det var koselig. Fozzy, Siv og Agnete var også der. I tillegg hadde Elise besøk av ei god venninne. Vi spiste kake og spilte “Busstur”. Hver gang jeg spiller det må jeg alltid drikke så mye. Denne gangen var intet unntak. Heldigvis hadde jeg fri dagen etter. Kaka var god i likhet med stemningen.
God kake.
Ettersom opphavet var her i forbindelse med flyttingen, kunne pappa hente meg da det var på tide å dra hjem. Han kjørte også Siv og Fozzy hjem, noe de satte stor pris på. En gang jeg gikk forbi polet, det hender seg faktisk at jeg bare går forbi, ikke innom, så jeg denne lappen henge på vindusglasset. Jeg tok bilde av den siden jeg syntes den var litt søt. Den minnet meg om Jack. Dette er noe han kunne ha gjort i et av sine mange kreative øyeblikk. Jeg har ikke spurt han om det var han. Det må jeg huske å gjøre.
Synes denne var litt søt jeg da.
Jeg var også ute og spiste noen ganger på Heim med opphavet mellom slaga. Man trenger påfyll av energi når man er midt oppe i en flyttesjau.
Fish&Chips på Heim. Sinnssykt godt.
Den 9. juli var Bill Morten og jeg på besøk hos Lars og Rita hos foreldrene til Lars, som var på reisefot. Rita og Lars passet på huset og Millie, familiens hund gjennom mange år. Lars hadde laget lasagne for anledningen. Den var supergod. Jeg mumset lykkelig i meg og skylte det hele ned med god vin.
Selfietime
Vi hadde det kjempegøy den kvelden. Det kom litt flere folk innom , men de dro igjen ganske fort ettersom Millie ble stressa av så mye liv og røre. Hun hadde vært syk en stund, og døde ikke så lenge etter besøket, så jeg er takknemlig for at jeg fikk tilbringe litt tid med henne. Hun var så søt og god den hunden. Alle tok det hardt da hun ble borte. Den 14. juli var det noe underlige greier i Lillehammer. Det var masse fargerike campingbiler i alle mulige former og fasonger, som spilte høy musikk og tutet. Jeg fikk litt russetid-følelse.
Høy partyfaktor fra denne “båten”.
Her har vi en limousin og noen vikinger også.
Det var på vei hjem fra jobb at Remi og jeg la merke til disse pussige partydoningene. Jeg måtte selvfølgelig stoppe for å ta noen bilder, mens han ikke var videre interessert. Vi dro hjem til Grønstads Gate 51 hvor vi lagde mat, les Remi lagde mat og jeg drakk vin. Maten var kjempegod. Det er den alltid når Remi lager den.
Den gode maten.
Etter maten fikk jeg hjelp av besøket mitt til å bære noen flyttekasser bort til mitt nye hjem. Jeg fikk hjelp til å blåse opp daleken min også. Jeg hadde fått den i surprisegave av Hege og Anders. Det sto ikke hvem gaven var fra, men da jeg så hva det var skjønte jeg at det ikke kunne være fra andre enn dem.
Oppblåsbar Dalek.
Daleken “døde” dessverre litt senere, da det hadde blitt hull i den, men jeg har i det minste dette kule bildet av den. 19. juli hadde jeg besøk av Livka og Elin. De hadde tatt seg en Lillehammertur og bodde på Hotell Hammer. Det var veldig koselig å se dem igjen. Jeg møtte dem på Strandtorget etter jobb. Det ble litt shopping, både av klær og øl.
Impulskjøp av hodeplagg.
Måtte jo kjøpe Fossum-øl grunnet navnet. Fozzy heter jo Marius Fossum. Han fikk også en flaske.
Etter Strandtorget dro jentene tilbake til hotellet for å ordne seg litt, deretter kom de bort til meg i den nye leiligheten, hvor det ventet Fossum-øl på dem. Vi satt på verandaen og inntok ølet, som det viste seg at ingen av oss likte spesielt godt, beklager Fozzy. Hadde jo vært kulere om det hadde smakt dritdigg, men nei. Etter ølen dro vi bort på Heim, hvor vi var så heldige å akkurat rekke matserveringen før den stengte. Det ble Fish&Chips på oss alle.
Elin og Livka på Heim.
Koselig.
Jeg blir aldri lei dette her.
Vidar Christian dukket også opp etter hvert og holdt oss med selskap. Liv Katrine og jeg ble med han videre til Paddys for å spille biljard, mens Elin tok en tidlig kveld. Det var gøy å spille. Vidar vant over oss, men Livka og jeg var et bra team allikevel. Etter en time eller to, dro også Livka og jeg hjem. Jentene måtte stå opp tidlig om de skulle rekke hotellfrokosten og jeg skulle på jobb. En dag jeg tuslet i byen med Henia, unnet jeg meg denne shaken fra Mix. Jeg prøver støtt og stadig å holde kaloriinntaket under kontroll, men det er ikke alltid så lett.
Sommershake. Smakte himmelsk rett og slett. Man fikk beholde glasset også.
Den 21. juli var jeg på middag hos Bill Morten. Jeg var i spise-sunt-modus så jeg foreslo fisk. Det smakte fantastisk.
Fiskemiddagen.
Da vi hadde spist oss mette var det film og cider. Valget falt på Fear And Loathing In Las Vegas, som jeg ikke hadde sett. Den var sprø, men ganske underholdende. Dagen etter var det grilling hos Stig med Henia og Raymond. Ikke akkurat slankemat, men det er jo en av sommerens mange gleder. Jeg hadde med krydret grillribbe og vegetarpølser, sistnevnte fordi jeg har hørt så mye bra om dem at jeg bare måtte prøve selv. De var helt ok. Henia og jeg hadde også med potetgull.
Vi var heldige med været.
Grillmat.
Vi spiste, drakk og lo masse, slik det skal være på en vellykket grillkveld. Ettersom det ble kaldt etter hvert, flyttet vi oss inn og fortsatte festen der. Da det var på tide å komme seg hjem, ble vi hentet av pappa. Han kjørte Henia og Raymond også. Jeg avslutter dette innlegget med bilde av desserten jeg spiste sist Hege og Anders var på besøk. Hvorfor? Vel, fordi brunostis.
Det begynner å bli høst, og jeg innser at jeg har forsømt bloggingen min. Sommerferien har kommet og gått, i likhet med en hel haug sosiale eventer. Jeg tilbrakte ferien på hytta, hvor jeg kunne nyte noen deilige, varme sommerdager, før regnet kom..og kom..og kom.
Før “syndefloden”.
Fine sommerfuglen.
Jeg hadde planer om å skryte av Øst-Modum til de som kom på besøk, men:”Se så fint det er her!” fungerer liksom ikke like bra når regnet høljer ned og brunsneglene popper opp over alt. Min venninne Tina hater brunsnegler, ja snegler generelt tror jeg. Det må ha vært ganske traumatisk for henne å gå gjennom hagen. Vi var en gjeng på fem som bodde på hytta mi i noen dager. Gresset var vått, på grunn av det evigvarende regnet, så vi var en gjeng på fem med konstant våte sko og kalde føtter. Den første kvelden ble det grilling, under tak vel og merke. Jeg hadde luket og raket som en gal for at plattingen skulle se ordentlig ut, noe den også gjorde til slutt.
Fått meg putekasse.
Det ble flere kvelder med grilling, ja en av disse var det til og med oppholdsvær. Det var en herlig kveld, med digg mat, latter og prosecco. Jeg hadde en elektrisk bordgrill, som jeg var overbevist om fungerte som den skulle. Heldigvis for meg, og de andre, hadde Jane tatt med sin grill, som faktisk fungerte, i motsetning til min, skulle det vise seg. I stedet for “gråt og tenners gnissel” ble det altså flintsteik og pølser med diverse tilbehør.
Et noe ustødig bord.
Jane 🙂
Tina “eg må ha, eg må ha solbriller på” 🙂
Når det ikke er vær til å bade eller sole seg, må man være litt kreativ. Vi fant på andre ting å gjøre. En av aktivitetene var å spille “Ryktet Går”. Det var mange håpløse gjetninger og ditto tegninger som dukket opp i løpet av spilleøkten. I tillegg kom Jane på den geniale ideen å skrive en adjektivhistorie. Dette er alltid gøy synes jeg. Hun skrev, mens vi andre kom med “snørrete, kåte forslag”.
Det er en viss likhet mellom Jane og datteren, Elise 🙂
Tina hadde med seg Mira, som fikk utrolig mye kos og oppmerksomhet. Hun hoppet fra fang til fang, og jeg er ganske sikker på at den hunden aldri blir lei av kos.
Fineste hunden.
Fikk besøk i senga.
En av dagene, tror det var dag to, besøkte vi et av Vikersunds spisesteder, et gatekjøkken ved navn Gentis. Elise og kjæresten hadde lyst på burger, og burgere ble det da også.
På burgerjakt.
Jeg spiste pølse og pommes frittes, en opplevelse sånn midt på skalaen. Da var det bedre med osten og kjeksen som vi spiste ved en senere anledning. Ikke noe å klage på der nei, ei heller på den utrolig gode rødvinen som Tina og jeg tyllet i oss. De andre var ikke så begeistret for rødvin.
Tina og jeg ble ganske brisne og fnisete etter en stund, sikkert en kombinasjon av overtrøtt og småfull. Veldig gøy for oss, men kanskje ikke like festlig for de andre. En av dagene, tok vi turen til Gulskogensentet, hvor vi brukte litt penger, med trykk på litt, ettersom vi alle var ganske blakke. Jeg kjøpte meg noen nye sko, blant annet. Se så lykkelig jeg er.
Tok på meg de nye skoene med en gang.
Dagen vi tilbrakte på kjøpesenteret var det, ironisk nok, litt sol. Jeg tror nok at besøket mitt hadde det bra på tur, selv om været sviktet litt. Det viktigste var jo at vi tilbrakte tid sammen. Satser på at været er bedre neste gang de kommer på besøk.
Også Hege og Anders tok turen innom i løpet av ferien. De var heldige, solen tittet frem og varmet godt. Det er mulig ikke de så det helt på samme måte da, ettersom de ikke er like glad i sola som meg. Synes å huske at i hvert fall Anders mente at det var litt i varmeste laget. Varmt ble det også på grillen, i motsetning til sist. En ny fungerende grill var på plass, og maten smakte fortreffelig.
Krydret grillribbe og salat.
Etter maten ble det noen runder med “Ryktet Går”. Mamma ble også med, noe motvillig, slik at vi var mange nok til å spille. Alle lo i løpet av rundene, inkludert min mor. Det var ikke så mye latter etterpå, da jeg hadde børstet støv av ludobrettet. I hvert fall ikke fra meg. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir faktisk ganske sur hvis jeg taper i ludo, noe jeg gjorde denne gangen. Heldigvis er jeg ikke sur lenge av gangen, og “det er jo bare et spill”. Hytteboka dukket også opp på bordet, vel strengt tatt hadde den ligget der en stund, da den var det første jeg bar ut.
Fine kjæresteparet.
En av de siste dagene før feriens slutt, var mamma og jeg i Drammen. Vi var på Unique og drakk øl, og shoppet litt i butikkene. Det regnet. Alle sluser åpnet seg. Det var på tross av dette en hyggelig opplevelse, en tradisjon vi gjør hver sommer.
Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten “jungel”. Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.
Klar for stranda.
På vei ned til stranda.
Gjennom “jungelen”.
Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.
Øyvind plasker og koser seg.
Dette hodet er da altså meg.
Øyvind og jeg tar en “strandselfie”.
Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene. Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.
Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper”.Gorgeous! gorgeous!”. Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.
I maleprosessen.
Alt måtte flyttes inn i stua.
Det tar form.
Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.
Den gråbrune kassen.
Den hvite kassen.
Den grønne kassen.
Alle kassene.
Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, “Hobbitten”, hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.
Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.
På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.
.
Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.
Den nye gardinen og min gamle settekasse.
Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.
Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.
Fine leselampen.
Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.
Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua.
Også i gangen har det skjedd et og annet.
Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.
Nye lysegrønne lys.
Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.
Pappegøye.
Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.
Påfugler og ender på Gulskogen Gård.
Fine parken.
Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene. I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.
Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.
Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt. Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.
Fineste folka <3
Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva? I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.
Øyvind på Bråtan.
“Det er en ny bobleheks i byen”.
Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne. Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på “Barnas Gård” var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.
Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på “Cafe Unique” og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.
En iskald øl i Drammen sentrum.
De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.
Deilig mat på “Cafe Unique”.
Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.
Fine Torget.
Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.
Bla bla, mumle mumle.
I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.
Fine folk 🙂
Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
