Den 21. august hadde mamma og jeg vår Gulskogensenter-dag. Det var like koselig som alltid. Vi tuslet rundt og utførte ærend. Det var en del på programmet, blant annet det obligatoriske Jordbærpikene-besøket.
Nachos med masse aioli og litt guacamole 🥑.
Jeg klarte ikke å spise opp alt denne gangen heller, så jeg fikk en “doggybag”. Triumph hadde opphørssalg, så jeg kjøpte meg to bikinier på 70%. Det er synd at de skal legge ned, men det var positivt å få nedsatt badetøy. Det blir forhåpentligvis mye svømming på Jorekstad fremover. Jeg fikk et undertøysett av mamma på Change. Snilt av henne. Det er litt stive priser der, men god kvalitet da 👙. Tannlegen min mente at jeg burde ha en elektrisk tannbørste for å komme bedre til på kroneskjøtene. Vi var innom Clas Ohlson og fant en modell fra Braun. Den var nedsatt fra 700 kr til 499. Ellers tittet vi etter klær til tantes bursdag. Jeg fant noe å ha over jumpsuiten. Det ble i grunnen en del poser å bære på.
Da vi var ferdig handla dukket pappa opp. Han hadde handlet for en eldre dame han kjenner. Vi dro innom den nye Kiwibutikken på Lerberg i Hokksund. Den har bie/humlevennlige blomster på taket blant annet.
Dette er ganske awesome 🐝🌱.
Det var en stor og fin Kiwibutikk med mye utvalgt. Det hjalp litt på forbruker-samvittigheten min å besøke den.
Påsketid er kosetid, og noe av det mamma og jeg liker best å gjøre er å tusle rundt på Gulskogensenteret. Denne påsken var intet unntak. Den 16. april ble satt av til senterhygge. Først var det mat på Jordbærpikene. Jeg bestilte to småretter. Jeg tror det hadde holdt med en. Chai latten var ekstra søt denne gangen. Så ble litt mett av den også.
Chai latte.
Siden jeg ikke orket å spise opp maten min tok jeg den med i “doggybag”. Jeg regnet med å bli sulten igjen om noen timer.
Kjempegod mat. Kommer til å bestille dette igjen for å si det sånn.
Vi gikk rundt i butikkene og kjøpte litt, men for det meste kikket vi bare.
Denne frisøren har skjønt det. Audry <3
Etter noen timer med trasking, endte vi nok engang opp på Jordbærpikene. Der delte vi en ostekake. Vi hadde heldigvis rukket å spise den opp før brannalarmen gikk og alle stimlet mot utgangen.
Etter bare noen få minutter kunne vi gå inn igjen. Jeg vet ikke helt hvorfor alarmen gikk, men det var i hvert fall ingen brann.
Søt bamse med bling på utstilling i en av klesbutikkene.
Det var en hyggelig tur, men etter mange timer på et kjøpesenter er det godt å komme hjem igjen også. Jeg avslutter med videoen av denne søtingen som spiser pellets.
Den 23. desember var mamma og jeg på kosetur til Gulskogensenteret. Vi var sultne da vi kom frem, så turen gikk først til Jordbærpikene. Jeg bestilte bacon og egg. Yum.
Stappet i meg frokosten min.
Etter det deilige måltidet tuslet vi rundt på senteret. Det var pyntet til jul.
Fine juletreet.
Etter å ha trålet butikkene i mange timer, slo vi oss ned på Soho for å nyte en sunn smoothie.
En sunn smoothie.
Jeg var innom Gulating og kjøpte litt øl. Jeg snublet over denne søte boksen. Ved første øyekast ser jo kaninene ganske uskyldige ut , men tar man en nærmere kikk, så ser man at de er ganske uskikkelige.
White Mischief.
Juletreet vårt ble pyntet tidlig den 24. desember. Jeg koste meg med å henge opp den særegne julepynten. Det er et ganske utradisjonelt juletre.
Juletre med gaver under.
Jeg så “Tre Nøtter Til Askepott”, etterfulgt av en del Disney. Vi var ganske sultne, så middagen ble spist i fire-tiden.
Deilig julemiddag.
Etter middagen var det sjokoladepudding med vaniljesaus. Godt. Da jeg hadde holdt ut lenge nok, begynte vi å åpne gaver. Jeg fikk mye morsomt og fint.
Morsom gave fra Ann Kristin og Amund.
Hodeskalleglass fra Ida. Kult å drikke rødvin av.
Det var en bra julaften. Jeg tror opphavet ble fornøyd med gavene sine også. Romjula gikk rolig for seg. Øyvind stakk innom 1.juledag. Det var koselig å se han igjen.
Nyttårsaften gikk stille og rolig for seg på Modum. Vi drakk litt bobler og spiste røykelaks med diverse tilbehør. Klokka tolv gikk vi ut for å se på rakettene og tenne stjerneskudd. En av naboene skøyt opp en del fyrverkeri. Det var fint å se på.
Jacobs Creek, musserende vin.
Kjempegodt.
Stjerneskudd.
Naboens fyrverkeri.
Mer fyrverkeri.
Fint vinterlandskap.
Den 2. januar kjørte opphavet meg opp igjen til Lillehammer. De skulle bli noen dager hos meg. Koselig.
Koselig vinterlandskap.
En av dagene var vi på Ikea Furnes. Jeg skulle ha speilfliser til soverommet. Det ble litt andre ting også. Slik er det ofte når man besøker Ikea. Vi spiste i cafeen. Jeg spiste en slags pudding og drakk en kopp kaffe latte.
Nam.
Handlet litt.
Jeg fant julepynt på halv pris, og siden jeg ikke var helt ferdig med jula, havnet det i handlekurven. Leiligheten ble enda mer julepyntet enn den allerede var.
Pappnisser fra Ikea, julestrømpe fra eBay, lys og tre fra Nille, og figurer fra Totoro kjøpt på eBay.
Pappnisse fra eBay.
En fin snømann fra Lampehuset.
Fint tre fra Candle Art og den fine lysholderen jeg fikk fra Lars og Rita til jul.
Jeg avslutter dette innlegget med et bilde fra Janes akvarium. Disse fiskene er ganske fancy.
11. april var det påskefri og opphavet kom for å hente meg og mine søte små pelskledde venner . Jeg hadde en og en halv uke med ferie å se frem til. Været var knall, og trærne fulle av påskeegg.
Påskepynt i treet.
Siden vi snakker om påskeegg, må jeg nevne at Lars og jeg fant et hos Change da vi var i Gjøvik. Det var Lars som la merke til plakaten som opplyste om at det var gjemt påskeegg med gaver i butikken. Jeg lette til jeg fant et. Det inneholdt en fin truse. Husker ikke akkurat hvor mye den kostet, men dyr var den, så jeg var fornøyd med å få den.
Påskeegget.
Påskeeggets innhold.
Ettersom jeg hadde fått blod på tann, var jakten på påskeegg i gang også i andre Change-butikker. På Gulskogensenteret fant mamma egget. Hun gav det til undertegnede, og vips var jeg 500 kroner rikere. Jeg kjøpte meg en fin bh.
Turen gikk selvfølgelig også innom Karjolen, hvor jeg kjøpte denne på salg.
Vi spiste på Jordbærpikene. Jeg bestilte en smakløs pastarett, som jeg ikke kommer til å bestille igjen for å si det sånn. Den så god ut, men utseende kan bedra.
Smakløs pastarett hos Jordbærpikene.
Den 13. april besøkte vi Hadeland Glassverk. Vi var først innom Høvdinghallen, hvor de har utrolig mye spennende både av mat og drikke. Ettersom det var helligdag var ølsalget stengt, noe som gikk meg litt på nervene siden jeg kom over verdens søteste ølflasker; Haraball. Jeg skrev meg bak øret at jeg måtte kjøpe noen flasker en annen dag.
Søteste flaskene.
På bakeriet inntok vi et måltid. Jeg spiste søtpotetsuppe med brød og smør til. Sunt og godt.
Høvdinghallen.
Vaffelhuset.
Kramboden.
Det er mye godt i Kramboden.
Den 14. april besøkte jeg Anders og Hege i Oslo. Elin var også med, men hun dro igjen samme dag. Jeg ble en dag til. Vi ble tatt godt imot av Hege og hennes søster Kjersti, som også hadde tatt turen. De hadde bakt en kake til vi kom.
Det er aldri feil med kake.
Søteste bordpynten.
Kuleste hylla.
Anders kom også tuslende ut for å ønske gjestene velkommen. Han hadde sovet lenge og var ikke helt i form stakkar.
En som derimot smilte masse, var Totoro. Alltid blid.
Totoro.
Vi drakk te til kaka. Alle fikk mumitroll-kopper. Jeg hadde en hyggelig en, men Kjersti fikk Hufsa. Grøss. Jeg tror hun likte den, men personlig er jeg fremdeles litt redd for Hufsa.
Anders og Hege hadde kjøpt bursdagsgave til meg. Jeg fikk noen veldig kule dalek-tallerkener og en skrekkfilm om kaniner. Ja, du leste riktig. Night of the lepus er en film fra 70-tallet om et virus som skaper blodtørstige, gigantiske kaniner. Ved hjelp av altfor rødt liksomblod, en mann i et kostyme og kaniner i dukkehus, har filmens skapere gjort et forsøk på å skremme sitt publikum, og mislykkes totalt. Kaninene er bare søte. Man har filmet fra vinkler som skal få dem til å se store ut, men det virker bare tidvis. Denne filmen er så dårlig at den er bra. Den burde sees.
Gaven min.
Under Oslo-oppholdet ble det noen turer til byen. Vi var innom diverse butikker, og jeg var så heldig å finne enda et påskeegg i en Change-butikk. Også denne gangen fikk jeg hovedpremien, som var et gavekort på 500 kroner. Jeg kjøpte meg enda en bh.
Det er snart slutt på 2016. Jeg må si jeg er nysgjerrig på hva det nye året vil bringe. Jeg har kost meg med jul både i Lillehammer og på Øst-Modum. Førstnevnte har nok hatt den fineste julepyntede gata. Har ikke hatt den samme grad av julestemning i Vikersund. Her er det nemlig ikke snø, noe som helt klart har sine praktiske fordeler, men direkte julekortstemning blir det jo ikke da.
Julekortstemning i Lillehammer utenfor Folk & Røvere.
Søte og dekorative dyr.
Klatremus.
Ida poserer sammen med nissen på Lillehammer Pizzeria.
Selv om det var litt mangel på snø i Buskerud, var det allikevel andre ting man kunne gjøre for å få litt julestemning. Den 17. desember var det juleverksted hos Elin i hennes nye leilighet i Hokksund. Den var skikkelig fin, og hun hadde gjort det veldig koselig til vi skulle komme. Vi var i dette tilfellet Ragnhild, Livka og undertegnede. Med oss hadde vi diverse hobbygreier, gaver og snop. Det er aldri mangel på snop. Ikke alkohol heller. Jeg hadde med rødvin og Elin serverte en god eplecider, tror det var eplecider, skjønt sikker er jeg ikke. Siden Ragnhild og Livka kjørte, var det bare Elin og jeg som nøt godt av de edle dråpene. Etter hvert ble det også hvitvinsgløgg. Vi trykket velvillig i oss kalorier av typen salt snacks, noe som er helt innafor når man først har spist taco med masse sunne ingredienser. Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv.
Koselig.
Jeg besluttet å pynte fyrstikkesker ettersom det var enklere enn å lage det jeg hadde med meg fra Panduro.
Det fine juletreet til Elin.
Det var en koselig kveld hvor vi skravlet om løst og fast. Timene gikk fort. Altfor fort. I tillegg til juleverksted, fungerte det også å avlegge Gulskogensenteret et besøk. Masse pyntede juletrær og en nisse trigger julestemningen. Nissen satt ikke på låven med sin julegrøt akkurat, men på en stol mens han snakket ivrig i mobiltelefonen, men sånn er det vel med de moderne nissene nå til dags.
Et juletre.
Et til.
Nissen.
Lunsjen ble inntatt på Jordbærpikene. Jeg bestilte chai latte, søtpotetfries og nachos. Det smakte kjempegodt. Mamma spiste omelett, og var etter alt å dømme svært fornøyd med den.
En smakfull Chai latte.
Fra Jordbærpikene nådde jeg pokestoppet utenfor senteret, så jeg benyttet sjansen til å snurre som en gal mens jeg satt der. Jeg merker at jeg har blitt veldig bortskjemt når det kommer til stops. Jeg er så vant til alle de jeg når fra leiligheten på Lillehammer.
Pokestoppet utenfor Gulskogensenteret.
Min mor og jeg trasket i mage timer inne på senteret. Vi var innom mange butikker. Jeg fikk en veldig fin kåpe i tidlig julegave. I tillegg fanget jeg denne karen, som til stadighet dukker opp både her og der.
Pikachu med nisselue.
JulePikachu besøkte meg i leiligheten i Lillehammer.
Og på jobb.
Travel liten kar dette her. Niantic gjorde det lett for selv de lateste Pokemon GO-spillere å fange en julePikachu. Jeg kommer til å savne han når eventet er over. Her om dagen fikk jeg en babypokemon i egg. Gleden var stor. Jeg håper jeg får de andre babyene som har blitt gjort tilgjengelige snart.
Babyversjonen av Pikachu.
I tillegg til Gulskogensenteret, satte vi også av en dag til å sjekke ut nye Buskerud Storsenter, som lever litt mer opp til navnet sitt nå etter utbyggingen. Bortsett fra at de hadde Jordbærpikene, Teknikkmagasinet og Karjolen, var det ikke superspennende. Det var ikke så mange bra klesbutikker synes jeg. Siden vi er vanedyr mamma og jeg, spiste vi på Jordbærpikene.
Nachos og guacamole.
Søtpotetfries og aioli.
Maten var velsmakende. Etter at vi hadde ruslet rundt på senteret i noen timer, endte vi opp på Jordbærpikene igjen. Der møtte vi på tante Marianne, Onkel Karl-Yngvar, Connie (moren til Marianne) og min kusine Anabel. Det var koselig å treffe på dem.
Karjolen på Buskerud Storsenter.
Også Buskerud Storsenter hadde et overdimensjonert juletre.
Den 23. desember var tiden inne for å sette opp og pynte vårt juletre. Vi har investert i et nytt falskt et, ettersom det gamle begynte å bli litt pjuskete. Pappa satte det nye treet opp, og jeg pyntet det. Vi har mye julepynt, takket være undertegnede. Jeg har til tider vært veldig aktiv på eBay, noe treet vårt bærer preg av.
A Tardis Christmas.
Exterminate fra juletreet.
Den 24. desember i ett-tiden dro vi sammen med Marianne, Karl-Yngvar, Connie, Analin og Anabel bort på Gulsrud Kapell for å tenne lys på gravene. Det var koselig.
Det har vært en fin sommer hittil synes jeg. Været har kommet seg, bank i bordet, og jeg koser meg på Modum med familie og venner. I begynnelsen av den første ferieuka var mamma og jeg på Gulskogensenteret. Det var, som alltid, veldig koselig. Det er et flott shoppingsenter, stort og oversiktlig og proppfullt av herlige butikker. Selv når det er mange mennesker der føles det ikke som om man konstant subber i føttene på noen. Vi spiste først på Jordbærpikene. Denne gangen spiste jeg en søtpotetfries med aioli. Kjempegodt. Det skal sies at chai latten de har der også er innafor.
Søtpotetfries med aioli.
Etter måltidet var det tid for shopping. Ikke overaskende ble det noen bæreposer i løpet av dagen. Tiden går i grunnen ganske fort når man vandrer rundt på et kjøpesenter. Senere den første ferieuken var lille familien Andersen en tur på Blaafarveværket, ingen sommer uten. Der konsumerte vi lefsekling/sigdalskling og gruveost. Vi kjøpte med oss både ost og kling hjem. Vi var også innom kramboden og steinbutikken. Fikk med nytt armbånd med bling. Liker bling.
Vi avla også Barnas Gård et besøk. Det er jo så koselig med dyr.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Hønepøne.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Påfugl.
Jeg synes alltid egentlig litt synd på påfuglene, ettersom de ikke får lov til å gå fritt slik de på Gulskogen Gård gjør. Jeg antar grunnen er at det kanskje kan være problematisk med tanke på de andre dyrene som er der. Konflikter kan sikkert oppstå. Eller det kan være andre grunner til at de ikke går fritt. Hva vet vel jeg.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Vær.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Hvilende vær.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Kanin.
Kaninene denne sommeren var mye søtere enn de har pleid å være. Jeg har alltid tenkt at mine er veldig mye finere, men denne gangen var de bare litt finere. Noen av dem hadde jeg faktisk litt lyst til å ta med meg hjem.
Barnas Gård på Blaafarveværket. Ender.
Blaafarveværket. Haugfossen.
Slik besøk på Gulskogensenteret og Blaafarveværket er en tradisjon, har vi også andre tradisjoner som holdes i hevd. Mamma og jeg pleier ofte å vandre en liten tur når det er fint vær. Ikke kjempelangt, og langs Øst-Modumveien, ikke i skog og mark, men det teller allikevel som mosjon.
Tjæreblomster langs Øst-Modumveien.
En seilbåt vi så på en av våre turer. Fjordvåg, Øst-Modum.
Lørdagen i den første uka besluttet min tremenning, Øyvind, og jeg at vi skulle ha en grillfest på hytta mi. Været var som bestilt. Solen beæret oss med sitt nærvær. Vi handlet inn den nødvendige maten og tilhørende drikken, og gjorde alt klart til gjestene skulle komme. Vi inviterte noen som dessverre ikke kunne komme, men blant de som heldigvis fikk det til var Ragnhild og Øystein. Ragnhild ser jeg jo ved jevne, og ujevne, mellomrom, men Øystein har jeg ikke sett på lenge. Vi gikk i parallellklasse på ungdomskolen og i samme klasse på videregående. Øystein har i den senere tiden fått tilnavnet “Nugattimannen” etter at han var på Helstrøm Rydder Opp Hjemme, grunnet sitt noe usunne forhold til vel, Nugatti. Per dags dato er Nugattiboksen begravet i hagen, og Øystein har et variert kosthold. Ettersom Øystein gjorde en god figur på tv, Helstrøm ble til og med litt glad i han tror jeg, fikk han tilbud om å være med som statist i diverse tv-serier. http://www.tvmodum.no/statistkongen-fra-vikersund/ Det var en koselig kveld med mye mimring og latter.
Klar for grilling og fine folk.
Vi koser oss med grillmaten.
Øyvind og Øystein.
Min venninne Tonje, som dessverre hadde andre planer denne lørdagen, kunne sosialisere på søndagen. Dermed ble det grilling på Øyvind og meg dagen etter også. Vi hadde en del grillmat igjen, i tillegg til at Tonje hadde med både grillribbe og salat. Været var det imidlertid verre med. Det kom noen regnskurer inne i mellom. Jeg hadde planlagt at vi kunne sitte under tak på plattingen, men det skulle vise seg at jeg hadde fått noen ubudne gjester under takskjegget. Det vrimlet av veps. De var over alt. Dette forpurret mine planer. Jeg jaktet på veps som en gal, og jeg tok også knekken på ganske mange, men jeg må nok gå til innkjøp av noen kjemiske midler for å destruere vepsebolet. Det er ikke synlig for det blotte øyet, men jeg vet at det er der et sted. Ettersom vi måtte velge mellom å sitte under tak i “vepseland” eller på verandaen i regnet, var jeg ikke veldig fornøyd, men vi fant en løsning. Maten ble grillet i “vepseland” og vi spiste på verandaen. Vi rakk akkurat å spise opp før himmelen nok engang åpnet seg. Da flyttet vi oss inn for å spille litt spill. Jeg har, enn så lenge, kun Ludo og Stigespillet. Har planer om å ruste opp samlingen litt etter litt.
Grillmaten vi heldigvis rakk å spise opp før det begynte å regne igjen.
Fantastiske sommer. Det er varmt i været, jeg har fått i det minste et lite grunnlag av brunfarge på kroppen, og det er helt ok å ta seg en dukkert i Tyrifjorden, ja mer enn bare ok, det er helt herlig. Det er slik en sommer skal være. Slik jeg husker de var før da Øyvind, min tremenning, og jeg omtrent bodde på stranda, mens våre foreldre maste om at vi ikke skulle svømme for langt ut. Mye har endret seg, men samtidig ikke. Øyvind og jeg har badet i Tyrifjorden, og min mor er fortsatt opptatt av at vi ikke skal bevege oss for langt ut på dypet. Heldigvis er det utrolig langgrunt der vi bader. Det er også god sandbunn, ikke som på Steintangen, hvor det, ikke så overraskende er ganske steinete. Stranda tilhører min tante og onkel, og vi har masse gode sommerminner knyttet til den. Men også noen ikke fullt så gode, som da Øyvind fikk sandlopper og omtrent klødde av seg huden. Jeg var heldig og slapp unna, bank i bordet. For å komme ned til Tyrifjorden, må vi først over et jorde, og så gjennom en liten “jungel”. Jeg har mange ganger vurdert å ha med meg en hagesaks, men det blir bare med tanken. Jeg er så lat. Vi manøvrerer oss gjennom kratt og gjør vårt beste for å unngå brennesle. Jeg klarer allikevel alltid å ha et par ublide møter med denne sinte planten før jeg har kommet meg ned til vannet.
Klar for stranda.
På vei ned til stranda.
Gjennom “jungelen”.
Svett og blemmete løper jeg ned til vannet mens jeg slår irritert etter den like irriterte kleggen. Jeg kjenner mange som bare kaster seg uti vannet uansett temperatur. Slik er ikke jeg. Jeg bruker evigheter med å seigpine meg. Det er lettere når det er bølger, da får man vann, som kjennes veldig kaldt ut, over sin overopphetede kropp, litt raskere, om enn noe ufrivillig. Nå høres det ut som om jeg ikke liker å bade, men det gjør jeg faktisk. Jeg setter pris på alle disse tingene ved badeprosessen. Fordi når man har kommet seg uti vannet og begynt å svømme, så viser det seg at vannet er deilig og solen varmer mot fjeset der man svømmer gjennom de varme og kalde strømmene. Hadde foretrukket bare varme strømmer, men slik er det ikke.
Øyvind plasker og koser seg.
Dette hodet er da altså meg.
Øyvind og jeg tar en “strandselfie”.
Når vi er ferdig med å ta bilder av hverandre som vi skal sende til andre for å gni det inn at vi har ferie, mens de er på jobb i varmen, er det på tide å skifte på seg nytt tøy og stappe de sandete føttene ned i fuktige sko. Jeg har gitt opp å ha sokker i skoene. Det blir for mye styr. Jeg blir bare sint på sokkene. Det er en egen kunst å manøvrere på seg undertøy uten å få altfor mye sand i trusa. Noen ganger gidder jeg ikke skifte, men går opp i badetøyet. Det er utrolig så mye oppmerksomhet man får om man går i bikini langs en riksvei. Egoboost.
Den første uka i ferien min, fikk vi gjort ferdig det aller siste soverommet som trengte oppussing. Nå høres det ut som om jeg har mange soverom. Jeg har ikke det, det er bare to, men det er mye jobb allikevel. Det har blitt superfint. Jeg er helt over meg av interiørlykke. Ideene mine, som mamma mente var teite og ikke kom til å gjøre seg, viste seg å være gode. Vi begynte, som vanlig med å klæsje sperregrunn på veggen. Det var kjempekjipt, svetta som en gris og banna som en bryggesjauer. Heldigvis er det ikke så lett å søle med denne type maling, da den som tidligere nevnt er som lim. Det var mye morsommere da vi skulle male med hvitt og caffe latte. Lettere å søle også da vel og merke. Vi brukte lady, silkematt maling. Føler for å gjøre som Nigella, og stryke fingrene over veggen mens jeg roper”.Gorgeous! gorgeous!”. Var ikke så gorgouse i begynnelsen da, heller rotete og jævlig.
I maleprosessen.
Alt måtte flyttes inn i stua.
Det tar form.
Etter at vi, mamma og jeg, hadde gjort oss ferdige med alt av maling på veggene, kunne vi begynne å henge opp ting og rydde inn igjen. Det er alltid dette som er det morsomste. Jeg har i en lang periode samlet på eplekasser, med det for øyet å male dem i diverse farger for å henge dem på veggen. Dette var litt pirkearbeid, men det ble fint. Deretter kjøpte jeg inn diverse pynt og gjenstander som passet til hver kasse og dens tilhørende farge.
Den gråbrune kassen.
Den hvite kassen.
Den grønne kassen.
Alle kassene.
Legg merke til de fine veggklistremerkene. Passet ypperlig på et soverom, og var på tilbud. Fant ut at hobbybutikken på lillehammer, “Hobbitten”, hadde satt ned klistremerkene fra 144 til 19 kroner, noe som førte til at jeg hamstret.
Veggklistremerker plassert litt diverse steder på kjøkkenet.
På jakt etter passende interiørvarer, har jeg vært innom en god del butikker. Jeg har blant annet kjøpt noen greiner da jeg var innom en blomsterbutikk i Vikersund, og noen pyntefugler fra en tilsvarende butikk i Lillehammer. Planen var å ha greiner med fugler i. Man kan jo tenke at kvister ikke trenger å koste noe, man kan bare ta seg en liten tur i skogen for å samle, men jeg tror ikke man finner slike fine pyntegreiner i Norge. Er ganske sikker på at de er importert. Jeg fant en passende vase i en butikk i Vikersund som drives av en polsk dame. Der er det masse spennende polske interiørvarer til en ganske rimelig penge. Videre måtte jeg ha oasis, en slags papplignende substans som greinene festes i. Over der igjen helte jeg noen brune pyntesteiner. Jeg er overmåte fornøyd med resultatet.
.
Jeg har også fått nye gardiner på soverommet, eller gardin er nok et mer dekkende ord, da det strengt tatt bare er en. Gardinstoffet er kjøpt på Cevita i Vikersund, hvor de også har sydd den.
Den nye gardinen og min gamle settekasse.
Dunderbeistbildet, det heklede sengeteppet fra farmor, en bamse og en søt kaninpute.
Ettersom det ikke var noe godt lys på dette soverommet, bare en eldgammel leselampe som ikke egentlig virket, var det nødvendig å finne en ny. Denne fant jeg på Lampehuset på Gulskogensenteret. Den var litt i overkant dyr, men den passet så godt inn sammen med resten av interiøret.
Fine leselampen.
Alt i alt, tror jeg at dette soverommet har blitt det aller fineste rommet i hytta, i hvert fall hittil. Jeg har stadig vekk små og store oppgraderinger også andre steder. Da opphavet og jeg var innom den store Fretex-butikken på Åsiden i Drammen, kom jeg over en gammel telefon. Den virket selvfølgelig ikke, men jeg visste med det samme at den kom til å ta seg bra ut på hytta. Mamma protesterte, og mente det var dumt å betale 250 kroner for en gammel, ubrukelig telefon. Og hvor skulle jeg ha den hen? Hun måtte bite i seg de ordene, da hun så resultatet.
Det ble ikke feil dette her. Apparatet fikk plass i stua.
Også i gangen har det skjedd et og annet.
Nye pyntegjenstander fra Karjolen på Gulskogensenteret. Min nye favorittbutikk.
Nye lysegrønne lys.
Da vi var på Gulskogensenteret, var vi også innom dyrebutikken Buddy, hvor vi møtte på denne karen.
Pappegøye.
Denne pappegøyen er til forveksling lik en som pleide å være i en dyrebutikk på Lillehammer. Den er dessverre død nå, da det begynte å brenne i butikken og alle dyrene, bortsett fra noen fisker, omkom. Veldig trist å tenke på de små individene. Får vondt inne i meg når jeg tenker på det. Når man er på Gulskogensenteret, er det ikke langt til Gulskogen Gård, et sted som så absolutt er verdt et besøk. Hver gang jeg er der, pleier jeg å lete etter fjær som påfuglene der har etterlatt seg. Disse fjærene gjør seg i interiørsammenheng. Dessverre er det sjelden jeg kommer over noen. Jeg tror nok det for det meste er barn og jeg som samler på disse fjærene.
Påfugler og ender på Gulskogen Gård.
Fine parken.
Man kan ikke annet enn å kose seg når man befinner seg i disse herlige omgivelsene. Hadde jeg bodd i Drammen, ville jeg ha tilbrakt mye tid i parken med en bok og et pledd. Hvis jeg noen gang skal gifte meg, skal jeg gjøre dette her omgitt av trærne og påfuglene. I tillegg til disse småturene med opphavet til Drammensområdet, har jeg også vært en del hjemme. Jeg har hatt besøk av fine folk, som har hatt lyst til å se hvordan jeg har fått det på hytta, og for å tilbringe tid med meg da. Mine gode venner Hege og Anders har vært på dagstur fra Oslo. De måtte naturligvis skrive litt i hytteboken etter besøket. Mulig de følte seg en smule tvunget, da jeg tok den frem allerede da de kom.
Frem med grillen når man får besøk. Grillet laks og salat.
Også min gode venninne Ragnhild, og hennes lille datter Heidi, var på besøk. Jeg har funnet ut at jeg har en litt skremmende latter, som får babyer til å begynne å gråte, og heller ikke Heidi var noe unntak. Etter at hun hadde tørket tårene, prøvde jeg å tone ned latteren noen hakk. Er jo trist om babyen skulle gråte hele tiden, tross alt. Ikke bare babyer har reagert når jeg virkelig setter i gang med å le. Jeg har en kompis som pleide å si at han alltid skvatt litt. Latteren kom så plutselig og voldsomt. Jeg kjenner jenter som har søte, trillende og sjarmerende latter. Jeg er ikke en av dem. Jeg er sikker på at ikke babyer gråter når de ler. Men nok om det. Her er et bilde av Hege og Anders.
Fineste folka <3
Er de ikke søte sammen? Det var jeg som spleiset dem, og nå har de vært sammen i 4 år. De skal til og med gifte seg, ikke på Gulskogen Gård da, men i Oslo. Det blir koselig. Lurer på hva jeg skal ha på meg. Det er ikke før om et år, men en jente må jo planlegge litt, eller hva? I tillegg til turene opp og ned til stranda, har jeg også vandret litt i skogen, eller på stien da, for å være helt nøyaktig. Sammen med Øyvind og mamma, trasket vi opp til Bråtan, hvor mammas beste venninne bodde da de begge var små. Det er ganske bratt opp til Bråtan, men verdt turen. Det er nydelig utsikt derfra. Det er noen andre som eier stedet der nå, men de er heldigvis sjelden der.
Øyvind på Bråtan.
“Det er en ny bobleheks i byen”.
Det synes ikke på bildene, men det var grusomt mye mygg, knott og andre små insekter som biter og suger blod der oppe. Vi var der til vi hadde tatt noen idylliske bilder, noe som ikke var så helt lett ettersom vi alle konstant slo etter insekter. Deretter tuslet vi nedover igjen, til iskald ferskencider og myggspiral. Sistnevnte virket ikke. Cideren var god. Jeg har kommet over en cider som smaker som fersken-iste. Den beste hittil synes jeg. Drikker egentlig svært sjelden cider. Det går mest i vin, øl og sist men absolutt ikke minst, champagne. Ingen sommer er komplett uten i hvert fall en tur til Blaafarveværket og Drammen sentrum. Vi har unnagjort begge turene. På Blaafarveværket var det mye folk, altfor mange. Det var trykkende hett, og uansett hvor man beveget seg, var det noen som gikk irriterende sakte foran en. Det var ille nok i friluft, men helt umulig når man befant seg inne i en butikk. Jeg hadde tenk å kjøpe noe, men det var umulig. Det sto folk i veien over alt. Håpløst. Følte meg fristet til å fortelle dem at de kunne stå og snakke om jobbene sine et annet sted og ikke foran de forskjellige pyntegjenstandene jeg hadde lyst til å ta en liten titt på. Jeg gjorde ikke det, men trampet heller ut av butikken, voksen som jeg er, ha ha, for å kjøpe meg et glass med iskald hvitvin. Jeg drakk den opp, mens lus fra de stygge pelargoniaer krøp på meg. Selv dyrene på “Barnas Gård” var en skuffelse. Ingen av dem var interessert i kos, bare i å spise gress.
Drammen var en bedre opplevelse, selv om den også ble noe amputert ettersom mamma ikke var helt i form. Allikevel rakk vi å konsumere deilig mat på “Cafe Unique” og jeg fikk litt utløp for mitt shoppingtrang.
En iskald øl i Drammen sentrum.
De hadde overraskende god mat på denne cafeen, og en ganske kjekk bartender. Det er ikke feil det. Jeg spiste en utrolig god blomkålsuppe, med bacon, brød og aioli og mamma spiste bakt potet med diverse tilbehør. Blir sulten bare jeg tenker på det.
Deilig mat på “Cafe Unique”.
Etter maten tuslet vi litt rundt. Det er så koselig på Bragernes Torg synes jeg. Det er visst også det største torget i Norge er det blitt meg fortalt. Ikke dårlig.
Fine Torget.
Mot slutten av Drammensoppholdet kom jeg over denne veggen her. Måtte bare ta bilde av den. Litt morsomt synes jeg.
Bla bla, mumle mumle.
I går kveld var Øyvind og jeg på besøk hos Ragnhild, John og lille Heidi. Det var veldig koselig. Etter at Heidi hadde lagt seg ble det litt grilling.
Fine folk 🙂
Jeg avslutter dette blogginnlegget med et bilde av solnedgangen sett fra hytta mi. Jeg blir tydeligvis aldri lei av å ta bilde av solnedganger.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.