Den 23. juni var jeg på bryllupsfesten til Christina og Steinar. De feiret på Håkons, der de møttes første gang. Jeg synes det var utrolig koselig at de hadde festen der. Det hele begynte klokken 18.00. Jeg hadde på meg finstasen og drakk litt vin, ettersom jeg ikke hadde råd til å kjøpe så mye ute. Deretter satte jeg kursen mot Håkons. Lokalene var blitt pyntet for anledningen. Været var dessverre ikke på vår side, regnet høljet ned, men det gjorde ikke så mye siden det var satt opp teltduker. Det var allerede ganske mange gjester der da jeg entret lokalene. Jeg forsynte meg med kake og slo meg ned ved et bord. Det var veldig gode kaker. Jeg spiste så mye jeg orket, og var litt trist fordi jeg ble så fort mett.
Vakre bruden.
Erlend har på seg finstasen.
På festen møtte jeg folk jeg ikke hadde sett på lenge. Gunn var en av disse. Det var kjempekoselig å se henne igjen.
Gunn -Tove.
Bruden og brudgommen hadde leid inn et lokalt band. De var kjempeflinke. Jeg storkoste meg blant vakre mennesker og fengende musikk. Stemningen var 10 av 10. Jeg rakk heldigvis å hente meg et siste kakestykke også før kakene ble ryddet bort.
Dyktige musikere.
Brudeparet danser.
Romantisk.
Roar og Erlend.
Vakre Ida.
Ida og Alexander.
Folk koste seg både på dansegulvet og i godt lag rundt bordene. Jeg danset både med Ida og brudgommen.
Christina tok også mikrofonen etter hvert og alle sang med.
Christina synger.
Etter å ha festet i mange timer, dro jeg og noen andre bort på Paddys. Vi var ikke der så lenge. Etter et lite nachspiel var det natta. Jeg kom meg opp og på jobb dagen etter. Litt fyllesyk var jeg, men det gikk ganske greit alt tatt i betraktning.
Jeg feiret bursdagen min 22.april. Jack hadde lovet å lage maten i år som i fjor, og forventningene var høye. Den 21. april lagde han det meste av maten da han ikke rakk å gjøre det dagen etter. Lars var innom under forberedelsene til festen, og vi hadde en liten feiring, mens Jack svettet over grytene. Inne i mellom kom han bort til oss med smaksprøver. Det smakte fantastisk.
Handlet inn litt til festen.
Lars og jeg er forventningsfulle.
Selfie.
Jacks fristelser.
Fylte sopp.
Den 22. var alt klappet og klart til bursdagsfest. Ida kunne dessverre ikke komme, da hun feiret morens 70- årsdag i Røros, men hun hadde da også feiret meg til gangs.
Gjestene spiser, drikker og koser seg.
John- Are og Thea.
John-Are og Siv.
Jack.
Etter festen dro vi ut på byen. Jeg husker ikke helt hvor vi havnet, men jeg antar valget falt på Håkons eller Paddys. Jeg møtte på Roar Kongelf i hvert fall.
Den 20. april hadde jeg bursdag. Dette falt på en torsdag i år. Tradisjonen tro ble det en liten pub-til-pub-runde etter jobb. Man kan jo ikke gå glipp av gratis bursdagsøl/drink, kan man vel? Ida og Lars Erik møtte meg utenfor Nikkers. Jeg måtte lukke øynene og ble utstyrt med dette hodeplagget. Har man bursdag, så har man bursdag.
Bursdagsøl på Paddys.
Fra Paddys gikk turen videre til Håkons, hvor jeg ikke bare fikk bursdags-prosecco, men også ble påspandert Aqua Vite av en annen gjest. Jeg hadde ikke hjertet til å si at jeg hadde mest lyst til å helle ut shotten, så jeg sneik den bort til Ida, som drakk den opp. Ettersom jeg fikk flere slike shotter ble Ida etter hvert litt brisen. Vi hadde det ganske morsomt ja. Da vi tuslet bort til meg, til det jeg trodde var en helt vanlig filmkveld, fikk jeg meg litt av en overraskelse. Ida hadde handlet inn masse bursdagsgaver, ballonger og kake med lys. I tillegg fikk jeg blomster. Jeg ble helt overveldet. Ingen har noen sinne gjort noe slik for meg. Jeg ble mildt sagt rørt av all oppmerksomheten.
De fine blomstene jeg fikk av Ida.
Ettersom vi var sultne, bestilte vi oss Pizza fra Telepizza. Jeg brukte bursdagskortet, så vi slapp å betale for kjøringa.
Godt med pizza.
Etter maten måtte jeg lukke øynene igjen. Da jeg fikk lov til å åpne dem igjen ble jeg møtt av dette synet.
Bursdagskake og masse lys.
Det var god stemning for å si det sånn.
Yummy.
I tillegg til kake, fikk jeg boblevann.
Jippi!
Digg.
Jeg fikk et koselig kort også.
God stemning.
Ida er dronningen av bursdag:)
Jeg hadde en fantastisk 20. april sammen med Ida og Lars Erik.
I januar var jeg på to julebord; et med jobben, og et med Henia og venner av henne. Førstnevnte fant sted på Peppes Pizza. Vi fikk masse gratis pizza og to enheter med valgfri drikke. Jeg stappet lykkelig i meg maten og skylte det hele ned med øl.
Sara og meg.
Etter maten stakk noen av oss ut en tur. Vi havnet på Felix. Ettersom jeg tross alt skulle på julebord dagen etter også, valgte jeg å ikke drikke noe på byen. Julebord nummer to var på Lillehammer Pizzeria. Jeg var klar for enda mer pizza og øl.
Henia.
Vi har det artig.
Ina koser seg.
Kristin Daniela Andersen og meg.
Veldig god pizza.
Da alle var forsynt, dro en del av julebordfølget hjem til meg. Henia hadde laget quiz og delt oss inn i lag. Alle hadde det gøy, og deltok aktivt i kunnskapsleken. Jeg husker ikke helt hvilket lag som vant. Vi endte, ikke veldig overraskende, opp på byen etter hvert. Jeg er litt usikker på hvor vi dro hen, ikke fordi jeg var for full til å huske det, men fordi det i skrivende stund begynner å bli en stund siden. Jeg vet imidlertid at jeg endte byturen på Håkons.
For ikke så lenge siden var det taco/spill-kveld hos meg. Det var superkoselig. Remi lagde maten. Han er alltid veldig dyktig på kjøkkenet.
Yummy.
Vi var Remi, Fozzy og jeg. Ida, Pål og Jack dukket opp etter hvert. Førstnevnte hadde med seg Cards Against Humanity. Det var noen artige runder med kortspill. Remi gjorde det veldig bra. Kan ha noe å gjøre med at han var edru, mens vi andre drakk. Remi måtte dessverre hjem ganske tidlig for å gi katten sin medisin. Hun har høyt stoffskifte. Sara dukket opp senere på kvelden. Det var så koselig å se henne en siste gang før hun flyttet til Stavern. Pål, Ida, Fozzy og jeg dro på Håkons, hvor vi møtte flere kjentfolk; blant annet John-Are og Ann Kristin. Søndagen tilbrakte Ida og jeg på pokemonjakt. Vi trasker mye rundt i Lillehammer for tiden. Vi så også noen episoder av Doctor Who.
Ida koser med Sjefen.
Mandagen var jeg hos frisøren for å fjerne etterveksten. Sandra kom innom og holdt meg med selskap.
Gøy med snapchatfilter.
Etter frisørtimen stakk vi på Japan Sushi for å spise.
Sandra og en opp-ned-pokemon.
Også Lars har besøk av pokemon av og til. Dette er fra en lunsj med Lars og Ida.
Bestis og Venonat på Nikkers.
Dette bildet er også tatt på Nikkers, en gang jeg var der med Henia og Elise. Det dukket opp en øyenstikker, noe som jo er litt uvanlig. Måtte ta bilde av den.
En øyenstikker på Nikkers.
Jeg avslutter med bildet av Viktoria og jeg som bruker faceswap-filteret på snapchat.
Det er ikke bare Sandra som skal flytte, også Sara forsvinner fra Lillehammer. For noen helger siden var jeg i bursdagsfesten hennes. Sara har kommet inn på politihøgskolen, noe hun har jobbet beinhardt for lenge. Jeg visste at hun ville klare det, og jeg er glad på hennes vegne, men også trist fordi hun forsvinner. Bursdagsfesten var veldig koselig. Vi var for det meste folk fra Norstat, men også andre tok turen. Fozzy og Marcus hadde, tro det eller ei, også bursdag. De fikk også en del oppmerksomhet. Riktignok hadde Sara bursdag fredagen, og de på lørdagen, for å være helt presis, men vi feiret dem alle denne kvelden, Sara litt ekstra selvfølgelig, ettersom hun tross alt hadde nådd et lenge etterlengtet mål.
Klar for fest.
Sara lagde spritgele i en sitron. Ganske kult.
Sara og Fozzy.
Marcus og Mia.
Håkon.
Litt fiffig pynt synes jeg. Det er noe med disse ballongene som helt klart får meg til å “tenke koffert”.
Alkoholkonsumet ble akkompagnert av digg grillmat. Remi fikk meg til å spise en sterk chillipølse, eller deler av den i hvert fall. Jeg synes i grunnen at den var helt ok. Ja, den var sterk, men ganske god også. Jeg tror egentlig at Remi ble litt skuffet, da han nok hadde håpet på en litt mer heftig reaksjon fra meg. Da klokka hadde blitt mange, var vi en gjeng som tok bussen til sentrum, festen var i Vårsetergrenda. Vi ble spredd for alle vinder, på tross av alle intensjoner om å holde sammen. Noen av oss havnet til slutt på Håkons. Der er det jo pokestop også. Over til et helt annet tema; For en stund siden, husker ikke helt hvor lenge det er siden, klarte Ida å overtale meg til å være med på kino for å se en skrekkfilm ved navn: Lights out. Jeg synes det er litt i skumleste laget å se slike filmer på kino, så jeg følte for å være på en snurr da jeg satt i de overaskende komfortable kinosetene. Det var i grunnen litt flaks at hvitvin i en urgeflaske ser ut som, vel urge. Tror ikke det var noen som merket supingen min, muligens stakkaren ved siden av meg. Jeg tilbød han godis for å gjøre opp for all hylingen, men han ville ikke ha. Helt uforståelig.
Pottis til filmen.
Etter filmen satt vi litt utenfor kinoen. Det er pokestop der også, og noen hadde satt ut lure. Ida sov over hos meg. Det hadde nok vært litt skummelt å sove alene etter filmen. Ja, sånn er jeg da. Det viser seg at Ida kan å klippe klør, noe som jo er veldig praktisk for meg. Jeg kan vippse henne de pengene jeg vanligvis ville ha betalt noen andre, så det er jo praktisk for Ida også. Blir deilig å slippe å drasse med meg kaninene til Buddy for kloklipp.
Jeg avslutter innlegget med bildet av en opp-ned-pokemon. Vet ikke helt hva som har skjedd her, men litt artig er det jo.
For noen helger siden hadde Henia sommerfest. Hun hadde invitert folk og ordnet i stand, men grunnet et dødsfall hos damen hun leier hos, virket det noe upassende å ha fest. Den ble derfor flyttet til meg. Henia hadde laget en formidabel marengskake og kjøpt inn alkohol til lemonade-drinker. Før festen var Henia, Kjetil og jeg en tur på Blåmann. Deretter var det Showtime.
Henia sin marengskake.
Henia og Kjetil spiser kake.
Kysseselfie.
God stemning.
Jane, Jack og Elise.
Fozzy og jeg.
Ida koser seg med kake.
Det ble etter hvert ganske folksomt i den lille stua mi, men det var plass til alle. Det skulle vise seg at majoriteten av oss spilte Pokemon GO. Det var vel kanskje 3 eller 4 som ikke gjorde det. De var litt irriterte på alle oss som satt med telefonene fremme mens vi ropte ut navnet på pokemon som var i nærheten. Klokka ble mange, tiden går fort i godt selskap, og vi satte kurs for byen. Det hersket uenighet om hvor vi skulle dra og før jeg visste ordet av det var det krangling. Jeg tror, helt ærlig, at noen mennesker bare ikke går overens. De misforstår hverandre, noen ganger med vilje, og det å megle og å få dem til å forstå hverandre er som å prøve å dytte en firkant gjennom en sirkel. Man kan prøve til man blir blå i ansiktet, men det vil bare ikke nytte. Krangling gir meg bare vondt i magen, så jeg og Ida stakk på Smuget for å spise. Vi lot folk være folk og nøt det udramatiske ved å spise en burger.
Når to, eller flere jeg er glad i krangler og kjefter på hverandre, får jeg alltid dårlig samvittighet. Det vil alltid være en part som føler at jeg ikke støtter. Jeg ønsker å være en god venninne, men det finnes grenser også for min tålmodighet. Det er ikke alltid jeg har overskudd til å være fredsmekler, til å forklare at det hele sikkert er en dum misforståelse, eller at vedkommende sikkert ikke mente det som ble sagt. Når de samme personene barker sammen gang på gang, er det rett og slett mest sannsynlig at, nei det er ingen misforståelser, alle mener det de sier og det er en grunn til dette; de liker ikke hverandre. Helt greit. Det er en ærlig sak. Jeg har imidlertid tatt et standpunkt om å ikke la slike ting gå inn på meg, tappe meg for energi eller rive meg i biter innvendig, for det er slik det føles noen ganger. Noen ganger må man sette grener og ta vare på seg selv. Hele verden kan krangle så mye de vil, men jeg ønsker ikke å være en del av det. I hvert fall ikke tullete krangler som strengt tatt ikke involverer meg. Nå skal det sies at jeg selvfølgelig støtter og er der for vennene mine, jeg går langt for de jeg er glad i, men jeg må velge mine slag. Føler jeg at det er en nytteløs kamp, slik tilfellet var denne lørdagen, så holder jeg meg unna. Fylla har selvfølgelig også en tendens til å forsterke alle følelser, good or bad. Ting blir sagt, som det er veldig vanskelig å ta tilbake. Sårende ord som setter spor.
Da maten var spist opp, tuslet Ida jeg jeg bort på Håkons, hvor de fleste dukket opp etter hvert. Ting ble tatt opp i fylla, noe som jo egentlig aldri er en spesielt god ide, og noen gråt. Jeg spilte pokemon GO for harde livet, litt for å ikke være en del av det, men selvfølgelig også fordi jeg strengt tatt er hekta. Christina sang visesanger for å få opp stemningen blant folk, da den var ganske laber en god stund. Flere stemte med i sangen. Det var nachspiel hos meg senere. Morgenen etter hadde jeg besøk av Ida og Jack. Sistnevnte lagde en herlig middag, bestående av elgkjøttdeig, pasta og ostesaus. Det var kjempegodt, men det tok lang tid før jeg fikk i meg noe av det. For det meste satt jeg der med bøtta mi og var fyllesyk. Da jeg endelig var i form igjen, spilte vi noen runder med Cards Against Humanity. Morsomt som alltid.
Dagen derpå med Ida og Jack.
Jeg avslutter med bildet av et ekorn som forvillet seg inn på Urban i gågata. Det kom seg ut etter litt kaving og stressing frem og tilbake.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
