Den 21. august hadde mamma og jeg vår Gulskogensenter-dag. Det var like koselig som alltid. Vi tuslet rundt og utførte ærend. Det var en del på programmet, blant annet det obligatoriske Jordbærpikene-besøket.
Nachos med masse aioli og litt guacamole 🥑.
Jeg klarte ikke å spise opp alt denne gangen heller, så jeg fikk en “doggybag”. Triumph hadde opphørssalg, så jeg kjøpte meg to bikinier på 70%. Det er synd at de skal legge ned, men det var positivt å få nedsatt badetøy. Det blir forhåpentligvis mye svømming på Jorekstad fremover. Jeg fikk et undertøysett av mamma på Change. Snilt av henne. Det er litt stive priser der, men god kvalitet da 👙. Tannlegen min mente at jeg burde ha en elektrisk tannbørste for å komme bedre til på kroneskjøtene. Vi var innom Clas Ohlson og fant en modell fra Braun. Den var nedsatt fra 700 kr til 499. Ellers tittet vi etter klær til tantes bursdag. Jeg fant noe å ha over jumpsuiten. Det ble i grunnen en del poser å bære på.
Da vi var ferdig handla dukket pappa opp. Han hadde handlet for en eldre dame han kjenner. Vi dro innom den nye Kiwibutikken på Lerberg i Hokksund. Den har bie/humlevennlige blomster på taket blant annet.
Dette er ganske awesome 🐝🌱.
Det var en stor og fin Kiwibutikk med mye utvalgt. Det hjalp litt på forbruker-samvittigheten min å besøke den.
Det er snart slutt på 2016. Jeg må si jeg er nysgjerrig på hva det nye året vil bringe. Jeg har kost meg med jul både i Lillehammer og på Øst-Modum. Førstnevnte har nok hatt den fineste julepyntede gata. Har ikke hatt den samme grad av julestemning i Vikersund. Her er det nemlig ikke snø, noe som helt klart har sine praktiske fordeler, men direkte julekortstemning blir det jo ikke da.
Julekortstemning i Lillehammer utenfor Folk & Røvere.
Søte og dekorative dyr.
Klatremus.
Ida poserer sammen med nissen på Lillehammer Pizzeria.
Selv om det var litt mangel på snø i Buskerud, var det allikevel andre ting man kunne gjøre for å få litt julestemning. Den 17. desember var det juleverksted hos Elin i hennes nye leilighet i Hokksund. Den var skikkelig fin, og hun hadde gjort det veldig koselig til vi skulle komme. Vi var i dette tilfellet Ragnhild, Livka og undertegnede. Med oss hadde vi diverse hobbygreier, gaver og snop. Det er aldri mangel på snop. Ikke alkohol heller. Jeg hadde med rødvin og Elin serverte en god eplecider, tror det var eplecider, skjønt sikker er jeg ikke. Siden Ragnhild og Livka kjørte, var det bare Elin og jeg som nøt godt av de edle dråpene. Etter hvert ble det også hvitvinsgløgg. Vi trykket velvillig i oss kalorier av typen salt snacks, noe som er helt innafor når man først har spist taco med masse sunne ingredienser. Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv.
Koselig.
Jeg besluttet å pynte fyrstikkesker ettersom det var enklere enn å lage det jeg hadde med meg fra Panduro.
Det fine juletreet til Elin.
Det var en koselig kveld hvor vi skravlet om løst og fast. Timene gikk fort. Altfor fort. I tillegg til juleverksted, fungerte det også å avlegge Gulskogensenteret et besøk. Masse pyntede juletrær og en nisse trigger julestemningen. Nissen satt ikke på låven med sin julegrøt akkurat, men på en stol mens han snakket ivrig i mobiltelefonen, men sånn er det vel med de moderne nissene nå til dags.
Et juletre.
Et til.
Nissen.
Lunsjen ble inntatt på Jordbærpikene. Jeg bestilte chai latte, søtpotetfries og nachos. Det smakte kjempegodt. Mamma spiste omelett, og var etter alt å dømme svært fornøyd med den.
En smakfull Chai latte.
Fra Jordbærpikene nådde jeg pokestoppet utenfor senteret, så jeg benyttet sjansen til å snurre som en gal mens jeg satt der. Jeg merker at jeg har blitt veldig bortskjemt når det kommer til stops. Jeg er så vant til alle de jeg når fra leiligheten på Lillehammer.
Pokestoppet utenfor Gulskogensenteret.
Min mor og jeg trasket i mage timer inne på senteret. Vi var innom mange butikker. Jeg fikk en veldig fin kåpe i tidlig julegave. I tillegg fanget jeg denne karen, som til stadighet dukker opp både her og der.
Pikachu med nisselue.
JulePikachu besøkte meg i leiligheten i Lillehammer.
Og på jobb.
Travel liten kar dette her. Niantic gjorde det lett for selv de lateste Pokemon GO-spillere å fange en julePikachu. Jeg kommer til å savne han når eventet er over. Her om dagen fikk jeg en babypokemon i egg. Gleden var stor. Jeg håper jeg får de andre babyene som har blitt gjort tilgjengelige snart.
Babyversjonen av Pikachu.
I tillegg til Gulskogensenteret, satte vi også av en dag til å sjekke ut nye Buskerud Storsenter, som lever litt mer opp til navnet sitt nå etter utbyggingen. Bortsett fra at de hadde Jordbærpikene, Teknikkmagasinet og Karjolen, var det ikke superspennende. Det var ikke så mange bra klesbutikker synes jeg. Siden vi er vanedyr mamma og jeg, spiste vi på Jordbærpikene.
Nachos og guacamole.
Søtpotetfries og aioli.
Maten var velsmakende. Etter at vi hadde ruslet rundt på senteret i noen timer, endte vi opp på Jordbærpikene igjen. Der møtte vi på tante Marianne, Onkel Karl-Yngvar, Connie (moren til Marianne) og min kusine Anabel. Det var koselig å treffe på dem.
Karjolen på Buskerud Storsenter.
Også Buskerud Storsenter hadde et overdimensjonert juletre.
Den 23. desember var tiden inne for å sette opp og pynte vårt juletre. Vi har investert i et nytt falskt et, ettersom det gamle begynte å bli litt pjuskete. Pappa satte det nye treet opp, og jeg pyntet det. Vi har mye julepynt, takket være undertegnede. Jeg har til tider vært veldig aktiv på eBay, noe treet vårt bærer preg av.
A Tardis Christmas.
Exterminate fra juletreet.
Den 24. desember i ett-tiden dro vi sammen med Marianne, Karl-Yngvar, Connie, Analin og Anabel bort på Gulsrud Kapell for å tenne lys på gravene. Det var koselig.
Det var en gang en prinsesse ved navn Liv Katrine og en prins ved navn Håvard. Begge lette de etter sin bedre halvdel, og noen frosker måtte de kysse, før de, som ved et trylleslag, ble brakt sammen, takket være Møteplassen. Personlig har jeg blandede følelser når det kommer til nettdating, mye grunnet noen særdeles dårlige erfaringer. Man vet liksom ikke hvem som taster i den andre enden; det kan være drømmeprinsen, eller en sinnssyk jævel med store personlige problemer. Heldigvis var ikke dette tilfellet her. Etter å ha datet en stund, ble Liv Katrine og Håvard kjærester, samboere og så foreldre til lille Isak. Da de hadde vært sammen i 4 år, fant de ut at det var på tide å gifte seg. Jeg er ganske sikker på at frieriet var superromantisk. Den 20. august ble de mann og kone. Vielsen fant sted i Jar kirke klokken 13:00. Jeg sto opp tidlig, noe jeg strengt tatt ikke gjør med mindre det er noe viktig, for å bli fikset litt på hos frisøren.
Får satt opp håret hos Lord &Lady i Vikersund.
Ble sminket også.
Jeg var fornøyd med resultatet, følte meg ganske fin om jeg så må si det selv. Etter å ha fått hår og ansikt “på plass”, gikk ferden videre til Hokksund og Elin. Hun kjørte videre inn til Jar. Vi fant frem og møtte andre kjente, og ukjente mens vi ventet utenfor kirken. Jeg var en av dem som hadde fått i oppgave å dele ut program, så jeg ventet også på å få instrukser. Hvem har programmene? Hvor er de? Osv.
Ragnhild og John.
Kirkeklokkene.
Brudgom og forlover er på plass.
Det ble tid for å dele ut programmer, og jeg var på pletten. Jeg har ikke gjort det før, så jeg ble plutselig veldig i tvil om hva man skulle si. Skulle jeg gi et program først og så presentere meg og hilse på folk, eller først hilse og så dytte på dem et program. Jeg tror det gikk sånn tålig bra. Noen ganger var det på plass med et gratulerer også. Etter å ha hilst på mange mennesker, som jeg egentlig ikke fikk med meg hva sa ettersom jeg jo var kjempeopptatt med å si navnet mitt riktig, var det på tide å gå inn og sette seg sammen med de andre. Som vanlig var det rørende. Særlig da Liv Katrine, fulgt av sin far, kom skridende ned midtgangen. Hun hadde på seg en helt nydelig kjole, og hun så virkelig ut som en prinsesse.
Bruden og hennes far.
Liv Katrine og Håvard gir hverandre sitt ja.
Mann og kone.
På kirketrappa.
Fine familien.
Nydelige bruden.
Mens vi ventet på at bruden og brudgommen hadde hilst på alle, tok vi noen bilder av oss selv også.
Ragnhild, Elin og jeg.
De nygifte gjør seg klar for avreise til Sundvolden hotell.
Da vi hadde sett brudeparet vel av sted, dro også vi videre til Sundvolden hotell, hvor bryllupsfesten skulle være. Det er et flott hotell. Skjønner godt at de ville ha festen der. Jeg hadde sagt ja til å hjelpe til med å pakke opp gaver og skrive ned hvem som hadde gitt hva, så jeg satte i gang med oppgaven mer eller mindre med en gang jeg ankom hotellet. Det var masse gaver. Liv Katrine og Håvard fikk veldig mye fint. Jeg håper at jeg ikke rotet med kortene og gavene, slik at det ble feil. Jeg må innrømme at jeg var ganske trøtt, og litt sulten da jeg pakket opp, så jeg ser ikke bort i fra at noen får noen underlige takkekort.
Gavebordet.
Mens vi ventet på maten, ble det satt frem en sjokoladefontene og diverse smakfull frukt.
Sjokoladefontene og frukt.
Det var helt klart ikke feil det her. Etter en stund var det på tide å sette seg til bords. Det ble mange taler, og matretter kom og gikk.
Brudeparet må opp på stolene for å kysse.
Forretten: Reinsdyr-carpaccio. Fantastisk godt.
Hovedretten: Hjortemedaljong med kastanjesjy. Smakte ypperlig.
Desserten: After-eight pannacotta med mynte og sjokoladesorbet. Smakte helt nydelig.
Talene var både morsomme og til tider rørende. Det er ikke rent sjelden jeg blir litt blank i øynene i bryllup. Elin holdt Takk-For-Maten-Talen. Hun gjorde en glimrende jobb. Underholdt oss alle.
Bordpynt.
Brudgommens forlover holder en morsom tale.
Brudens søster, Marte, og hennes kjæreste.
Det var også annen underholdning i løpet av bryllupsfesten. Noen spilte piano. Det var gitarspilling og sang, og sist, men ikke minst var det litt allsang da sangen om Liv Katrine og Håvard kom på bordet.
Etter maten var det litt kaffe avec. Jeg valgt Baileys.
John nyter kaffe og Cognac.
Brudevals og kake ble det selvfølgelig også. Håvards søster sang mens brudeparet danset. Hun er virkelig utrolig flink til å synge.
Brudevalsen.
Kake.
Etterpå var det dans og skravling med de andre gjestene. Jeg tok en god del selfies i løpet av kvelden/natta.
Elin og jeg.
Livka og jeg.
Marte og jeg.
Det ble ikke en bryllupsfest som varte til tidlig morgen, jeg dro hjem i 02-tiden. Ble hentet av opphavet. Noen sov på hotellet, men jeg syntes liksom ikke jeg kunne ta meg råd til det, selv om det helt sikkert hadde vært koselig. Jeg drakk overraskende lite alkohol, så formen dagen derpå var tipp, topp, tommel opp. Avslutningsvis vil jeg si at det var et veldig koselig bryllup. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være en del av denne spesielle dagen.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
