RSS Feed

Tag Archives: hoppbakken

Christian fyller år 🍾🥳🎁

Posted on

Den 02. mai ble Christian 30 år. Det måtte naturligvis feires. Covid 19 satte visse begrensninger. Vi kunne derfor ikke ha en like stor fest som vi hadde lyst til. Tonje og jeg kastet oss ut i prosjekt:”Christiansbursdag” med liv, lyst og penger. Vi handlet inn bursdags-stæsj og matvarer. Vi forberedte oss flere dager i forveien, som seg hør og bør. Bestekompisen til Christian, som for øvrig også er svogeren hans, var på besøk i anledning dagen. Vi sendte dem ut på tur mens vi pyntet. Vi tok noen bilder av det flotte resultatet, og la det ut på Snapchatstoryen. Jeg tok sjansen, ettersom folk som går hoppbakken vanligvis ikke pleier å ha ork til å sjekke telefonen. Altså, jeg har mer enn nok med å puste/hvese ikke sant. Christian derimot, spretter opp trinnene mens han sender snapper og sjekker storyer. Jeg burde ha tatt høyde for det, men dengang ei. Der har vi mitt problem, som noen ganger også er en styrke; Jeg er så fryktelig impulsiv. Jeg handler ofte før jeg tenker igjennom ting. Jeg får et innfall og vips så har jeg gjort det. Det var derfor ingen overraskelse for bursdagsbarnet hvordan det så ut hjemme hos han.

Nok av kaker og godis 🎂.

Lavkarbo-nøttemuffins med ostekrem, blåbær og sjokoladestrø. Smuldret en del, men de var gode.

Et feiende flott bord.

Lavkarbo ostekake. Vi kjøpte noen søte hjerter hvor vi skrev ned noen av Christians egenskaper ❤.

Har gjort så godt jeg kan til tross for “pandemihåret”.

Nam nam 😍.

Det var en veldig koselig bursdagsfeiring. Christian ble veldig glad for gavene han fikk. Jeg kjøpte et Instax Mini 11 kamera. Det er en nyere modell enn mitt, så jeg er bittelitt misunnelig. I tillegg til kameraet, lagde jeg en CW-Fotobok på JapanFoto sine sider. Den ble full av koselige bilder og hjerter. Det virket som om bursdagsbarnet satte stor pris på boka. Jeg koste meg veldig da jeg lagde den.

Gavebordet til Christian.

Det ble skravling, drikking, spising og Beer Pong. God stemning 🥳. Det var koselig å møte bestisen til Christian også. Han sov på gjesterommet mitt. Dagen derpå var litt hard. Formen bedret seg litt utover dagen, men alle tre var ganske reduserte da vi våknet. Vi satte på en Star Wars film og daffet på sofaen. Jeg krøllet meg sammen i fosterstilling og lagde klynkelyder fra tid til annen. En helt vanlig søndag med andre ord 🙈.

Pizza og øl på Øverlies og Shuffleboard på Nikkers Sport

Som nevnt, var Christian og jeg i hoppbakken dagen derpå, men vi gjorde også andre aktiviteter i løpet av dagen. Vi begynte dagen med å ta frokosten på Øverlies. Det ble bernaisesaus med litt pizza og en øl. Det var sol, så jeg benyttet anledningen. Christian syntes det var litt underlig å begynne en søndag med øl, men det var jo digg. Han ville heller ha cola. Godt det og da. Før i tiden var det mye SF(søndagsfylla), men heldigvis er de dager over. Det gikk mye penger og mandagene var ekstra kjipe. Det ble altså med den ene ølen på søndagen.

Etter maten var det noen episoder av Legends of Tomorrow, før vi måtte røre litt på oss. Jeg kunne nok fort ha blitt en del av sofaen hvis det ikke hadde vært for Christian. Det ble noen runder med Shuffleboard på Nikkers Sport. Jeg har faktisk aldri spilt det før( hva er det du egentlig har gjort Kristin 😂🤔). Det var ganske gøy. Jeg tapte rundene, men jeg var allikevel i godt humør.

Shuffleboard.

Jeg var rød, Christian blå.

Etter at Christian hadde vunnet 2 ganger, eller var det 3, dro vi hjem for å se mer Legends of Tomorrow. Deretter var det, som dere allerede vet, en bedagelig tur til hoppbakken. Søndager pleier vanligvis ikke å være så aktive som denne, særlig ikke når man har drukket dagen før. Dette var en kjærkommen forandring.

Party i kollektivet

Den 31. august var det litt drikking i kollektivet. Christian hadde pyntet seg med bow tie og greier. Ganske Whoian av han.

Er det Matt Smith eller Christian?

Det ble en omgang beer pong. Stine og jeg mot Thomas og Christian.

“Team Boobs” vant .

Tonje og jeg har kommet frem til at jeg skal være hennes prøvekanin/sminkeobjekt når hun har lyst til å ha noen å sminke. Det funker fint for oss begge, særlig for meg synes jeg. Jeg hadde med løsvippene også. Sigrid fikk et par av meg, ettersom jeg har mange.

Tonje er så flink 😍.

Jeg hadde beklageligvis glemt Uno, så det ble Busstur i stedenfor. Det ble veldig mye drikking på meg, og raping. Ja nesten gulping faktisk( de jævla bildekorta). På det tidspunktet sa jeg som bompengepartiet:”Nok er nok”! Det ble “Ring of fire” etter den elendige bussturen. Mye bedre, i hvert fall for undertegnede. Ettersom både Christian og jeg var trøtte, hoppet vi over å dra ut på byen. Vi dro heller hjem til meg for å se på Legends of Tomorrow”. Sparte noen kroner på det.

På vei til meg.

Det var en artig kveld til tross for “feil” drikkespill. Dagen derpå var formen bra, litt sliten, men bra nok til å gå hoppbakken i solnedgangen. Vi brukte 20 minutter, vel, jeg gjorde, men det var helt ok. Tok det som en tur og ikke en treningsøkt.

En minigris i gågata og en tur i hoppbakken

Posted on

Her om dagen da Christian og jeg var en tur i gågata på pokémon-jakt, skjedde det noe underlig. Vi møtte på en liten minigris som var ute og nøt finværet, og en is, sammen med menneskene sine. Den fikk mye oppmerksomhet. Det var flere enn jeg som tok bilder for å si det sånn. Det er ikke hver dag man ser en slik. Jeg har faktisk aldri sett en. Jeg måtte naturligvis klappe litt på den.

Så søt 🐷🐽

En glad liten gris. Fra dyreriket hopper vi over til noe helt annet, nemlig hoppbakken( pun intended). Det var på tide med en ny tur for å se om man kunne slå den forrige tiden. Vi busset deler av veien opp, men det var også litt gåing.

Det var slitsomt denne gangen også, men jeg slo i det minste tiden fra forrige gang. Går jeg her ofte nok blir jeg sikkert sprek, håper jeg.

Fin utsikt.

På veien ned igjen fanget vi litt pokémon. Denne karen dukket plutselig opp.

Jeg synes nok det er litt vel tidlig med jul. Det viser seg at det er et event nå hvor man kan møte på Pikachu med diverse former for hodepynt.

Fikk denne i egg her om dagen. Søt Pichu 😍

Det var ikke bare virtuelle mons som dukket opp på veien ned til sentrum.

Javel…

Og her hang det noen sokker.

Da vi var nede igjen, var jeg ganske fornøyd med å ha oppfylt dagens aktivitetsmål såpass tidlig på dagen.

Kos i parken og en tur i hoppbakken

Posted on

Dagen etter møtte jeg Elin og Livka i byen. De hadde allerede vært våkne i noen timer, så de hadde mer eller mindre sett seg ferdige. Jeg hadde brukt litt tid på å spise og gi kaninene mat, vann og høy.

Lillebror graver litt i den nye hula.

Elin dro ganske tidlig hjemover, men Livka ble i noen timer. Vi bestemte oss for å ta en iskaffe i park-kafeen. Lars og Christian ble også med.

En dobbel iskaffe. Ble litt gira.

Christian, Lars og jeg fant ut at vi skulle gå opp alle trappene i hoppbakken klokka 15.00. Lars skulle en tur hjemom før det, og Christian skulle trene. Livka og jeg gikk litt mer i gata. Der møtte vi Trym. Jeg klarte å overtale han til å bli med også. Jeg har aldri gått opp hoppbakken før, så jeg var ganske forberedt på at jeg kom til å bruke lang tid, i hvert fall i den varmen. Ja, det var en varm dag. Livka og jeg sa; “På gjensyn” og “sees snart”, ettersom vi skal ta en tur med DFDS Seaways til høsten med Elin og Ragnhild. Muligens sees vi før det siden jeg skal en tur til Modum i august. Må jo få med meg tantes bursdag. Gleder meg også til å svømme i herlige Tyrifjorden.

Lars kjørte oss opp til hoppbakken. Deilig å slippe å bli varm og svett før man kommer frem. Det var som jeg hadde tenkt, bratt og slitsomt. Men jeg hadde et godt team i ryggen, bokstavelig talt. De gikk bak meg og heiet meg frem. Jeg måtte stoppe opp en del ganger for å få igjen pusten, men jeg kom meg da opp. Trodde seriøst jeg skulle svime av. Neste gang går jeg opp på kvelden veit jeg. Jeg har høydeskrekk, så den delen var også litt utfordrende.

På vei opp.

Fin utsikt.

Og der var jeg oppe, svimmel, men oppe.

Jeg er ganske sliten.

Christian poserer litt.

Yoga-pose.

Trym er glad og fornøyd.

Lars.

Etter noen forsøk, alle med lukkede øyne, gikk vi for dette.

“Puppetirsdag” på toppen av hoppbakken.

“Alt dette vil bli ditt en dag, Simba”.

Vi gikk ikke ned samme vei som vi kom opp, men fulgte stier i skogen langs Mesnaelva. Det var fint å gå den veien.

Huset til Marcello Haugen.

Christian kjøler ned hodet med “vannhatten”.

På veien ned stoppet vi hos Christian. Han hadde is. Det var ikke feil i varmen. Jeg var fremdeles svett og tomatrød. Det var godt med en dusj og litt mat da jeg kom hjem.