Den 21. februar var det Vinter-Pride igjen. Vel, den ble vel sparket i gang torsdagen tror jeg (kan ha vært før). Fredagen var vi en gjeng samlet i kollektivet. Vi skulle på Dragshow på Felix (“Drag yourself to Felix”) senere. Jeg var først på jobb, deretter troppet Tammy, Marita og jeg opp hos Tonje, Christian og Alfred. Sistnevnte var ikke med. Lars, fetteren hans og en kompis av han igjen, joinet også, i tillegg til Janne, Hege (venninne av Tonje) og Are. Jeg tror ikke jeg har glemt noen nå. Christian kom hjem fra jobb og tok noen øl med oss før han tok kvelden. Han var veldig sliten og i underskudd på søvn.
En noe uklar selfie.
Selfie med Lars.
Christian med et kort i panna.
De andre spilte noen runder med Busstur (fra helvete), men jeg takket nei. Klok av skade kan man si. Vi var dessverre såpass treige med å komme oss ut at vi gikk glipp av hele showet. Jeg valgte å dra hjem (jobb dagen etter), men de andre ble igjen på Felix.
På jobb. Pynta og klar for Pridefest🍾. Når det er Glitterfest på Brenneriet, må man kle seg for anledningen.
Etter jobb var det tid for Pride-vors. Tonje og Hege hadde handlet inn glitter vi kunne lime i ansiktet. Det ble veldig kult.
Tonje festet det på meg.
Det var et veldig morsomt vorspiel. Vi spilte blant annet et artig drikkespill.
Her gjennomfører Christian og jeg en av utfordringene. Han tar push-ups over meg og gir meg et kyss hver gang han kommer ned. Koselig ❤.
Christian la seg tidlig, men resten av oss dro på Brenneriet. Det var 100 kroner i inngang, men det var verdt det.
Are, Janne og Mia.
Pride-generalen, også han har kledd seg for anledningen.
Kjell-Gunnar og Tonje.
Det var god stemning under showet. Det var underholdende. Gøy med drag.
Happyface.
Da showet var ferdig, lekte vi oss på den ene huska (Det er to). Jeg synes egentlig at alle steder burde hatt en huske.
Mia koser seg på huska.
Tonje og Mia.
Selfie med en dragqueen.
Det var en veldig morsom kveld med fine folk og super stemning. Det er aldri feil med litt glitter og glam. Mer av det, takk! 🙂.
Denne uken har vært usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg øvde blant annet på “Hangback” og “Stargazer”. Jeg innså hva jeg hadde gjort feil på “Hangback”. Jeg satt for langt inn på stanga, og fikk dermed et dårlig grep. Lenger ut og mer lår fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og følte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til å veilede meg. Jeg lærer masse av henne. Det er ofte bare små detaljer som må på plass for at det skal fungere.
Fra “Hangback” og ned i “Handstand”. Det jeg har på meg er fra Polejunkie.
Ambassadørbilde for ” Just Strong”. ” “Hangback” (med godt grep).
“Stargazer” Mye bedre enn første gang jeg prøvde. Jeg ser at jeg kunne ha bøyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe å jobbe med fremover.
Her forsøker jeg meg på “Skater”. Det er en begynnelse i hvert fall.
Målet.
Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i Søndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time før. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vår matte. Det var en del andre som også hadde benyttet seg av tilbudet.
Det var en fin opplevelse. Instruktøren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av øvelsene fra polefit. Blant annet “Downward Facing Dog” og “Child position”. Jeg følte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbånd. Sistnevnte viser når det er på tide å bruke førstnevnte. Kjekt å ha. Etter yoga-timen øvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nærgående. Da ble det wok og “Star Wars”. En fin avslutning synes jeg.
Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk på bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.
På bussen. Christian har på seg ” ut-på-eventyr-hatten”.
Hatten til Christian fungerer fint som “vannbeholder”. Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten på hodet. Det var godt å kjøle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener å forholde seg til en utrent person med dårlig kondis, men Christian var veldig tålmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man må parkere om man velger å kjøre opp deler av veien, ble vi møtt av noen kuer. Det var et koselig syn.
Into the woods.
Nå ble det virkelig bratt. Vi møtte på flere “fjellgeiter” som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.
Svett selfie.
Vi tok pause på et sted det sto en benk. Det var godt å sitte litt.
Fin utsikt.
Det er viktig å dokumentere.
Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var målet i sikte.
Vi satte opp en hengekøye ved huska mens vi ventet på at attraksjonen skulle bli ledig.
Utsikt fra hengekøya.
Belønningen min til meg selv for å ha gått opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit å ikke snuble på veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.
Snapfilter.
Huska ble ledig og jeg satte i gang med å huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gøy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.
Dette ble det kuleste bildet synes jeg.
Da jeg var ferdig med å huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lå en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.
Det neste på agendaen var avslapping i hengekøye. Jeg har egentlig ikke noe særlig erfaring med friluftsliv og hengekøyer, men det var veldig koselig.
Slapper av i hengekøya.
Ettersom det var et stykke å gå ned igjen også, og man begynte å bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til å ta fatt på en ekstra bratt skråning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi møtte på to gærninger som syklet nedover. De måtte ha hatt et dødsønske. Det var mye fin natur å se.
På vei nedover.
Christian klatrer litt.
Da vi hadde gått en stund, nærmet vi oss “sivilisasjonen”. Vi møtte på en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer på om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for å spise og slappe av.
Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart å være der igjen. Bodde jo der da jeg studerte på HIL.
Vi måtte ikke vente så lenge før det kom en buss. Det var en slitsom, men også fin, tur.
Data fra Christians smartklokke.
Jeg må også skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbånd. Det er jo en motivasjon til å holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbånd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke på skapet i garderoben. Jeg testet det på flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbånd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk låst skapet. Håper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svømmer som en svane, med hodet høyt over vannet. Elsker å svømme, men liker ikke å svømme under vann. Etter å ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.
Den 16. september hadde jeg innflytningsfest. Jeg hadde utsatt det en stund grunnet alt styret med tennene, men ettersom alt var på stell kunne jeg endelig ta meg en fest. Jeg inviterte naboene under også, først om fremst fordi de virker hyggelige, men også fordi man ikke trenger å bekymre meg om man sjenerer naboene om de er med på moroa. Jeg hadde handlet inn snacks, grønnsaker og dip og ost og kjeks.
Leker meg med snapfilter. Klar for fest.
Snacksbordet.
Jane og Fozzy var de første gjestene.
Ikke feil det her.
Ann Kristin og Amund kom da vi famlet rundt på loftet etter krakker. De ringte på noen ganger før vi oppdaget det. Heldigvis var det ikke så lenge de nyankomne måtte vente, selv om jeg av en eller annen idiotisk grunn hadde plassert krakkene lengst inne bak alt mulig annet rot, så det tok meg litt tid å grave dem frem. De får lov til å bo her nede nå, krakkene. Jeg kommer jo uansett til å dra dem frem igjen.
Ann Kristin og Amund.
Festen er i gang.
Etter noen timer dukket naboene under opp også. De hadde med seg en innflytningsgave til og med. En flaske rødvin. Jane hadde med seg en flaske hvitvin i gave og Fozzy gav meg et gavekort på polet. Jeg ble helt rørt av alle gavene.
Nabo Håkon har en morsom tatovering.
Festen var kjempemorsom. Vi danset og sang, spiste og drakk. Vi var også nede hos Sara og Håkon en tur. De har det kjempefint. Det fuktige følget toget etter hvert ut på byen. Ferden gikk til Brenneriet, hvor undertegnede fant en huske og beslagla den litt. Jeg husket med liv og lyst, helt til en vakt hysjet på meg og antydet at jeg husket for høyt. Hele poenget med en huske er jo at man kan huske på den, men der var vi nok litt uenige vakten og jeg. Utrop som:”Weeeeeeeeeeeeee!” var visst heller ikke innafor. Resten av Brennerietbesøket gikk med til mingling med kjente og alkoholkonsum. Vi hadde nach nede hos naboene. De har et mye bedre musikkanlegg enn det jeg har. Leiligheten deres er ganske nylig oppusset, så det er mye som er finere der, men jeg har da fått det ganske koselig selv om det er litt mer slitt her hos meg. Det er en stor forbedring fra Grønstads Gate 51 i hvert fall. Jeg er på ingen måte ferdig med å innrede.
Nytt sengeteppe og pynteting på gjesterommet. Kjøpt på Home & Cottage.
Jeg fikk denne kule plakaten av Ida.
Wallstickers på dusjkabinettet.
Wallsticker over lysbryteren i stua.
Wallsticker over lysbryteren på soverommet.
Jeg avslutter innlegget med bildet av denne søte dverghamsteren jeg så i en dyrebutikk, rett og slett fordi den er så søt.
27. mai hadde Ida og jeg planlagt en piknik i parken. Vi skulle ha med oss diverse smørbrød og litt øl.
Jeg har laget smørbrød.
Da vi fant ut at gudmoren til Ida med familie var i byen, utsatte vi pikniken og dro for å møte dem i Parkcafeen. De var kjempekoselige og spanderte til og med mat på oss.
Mat og øl i parken.
Den 31. mai var jeg en liten tur på besøk hos Jane, før vi dro til Roar Kongelf, som hadde en liten sammenkomst ute i hagen. Hos Jane var jeg så heldig å se litt av dyrelivet der. Huseier mater småfuglene, men det er ikke bare fugler som nyter godt av godbitene.
Søte ekorn.
Det var en koselig kveld hos Roar. Vi drakk øl og mumset snacks. Senere dro noen hjem, mens andre dro ut på byen. Jeg og Roar dro til meg og så en film. Jeg husker ikke hvilken. Den 4. juni var Marthe Guro og jeg på Brenneriet for å huske litt. Jeg regner med at Fozzy var i nærheten også, men jeg er litt usikker på akkurat hvor han befant seg hen.
Huske litt.
Det er alltid gøy å huske. Jeg synes å huske at vi hadde en morsom kveld, pun not intended. Jeg avslutter med bildet av Ida på Europris. Jeg fant en overdimensjonert rose som vi måtte ta noen bilder av.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.
