RSS Feed

Tag Archives: is

Kake, pølser og cæsarsalat

Posted on

Den 12. august hadde Dennis bursdag. Han ville ikke gjøre noe ut av det, men det går jo ikke når man jobber sammen med meg. Eka, Kristian og undertegnede spleiset på kake og solo til bursdagsbarnet.

Se så glad han ble 🎂.

Gode kollegaer som vi jo er, så sang vi bursdagssangen for han også. Tror han syntes det var både kleint og koselig. Slik er det ofte med bursdagssanger. Kakene ble spist opp og stemningen var god. Nå om dagen er det mye å gjøre på jobb, så trekkplasteret har vært pølser og is. En fredag var det begge deler, lørdagen var det bare pølser. Søndagen var det pizza fra Peppes. Jeg prøver å unngå karbohydrater, så jeg spurte om jeg kunne få en salat i stedenfor. Det fikk jeg. Jeg kan jo ikke være usunn hele tiden.

Denne var god.

Det var koselig å jobbe i helga. Ida lurte på om jeg ville være med på DDE-konsert lørdagen. Det var mye som skjedde i byen på grunn av student-uka. Nå hadde det sikkert vært artig, men biletten var på 400 kr, og ettersom jeg hadde en del regninger som måtte betales, måtte jeg si nei. Her om dagen fikk jeg en regning fra Svingen Legesenter på 590 kroner. Den var fra 2018. Jeg hadde glemt å betale to ganger jeg var der. Det kan skje om man ikke er helt i form og bare vil hjem. Jeg var naturligvis ikke klar over at jeg skyldte penger. Vanligvis har jeg fått krav på Vipps. De hadde for øvrig byttet til et annet firma, Melin Collectors, som ikke hadde denne ordningen. Jeg ringte og forklarte at jeg aldri hadde sett denne regningen før, det var et inkassovarsel. Man bør gjerne få selve regningen før man blir truet med det. Damen fra Melin Collectors var hyggelig og forståelsesfull. Hun sa at regningen hadde blitt sendt til Grønstads Gate 51. Jeg forklarte at det var et hus som ble revet for to år siden. Jeg måtte bare betale 520 (bare og bare) i stedenfor 590 kroner. Uansett, sure penger. Jeg må huske å betale hver gang jeg er hos legen. Det optimale hadde naturligvis vært å ikke trenge å gå til legen i det hele tatt.

Hege og Anders var i Lillehammer denne uka. Vi fikk tilbrakt litt tid sammen. Det var koselig å se dem igjen.

På Café Stift med Hege og Anders. God kaffe, men isen var ikke god. Jeg savner brunost-isen de pleide å ha der.

Jeg gleder meg til neste gang vi ser hverandre igjen 🙂 Håper det ikke er så lenge til.

Hete sommerdager

Posted on

Jeg elsker sommeren. Sol, is og bading. Det gir meg en skikkelig energiboost. I forrige uke var det veldig varmt, kjipt for dyrene, men ganske awesome for de av oss som kunne bade. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gjøre det kjølig for kaninene. Åpne vinduer og en vifte, men det var nok i varmeste laget for småttene. De var ganske sløve, stakkars. Christian inviterte meg på piknik ved Mesnaelva en av disse hete dagene. Jeg syntes det var en strålende idé. Jeg lagde i stand niste, tok med snacks og en flaske med Cassandra. Vi hadde også med hengekøye og badetøy.

Litt natur.

Vi badet i kulpen. Det var en del andre der, men ikke så mange som i Badedammen. Vannet var oppfriskende. Det var godt å kjøle seg ned etter en varm tur opp, ja jeg var mitt vanlige tomatrøde jeg. Da vi hadde gjort oss ferdig med å bade, var det tid for piknik. Hengekøya ble satt opp og mat og vin hentet opp av sekkene.

Christian slapper av.

På plass i køya.

Litt mer natur.

Koser meg.

Det var koselig å daffe i hengekøya. Man blir litt trøtt av vin også noen ganger, så det var litt tiltak å skulle reise seg igjen. Jeg utsatte det så lenge som mulig, men på et tidspunkt måtte jeg rive meg løs før jeg ble en del av køya. Vi tok fatt på veien nedover.

Dette fantastiske pleddet fikk jeg i gave av Remi et år. Det er veldig praktisk.

På veien ned tok jeg bilde av den fine himmelen. Man blir aldri lei av solnedganger.

Grafitti kan være ganske kult.

Det fine med Lillehammer, er at man ikke trenger å gå så langt for å oppleve litt natur.

Det var flere varme dager, mer bading. Den 27. juli dro Lars, Simon og undertegnede til Badedammen for å kjøle oss ned. Christian var på jobb i varmen, stakkars.

Badedammen.

Det var kaldt til å begynne med, men det er det jo alltid når man skal hæle. Stort sett i hvert fall. Det tok ikke så lang tid før kroppen hadde akklimatisert seg. Vannet var slettes ikke så verst. Jeg svømte lykkelig rundt.

Simon tok bilde av Lars og meg. Se så glade vi er 🏊‍♀️

Det var godt å varme seg i solen etterpå ☀️

Lars hadde noen ærend han måtte gjøre, men han kom tilbake for å hente oss. Med seg hadde han Edward.

Godt å kjøle seg ned 🐕

Søndagen var jeg med Christian, faren hans og hans brasilianske kone på en utflukt til Maihaugen. Det var fryktelig varmt, men koselig.

Vannliljer.

Det er ikke så mange stavkirker i Brasil, så Carmen fikk mange nye inntrykk. Vi var innom de forskjellige tidsepoke-husene også. Etter det hadde vi en pitstop på en kafé. Det ble is og solo.

Godt med is i varmen.

Carmen snakker for det meste portugisisk, men jeg har da lært meg noen gloser, ikke veldig mange. Det er gøy med språk. Etter kafébesøket, tok vi en runde inne på Maihaugen i Norgeshistorie-avdelingen. Det var mye bilder og informasjon. Jeg har aldri vært der inne før. Gøy å være litt turist i egen by også. Man blir sulten av å tusle rundt. Vi fant ut at vi skulle spise et sted. Valget falt på Heim. Maten der er alltid god.

Fries med chillidip og rødløk. Bestilte en aioli til også.

Puta picena på portugisisk. Synes det var litt morsomt.

Etter den deilige maten var det stemning for å bade. Vi dro opp til Badedammen. Carmen syntes det var litt i kaldeste laget, veldig forståelig når man er vant til Brasil. Hun var tøff som svømte rundt allikevel. Det var en koselig søndag. Disse varme sommerdagene er gull verdt.

Fine blomsten.

Kos i parken og en tur i hoppbakken

Posted on

Dagen etter møtte jeg Elin og Livka i byen. De hadde allerede vært våkne i noen timer, så de hadde mer eller mindre sett seg ferdige. Jeg hadde brukt litt tid på å spise og gi kaninene mat, vann og høy.

Lillebror graver litt i den nye hula.

Elin dro ganske tidlig hjemover, men Livka ble i noen timer. Vi bestemte oss for å ta en iskaffe i park-kafeen. Lars og Christian ble også med.

En dobbel iskaffe. Ble litt gira.

Christian, Lars og jeg fant ut at vi skulle gå opp alle trappene i hoppbakken klokka 15.00. Lars skulle en tur hjemom før det, og Christian skulle trene. Livka og jeg gikk litt mer i gata. Der møtte vi Trym. Jeg klarte å overtale han til å bli med også. Jeg har aldri gått opp hoppbakken før, så jeg var ganske forberedt på at jeg kom til å bruke lang tid, i hvert fall i den varmen. Ja, det var en varm dag. Livka og jeg sa; “På gjensyn” og “sees snart”, ettersom vi skal ta en tur med DFDS Seaways til høsten med Elin og Ragnhild. Muligens sees vi før det siden jeg skal en tur til Modum i august. Må jo få med meg tantes bursdag. Gleder meg også til å svømme i herlige Tyrifjorden.

Lars kjørte oss opp til hoppbakken. Deilig å slippe å bli varm og svett før man kommer frem. Det var som jeg hadde tenkt, bratt og slitsomt. Men jeg hadde et godt team i ryggen, bokstavelig talt. De gikk bak meg og heiet meg frem. Jeg måtte stoppe opp en del ganger for å få igjen pusten, men jeg kom meg da opp. Trodde seriøst jeg skulle svime av. Neste gang går jeg opp på kvelden veit jeg. Jeg har høydeskrekk, så den delen var også litt utfordrende.

På vei opp.

Fin utsikt.

Og der var jeg oppe, svimmel, men oppe.

Jeg er ganske sliten.

Christian poserer litt.

Yoga-pose.

Trym er glad og fornøyd.

Lars.

Etter noen forsøk, alle med lukkede øyne, gikk vi for dette.

“Puppetirsdag” på toppen av hoppbakken.

“Alt dette vil bli ditt en dag, Simba”.

Vi gikk ikke ned samme vei som vi kom opp, men fulgte stier i skogen langs Mesnaelva. Det var fint å gå den veien.

Huset til Marcello Haugen.

Christian kjøler ned hodet med “vannhatten”.

På veien ned stoppet vi hos Christian. Han hadde is. Det var ikke feil i varmen. Jeg var fremdeles svett og tomatrød. Det var godt med en dusj og litt mat da jeg kom hjem.

En mann på sykkel, Alfred og mysteriet med brødskiva

Posted on

For ikke så lenge siden befant jeg meg på Japan Sushi sammen med Karoline. Vi hadde vært på pole og trengte litt mat i magen. Vel, Karoline var flink. Hun brukte ikke penger på dyr sushi. Jeg derimot fikk et akkutt behov for laksenigiri. Mens vi ventet, opplevde vi noe litt utenom det vanlige.

En mann på veltepetter.

Marcus og Irene har gått til anskaffelse av hund, nærmere bestemt en søt liten krabat ved navn Alfred. Den lille hjerteknuseren har vært med på jobb ved flere anledninger. Det er så utrolig koselig. Han er veldig sosial og snill.

Her prøver Alfred å få tak i en bruskork.

Remi koser med Alfred og jeg får vasket føttene 😂🐕

Awww 🐕😍

Motstrebende satte jeg meg ned for å ringe, og lot Alfred være Alfred. Det var i grunnen en koselig dag å være på jobb. Vi fikk is.

En dag jeg vandret ut på verandaen, ble jeg møtt av dette synet.

Ettersom jeg ikke selv kan ha mistet skiva, spiser ikke brød, var min første tanke at en eller annen unge hadde kastet den opp. Det er jo naturligvis mye mer usannsynlig enn at den hadde blitt sluppet ned av en litt uheldig fugl. Da jeg tittet innom litt senere på dagen, var den borte. Fuglen, sannsynligvis en terne, hadde nok hentet brødskiva. Det er også småfugler på verandaen min.

Besøk av en liten fugl.

Sommerfest med jobben

Posted on

Den 22.juni var det sommerfest med jobben. Jeg var klar som et egg. Det gikk maxitaxier fra Lilletorget klokken 17.00, men jeg var ferdig pynta/sminka og i feststemning lenge før det. Jeg drakk øl og delte vin med Christian før festlighetene begynte. Vel, delte og delte, det var vel i hovedsak jeg som drakk av den vinen. Man kan ikke drikke på tom mage, så jeg fikk servert eggerøre og smårettbacon.

Skål!

Foooood.

Da det nærmet seg drosjetid, hadde jeg blitt ganske brisen. Jeg troppet opp på Lilletorget, lykkelig beruset og klar for fest.

På plass i drosja.

Remi og Dennis.

Dennis, glad og fornøyd.

Vi ankom festen, fikk en alkoholfri velkomstdrink og fant oss et sted å sitte. Fozzy var også der. Selv om han jobber for DNB nå, er han et must på Norstat-fester.

Festkomiteen hadde gjort en god jobb i år også 🎉🎈

Simon og Michael.

Sultfølelsen hadde kommet snikende igjen, så da vi kunne forsyne oss av de deilige rettene, var jeg ikke vond å be.

Dette var kjempegodt.

Fozzy har stirrekonkuranse med ballongen.

Dennis og ballongen.

Jeg og ballongen.

Det var underholdning på scenen i år, som i fjor. Denne gangen var jeg heldigvis mye klarer i hodet, og fikk derfor med meg alt som skjedde. Kan være en fordel.

Kjell Gunnar var på Pride-paraden i Oslo, så han fikk dessverre ikke deltatt, men han sendte en videohilsen.

To flinke karer som rapper.

Snapchat-897983638 (1)

Jeg vet ikke helt hvem de er, men de jobber på Norstat. 

Etter underholdningen var det tid for dessert. Det var is og diverse godsaker. Det smakte fortreffelig.

20190708_202618.jpg

20190708_203251.jpg

En veldig søt muffin. Tror Tonje har bakt den. 

Snapchat-1802737317

Mer underholdning. Eka synger.

IMG_20190708_204234_780

Fozzy tar helt av. 

i tolv/halv ett- tiden dro vi med buss tilbake til byen. Det var mye frem og tilbake før vi fant ut hvor vi skulle dra. Vi prøvde oss først på Toppen bar, men der var det stappfullt. Noen av oss dro da på Nikkers Sport. Jeg hadde en øl, som jeg måtte gjemme ute før jeg fikk komme inn. Jeg hadde vaklesko, så vakta trodde først at jeg var for full, noe som faktisk ikke var tilfelle. Jeg forklarte at skoene var vonde å gå i, og hun forsto. Vi drakk noen øl og snakket slik bare berusede mennesker kan. Da en av oss sovnet og ble bedt om å forlate stedet, nei det var ikke meg, besluttet vi andre at vi også skulle tusle hjem.

 

Champagnefrokost

Posted on

17. mai var Ida, Ann Kristin, Amund og jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var litt frem og tilbake før vi dro dit. Jeg var fryktelig sliten, nesten litt utbrent, men jeg er glad vi kom oss dit. Kjersti, ei hyggelig venninne av vertskapet, var også der. Lars og Rita hadde stått på noe innmari. Alt var forseggjort og lekkert.

IMG_20190630_194757_424.jpg

Mens Ann Kristin, Amund og jeg ventet på å bli plukket opp av Lars, tuslet pusen til Agnete forbi.

Snapchat-1937695107.jpg

Ann Kristin og Amund i finstasen.

IMG_20190701_115700_604.jpg

Vi leker ikke 17. mai.

Snapchat-386367227.jpg

Lars.

Ettersom Ida først skulle synge sammen med Vingar Vocale på stortorget, kom ikke hun før litt senere.

20190701_120427.jpg

Snapchat-2020253486.jpg

Maten var helt fantastisk. Vi spiste, og drakk bobler. Det var mer enn nok mat, så da Ida kom litt senere var det masse igjen. I tillegg var det snacks og dessert. Vi flyttet oss ut etterhvert. Det var strålende sol og godt å sitte ute, ja nesten litt i varmeste laget. I hvert fall for Ann Kristin som hadde bunad.

IMG_20190701_121306_201.jpg

Fine kirsebærtreet.

Rita og Lars hadde laget en kjempegod kirsebærlikør, farlig god faktisk. De hadde laget en annen type likør også, husker ikke i farten hvilken. Jeg likte kirsebær best.

Snapchat-515402361.jpg

Skikkelig nam.

Snapchat-1615450247.jpg

17. mai-selfie med Lars.

20190701_193341.jpg

Kjersti og Amund.

 

Screenshot_20190517-170720_Snapchat.jpg

Gøy med snapfilter.

Snapchat-874909222.jpg

Til dessert var det is og bær. Det smakte godt.

Det ble mye alkohol, så enkelte av samtalene jeg hadde den kvelden/natta er i grunnen litt uklare. Vi dro ikke ut, men ble hos Lars og Rita helt til det var på tide å dra hjem. Vel nesten alle dro hjem. Jeg sov over til neste dag. Det var så praktisk og fristende å bare legge seg på gjesterommet. Dagen derpå var ikke formen helt på topp, så jeg takket for en flott champagnefrokost/kveld/natt og tok en drosje hjem for å ligge i fosterstilling og klynke i min egen seng.

 

 

 

 

17. mai

Posted on

Den 17. mai hadde Ida og jeg arrangert Champagnefrokost hos meg. Det var spleiselag, så det ble ikke så innmari dyrt på noen av oss. Vi hadde handlet inn en del mat, og skulle lage i stand før gjestene kom. Før frokosten hørte jeg Ida synge på Stortorget sammen med koret sitt: Vingar Vokale Damekor. De var flinke.

36717202_10160672033395596_1718336206615347200_n

36806992_10160671998775596_2337915462748209152_n

Vingar Vokale Damekor.  

Vingar Vokale Damekor- Nå livnar det i lundar.

Både Ida og jeg var ivrige etter å komme oss tilbake til leiligheten, jeg fordi jeg helst ville begynne på maten, og Ida fordi hun hadde vondt i foten sin. Jeg kjente at jeg ble litt stressa etterhvert som tiden gikk.  Ingen hadde fortalt Ida at koret skulle synge mens barnetog-korpsene spilte nasjonalsangen. Vi ble begge ganske oppgitte da vi skjønte det. Aldri hadde det vært et så langt tog heller, så det tok sin tid før alle var på plass.

17.mai-stemning på Stortorget.

Vi var tilbake rett før gjestene kom. Jeg stresset rundt som en sprettball mens de slo seg ned. Endelig var alt på plass, og vi kunne sprette flasken med bobler og forsyne oss av maten.

36834691_10160672780900596_6642121821812424704_n

Ida, Thea og John-Are.

36733979_10160672800150596_2205373600922337280_n

Fozzy.

36725162_10160672820380596_7946800244862222336_n

Ida og meg.

36723810_10160672828620596_7209505740556337152_n

17.mai-bordet.

36783069_10160672844215596_8001836071757283328_n

Nam nam.

Jeg hadde ordnet litt i stand på verandaen også, slik at folk kunne sette seg der hvis de ønsket det.

36851126_10160672856240596_5998126106098532352_n

Elise og Jane kom også etter en stund. Da det var tid for å se russetoget, tuslet vi opp i gata og stelte oss ved Søndre Park. Det var masse folk.  Jane og Fozzy var igjen på verandaen i solen.

36735826_10160672910690596_8004810671617212416_n

36743295_10160672926480596_2508482435277127680_n

Russetoget var litt som det alltid er; masse fulle russ, intetsigende slagord og høy musikk. Noe var litt morsomt da.  Thea og John-Are dro hjem til seg selv etter at vi hadde kjøpt oss is på Mix. Vi andre dro tilbake til Grønstads Gate. Fozzy skulle videre på grillfest hos ei venninne, så han dro ganske rett etter at vi hadde kommet tilbake fra russetoget.  Jeg trodde først noen av oss hadde dratt inn jord på gulvet, men det skulle vise seg at det var skoene til Fozzy som gikk i oppløsning.  Han hadde lagt igjen små og store biter av sko på veien til grillfesten. Jeg måtte le da han fortalte det. Ganske så komisk.  Jane og Elise hadde planer med familien senere på dagen, men de ble brått endret da faren til Jane ble kjørt til sykehuset på Hamar i ambulanse. Det hele var fryktelig skremmende for oss alle, men selvfølgelig helt grusomt for familien hans. Elise og Jane dro til Hamar og Ida og jeg ble sittende igjen for å vente på nyheter. Det ble, naturlig nok, ikke den helt store feststemningen etter dette. Tilstanden til Janes far var veldig kritisk, men vi fikk heldigvis en telefon utover kvelden om at det hadde gått bra.  Ida og jeg kunne slappe litt mer av. Vi tok en relativt tidlig kveld. Det hadde tross alt vært en ganske krevende dag.