RSS Feed

Tag Archives: iskaffe

Kos i parken og en tur i hoppbakken

Posted on

Dagen etter møtte jeg Elin og Livka i byen. De hadde allerede vært våkne i noen timer, så de hadde mer eller mindre sett seg ferdige. Jeg hadde brukt litt tid på å spise og gi kaninene mat, vann og høy.

Lillebror graver litt i den nye hula.

Elin dro ganske tidlig hjemover, men Livka ble i noen timer. Vi bestemte oss for å ta en iskaffe i park-kafeen. Lars og Christian ble også med.

En dobbel iskaffe. Ble litt gira.

Christian, Lars og jeg fant ut at vi skulle gå opp alle trappene i hoppbakken klokka 15.00. Lars skulle en tur hjemom før det, og Christian skulle trene. Livka og jeg gikk litt mer i gata. Der møtte vi Trym. Jeg klarte å overtale han til å bli med også. Jeg har aldri gått opp hoppbakken før, så jeg var ganske forberedt på at jeg kom til å bruke lang tid, i hvert fall i den varmen. Ja, det var en varm dag. Livka og jeg sa; “På gjensyn” og “sees snart”, ettersom vi skal ta en tur med DFDS Seaways til høsten med Elin og Ragnhild. Muligens sees vi før det siden jeg skal en tur til Modum i august. Må jo få med meg tantes bursdag. Gleder meg også til å svømme i herlige Tyrifjorden.

Lars kjørte oss opp til hoppbakken. Deilig å slippe å bli varm og svett før man kommer frem. Det var som jeg hadde tenkt, bratt og slitsomt. Men jeg hadde et godt team i ryggen, bokstavelig talt. De gikk bak meg og heiet meg frem. Jeg måtte stoppe opp en del ganger for å få igjen pusten, men jeg kom meg da opp. Trodde seriøst jeg skulle svime av. Neste gang går jeg opp på kvelden veit jeg. Jeg har høydeskrekk, så den delen var også litt utfordrende.

På vei opp.

Fin utsikt.

Og der var jeg oppe, svimmel, men oppe.

Jeg er ganske sliten.

Christian poserer litt.

Yoga-pose.

Trym er glad og fornøyd.

Lars.

Etter noen forsøk, alle med lukkede øyne, gikk vi for dette.

“Puppetirsdag” på toppen av hoppbakken.

“Alt dette vil bli ditt en dag, Simba”.

Vi gikk ikke ned samme vei som vi kom opp, men fulgte stier i skogen langs Mesnaelva. Det var fint å gå den veien.

Huset til Marcello Haugen.

Christian kjøler ned hodet med “vannhatten”.

På veien ned stoppet vi hos Christian. Han hadde is. Det var ikke feil i varmen. Jeg var fremdeles svett og tomatrød. Det var godt med en dusj og litt mat da jeg kom hjem.

Litt Grande, hotellfrokost i gågata og Litteraturfestival

Posted on

Den 31. mai, da mamma og jeg koste oss på Kafe Stift, subbet kulturminister Trine Skei Grande forbi. Ettersom det var Litteraturfestival, var ikke dette et helt uventet syn.

36850300_10160680588845596_7758209321816555520_n

Vi var omringet av kulturelle typer og hipstere som snakket med hverandre om sine nye prosjekter. Jeg bestilte meg en iskaffe og en Luxustoast.

36820593_10160680618660596_7837974573969571840_n

Da det ble noe tull med bestillingene, tok det lang tid før jeg endelig fikk maten min. Jeg hadde drukket opp iskaffen, så jeg spurte om jeg kunne få den neste drikken billigere. Jeg fikk den gratis. Aldri så gæli.

36829606_10160680631825596_963042894531264512_n

Bøker i trærne grunnet Litteraturfestivalen.

Den 02.juni hadde Scandic Hotell en hotellfrokost  i gågata fra klokken 09.00-11.00. Det var satt ut langbord, og hvem som helst kunne slå seg ned og spise et gratis måltid. Mamma og jeg benyttet sjansen. Vi var der klokken 09.00. Jeg er ikke spesielt glad i å stå opp tidlig, men jeg gjorde et unntak for dette.

36863958_10160680676235596_6468857107310444544_n.jpg

Bordet var pyntet med blomster fra  Tornerose.

36914126_10160680683725596_4955727110883770368_n

36844831_10160680701855596_4118079742224105472_n

36852355_10160680712140596_1091290862802960384_n

36876735_10160680723805596_6176774312997945344_n

God hotellfrokost.

Det var et flott tiltak. Jeg håper de gjentar det. Senere denne dagen var det pub til pub.

36878538_10160680786835596_2580950014008229888_n

Pub til pub under Litteraturfestivalen.

Lars Erik, Jane, Ida og jeg deltok. Lars Erik og jeg møtte opp på Haakons Pub litt over klokken 20.00.

36973030_10160680803940596_8965813014301245440_n

Tore Renberg leser fra en av bøkene sine. Han har blant annet skrevet “Mannen som elsket Yngve”.

Det var så stappfullt på Haakons, så vi besluttet å skynde oss til Paddys, neste pub, for å få bedre plasser. Vi skrev til Ida og Jane at de kunne møte oss der. Vi fikk noen helt greie plasser ute.  Vi moret oss like mye over selve stemningen, som høytlesningen. Ingen av oss hadde noe særlig kjennskap til Tore Renberg.

36858847_10160680861230596_7165614494800936960_n

36859576_10160680875655596_3056370380772999168_n

Ida og meg.

Det neste vannhullet var Elephant Kunsthall. Ingen av oss hadde vært der før, men det lå veldig sentralt til i Wiesesgate 4.

36919691_10160680908480596_7293383595693965312_n

Jane og meg.

36952681_10160680971210596_1096906231894769664_n

Jane, Lars Erik og Ida.

Vi koste oss masse og hadde det kjempeartig.

36826324_10160681001220596_1236835879851393024_n

Neste, og siste, stopp på pub til pub-runden var et stort telt som var satt opp på Stortorget. Det var ganske varmt der, men heldigvis fant vi oss en bås rett ved ei vifte.

36926039_10160684227795596_1104999973210030080_n

Tore Renberg og Alexander Flotve. 

Tore Renberg og Alexander Flotve synger og spiller.

Da det var slutt, benyttet vi sjansen til å ta selfie med gutta.

36866229_10160684281015596_6482020907194777600_n

36863497_10160684292075596_137434770173853696_n

Vi endte kvelden på Haakons Pub. På veien dit møtte vi på Kari, som har jobbet på Norstat tidligere (hvem har vel ikke det). Hun ble med oss. Vi slo oss ned ved et bord og skravlet. Bill Morten og David tok også turen. Ettersom jeg var ganske blakk, besluttet jeg å bli med hjem til gutta på nachspiel. De lagde mat begge to. Hver sin rett. Jeg ble latterlig mett. Jeg fikk med meg masse lapskaus hjem, noe mamma også satte pris på. Det var god mat.

36946095_10160684320130596_5677514983659798528_n

Jeg er heldig som har så gode venner.

Sosialt :)

Posted on

Før dette såkalte nye og sunne livet jeg har begynt på, var det, som nevnt, en kort periode hvor alkoholinntaket var over gjennomsnittet høyt. Det var fuktige kvelder, masse bra mennesker og ostepop. Jeg hadde det kjempegøy, rent bortsett fra når jeg var fyllesyk. Jeg angrer ikke på de artige dagene, og kveldene, men jeg merker at jeg nok ikke er bygger for en 4.dagers lenger, hvis jeg i det hele tatt noen gang har vært det. En av disse artige anledningene var bursdagen til Gunn. Den falt på samme dag som lønningspilsen med jobben, og jeg fikk straks et dilemma. Heldigvis rakk jeg begge deler. Drikkingen hos Gunn begynte ganske tidlig. Jeg var derfor der i ca 3 timer, og fikk med meg masse god stemning og koselige folk, før det bar videre hjem til lønningspilsen. Det har på sett og vis blitt en tradisjon at vervegjengen på jobb samles hos meg. Dette er en koselig event, som jeg ikke ønsker å gå glipp av.

Bursdagsbarnet og meg.

Bursdagsbarnet og meg.

Spritgele i engangs-sprøyter. Genialt :)

Spritgele i engangs-sprøyter. Genialt 🙂

De vakre søstrene Nerli :)

De vakre søstrene Nerli 🙂

Ann Kristin kler lilla hår.

Ann Kristin kler lilla hår.

Etter en stund kom jobbgjengen. Tina hadde med seg noen venninner fra Gjøvik. Jane og Lars dukket også opp etter hvert. Det var en morsom og koselig kveld, slik det jo alltid blir når man er sammen med fine folk. Jeg tok det faktisk ganske med ro denne kvelden, selv om jeg var i humør. Jeg skulle relativt tidlig opp dagen etter for å sosialisere med Hege og Anders. Jeg hadde ikke lyst til å være et skjelvende vrak.

Jane og meg

Jane og meg.

Det ble en liten bytur på meg, men jeg dro hjem ganske tidlig, til å være meg. Jeg var i grunnen klar for senga. Vi var en tur på Brenneriet, men det var ikke så mye liv der. Dagen derpå var det sol og korpsmusikk, ettersom det nærmet seg 17.mai. Jeg møtte Hege og Anders på Atlier Kakao, hvor jeg bestilte meg en pai med brie og chorizo-pølse og en iskaffe med karamell. Vet ikke helt på hvilket tidspunkt jeg begynte å drikke iskaffe egentlig. Det må ha skjedd gradvis. Jeg likte det jo ikke før. Måltidet smakte fortreffelig, og selskapet var tilsvarende. Lars var også på vandring i gågata, så han slo seg ned sammen med oss. Etter maten, var det litt shopping. Jeg kjøpte meg en høyttaler på Folk og Røvere. Den er ganske søt og liten, har helt ok lydkvalitet, og den kan kobles til bluetooth. Sistnevnte er ganske praktisk når man deler leilighet med noen som liker å gnage på ledninger.

11406362_10155687053615596_5045182541504455231_o

Etter at jeg hadde svidd av litt penger, dro Hege, Anders og jeg hjem til undertegnede. Der koste vi litt med kaninene.

Hege har servert godis til Sjefen.

Hege har servert godis til Sjefen.

10917030_10155557596225596_2799889653706538858_n

11263101_10155564751585596_6582303135907620765_n

Jeg fikk også en kjempesøt bursdagsgave av mine herlige venner fra Oslo. De var litt redde for at de hadde gitt den til meg ved en tidligere anledning, men det hadde de ikke.

Fineste kaninputa <3

Fineste kaninputa <3

Sjefen måtte selvfølgelig inspisere den.

Jeg hadde igjen ganske mye rødvin fra lønningspilsen. Denne besluttet Tina og jeg å drikke opp en kveld etter jobb. Det ble etter hvert en del hvitvin også som hun hadde igjen fra en fest. Jane sluttet seg til oss, og vi var etter noen timer klare for en tur på byen. Der møtte vi kjentfolk. De sluttet seg til oss, og før jeg visste ordet av det var det nachspiel hos meg. Tina hadde med seg Mira, men det var uproblematisk. Hun gikk ikke bort til kaninburet, og de døde ikke av skrekk eller noe. Mira er veldig lavmælt og lydig. Tina har gjort en god jobb med å oppdra henne.

11017668_10155564701400596_5238024361847773320_n

Jonas koser med Mira.

Jonas koser med Mira.

Jeg hadde nok litt for mye energi, for på et tidspunkt ville jeg at alle skulle ta sit-ups og armhevinger. Synes å huske noen av oss faktisk også gjorde det. Jeg får det også til tider for meg at jeg skal lekeslåss litt med gutta, særlig de pene, med flate, muskuløse mager. Synes ganske synd på en av dem som var hos meg. Han ble såpass skremt at han flyktet ut med Tina da hun skulle gå tur med Mira. Dette i seg selv er jo ikke en underlig handling, hadde det ikke vært for at han ikke tok seg tid til å ta på seg skoene da han skulle gå.  Håper han hadde det koselig, på tross av blåmerkene han fikk. Jeg har virkelig ganske dårlig samvittighet for det. Ikke det beste førsteinntrykket akkurat. Etter at klokken var blitt veldig mange, var det på tide å finne senga. Noen av gjestene dro hjem, inkludert den uheldige kickbokseren, som sikkert løp herfra, denne gangen med sko. Jeg delte seng med Tina og Mira.

11215709_10155687206275596_7397299852091560859_n

Jonas sov på sofaen. Dagen derpå var det “himmelspretten”, og vi hadde fri.   Ettersom formen var ganske ille, foreslo jeg at vi kunne avlegge Lillehammer Pizzeria et aldri så lite besøk. Det var på tide å reparere litt. Jonas og jeg dro, mens Tina sov litt til. Vi plasserte oss ute i solen, hvor vi dyttet i oss pizza med bernaisesaus og øl. Etter noen øl begynte jeg å føle meg som menneske igjen. Det hjelper aldri med bare en. Det var god stemning. Jeg fikk den geniale ideen at vi jo kunne ta sol. Jeg slang den nokså berusede kroppen min inn i solariumet. Det var naturligvis veldig behagelig. Etterpå var det noe strevsomt å kle på seg igjen, særlig skoene tok det litt tid å få på seg. Det neste på agendaen min var å daffe og se film, så da gjorde vi det. Valget falt på Mockingjay; del en av den siste boka i Hungergames-trilogien. Den var ganske bra, men jeg likte de første filmene best. Jeg har lest alle bøkene, og har nok høye forventninger til filmene. Etter dette, hadde Jonas en avtale, og jeg fikk besøk av Remi. Han lagde deilig mat til meg, empenadas, og vi så på Warm Bodys, en ganske søt zombie-film, ja de eksisterer.Filmene altså, ikke zombiene. Det ble ikke så veldig sent den kvelden, ettersom jeg i grunnen var ganske sliten og trøtt, det tar på å feste. Jeg sovna tidlig. Fredagen var dedikert til PopcornTime og Pretty Little Liars. Det var en slags “hviledag”, for på lørdagen, 16. mai, var det på`n igjen med grilling og alkohol hos Henia. Hege tok turen fra Oslo også, for å feire 17. mai i Lillehammer med meg. Hun ble med på grillfesten. Det var en koselig kveld med masse god mat, kake og Alias. Henia hadde bakt en sykt god pavlova som smeltet i munnen. Hun  hadde også laget en god soppstuing, salat og poteter med salt og ruccola. Alt sammen var bare helt latterlig godt. Det så ut som jeg ikke hadde spist på dagevis. Jeg hadde ingen bunn denne kvelden. Det var gøy å spille også. Det er alltid mange morsomme forklaringer og misforståelser når man spiller Alias. Det er et av mine favorittspill, og jeg blir alltid veldig ivrig.

Klar for fest.

Klar for fest.

Sykt god kake.

Sykt god kake.

Kakespising.

Kakespising.

Da det nærmet seg tid for å dra på byen, dro Hege og jeg hjem til meg. Vi var begge ganske klare for å legge oss. Vi skulle opp ganske tidlig 17. mai for å ha champagnefrokost med Lars. Jeg lagde eggerøre og stekte bacon, og Lars hadde med seg en flaske med boblevann. Vi spiste og drakk, mens vi hadde 17.mai-programmer i bakgrunnen.

11136634_10155572565090596_3350805604482442625_n

Det var i grunnen koseligere å se på 17. mai enn å delta dette året. Det var bikkjekaldt ute. Alle skumpet inn i hverandre med paraplyer, og det valgte antrekket for anledningen var ikke varmt nok. Vi tok en tur på Nikkers for å ta oss et glass vin. Det var heldigvis ikke så kaldt å sitte ute der grunnet varmelampene. Jeg følte meg litt mindre som en ispinne.

1384338_10155572566580596_7707300781127648664_n

11181751_10155572567450596_4412030904725877619_n

11220802_10155505309700142_5220584673033226709_n

Etter noen timer dukket også Øyvind opp, og slo seg sammen med oss. Vi besluttet å se russetoget, som ikke var altfor ille, for så å få i oss litt mat. Hege og jeg bestilte oss sushi fra Japansushi. Jeg husker strengt tatt ikke hva de andre gjorde. Kanskje de ikke spiste noe.

Øyvind og meg.

Øyvind og meg.

Etter hvert tok Hege toget hjem til Oslo, og vi andre dro hvert til vårt. Jeg slappet av med PopcornTime etter et tappert forsøk på å feire nasjonaldagen på tross av det dårlige været. Det tok en god stund før jeg fikk varmen i meg igjen, for å si det sånn.