RSS Feed

Tag Archives: jobb

Kreativ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag

Posted on

Det har hopet seg opp bilder av mine fargelegging-for-voksne-“kunstverk ” igjen. Jeg farger og farger, helt til “tegneklumpen” er øm og vond. Ja, selv da fargelegger jeg. Blyantene blir til små stumper og blyantkvesseren får kjørt seg. Hva kan jeg si; jeg elsker å fargelegge. Særlig beroligende er det å gjøre det på jobb. Litt samme effekten som en stress-ball antar jeg. Jeg nynner litt for meg selv mens blomster og dyr får liv. Lurer egentlig litt på hvor mange respondenter som har hørt meg nynne før jeg får summet meg og registrerer at det er noen i den andre enden. En gang fortalte jeg Remi at jeg måtte pante flasker. Plutselig hører jeg:”Jasså, må du det du?” i telefonen. “Ja”, svarte jeg som sant var. “De har hopet seg opp nå”. En gang Fozzy snakket om at han ikke hadde lyst på kake (han må ha vært syk den dagen), svarte en respondent at det hadde han lyst på. Det var litt artig. Vi opplever litt slike ting fra tid til annen. Man gjør jo sitt ytterste for å unngå slikt da naturligvis. Ofte blir samtaler mellom intervjuere litt som dette:” Åh, her om dagen spiste jeg.. Hallo mitt navn er..” for så å avslutte setningen etter at intervjuet er ferdig.

🐌.

Jeg vet ikke helt hvilken av sneglene jeg synes ble finest. Muligens den første.

Denne var “fort hjort” 😂.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med ulven.

Noen av motivene kommer flere ganger i boka jeg bruker nå. Den ble kjøpt billig på eBay, og bærer preg av det. For eksempel er bakparten på en hval å finne et sted i boka, mens hodet befinner seg et helt annet sted. Husker Remi og jeg lo godt første gang vi oppdaget det. Det gikk nok litt fort i svingene da den fargeleggingsboka ble satt sammen. Det gjør ikke meg noe. Da kan jeg fargelegge samme motiv flere ganger. Hver gang jeg blar forbi deler av hvalen, må jeg smile litt. Det blir nesten litt vemodig når jeg må begynne på en ny bok.

Koselig jobbsøndag

Posted on

Dagen etter at Christian og jeg spiste på Egon, skulle jeg på jobb. Dette er noe av grunnen til at jeg tok det såpass rolig lørdagen. Det var en avslappende søndag. Jeg fikk gjort litt hobbygreier inne i mellom intervjuene. Det hjelper til med å holder humøret oppe når respondentene er søndags-sure ( VET DU HVILKEN DAG DET ER I DAG!!? DET ER FAKTISK SØNDAG!). Det er alltid fristende å svare:”Hva?? hm… Ja det forklarer jo hvorfor jeg sitter her og ringer helt alene” osv. I stedenfor beklaget jeg forstyrrelsen i en nøytral jeg-er-høflig-men-jeg-bryr-meg-ikke-så-hardt-tone. Etter mange år med headsettet klistret til ørene, går dette ganske automatisk. Noen ganger synes jeg det er litt artig å være ekstra hyggelig mot de som er ufyselig sure. Da blir de sinte da. Rart det der. Antar det er litt som når man er skikkelig morragretten og en eller annen morgenfugl er i plagsomt godt humør. Dette er min form for hevn. Jeg kan ikke si:”Ta deg en bolle, din dust!”, men jeg kan være irriterende glad og hyggelig. Dette er naturligvis enklest når jeg faktisk er genuint glad. Det var jeg denne søndagen.

På tide å lage julekort snart. Solgte alle jeg hadde i fjor 🎄❄.

I stedenfor pølselunsj, som vi regnet med at vi skulle få også denne søndagen, fikk vi noe enda bedre;nemlig mat fra McDonalds. Det var masse burgere og pommes frittes.

Dette funker helt klart dagen derpå 🍔🍟.

Jeg unnet meg to burgere. De er jo tross alt veldig små. Etter pausa ringte alle med fornyet energi. Jeg vet i hvert fall at jeg gjorde det. Fin søndag det her. Ingen som spilte gitar heller.

Morgensvømming og panini

Posted on

Jeg savner å svømme, men det er ikke alltid så lett å få det til tidsmessig. Den 21.juni fikk jeg ånden over meg og besluttet å dra på morgensvømming sammen med Lars. Han ble heldigvis med. Jorekstad er blitt pusset opp. Jeg synes egentlig det er ganske likt, men damegarderoben var annerledes. Skapene krevde at man hadde en armbånd for å låse dem. Ettersom det var så tidlig på dagen, så jeg ingen i kiosken/resepsjonen. Jeg hadde bilett og alt, men jeg får jo ikke låst med den. Jeg valgte derfor å ta med meg verdisakene inn. Det var såpass lite folk der at jeg kunne holde et øye med tinga mens jeg svømte. Det gikk finfint. Null stress. Det ble bare 50 ganger frem og tilbake denne gangen ettersom Lars snart skulle på jobb, og jeg hadde lyst til å daffe litt i boblebad-delen også.

Etter svømminga dro Lars og jeg innom en butikk for å kjøpe litt energi. Jeg kjøpte det jeg trodde var en sjokolademelk fra YT. Det skulle vise seg å være kaffe latte. Funka det også. Jeg sov i noen timer før jeg skulle på jobb klokka 16.30.

Nei, jeg skal ikke på stranda. Jeg skal på jobb.

Selv om jeg ser ut som en badegjest på jobb, hender det at jeg glimter til.

Det er ikke alltid man har tid til å ordne seg sunn niste, noen ganger blir det en tur innom 7-11. En dag jeg prøvde å ta et raid før jobb, mens jeg spiste en panini, fikk jeg uventet selskap av disse to krabatene. De hoppet rundt meg. Jeg ga dem noen smuler. Disse er vant til folk. På et tidspunkt satte den ene seg på kneet mitt. Skikkelig søte var de.

Uredde småfugler.

Hverdagsliv

Posted on

Livet er ikke bare festligheter, det er mye hverdag også, som for eksempel jobb. Noen ganger har man litt artige opplevelser der.

Snapchat-50383914

Noen ganger snakker man før man tenker.

Siden jeg har fargelagt en god del på jobb, synes jeg det passer bra at tegningene mine blir hengt opp der. De pynter jo opp litt.

20190707_130033.jpg

Dennis henger opp tegningene mine. Det er så koselig at de får lov til å henge der. 

Hverdagsliv kan også være en kaffe på Fika. Christian ga meg “gavekort” på en kaffe til bursdagen min, i tillegg til alt det andre, så en dag det var fint vær, løste jeg den inn.

20190707_130725.jpg

Kaffe på Fika med Christian.

Snapchat-1517013161.jpg

En helt vanlig dag.

Noen dager er man sliten, og har bare lyst til å gjøre som Snorlax.

IMG_2019-05-30-01224360

En pokemon med godt sovehjerte.

Andre dager bruker man penger man ikke har på litt for dyr sushi.

IMG_20190707_131531_012.jpg

Dette er så godt.

Så har man de koselige middagene med gode venner. Den 15. juni var Ida og jeg på middag hos Lars og Rita. Lars hadde laget masse digg mat. Vi drakk vin og koste oss ute i hagen. Jeg fikk tips om en ny, ikke altfor dyr, god vin.

Snapchat-542318555.jpg

Kjempegod vin. Løp og kjøp!

Vi snakket også om en annen, noe spesiell vin: Den blå vinen.  Jeg besluttet der og da at den skulle jeg bestille på polet.

Snapchat-1184270782.jpg

Selfie med Lars.

Sist, men ikke minst, kan hverdagsliv være litt flaks.

20190707_133937.jpg

Dette var gøy! Pengene var sårt tiltrengt. 

 

Bursdagsfesten til Ida

Lørdag 09. februar var det bursdagsfest for Ida hos Ann Kristin og Amund. Jeg hadde bakt de sedvanlige gulrotmuffinsene og pyntet dem ganske kreativt.

20190218_134720.jpg

Jeg tok med meg alkohol og muffins og dro på jobb. Planen var å dra rett til Ann Kristin og Amund etterpå, men ettersom jeg presterte å glemme igjen gaven, ble det ikke helt slik som jeg hadde planlagt. Jeg slapp heldigvis å drasse med meg alt sammen hjem igjen.  Jeg satte det igjen hos AK og Amund, og skyndte meg hjem for å hente den gjenglemte gaven. Jeg hadde laget en tavle, tror kanskje det er den fineste jeg noen gang har laget, og kjøpt litt diverse nerdegreier på eBay.

IMG_20190215_151933_223.jpg

Ida ble kjempeglad. Det er lett å finne presanger til noen som liker de samme tingene som en selv.

20190218_134947.jpg

Luna, en av de søte kattene til Ann Kristin og Amund.

52387524_10161584060575596_6414949070107836416_n.jpg

Ida åpner gaver. Se på den kule krona hun har på seg. 

Vi andre hadde på oss partyhatter fra Flying Tiger.

53139455_10161584079300596_7279996324366254080_n.jpg

Ida foreslo at vi skulle spille Cards Against Humanity, og noen av oss heiv oss på. Det er lurt å spille før man blir for full til å følge med. Denne gangen gikk det mye bedre. Det ble uavgjort mellom Jane og meg.

Snapchat-341837767.jpg

Etter at vi hadde spilt oss ferdig, var det tid for kake. Den var kjempegod.

IMG_20190218_142305_125.jpg

Skikkelig digg med kake.

Jeg var litt redd for at ingen skulle like muffinsene mine, men de ble heldigvis spist opp.  Etter kakespisingen satte jeg med ned i sofaen sammen med Fozzy. Folk satt litt spredt rundt omkring, og det ble litt mingling.

52151354_10161584119680596_8087806460731326464_n.jpg

Fozzy med partyhatt.

I det siste har jeg spist mindre enn jeg pleide å gjøre tidligere, så det skulle ikke så mye alkohol til for at jeg merket det. Jeg hadde med meg en flaske rødvin med relativt lite sukker. Det var for det meste god stemning, men litt kaotisk mot slutten før vi dro ut, noe som er synd. Vi ble litt spredt. Ann Kristin, Ida, Fozzy og jeg havnet på Nikkers. Vi danset og sang med til musikken. Noen av oss var flinkere enn andre. Ann Kristin og Ida kunne de fleste sangene. Jeg merket at jeg var ganske full. Jeg presterte å velte vinglasset til Ida. Det knuste til og med. Jeg kjøpte et nytt til henne.  Vi hadde det ganske artig på dansegulvet, rent bortsett fra litt for nærgående tafsegutter da. De måtte finne seg i å bli kjeftet på.  Den ene tok det ganske bra, mens den andre ble sur og frekk. Han har bedt om unnskyldning for at han var en dust. Alkohol kan av og til føre til at ellers snille mennesker gjør og sier stygge ting. Det ble nachspiel hos AK og Amund. Jeg tilbrakte egentlig det meste av tiden med å sove på underlige plasser. Først sov jeg på gulvet på badet, mens Siv spurte meg om hvordan jeg hadde klart å bli så full. Jeg tror ikke hun fikk noe fornuftig svar, ettersom jeg jo var dritings. Oppskriften er for øvrig lite mat og en del alkohol. Etter at jeg hadde sovet litt på badet, sov jeg på gulvet bak sofaen. Sofaen var opptatt. Det var egentlig helt greit å ligge der. Jeg fant ut at det sikkert var bedre å sjangle hjem til seg selv for å sove ut rusen. Jeg husker ikke helt om jeg sa hadet, eller om jeg bare forsvant. Ute var det lyst, og jeg møtte på en og annen morgenfrisk person. Det var heldigvis ikke så langt å gå/sjangle. Jeg gadd ikke ta av meg skoene i trappa. Jeg gjør det stort sett ettersom brodder i trappa er fyfy, men det hender jeg gir f… Dette var en av disse gangene. Dagen derpå var ikke så ille som jeg hadde forventet. Jeg kastet ikke opp, klarte å se på tv og fikk i meg mat. Jeg hadde heller ingen mystiske blåmerker eller sår. Fornøyd med den.

 

 

 

The bunny-blues

Posted on

Som nevnt skrev Ida, Kristine og jeg oss opp på en liste på Hi-Fi klubben for å være med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Det var nok ikke så mange på denne lista, for vi vant to billetter hver, 6 billetter til sammen. 29543180_10160239807890596_413175019156567800_n.jpg

Festivalen var 23-24 mars, samme helg som Ida skulle dra hjem til Røros. Det var utrolig synd at hun ikke fikk være med på festivalen. Hun gav bort billettene sine til Ann Kristin og Amund. Jeg tok med meg Jane og Kristine tok med seg Siv, moren til Ann Kristin. Vi hørte først med Fozzy, men han takket nei da blues ikke er hans greie. Synd for han. Han angret seg senere, men da var det for sent. Siv satte veldig stor pris på musikken, så det var nok rett person som fikk den billetten. Da vi fikk de gode nyhetene fra Hi-Fi klubben, var jeg enda lykkelig uvitende om hva som kom til å skje med Sjefen dagen etter.  Fredagen, mens vi ventet på en telefon fra Lillehammer Dyreklinikk, en helt annen samtale enn den jeg fikk, gjorde vi ærend i byen. Vi var en tur innom polet. Bare jeg kjøpte noe der ettersom Amund skulle være sjåføren vår denne helgen. Istedenfor å bruke penger, tjente han penger. Veterinærene på Lillehammer Dyreklinikk mente at jeg burde dra på bluesfestivalen. Jeg burde ikke være alene i min sorg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Amund kjørte meg hjem. Han hadde ikke lyst til å la meg være alene, men Jane skulle avløse han om noen minutter, så jeg sendte han hjem til Ann Kristin. Hun hadde vært på jobb til 16.00. Jeg skiftet til noe som ikke var joggebukse, droppet sminke da jeg visste at jeg ganske sikkert kom til å gråte en del denne helgen og hadde på meg solbrillene. Solbriller er et must når man gråter i det offentlige rom. Jane og jeg dro på Heim for å nyte et bedre måltid. Vanligvis er Fish & Chips kjempegodt. Det var det i og for seg denne gangen også, men jeg hadde ikke den helt store matlysten, naturlig nok. Dessuten var ikke fisken like crispy som den pleier. Den var kanskje litt preget av situasjonen.

30124197_10160300233720596_2108407450316611412_n.jpg

Etter måltidet skulle vi opp til Lillehammer Hotell, hvor konsertene skulle være denne fredagen, for å bytte inn billettene i slike bånd man fester rundt armen. Kristine møtte oss på Heim. Sammen dro vi opp til hotellet. Jane kjørte. Hun hadde edruhelg i likhet med Amund. Vi vekslet alle billettene inn i bånd og dro ned til byen igjen.

29793576_10160300270765596_5362168200659150702_n.jpg

Vi møttes alle hos meg for å drikke litt, eller i mitt tilfelle mye, før konserten. Det var koselig, men jeg hadde også noen triste tanker inne i mellom. Heldigvis var alle veldig forståelsesfulle. Det hjelper å være sammen med folk som enten har hatt eller har dyr. De vet hvor vondt det er når man mister et kjæledyr. Vi snakket om Sentrum Dyreklinikk sin behandling av Sjefen. Alle var enige i at jeg måtte skrive den mailen. Etter mange alkoholenheter var vi på plass på Lillehammer Hotell. Jeg presterte å falle ned trappa på vei ned fra meg. Det må ha laget et voldsomt spetakkel. Vondt var det også, men jeg kjente det heldigvis ikke der og da. Jeg hadde glatte sokker, jeg må bære skoene mine opp og ned ettersom jeg ikke gidder ta av og på broddene. Hadde sikkert ikke tryna så heftig om jeg ikke hadde vært så full, men men. Shit happens. Det gikk jo tross alt ganske bra. Jeg slapp unna med to digre blå/lilla blåmerker. På hotellet var det mange konserter som holdt på samtidig. Vi slo oss ned på noen stoler i hovedsalen. Det var ikke egentlig så mange mennesker der. God plass til å danse. Jeg dro med meg den eneste gutten i gjengen vår på dansegulvet. I følge Siv så det ikke så aller verst ut. Nå skal det sies at jeg sovnet på skuldra hans et par ganger, men jeg våknet igjen nesten med en gang. Det var litt underholdende for de andre:”Oi, nå har hun sovnet! Nei, nå er hun visst våken igjen”. Vi var de eneste som danset. Brydde jeg meg?.. Vel nei. Var i en fin tilstand av “Jeg gir faen”. Det er en mye bedre sinnstilstand enn jeg var i tidligere på dagen.

29683215_10160300315390596_2399202454791949717_n.jpg

Det skjer ting på scenen.

29695505_10160300333240596_5696208364771053484_n.jpg

Jeg var merkelig nok ikke den fulleste på hotellet. En dame kastet opp på gulvet etter at Jane hadde kjørt meg hjem.  Da jeg var hjemme igjen, hadde jeg en runde med fylletelefoner. Snakket med mamma og gråt, snakket med Lars Erik og gråt. Ringte til Remi, som heldigvis ikke tok telefonen. Hørte om naboene hadde vært ute på byen og fremdeles var våkne. Det hadde de ikke. Sånn blir jeg da. Dagen etter skulle jeg på jobb. Følte meg for jævlig, men jobb er jobb. Jeg sto opp tidlig, på grunn av hodepinen var det uungåelig, og presset i meg et glass med Treo og Berocca.

29694381_10160300368155596_6826917514644947386_n.jpg

Etter at glasset var drukket opp, dro jeg på Nikkers for å spise en solid frokost før jobb. Bacon, egg og poteter var kjempegodt. Jeg hadde med meg en boks cola og noen vårruller til senere. Det viste seg at vi var for mange på jobb, så jeg meldte meg frivillig til å booke meg av.  Det var dumt jeg ikke fikk med meg timene, men jeg var glad for at jeg nå kunne få med meg alle konsertene som var i byen på dagtid. Jeg møtte Kristine og Amund på Hi-Fi klubben. Jeg var der en liten stund, men jeg følte for å sette meg ned på Haakons med en øl, så jeg møtte Siv der. Jeg slo meg ned ved siden av henne i baren, bestilte meg en øl og lyttet til bandet som spilte. Amund og Kristine kom også etter en liten stund.

Lumberjack Rebels & TBA på Haakons Pub

29694538_10160300430835596_5261568655519410659_n.jpg

Kristine tok med seg påskeharen og påskekyllingen på bluesfestival.

Etter hvert kom fyllesyken og fyllenervene. Jeg sleit med å få i meg den første ølen for å si det sånn, men etter etter en stund gikk det mye bedre.

God stemning på Haakons. Vi synger!

Etter at konserten var over gikk folk litt hvert til sitt. Kristine gjorde noen ærend i byen med datteren sin, Siv satt litt til på Haakons og Amund og jeg var innom Bare Bar før vi tok oss en tur på Lillehammer Pizzeria. Mat må man ha tross alt, sorg eller ikke.

30415140_10160315460835596_4382913503074189312_n.jpg

Vi delte en porsjon nachochips med kjøttdeig og ost. 

Etter maten tuslet vi bort til Flying Tiger. Ann Kristin var ferdig på jobb. Jeg dro hjem og de to andre dro til seg. Folk ordnet seg litt før vi møttes hos meg igjen. Mer vin og øl. Både Ann Kristin og jeg var begynt å bli litt fyllesyke og slitne. Vi snakket om at det jo strengt tatt ikke var nødvendig å dra opp på hotellet om vi ikke var i form til det. Vi festet blikket på “Danskebåten”, som gikk på tv, mens vi lo av det tullete programmet. Særlig “Tottisbandet” ble ganske morsomt etter hvert. Kristine dukket opp da det hadde gått en stund. Hun klarte å dra opp stemningen. Med seg hadde hun en veldig god rødvin som hjalp på fyllesyken. Nok engang var vi i farta.

30414678_10160315479845596_5929649002956980224_n.jpg

30265187_10160315480045596_5109634244573921280_n.jpg

Amund.

30414646_10160315483010596_122715745451769856_n.jpg

Kristine.

Amund kjørte Siv og Kristine opp til hotellet først. Ann Kristin og jeg trengte litt tid på å komme oss helt på topp igjen. Amund kom tilbake for å hente oss etter litt tid. Jane var veldig sliten etter fredagen. Hun har fibromyalgi, noe som gjør at en slik fest tar på, enten man drikker eller ikke. Det var synd hun ikke fikk med seg lørdagen, men det var nok godt å sove skikkelig ut også.

30443176_10160315516040596_3750480496451125248_n.jpg

Alltid gøy med live musikk. 

30412178_10160315520580596_871036285504978944_n.jpg

Søte vinglass med lokk. Ganske praktisk.

Musikk

30515809_10160315529930596_5003300307547979776_n.jpg

Marius Lien jammer i gangen

Vi ruslet litt rundt og kjøpte oss noe å drikke i lobby-baren.

30441346_10160315545455596_1291282883910041600_n.jpg

Musikk i lobby-baren.

30414699_10160315549735596_7467449480510439424_n.jpg

Irish Coffee.

Etter at vi hadde minglet litt i baren, var vi på plass ved hovedscenen igjen.

Rolf Wikström

30261492_10160315577280596_5695973945644154880_n.jpg

Ikke verst for en 71 år gammel mann.

29570296_10160247933640596_3669932169506526040_n.jpg

Roar Kongelf var også der.

30227060_10160315588890596_6634385099653644288_n.jpg

Programmet for lørdagen.

Etter at festivalen var slutt, var det nachspiel hos meg. Det trakk ut til klokken 08.00 neste morgen. Folka ble over og vi dro ut på Egon for å spise frokost. Alle var mer eller mindre fyllesyke. Det hjalp litt med en supergod frokost og en øl til maten.

30265404_10160315599835596_7391517538208710656_n.jpg

Godt med mat.

30261107_10160315604600596_7268993219449323520_n.jpg

Søtt lite glass med marmelade. 

Etter maten dro jeg hjem for å sove ut og pleie fyllesyken uten alkohol. Før eller senere må jo gifta ut av kroppen. Det hadde vært en blueshelg på alle måter, både musikalsk og følelsesmessig.

PerfectShadeOfGrey

Det er mye snakk om “grey” , as in “50 shades of” i disse tider. Selv har jeg ikke lest noen av bøkene, eller sett filmen. Kommer sikkert til å gjøre det før eller senere, men det har ikke vært på prioriteringslisten. Imidlertid elsker jeg fargen. I lengre tid nå har Sjefen vært “enebarn”. Han har hoppet omkring, og virket lykkelig nok, men det har jo hele tiden vært planen at han skal få en kaninvenn. Ikke noe slår en artsfrende, tross alt. Noen han kan humpe på og vaske ørene til. Det virker som om det har vært “kanintørke” i Lillehammer. De som har kommet inn, har enten vært feil rase eller kjønn. Missforstå meg rett, de har vært veldig søte, dvergvedder-guttene, der de har hoppet rundt med hengeørene sine, men jeg var på jakt etter en søt hermelin-jente. Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra dyrebutikken på Strandtorget. Jeg ble informert om at det nå hadde kommet inn et kull med hermelin-kaniner, og at en av dem var en liten jente. Jeg dro ned dit dagen etter for å ta en titt. Det var jo tross alt ikke sikkert det var “den rette”. Jeg ble supersjarmert ved første blikk. Noe så nydelig. Bestemte meg der og da for at jeg skulle ha henne med meg hjem.  Kaniner i seg selv er ganske rimelige, burene derimot, og alt det andre utstyret, koster en god del. Jeg hadde planer om at de, etter at de hadde bondet, skulle sitte i samme bur, men få hoppe mye fritt rundt når jeg er hjemme og kan følge med. Slik det er nå, når hun er såpass liten, må de ha hvert sitt bur. Jeg hadde planer om å kjøpe et som ikke var så altfor stort, og dyrt, ettersom hun jo ikke skulle bo der permanent, men de hadde bare store dyre bur, så da ble det jo et slikt et. Nå har hun i hvert fall masse plass. Jeg var på Strandtorget med Camilla og nevøen hennes, men ingen av oss kunne bære det store buret. Hverken jeg eller Camilla kunne bære tungt, jeg på grunn av operasjonen og Camilla fordi hun er høygravid. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å tvinge en stakkars tolvåring som ikke kjente meg til å bære det heller, så jeg fikk en drosjesjåfør til å hjelpe meg. Han bar alt sammen ut i bilen, neste stopp Grønstads Gate. Kaninjenta mi har fått navnet Nille, og hun har en perfekt nyanse av grå.

Første møte med Nille.

Første møte med Nille.

10361331_10155232728935596_5994448275873001132_n

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nille utforsker de nye omgivelsene.

Nydelig farge.

Nydelig farge.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

Hun går nesten i ett med kosebuksa.

 

I tillegg til å ha kost med kaninen, som jeg jo i grunnen har lyst til å gjøre hele tiden, har jeg passet på å gi Sjefen, kaninen ikke mannen, mye oppmerksomhet. Vil jo ikke at han skal føle seg glemt eller utenfor. Jeg lot han hoppe ute for å se hvordan han reagerte på buret, og hun som holder til inne i det. Han ble helt kjempegira. Løp rundt og rundt og prøvde å komme inn i det. Jeg syntes han ble litt i overkant ivrig og voldsom, så jeg passer godt på når han har utetid. Vil jo ikke at han skal skade henne gjennom sprinklene heller. Hun er jo så bitteliten. Han blir stor i forhold.

 

Ellers har jeg fordrevet tiden med å konstant sjekke postkassa etter svar på prøver, og etter pakker fra eBay. Ingen svar å oppdrive, men heldigvis noen pakker. Jeg fikk hjertet i halsen en dag jeg så en stor konvolutt med KREFTFORENINGEN i, helt riktig, store bokstaver. Jeg innså heldigvis fort at det bare var det vanlige “tiggerbrevet” som hadde dumpet ned i postkassen min. Det ville jo uansett ha stått “Sykehuset Innlandet” på den konvolutten jeg venter på.

Marc Jakobs-øredobber i gull. Bestilt via ebay.

Marc Jacobs-øredobber i gull. Bestilt via eBay.

I de siste dagene, har det vært mye sol. Dette er naturligvis et gledelig fenomen. Det har blitt mer vårlig, og det er deilig med sol igjen, men øynene mine synes ikke det er spesielt artig. Det er veldig skarpt lys ute, og kombinasjonen snø og sol er vond. For ikke så lenge siden måtte jeg gå hjem fra jobb med migrene. Jeg klarte ikke sitte ut den siste halvtimen. Jeg ante ikke hva de jeg snakket med sa eller hva jeg selv svarte. Alt jeg klarte å tenke på var hvor kvalm og dårlig jeg følte meg. Dataskjermen og lyset i taket var uutholdelig.  Jeg sjanglet hjem og la meg under en kjølig dyne i stummende mørke. Slik har jeg det noen ganger. Særlig om senvinteren og våren. Påsken kan være en utfordring. Dagen etterpå var jeg ikke det spor bedre. Jeg ringte til jobben og tok ut en egenmelding. Fikk i meg litt mat og drikke og koste med Nille i mørket. Jeg ble heldigvis gradvis bedre, og jeg kom meg på jobb igjen dagen etter, som var en lørdag. Etter jobb var jeg  på fest hos Lars. Heldigvis var jeg i form til det.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Hos Lars. Jeg var kald, så jeg kapret meg et pledd.

Ettersom jeg hadde tatt Zyrtec og jeg var flink til å få i meg masse vann, var jeg heldigvis i fin form på jobb dagen etter. I går hadde jeg en herlig fridag, som jeg tilbrakte sammen med herlige folk. Jeg besøkte Camilla og Kenneth i huset deres. De har fått det veldig fint. Camilla hadde bakt en god gulrotkake, fra bunnen av. Flink. Henia kom også en tur innom. Vi skravlet og koste oss. Etter en stund lagde Camilla innbakte pølser. Helt genialt godt. Det skal jammen jeg begynne å lage også veit jeg. Hege dukket også opp i løpet av kvelden. Klokken 20.00 dro Lars og jeg ut for å spise på den indiske restauranten i byen. De har utrolig god mat der. Vi delte en flaske rødvin og spiste butterchicken med hvitløksnanbrød til. Himmelsk godt. Rita jobber der, og siden det ikke var noen andre enn oss der, kunne hun skravle med oss.

God stemning på Lundegården.

God stemning på Lundegården.

Det var i det hele tatt en veldig koselig fridag.

Ukens neglpynt.

Ukens neglpynt.

Jeg avslutter blogginnlegget med et bilde av ukens neglpynt.