RSS Feed

Tag Archives: jobb

Bueskyting og utforsking av nye plasser 🌞

Posted on

Det var fremdeles godt og varmt. Juni var en deilig måned sånn sett. Vi øvde oss mer på bueskyting på Busmoen. Jeg prøvde meg fra 20 meter. Det gikk like bra/dårlig som fra 10. Jeg tror nok det har litt å gjøre med flaks også når jeg treffer, for å være ærlig. Uansett, er det veldig artig.

Denne var nesten litt morsom 😂.

Sommeren er min favoritt-årstid. Til tross for Covid-19, nyter jeg den så godt jeg kan.

Syriner utenfor kollektivet. De lukter så godt synes jeg.

Liker rosafargen på disse.

Søte små blomster.

Den 19. juni trasket Christian og jeg rundt og utforsket nye steder i Lillehammer. Nytt for meg i hvert fall, han hadde vært der før.

På Søre Ål.

Chiller i undergangen.

Godt og kjølig her inne .

Også litt posering da 😎.

Vi lå en stund i undergangen og kjølte oss litt ned. Det var koselig og romantisk. Deretter var det å tusle hjemover. Christian skulle på jobb og jeg skulle på trening. Det var ganske langt å gå (synes jeg da). Vi var innom Kiwi på Søre Ål for å kjøpe oss en is og noe å drikke. Det var ikke feil i varmen.

Party party

Selv om alkohol ikke er helt innafor når man lever på en ekstremdiett( ja Keto er ganske ekstremt), må man kunne unne seg en fest i ny og ne. Det har blant annet vært party hos Tonje, Christian og Alfred.

Christian og jeg ❤.

Selfie.

Beer Pong.

En diger såpeboble har landet på shotteglasset 😮.

Den 07. februar var det premiere på “Birds Of Prey”. Ida og jeg dro på kino etter jobb sammen med et vennepar av Ida. Jeg måtte naturligvis ha på meg deler av Harley Quinn -antrekket mitt.

Superklare for filmen.

Jeg hadde egentlig kjøpestopp i en uke, men Christian syntes det var litt ille at jeg ikke fikk kommet meg på kino når jeg er så fan av Harley som jeg jo tross alt er. Han valgte derfor å gi meg billetten og penger til bobler i gave. Han er bare best 😍❤. Det var mulig å kjøpe alkohol og ta med seg inn i salen. Filmen var utrolig bra. Gleder meg til å kjøpe den når den kommer ut, om den ikke havner på Netflix da naturligvis. Den 08. februar feiret Ida bursdagen sin. Lars, Rita, Amund, Ann Kristin og jeg var klare for fest. Jeg var først på jobb. Jeg var allikevel den første som ankom.

Denne puta er morsom 🤣.

Lars og puta.

Ann Kristin 🥂.

Selfie med Lars.

Det var en veldig artig kveld. Jeg hadde med meg baconsvor og lavkarbo-vin. Greit med snacks man faktisk kan spise. Vi så på den norske delfinalen i Melodi Grand Prix. Ida er en stor tilhenger, i likhet med Ann Kristin. Jeg er mer nøytral. Jeg kan godt se det, men det er ikke grusomt om jeg ikke får det med meg heller. Jeg hadde tenkt å være fornuftig og ikke dra ut, både på grunn av kjøpestoppen og for å skåne levra, men vi hadde det så gøy, så jeg ble med på Nikkers allikevel. Rita spanderte vin på både bursdagsbarnet og undertegnede. Det var veldig snilt av henne. Vi tok artige bilder i løpet av natta.

En feststemt gjeng 🥳🥂.

Vi ler mye 🤣.

Når man ikke er edru, er det lett å glemme at det faktisk er vinter, og at man burde ha på seg vinterjakke til enhver tid. Vi satt ute lenge, og jeg pådro meg blærekatarr. Der og da var jeg naturligvis lykkelig uvitende om det som skulle komme senere. Da Nikkers stengte, dro vi på nachspiel hos Ann Kristin og Amund. En fyr, som egentlig ikke skulle være med, ble med. Han er egentlig litt i overkant pågående, noe som dessverre gikk ut over Ida. Når jeg er full blir jeg supernaiv, og tenker at alle et greie og hyggelige, noe som naturligvis ikke er tilfelle. Etter mye om og men, ble vi kvitt plageånden. Man burde egentlig hatt en bryter på kroppen som gjorde at man ble strømførende når man ikke ville bli tatt på. En søtnos man derimot vil ha masse nærkontakt med, er Luna, katten til Ann Kristin og Amund. Hun er bare helt latterlig glad i folk. Selv fulle folk som skal klappe og løfte hele tiden( meg selv inkludert). Tålmodig pus. Ida og jeg slo følge hjem. Dagen derpå var fæl. I tillegg til den alltid etterfølgende kvalmen, var det vondt å tisse. Jeg trodde jeg skulle klare å kurere infeksjonen selv, men jeg måtte gi tapt og ty til antibiotika. Den tok heldigvis knekken på faenskapen. Jeg var ikke den eneste fra bursdagsfølget som fikk blærekatarr. Det var i hvert fall en mager trøst at jeg ikke var alene.

Januar

Januar har gått så fort synes jeg. Det har vært mye å henge finga i. Både trening, omlegging av kosthold og jobb. Jeg har ikke hatt tid til å kjede meg, noe som er bra. Da jeg jobbet på Søstrene Grene fikk jeg med meg noen ødelagte varer, som skulle kastes. Jeg tenkte at jeg kunne gi dem nytt liv, noe jeg også gjorde.

Kurven fikk to håndtak igjen ved hjelp av noen strips. Synes den passer så fint foran giraffen. Nå har jeg et sted å legge pledd og pynteputer 😍.

Klippet ut fra noen ødelagte kort. Verdens søteste motiv 🐇. Noens søppel kan bli noen andres skatt. Viktig å tenke på i en verden av overforbruk.

Disse blir veldig fine på kort.

Jeg har ikke laget “vanlige” kort på lenge. Jeg har så mange av dem liggende, og det er ikke så ofte noen kjøper kort lenger annet enn rundt jul. På den positive siden går jeg aldri tom selv, om jeg skulle trenge et. Da jeg kom på jobb igjen etter juleferien, fant jeg dette på pulten min fra Lilly.

Det var så koselig. Ble kjempeglad 😍.

Dette er også veldig koselig ❤.

En dag hadde Christian og jeg det artig med å ta bilder av meg på stanga med min Instax mini. Maska fra Dr Harness var på. Jeg øvde på det jeg skulle gjøre på fotoshooten med Lillehammer Kameraklubb. Jeg er ikke fornøyd med Flying angel-bildene, men resten var greie.

Leker oss med kameraet.

Ellers har det blitt en god del trening. Christian kjørte et kettlebell-opplegg med meg. Veldig slitsomt, men også gøy.

Vi kaller dette “Slakoth-posisjonen”. 🦥.

Christian brukte dette bildet som reklame for Gym+.

Dette er slitsomt 🥵.

En dag jeg gikk i gågata, fikk jeg øye på denne snøskulpturen. Syntes at den var verdt å ta bilde av.

Artig ❄ ⛄.

Jeg velger å avslutte med noen fargerike tegning-bilder. Har kvesset i hjel noen blyanter denne måneden også. Særlig de blå har det gått hardt ut over.

En bursdag og to stykk Lars

Posted on
En bursdag og to stykk Lars

Den 11. januar feiret Lars Bjørtuft bursdagen sin. Lars Erik var på besøk hos meg for anledningen. Han ankom fredag og ble til søndag. Jeg var først på jobb, men Lars Erik fant ting å gjøre. Karoline kom innom for å hilse på før jeg måtte av gårde, så hun holdt besøket mitt med selskap. Etter at jeg kom hjem fra jobb, så Lars Erik, Christian og jeg Lego-filmen. Den var veldig underlig, men helt klart awesome (“Everything is awesome”). Også lørdag jobbet jeg, men jeg trengte ikke å bekymre meg for at Lars Erik skulle kjede seg da heller . Han hadde med seg Nintendoen sin. Bursdagsbarn-Lars hadde først en samling hjemme hos seg, deretter skulle følget ut for å spise på B&T. Jeg rakk ikke den første biten, da jeg var på jobb, men Lars Erik, Christian og jeg møtte de andre på restauranten. Min gjest og jeg delte en flaske boblevann. Dyrt å drikke ute.

Christian drakk øl 🍺.

David kom også bort for å drikke litt med oss før eventet. Vi følte alle at vi hadde så god tid, men plutselig var det dags for å få på seg ytterklærne og skli bortover isen. Det var glatt denne helgen. Veldig glatt. Christian låste, og jeg var på dette tidspunktet lykkelig uvitende om at jeg hadde glemt igjen nøklene mine inne (skummel musikk ). Til tross for at jeg hadde på meg brodder, var det ekkelt å gå bortover. Vi brukte litt tid. Lars Erik husket plutselig hvor kjipt det kan være med Lillehammer-vinter. Det var vel knapt nok snø i Oslo. Vi kom oss da frem til slutt, og fant oss en plass ved bordet. Det var bra oppmøte. Masse folk, noen mer påvirket enn andre.

Masse folk.

Det virket som om folk koste seg. Kelneren kom for å ta bestillingene våre, og vi småskravlet mens vi ventet. Jeg hadde Lars Erik på den ene siden og Christian på den andre, en finfin plassering. Det tok sin tid før maten kom, men da den endelig gjorde det, var gleden stor. Jeg kjøpte noe nudelgreier med vårruller. Det var helt ok. Ølen var veldig god.

Lars Erik poserer med ølen min.

Etter at vi hadde spist opp maten, eller i mitt tilfelle det vi orket, dro Lars Erik, Christian og jeg bort til meg for å dele en flaske til med bobler. Vi var alle ganske blakke, så vi hadde ikke noe særlig lyst til å kjøpe noe ute. Christian ble hjemme og gikk for å legge seg. Han jobber mye, flink som han er, så han trengte å ta igjen litt søvn. Vi andre joinet resten av bursdagsfølget på Nikkers. Folk var enda fullere. Noen satt og halvsov i sofaen, mens atter andre ble kastet ut. Ida prøvde så godt hun kunne å lage litt liv så folk holdt seg våkne. Bursdagsbarnet og hans kjære dro etter hvert hjem. Da Nikkers stengte dro vi videre til Ida, delvis fordi vi ville se hvordan hun har fått det i den nye leiligheten (ja hun har flyttet ), og delvis fordi jeg hadde glemt nøklene, og Christian hadde mobilen på lydløs. Dette er gutten sin som kan sove dypt. Han våknet ikke engang av min grusomme tåkelur av en ringeklokke. Hadde muligens ikke jeg gjort heller om jeg hadde jobbet så mye som han. Ida har fått det koselig. Hun bor ikke så langt unna Strandtorget, og det er jo veldig praktisk. Vi drakk vin og skravlet til sent/tidlig. Så sovnet vi. Det var godt å komme hjem igjen til Christian neste morgen. Lars Erik og jeg takket for oss og tok en drosje tilbake. Det hadde ikke blitt noe mindre glatt. Dessuten var vi litt påvirket av gårsdagen. Vel, jeg var faktisk fremdeles full, så jeg besluttet å gjøre noen forsøk på å stå på hodet. Til ingen nytte naturligvis. Ingen balanse. Ettersom det var søndag, bestilte vi oss en pizza fra Pizzabakern og satte på Legofilm nummer 2. Denne var også awesome. Lars Erik tok toget hjem til Oslo, og jeg krøp sammen på sofaen inntil Christian. Jeg var så fryktelig kvalm. Det skjer når man ikke er full lenger. Det tar litt tid å hente seg inn igjen, men jeg var mer eller mindre meg selv, dog en sliten utgave, på mandagen. Jeg tror ikke jeg er laget for nachspiel lenger. Helt ærlig. Jeg tror ikke noen er det. Livet er bedre uten den iskalde angsten og bygningsarbeiderne i hodet. Jeg avslutter med et Fargelegging-for-voksne-bilde, fordi jeg har så sykt mange av dem, og de fortjener en plass i evigheten.

Ender og hav 🦆.

Kreativ mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag

Posted on

Det har hopet seg opp bilder av mine fargelegging-for-voksne-“kunstverk ” igjen. Jeg farger og farger, helt til “tegneklumpen” er øm og vond. Ja, selv da fargelegger jeg. Blyantene blir til små stumper og blyantkvesseren får kjørt seg. Hva kan jeg si; jeg elsker å fargelegge. Særlig beroligende er det å gjøre det på jobb. Litt samme effekten som en stress-ball antar jeg. Jeg nynner litt for meg selv mens blomster og dyr får liv. Lurer egentlig litt på hvor mange respondenter som har hørt meg nynne før jeg får summet meg og registrerer at det er noen i den andre enden. En gang fortalte jeg Remi at jeg måtte pante flasker. Plutselig hører jeg:”Jasså, må du det du?” i telefonen. “Ja”, svarte jeg som sant var. “De har hopet seg opp nå”. En gang Fozzy snakket om at han ikke hadde lyst på kake (han må ha vært syk den dagen), svarte en respondent at det hadde han lyst på. Det var litt artig. Vi opplever litt slike ting fra tid til annen. Man gjør jo sitt ytterste for å unngå slikt da naturligvis. Ofte blir samtaler mellom intervjuere litt som dette:” Åh, her om dagen spiste jeg.. Hallo mitt navn er..” for så å avslutte setningen etter at intervjuet er ferdig.

🐌.

Jeg vet ikke helt hvilken av sneglene jeg synes ble finest. Muligens den første.

Denne var “fort hjort” 😂.

Jeg må si jeg ble veldig fornøyd med ulven.

Noen av motivene kommer flere ganger i boka jeg bruker nå. Den ble kjøpt billig på eBay, og bærer preg av det. For eksempel er bakparten på en hval å finne et sted i boka, mens hodet befinner seg et helt annet sted. Husker Remi og jeg lo godt første gang vi oppdaget det. Det gikk nok litt fort i svingene da den fargeleggingsboka ble satt sammen. Det gjør ikke meg noe. Da kan jeg fargelegge samme motiv flere ganger. Hver gang jeg blar forbi deler av hvalen, må jeg smile litt. Det blir nesten litt vemodig når jeg må begynne på en ny bok.

Koselig jobbsøndag

Posted on

Dagen etter at Christian og jeg spiste på Egon, skulle jeg på jobb. Dette er noe av grunnen til at jeg tok det såpass rolig lørdagen. Det var en avslappende søndag. Jeg fikk gjort litt hobbygreier inne i mellom intervjuene. Det hjelper til med å holder humøret oppe når respondentene er søndags-sure ( VET DU HVILKEN DAG DET ER I DAG!!? DET ER FAKTISK SØNDAG!). Det er alltid fristende å svare:”Hva?? hm… Ja det forklarer jo hvorfor jeg sitter her og ringer helt alene” osv. I stedenfor beklaget jeg forstyrrelsen i en nøytral jeg-er-høflig-men-jeg-bryr-meg-ikke-så-hardt-tone. Etter mange år med headsettet klistret til ørene, går dette ganske automatisk. Noen ganger synes jeg det er litt artig å være ekstra hyggelig mot de som er ufyselig sure. Da blir de sinte da. Rart det der. Antar det er litt som når man er skikkelig morragretten og en eller annen morgenfugl er i plagsomt godt humør. Dette er min form for hevn. Jeg kan ikke si:”Ta deg en bolle, din dust!”, men jeg kan være irriterende glad og hyggelig. Dette er naturligvis enklest når jeg faktisk er genuint glad. Det var jeg denne søndagen.

På tide å lage julekort snart. Solgte alle jeg hadde i fjor 🎄❄.

I stedenfor pølselunsj, som vi regnet med at vi skulle få også denne søndagen, fikk vi noe enda bedre;nemlig mat fra McDonalds. Det var masse burgere og pommes frittes.

Dette funker helt klart dagen derpå 🍔🍟.

Jeg unnet meg to burgere. De er jo tross alt veldig små. Etter pausa ringte alle med fornyet energi. Jeg vet i hvert fall at jeg gjorde det. Fin søndag det her. Ingen som spilte gitar heller.

Morgensvømming og panini

Posted on

Jeg savner å svømme, men det er ikke alltid så lett å få det til tidsmessig. Den 21.juni fikk jeg ånden over meg og besluttet å dra på morgensvømming sammen med Lars. Han ble heldigvis med. Jorekstad er blitt pusset opp. Jeg synes egentlig det er ganske likt, men damegarderoben var annerledes. Skapene krevde at man hadde en armbånd for å låse dem. Ettersom det var så tidlig på dagen, så jeg ingen i kiosken/resepsjonen. Jeg hadde bilett og alt, men jeg får jo ikke låst med den. Jeg valgte derfor å ta med meg verdisakene inn. Det var såpass lite folk der at jeg kunne holde et øye med tinga mens jeg svømte. Det gikk finfint. Null stress. Det ble bare 50 ganger frem og tilbake denne gangen ettersom Lars snart skulle på jobb, og jeg hadde lyst til å daffe litt i boblebad-delen også.

Etter svømminga dro Lars og jeg innom en butikk for å kjøpe litt energi. Jeg kjøpte det jeg trodde var en sjokolademelk fra YT. Det skulle vise seg å være kaffe latte. Funka det også. Jeg sov i noen timer før jeg skulle på jobb klokka 16.30.

Nei, jeg skal ikke på stranda. Jeg skal på jobb.

Selv om jeg ser ut som en badegjest på jobb, hender det at jeg glimter til.

Det er ikke alltid man har tid til å ordne seg sunn niste, noen ganger blir det en tur innom 7-11. En dag jeg prøvde å ta et raid før jobb, mens jeg spiste en panini, fikk jeg uventet selskap av disse to krabatene. De hoppet rundt meg. Jeg ga dem noen smuler. Disse er vant til folk. På et tidspunkt satte den ene seg på kneet mitt. Skikkelig søte var de.

Uredde småfugler.

Hverdagsliv

Posted on

Livet er ikke bare festligheter, det er mye hverdag også, som for eksempel jobb. Noen ganger har man litt artige opplevelser der.

Snapchat-50383914

Noen ganger snakker man før man tenker.

Siden jeg har fargelagt en god del på jobb, synes jeg det passer bra at tegningene mine blir hengt opp der. De pynter jo opp litt.

20190707_130033.jpg

Dennis henger opp tegningene mine. Det er så koselig at de får lov til å henge der. 

Hverdagsliv kan også være en kaffe på Fika. Christian ga meg “gavekort” på en kaffe til bursdagen min, i tillegg til alt det andre, så en dag det var fint vær, løste jeg den inn.

20190707_130725.jpg

Kaffe på Fika med Christian.

Snapchat-1517013161.jpg

En helt vanlig dag.

Noen dager er man sliten, og har bare lyst til å gjøre som Snorlax.

IMG_2019-05-30-01224360

En pokemon med godt sovehjerte.

Andre dager bruker man penger man ikke har på litt for dyr sushi.

IMG_20190707_131531_012.jpg

Dette er så godt.

Så har man de koselige middagene med gode venner. Den 15. juni var Ida og jeg på middag hos Lars og Rita. Lars hadde laget masse digg mat. Vi drakk vin og koste oss ute i hagen. Jeg fikk tips om en ny, ikke altfor dyr, god vin.

Snapchat-542318555.jpg

Kjempegod vin. Løp og kjøp!

Vi snakket også om en annen, noe spesiell vin: Den blå vinen.  Jeg besluttet der og da at den skulle jeg bestille på polet.

Snapchat-1184270782.jpg

Selfie med Lars.

Sist, men ikke minst, kan hverdagsliv være litt flaks.

20190707_133937.jpg

Dette var gøy! Pengene var sårt tiltrengt. 

 

Bursdagsfesten til Ida

Lørdag 09. februar var det bursdagsfest for Ida hos Ann Kristin og Amund. Jeg hadde bakt de sedvanlige gulrotmuffinsene og pyntet dem ganske kreativt.

20190218_134720.jpg

Jeg tok med meg alkohol og muffins og dro på jobb. Planen var å dra rett til Ann Kristin og Amund etterpå, men ettersom jeg presterte å glemme igjen gaven, ble det ikke helt slik som jeg hadde planlagt. Jeg slapp heldigvis å drasse med meg alt sammen hjem igjen.  Jeg satte det igjen hos AK og Amund, og skyndte meg hjem for å hente den gjenglemte gaven. Jeg hadde laget en tavle, tror kanskje det er den fineste jeg noen gang har laget, og kjøpt litt diverse nerdegreier på eBay.

IMG_20190215_151933_223.jpg

Ida ble kjempeglad. Det er lett å finne presanger til noen som liker de samme tingene som en selv.

20190218_134947.jpg

Luna, en av de søte kattene til Ann Kristin og Amund.

52387524_10161584060575596_6414949070107836416_n.jpg

Ida åpner gaver. Se på den kule krona hun har på seg. 

Vi andre hadde på oss partyhatter fra Flying Tiger.

53139455_10161584079300596_7279996324366254080_n.jpg

Ida foreslo at vi skulle spille Cards Against Humanity, og noen av oss heiv oss på. Det er lurt å spille før man blir for full til å følge med. Denne gangen gikk det mye bedre. Det ble uavgjort mellom Jane og meg.

Snapchat-341837767.jpg

Etter at vi hadde spilt oss ferdig, var det tid for kake. Den var kjempegod.

IMG_20190218_142305_125.jpg

Skikkelig digg med kake.

Jeg var litt redd for at ingen skulle like muffinsene mine, men de ble heldigvis spist opp.  Etter kakespisingen satte jeg med ned i sofaen sammen med Fozzy. Folk satt litt spredt rundt omkring, og det ble litt mingling.

52151354_10161584119680596_8087806460731326464_n.jpg

Fozzy med partyhatt.

I det siste har jeg spist mindre enn jeg pleide å gjøre tidligere, så det skulle ikke så mye alkohol til for at jeg merket det. Jeg hadde med meg en flaske rødvin med relativt lite sukker. Det var for det meste god stemning, men litt kaotisk mot slutten før vi dro ut, noe som er synd. Vi ble litt spredt. Ann Kristin, Ida, Fozzy og jeg havnet på Nikkers. Vi danset og sang med til musikken. Noen av oss var flinkere enn andre. Ann Kristin og Ida kunne de fleste sangene. Jeg merket at jeg var ganske full. Jeg presterte å velte vinglasset til Ida. Det knuste til og med. Jeg kjøpte et nytt til henne.  Vi hadde det ganske artig på dansegulvet, rent bortsett fra litt for nærgående tafsegutter da. De måtte finne seg i å bli kjeftet på.  Den ene tok det ganske bra, mens den andre ble sur og frekk. Han har bedt om unnskyldning for at han var en dust. Alkohol kan av og til føre til at ellers snille mennesker gjør og sier stygge ting. Det ble nachspiel hos AK og Amund. Jeg tilbrakte egentlig det meste av tiden med å sove på underlige plasser. Først sov jeg på gulvet på badet, mens Siv spurte meg om hvordan jeg hadde klart å bli så full. Jeg tror ikke hun fikk noe fornuftig svar, ettersom jeg jo var dritings. Oppskriften er for øvrig lite mat og en del alkohol. Etter at jeg hadde sovet litt på badet, sov jeg på gulvet bak sofaen. Sofaen var opptatt. Det var egentlig helt greit å ligge der. Jeg fant ut at det sikkert var bedre å sjangle hjem til seg selv for å sove ut rusen. Jeg husker ikke helt om jeg sa hadet, eller om jeg bare forsvant. Ute var det lyst, og jeg møtte på en og annen morgenfrisk person. Det var heldigvis ikke så langt å gå/sjangle. Jeg gadd ikke ta av meg skoene i trappa. Jeg gjør det stort sett ettersom brodder i trappa er fyfy, men det hender jeg gir f… Dette var en av disse gangene. Dagen derpå var ikke så ille som jeg hadde forventet. Jeg kastet ikke opp, klarte å se på tv og fikk i meg mat. Jeg hadde heller ingen mystiske blåmerker eller sår. Fornøyd med den.

 

 

 

The bunny-blues

Posted on

Som nevnt skrev Ida, Kristine og jeg oss opp på en liste på Hi-Fi klubben for å være med i trekningen av weekend pass til Lillehammer Bluesfestival. Det var nok ikke så mange på denne lista, for vi vant to billetter hver, 6 billetter til sammen. 29543180_10160239807890596_413175019156567800_n.jpg

Festivalen var 23-24 mars, samme helg som Ida skulle dra hjem til Røros. Det var utrolig synd at hun ikke fikk være med på festivalen. Hun gav bort billettene sine til Ann Kristin og Amund. Jeg tok med meg Jane og Kristine tok med seg Siv, moren til Ann Kristin. Vi hørte først med Fozzy, men han takket nei da blues ikke er hans greie. Synd for han. Han angret seg senere, men da var det for sent. Siv satte veldig stor pris på musikken, så det var nok rett person som fikk den billetten. Da vi fikk de gode nyhetene fra Hi-Fi klubben, var jeg enda lykkelig uvitende om hva som kom til å skje med Sjefen dagen etter.  Fredagen, mens vi ventet på en telefon fra Lillehammer Dyreklinikk, en helt annen samtale enn den jeg fikk, gjorde vi ærend i byen. Vi var en tur innom polet. Bare jeg kjøpte noe der ettersom Amund skulle være sjåføren vår denne helgen. Istedenfor å bruke penger, tjente han penger. Veterinærene på Lillehammer Dyreklinikk mente at jeg burde dra på bluesfestivalen. Jeg burde ikke være alene i min sorg. Jeg trengte noe annet å tenke på. Amund kjørte meg hjem. Han hadde ikke lyst til å la meg være alene, men Jane skulle avløse han om noen minutter, så jeg sendte han hjem til Ann Kristin. Hun hadde vært på jobb til 16.00. Jeg skiftet til noe som ikke var joggebukse, droppet sminke da jeg visste at jeg ganske sikkert kom til å gråte en del denne helgen og hadde på meg solbrillene. Solbriller er et must når man gråter i det offentlige rom. Jane og jeg dro på Heim for å nyte et bedre måltid. Vanligvis er Fish & Chips kjempegodt. Det var det i og for seg denne gangen også, men jeg hadde ikke den helt store matlysten, naturlig nok. Dessuten var ikke fisken like crispy som den pleier. Den var kanskje litt preget av situasjonen.

30124197_10160300233720596_2108407450316611412_n.jpg

Etter måltidet skulle vi opp til Lillehammer Hotell, hvor konsertene skulle være denne fredagen, for å bytte inn billettene i slike bånd man fester rundt armen. Kristine møtte oss på Heim. Sammen dro vi opp til hotellet. Jane kjørte. Hun hadde edruhelg i likhet med Amund. Vi vekslet alle billettene inn i bånd og dro ned til byen igjen.

29793576_10160300270765596_5362168200659150702_n.jpg

Vi møttes alle hos meg for å drikke litt, eller i mitt tilfelle mye, før konserten. Det var koselig, men jeg hadde også noen triste tanker inne i mellom. Heldigvis var alle veldig forståelsesfulle. Det hjelper å være sammen med folk som enten har hatt eller har dyr. De vet hvor vondt det er når man mister et kjæledyr. Vi snakket om Sentrum Dyreklinikk sin behandling av Sjefen. Alle var enige i at jeg måtte skrive den mailen. Etter mange alkoholenheter var vi på plass på Lillehammer Hotell. Jeg presterte å falle ned trappa på vei ned fra meg. Det må ha laget et voldsomt spetakkel. Vondt var det også, men jeg kjente det heldigvis ikke der og da. Jeg hadde glatte sokker, jeg må bære skoene mine opp og ned ettersom jeg ikke gidder ta av og på broddene. Hadde sikkert ikke tryna så heftig om jeg ikke hadde vært så full, men men. Shit happens. Det gikk jo tross alt ganske bra. Jeg slapp unna med to digre blå/lilla blåmerker. På hotellet var det mange konserter som holdt på samtidig. Vi slo oss ned på noen stoler i hovedsalen. Det var ikke egentlig så mange mennesker der. God plass til å danse. Jeg dro med meg den eneste gutten i gjengen vår på dansegulvet. I følge Siv så det ikke så aller verst ut. Nå skal det sies at jeg sovnet på skuldra hans et par ganger, men jeg våknet igjen nesten med en gang. Det var litt underholdende for de andre:”Oi, nå har hun sovnet! Nei, nå er hun visst våken igjen”. Vi var de eneste som danset. Brydde jeg meg?.. Vel nei. Var i en fin tilstand av “Jeg gir faen”. Det er en mye bedre sinnstilstand enn jeg var i tidligere på dagen.

29683215_10160300315390596_2399202454791949717_n.jpg

Det skjer ting på scenen.

29695505_10160300333240596_5696208364771053484_n.jpg

Jeg var merkelig nok ikke den fulleste på hotellet. En dame kastet opp på gulvet etter at Jane hadde kjørt meg hjem.  Da jeg var hjemme igjen, hadde jeg en runde med fylletelefoner. Snakket med mamma og gråt, snakket med Lars Erik og gråt. Ringte til Remi, som heldigvis ikke tok telefonen. Hørte om naboene hadde vært ute på byen og fremdeles var våkne. Det hadde de ikke. Sånn blir jeg da. Dagen etter skulle jeg på jobb. Følte meg for jævlig, men jobb er jobb. Jeg sto opp tidlig, på grunn av hodepinen var det uungåelig, og presset i meg et glass med Treo og Berocca.

29694381_10160300368155596_6826917514644947386_n.jpg

Etter at glasset var drukket opp, dro jeg på Nikkers for å spise en solid frokost før jobb. Bacon, egg og poteter var kjempegodt. Jeg hadde med meg en boks cola og noen vårruller til senere. Det viste seg at vi var for mange på jobb, så jeg meldte meg frivillig til å booke meg av.  Det var dumt jeg ikke fikk med meg timene, men jeg var glad for at jeg nå kunne få med meg alle konsertene som var i byen på dagtid. Jeg møtte Kristine og Amund på Hi-Fi klubben. Jeg var der en liten stund, men jeg følte for å sette meg ned på Haakons med en øl, så jeg møtte Siv der. Jeg slo meg ned ved siden av henne i baren, bestilte meg en øl og lyttet til bandet som spilte. Amund og Kristine kom også etter en liten stund.

Lumberjack Rebels & TBA på Haakons Pub

29694538_10160300430835596_5261568655519410659_n.jpg

Kristine tok med seg påskeharen og påskekyllingen på bluesfestival.

Etter hvert kom fyllesyken og fyllenervene. Jeg sleit med å få i meg den første ølen for å si det sånn, men etter etter en stund gikk det mye bedre.

God stemning på Haakons. Vi synger!

Etter at konserten var over gikk folk litt hvert til sitt. Kristine gjorde noen ærend i byen med datteren sin, Siv satt litt til på Haakons og Amund og jeg var innom Bare Bar før vi tok oss en tur på Lillehammer Pizzeria. Mat må man ha tross alt, sorg eller ikke.

30415140_10160315460835596_4382913503074189312_n.jpg

Vi delte en porsjon nachochips med kjøttdeig og ost. 

Etter maten tuslet vi bort til Flying Tiger. Ann Kristin var ferdig på jobb. Jeg dro hjem og de to andre dro til seg. Folk ordnet seg litt før vi møttes hos meg igjen. Mer vin og øl. Både Ann Kristin og jeg var begynt å bli litt fyllesyke og slitne. Vi snakket om at det jo strengt tatt ikke var nødvendig å dra opp på hotellet om vi ikke var i form til det. Vi festet blikket på “Danskebåten”, som gikk på tv, mens vi lo av det tullete programmet. Særlig “Tottisbandet” ble ganske morsomt etter hvert. Kristine dukket opp da det hadde gått en stund. Hun klarte å dra opp stemningen. Med seg hadde hun en veldig god rødvin som hjalp på fyllesyken. Nok engang var vi i farta.

30414678_10160315479845596_5929649002956980224_n.jpg

30265187_10160315480045596_5109634244573921280_n.jpg

Amund.

30414646_10160315483010596_122715745451769856_n.jpg

Kristine.

Amund kjørte Siv og Kristine opp til hotellet først. Ann Kristin og jeg trengte litt tid på å komme oss helt på topp igjen. Amund kom tilbake for å hente oss etter litt tid. Jane var veldig sliten etter fredagen. Hun har fibromyalgi, noe som gjør at en slik fest tar på, enten man drikker eller ikke. Det var synd hun ikke fikk med seg lørdagen, men det var nok godt å sove skikkelig ut også.

30443176_10160315516040596_3750480496451125248_n.jpg

Alltid gøy med live musikk. 

30412178_10160315520580596_871036285504978944_n.jpg

Søte vinglass med lokk. Ganske praktisk.

Musikk

30515809_10160315529930596_5003300307547979776_n.jpg

Marius Lien jammer i gangen

Vi ruslet litt rundt og kjøpte oss noe å drikke i lobby-baren.

30441346_10160315545455596_1291282883910041600_n.jpg

Musikk i lobby-baren.

30414699_10160315549735596_7467449480510439424_n.jpg

Irish Coffee.

Etter at vi hadde minglet litt i baren, var vi på plass ved hovedscenen igjen.

Rolf Wikström

30261492_10160315577280596_5695973945644154880_n.jpg

Ikke verst for en 71 år gammel mann.

29570296_10160247933640596_3669932169506526040_n.jpg

Roar Kongelf var også der.

30227060_10160315588890596_6634385099653644288_n.jpg

Programmet for lørdagen.

Etter at festivalen var slutt, var det nachspiel hos meg. Det trakk ut til klokken 08.00 neste morgen. Folka ble over og vi dro ut på Egon for å spise frokost. Alle var mer eller mindre fyllesyke. Det hjalp litt med en supergod frokost og en øl til maten.

30265404_10160315599835596_7391517538208710656_n.jpg

Godt med mat.

30261107_10160315604600596_7268993219449323520_n.jpg

Søtt lite glass med marmelade. 

Etter maten dro jeg hjem for å sove ut og pleie fyllesyken uten alkohol. Før eller senere må jo gifta ut av kroppen. Det hadde vært en blueshelg på alle måter, både musikalsk og følelsesmessig.