RSS Feed

Tag Archives: Jokke

Fozzy fyller 30 år!

Lørdag 04. august, dagen etter Lars Eriks avskjedsfest, var det fest for Fozzy. Bursdagsbarnet var totalt uvitende om at han kom til å befinne seg i kjelleren på Paddys sammen med venner og familie denne dagen. Marcus hadde laget et hemmelig arrangement på facebook, hvor alle som var invitert på festen Fozzy hadde planlagt å ha helgen etter , var invitert . Det ble ikke noe av den. Faren og søsteren til Fozzy var på besøk, og skulle lure med seg den uvitende jubilanten på en øl ute. En etter en fikk vi melding fra han om at han skulle en liten tur ut om vi ville være med. Vi latet alle som at det ikke passet. Men la meg skru tiden tilbake noen timer. Lars Erik og jeg var i ganske dårlig form etter all alkoholen kvelden før. Strawbecco er farlig godt. Vi klarte allikevel å finne formen ved hjelp av litt reparering. Vil ikke anbefale det. Blir alltid en fæl søndag. Jeg skulle ha på meg en ny kjole fra Motehuset.no. Den er veldig kul, men man kan ikke ha bh på seg når man bruker kjolen. For å unngå pupper “all over the place” benyttet jeg meg av gjennomsiktig dobbeltsidig teip. Jeg teipet til den store gullmedalje, og så litt til. Jeg ble aldri helt fornøyd. Tilslutt sa jeg meg ferdig. Ready or not, here I come.

45859649_10161198457955596_6383097579755798528_n

Endelig ferdig med teipingen.

45859643_10161198467660596_1003239149857144832_n.jpg

Lars Erik i finstasen.

45986886_10161198478265596_7520625212904177664_n.jpg

Meg i finstasen.

38392217_10160789385905596_3159557794693120000_n.jpg

Skål!

46007524_10161198538640596_8286602299086733312_n.jpg

Etter å ha drukket prosecco og spist litt søppelmat, var det på tide å tusle bort til Paddys for å møte de andre. Vi satte oss til å vente. Det var en utfordring å være stille. Ikke alle klarte det like bra. Det var mye hysjing. Det er i grunnen et under at ikke hedersgjesten hørte oss.

46141281_10161198547385596_8355112928742998016_n (1)

John-Are, Thea og meg. Kjell Gunnar tar bildet.

45884708_10161198584835596_7616170814852825088_n.jpg

Jeg kjøpte disse på Flying Tiger.

46018321_10161198614225596_7775888755826622464_n.jpg

Etter noe som virket som en evighet, dukket endelig bursdagsbarnet opp. Han ble skikkelig satt ut og ikke så rent lite rørt da vi alle spratt opp for å gratulere han. Det er ikke tvil om at det er mange som er glade i Fozzy.

46075121_10161198646900596_6508598568549351424_n.jpg

Tonje, Fozzy og “pappa Fossum”. Legg merke til det morsomme bildet som henger i døråpningen.

46153892_10161198699305596_8331335457216397312_n.jpg

Fozzy og meg.

46158973_10161198926580596_2112458992860004352_n.jpg

Thea og meg.

46012985_10161198637920596_5922495971148693504_n.jpg

Ann Kristin og Jane.

Det var koselig å møte søsteren og faren til Fozzy. Jeg har møtt søsteren hans før, men ikke “pappa Fossum”. Vi koste oss ute på Paddys. Det gikk unna en del alkohol den kvelden. De fleste var i farta for å si det sånn.

46068199_10161198982100596_9200651969096581120_n.jpg

Bror og søster.

46123162_10161198992815596_489712162499985408_n.jpg

Far og sønn.

Denne lørdagen var det karaoke på Paddys, noe som er gøy der og da og superflaut dagen derpå. Det fine med det hele er at folk enten er for fulle til å få med seg hvor elendig man synger, eller synger like dårlig selv. Nå i disse sosiale medier-tider er det dog en sjanse for at man har blitt foreviget på film. Jeg filmer jo andre, så selvfølgelig gjelder det samme for meg. “Pappa Fossum” viste seg å være like glad i karaoke som meg. Vi sang en del, både hver for oss og sammen. Bursdagsbarnet sang også. Han var på samme nivå som oss. Jeg hadde faktisk helt glemt denne videoen.

Fozzy synger “Eye of the tiger”.

Pappa Fossum synger.

Ann Kristin sendte meg denne godbiten.

Pappa Fossum og jeg synger duett i fylla.

Jeg kan ikke være for selvhøytidelig, det ville rett og slett vært fryktelig når man er meg og gjør så mye rart, så det eneste man kan gjøre er å le, noe jeg også gjorde. Dette må på bloggen tenkte jeg.  Amund var også en sangfugl denne fuktige natten.

Amund synger Jokke.

Etter dette tok det helt av. Jeg har blitt fortalt at Torstein, Fozzys far, og jeg prøvde oss på Beatles, hvor vi helt klart feilet. Jeg tror ikke noen av oss kunne teksten engang.  Marcus og jeg danset og falt over noen bord, Glass knuste, men vi danset videre. Sånn er vi da. Jeg tror at minst 3 fra følget vårt etter hvert ble kastet ut. En av disse sovnet over panseret på en bil. Jeg er så glad jeg er i godt selskap når det gjelder alkoholinntak, og nei jeg var ikke en av dem som ble kastet ut. Mens vi satt ute i bakgården, dukket Lars Bjørtuft opp. Han hadde ikke kunnet komme før. Det var hyggelig å se han. Vidar var også der. Han lånte meg jakka si siden jeg var tynnkledd, som vanlig. Når jeg tenker over det så har jeg den jakka fremdeles. Lurer på hvor den ligger hen. Jeg hadde på meg sko man nok burde ha strømper for å gå i, noe jeg ikke hadde ettersom jeg er lat. Jeg fikk noen heftige gnagsår. Der og da hadde jeg lyst til å kaste skoene til helvete, men de er helt sikkert greie å gå i om man som sagt bruker strømper, så jeg lot det klokelig være. Jeg hadde ikke sjans til å komme meg hjem med dem på føttene, så da Lars Erik og jeg tuslet/sjanglet hjem, gikk jeg barbeint. Det gikk helt fint, men man burde ikke gjøre det. Det er en viss sjanse for at man skjærer seg på glass eller lignende.  Det var i hvert fall en fyr som påpekte det på veien hjem, altså at jeg gikk barbeint, han sa ingenting om glass. Det var en morsom helg. Jeg husker ikke helt hvordan søndagen var, men jeg tror ikke den var særlig morsom. Lars Erik virker alltid mer opplagt enn meg på slike dager. Jeg pleier å være et vrak. Det er ikke alltid det er verdt det, men denne gangen var et av unntakene.

 

 

 

Ikke helt Jokke

Posted on

«Her kommer vinter`n. Her kommer den kalde fine tida», heter det seg i en sang av Joachim Nilsen. Jeg tror jeg og Jokke har litt forskjellig oppfatning av den «kalde fine tida», ja med mindre det var ment veldig ironisk da vel og merke, en tanke jeg ikke har reflektert nevneverdig over. Vi befinner oss altså i begynnelsen av januar, og jeg tenker med gru på tiden fremover og hva den vil bringe med seg av blåmerker grunnet knall og fall eller sporadiske forkjølelser. Jeg har klart meg fint hittil. Når det er glatt går jeg litt fremoverbøyd med bittesmå skritt, slik som morfar pleide å gjøre på vinterføre. Jeg går så sakte at selv gamle damer med rullator har passert meg, et faktum som ikke gjør meg flau ettersom det er flauere å falle. Særlig foran andre. Når uhellet først er ute, og armer og bein flakser rundt i luften, er det ikke bare smerten ved fallet som er plagsom, men også at man mest sannsynlig så skikkelig teit ut. Da er det bare å presse frem en  uvanlig høy latter, og mumle at det gikk helt fint. Så halter man videre.

I desember 2012 gjorde jeg noe ganske besynderlig. Jeg gikk til innkjøp av brodder. Vet ikke om det gjør meg gammel eller litt smartere. Følte meg egentlig litt skrøpelig, til tross for at damen bak disken, helt uoppfordret, forsikret meg om at det var mange unge som kjøpte det, ja særlig. Har enda ikke brukt dem, men jeg må vel det etter hvert, da Lillehammer kan være særdeles glatt på denne tiden av året. Jeg antar at grunnen til at de ikke strør så mye i gågata er på grunn av at det skal være mulig å benytte spark som fremkomstmiddel. Jeg vil allikevel tørre å påstå at litt mer strø bare hadde vært av det gode. Imidlertid er det mer strø å oppdrive i gågata enn i min bakgård. Der må vi strø selv, selv om vi leier, og kassa med strø er trygt plassert på den andre siden av den ofte speilblanke gårdsplassen. Fint.

Når det gjelder bassillusker av ulik art, anser jeg meg som heldig, bank i skjermen. Jeg har heldigvis vært relativt frisk. Enn så lenge. Mediene har begynt sin sedvanlige skremselspropaganda. Også tidligere var influensa et ikke ukjent fenomen, men det var først i 2009 at «den fjerde statsmakt» virkelig fikk noe å boltre seg i; svineinfluensaen. Det virker som om vårt samfunn har delt seg i to leire; de som mener vi bør vaksinere oss, og de som tar avstand fra vaksinen. Selv har jeg ikke helt bestemt meg. Ja, det er lett å la seg skremme av historier hvor friske, unge mennesker har blitt veldig syke og umiddelbart blitt innlagt på sykehus. Imidlertid tror jeg det er viktig å ha i bakhodet at mediene ikke er kjent for å underdrive, men heller det motsatte.

150909_10152379407325596_1745226526_n

Skremmende budskap lyser mot oss i fete typer, eller runger ut av tv-apparatene våre. Er det rart vi blir litt nervøse? Det er sikkert mange gode argumenter for å ta vaksinen. Allikevel har jeg en dårlig følelse. Det finnes folk som har fått heller uheldige bivirkninger. Jeg har ikke lyst til å ta vaksinen og oppleve dette. Hvor mange av de som har tatt vaksinen hadde for eksempel holdt seg friske uten, bare ved hjelp av god hygiene, varme klær og sunt kosthold. ? Dette er vanskelig  å svare på da vaksinering virker preventivt, og derfor ikke er så helt enkelt å måle.  Jeg sier ikke at det er feil å velge å vaksinere seg mot denne typen influensa. Jeg vet bare ikke nok om bivirkningene eller vaksinen til å føle at jeg har lyst til å ta den.   Folk må selv avgjøre hva som er riktig for dem.

Tenke selv

Uansett hva man velger, eller ikke velger å gjøre, håper jeg det blir en sykdomsfri og ikke altfor kald vinter. Ettersom dette ikke er min favoritt-tid på året, har jeg store planer om å barrikadere meg inne under en varm dyne med en kopp varm kakao og serier fra HBO. Dettte er etter min mening den nest beste løsningen, da jeg ikke er en bjørn, som  kan gå i dvale.  Bjørner har også den fordelen at de legger seg tykke, og våkner opp tynne. Må passe på at ikke det motsatte blir tilfellet med meg. Lett å” kose seg litt ekstra” når det er kaldt, mørkt og trist. Om jeg skulle ha lagt på meg etter juleribba og alle julegodteriene er det i det minste en trøst at mediene har svaret. http://www.hegnar.no/okonomi/article537334.ece

Må vel bli vant til å lese om svineinfluensaen og artikler om hvordan man best  blir kvitt julefettet fremover. Mens desember var kosens tid med oppskrifter på alskens fetende julemat er januar bare sykdom, røykeslutt og bilder av litt for perfekte, tynne mennesker. Godt januar ikke er så lang da. eh… …..