RSS Feed

Tag Archives: Jorekstad

Fokus, eller mangel på sådan

Posted on

Noen ganger, ok ofte, er jeg ufokusert. Du kan prate til meg, men det er ikke sikkert jeg får med meg alt du sier. Kanskje har du sagt noe som får meg til å tenke på noe jeg selv har opplevd, eller kanskje jeg rett og slett lurer på hva jeg skal ha til middag. Kanskje har jeg sett en hund. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om den som snakker, eller om hva de har å si. Det bare er slik jeg er, eller har blitt. Jeg merker at det har blitt mye verre etter at sosiale medier ble så lett tilgjengelige. Man tror man multitasker, men sannheten er vel kanskje at man ikke følger så mye med på hverken det rundt seg eller det man skummer igjennom på nett. Christian sa en gang at det var så koselig å spille spill med meg, fordi da var jeg helt tilstede. Etter dette har jeg blitt mer obs på det, så jeg har blitt flinkere til å legge bort telefonen. Han presiserte at dette naturligvis ikke kun gjaldt meg, men mange, han selv inkludert. Maya har hintet til, eller mer sagt egentlig, at jeg ikke alltid hører etter. Det er lettere å lære om man får med seg det som blir sagt. Til mitt forsvar så er det veldig mye å tenke på når man driver med pole. Hadde jeg fokusert på alt sammen hele tiden, hadde jeg sikkert ikke fått til noe av det, så hjernen min filtrerer effektivt vekk noe av informasjonen. For ikke så lenge siden fikk jeg til noe jeg ikke har fått til før. Det er egentlig ganske lett. Det er ikke bare å gjøre akrobatiske ting på stanga, man må jo komme seg ned også på en elegant måte.

Jeg har prøvd meg på et powergrep i det siste;Chineese flag. Det går sånn passe egentlig. Jeg føler hele tiden at jeg må bli sterkere for å få bedre til det jeg gir meg i kast med.

Jeg skal egentlig være helt rett, men det er ikke så helt enkelt.


Jeg antar at alt blir lettere bare jeg trener hardere og oftere. Motivasjonen har bare ikke vært helt på topp i det siste. Ikke energinivået heller for å være helt ærlig. Vinteren har en tendens til å tappe meg for krefter. Om det er kulda, at det er glatt eller det vedvarende mørket vet jeg ikke, kanskje alt sammen. Alt er bare mer tiltak om vinteren. For en liten stund siden tok jeg influensavaksine. En bivirkning av denne er tydeligvis verking i armen og skulderen. Jeg trodde det skulle bli bedre av å være i aktivitet, så jeg dro på polefit, men det ble bare verre. Jeg burde muligens ha vært hjemme denne torsdagen ettersom jeg samtidig hadde fått fjernet en fettkul på ryggen. Det var ikke noe stort inngrep. Et lite kutt, litt klemming og pirking med en pinsett, og så var den ute. Det ble bare et lite sår, men like fullt var det et sår. Jeg var relativt ubrukelig på trening. Grepet var elendig, jeg var sliten og varm og skulderen verket konstant. Håper det gir seg snart. I dag er det søndag, men det gjør fremdeles vondt. Gleder meg til såret på ryggen har grodd slik at jeg kan svømme på Jorekstad. Det gjør sikkert underverker for verkende muskler.

Jorekstad med Henia og en tur på Peppes

Posted on

Den 30. juli dro Henia og jeg for å svømme på Jorekstad. Jeg skulle gjerne ha gått ned 2 kg, så jeg prøver å være mest mulig aktiv, men jeg føler ikke det egentlig hjelper noe særlig. Jeg burde sikkert spise mindre, men det er jo så fælt å være sulten og svimmel. Uansett, svømming er en veldig fin aktivitet. Jeg liker det godt. Blir så glad av det. Bortsett fra når jeg blir sint da, på grunn av duster som leker i svømmebanen. Jeg møtte Henia ved svømmehallen, da hun bor rett i nærheten. Jeg svømte mine vanlige 1300 meter. Deretter slo vi oss ned ved et bord for å spise. Det er her jeg har en tendens til å “synde”

Ikke det sunneste man kan spise etter trening. Fy Kristin.

Det var en tirsdag.

Da vi hadde dyttet i oss den usunne maten, dro vi innom Henia slik at hun kunne sette fra seg badetøyet. Hun hadde også noe til kaninene. Vi tok bussen tilbake til byen. Planen var å fange pokémon og ta en tur på Peppes. Vi hadde faktisk rukket å bli sultne igjen. Enda mer mat. Det er kanskje ikke så rart at jeg har lagt på meg.

Fikk noen møbler som Rambo ikke bruker lenger. De ble tatt godt imot både av meg og kaninene.

Kaninene fikk en aktivitetsleke av Henia også. Her leker de med den.

Lillebror spiser en snacks-stang, også denne fra Henia 😍

Trym ble også med oss på Peppes. Koselig. Vi bestilte en minipizza hver. Alle valgte vegetaralternativer. Jeg tok en med blomkål i trøffelsaus. Den var god.

Dette var annerledes, men godt 🍕

Trym koser seg.

Jeg drakk et glass rødvin til maten.

Henia er glutenfri 🙂

Henia og jeg spleiset på dessert. Trym bestilte seg en Baileys. Det er jo en form for dessert det også.

Dette var helt latterlig godt.

Jeg må definitivt kutte drastisk ned på utekosen. Det er vanskelig siden det er så hyggelig, men det blir fort dyrt, og jeg får i meg så altfor mange kalorier. Når det er sagt, så var det en veldig koselig dag med fine folk.

En aktiv uke

Posted on

Denne uken har vært usedvanlig aktiv. Tirsdagen var det pole med Henia og Karoline. Det var en veldig artig time. Jeg øvde blant annet på “Hangback” og “Stargazer”. Jeg innså hva jeg hadde gjort feil på “Hangback”. Jeg satt for langt inn på stanga, og fikk dermed et dårlig grep. Lenger ut og mer lår fungerte veldig bra. Jeg hadde bedre kontroll, og følte meg mye sikrere. Elin var veldig flink til å veilede meg. Jeg lærer masse av henne. Det er ofte bare små detaljer som må på plass for at det skal fungere.

Fra “Hangback” og ned i “Handstand”. Det jeg har på meg er fra Polejunkie.

Ambassadørbilde for ” Just Strong”. ” “Hangback” (med godt grep).

“Stargazer” Mye bedre enn første gang jeg prøvde. Jeg ser at jeg kunne ha bøyd meg enda lenger bakover. Det hadde sett mye finere ut. Noe å jobbe med fremover.

Her forsøker jeg meg på “Skater”. Det er en begynnelse i hvert fall.

Målet.

Onsdagen etter jobb var det gratis yoga i Søndre park fra klokken 18.00-19.00. Vanligvis jobber vi til 18.00 (sommertider), men denne onsdagen sluttet vi en time før. Flaks. Christian og jeg troppet opp i parken med hver vår matte. Det var en del andre som også hadde benyttet seg av tilbudet.

Det var en fin opplevelse. Instruktøren var veldig dyktig. Jeg kjente igjen noen av øvelsene fra polefit. Blant annet “Downward Facing Dog” og “Child position”. Jeg følte meg avslappet og harmonisk etter timen. Vi fikk utdelt solkrem og uv-armbånd. Sistnevnte viser når det er på tide å bruke førstnevnte. Kjekt å ha. Etter yoga-timen øvde vi litt Krabi Krabong, helt til myggen ble for nærgående. Da ble det wok og “Star Wars”. En fin avslutning synes jeg.

Torsdag var det tur til Balbergskampen. Jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, og jeg fikk rett i det. Vi tok bussen til Ekromskogen-stoppet, og gikk derfra. Jeg var varm og slite allerede mens vi gikk på bilveien. Heldigvis hadde vi med oss masse vann, og jeg hadde en Monster-hydreringsdrikk. Det hjalp litt.

På bussen. Christian har på seg ” ut-på-eventyr-hatten”.

Hatten til Christian fungerer fint som “vannbeholder”. Han fylte den med vann fra bekken og satte hatten på hodet. Det var godt å kjøle seg ned litt. Det er sikkert frustrerende for en personlig trener å forholde seg til en utrent person med dårlig kondis, men Christian var veldig tålmodig. Det ble en del pauser. Da vi kom dit man må parkere om man velger å kjøre opp deler av veien, ble vi møtt av noen kuer. Det var et koselig syn.

Into the woods.

Nå ble det virkelig bratt. Vi møtte på flere “fjellgeiter” som travet i vei som om det ikke var slitsomt i det hele tatt.

Svett selfie.

Vi tok pause på et sted det sto en benk. Det var godt å sitte litt.

Fin utsikt.

Det er viktig å dokumentere.

Etter langt om lenge og lengre enn langt, neida, bare veldig bratt, var målet i sikte.

Vi satte opp en hengekøye ved huska mens vi ventet på at attraksjonen skulle bli ledig.

Utsikt fra hengekøya.

Belønningen min til meg selv for å ha gått opp. Jeg drakk bare litt av den. Greit å ikke snuble på veien ned igjen. Men litt vin og sjokolade er kos.

Snapfilter.

Huska ble ledig og jeg satte i gang med å huske alt jeg jeg bare maktet. Det var gøy. Man skulle hatt en slik en. Det ble mange bilder.

Dette ble det kuleste bildet synes jeg.

Da jeg var ferdig med å huske, la jeg igjen en hilsen i en postkasse turistforeningen hadde satt opp. Det lå en bok der og noen penner. Boka var ganske full, men jeg presset inn en liten hilsen.

Det neste på agendaen var avslapping i hengekøye. Jeg har egentlig ikke noe særlig erfaring med friluftsliv og hengekøyer, men det var veldig koselig.

Slapper av i hengekøya.

Ettersom det var et stykke å gå ned igjen også, og man begynte å bli sulten, vendte vi snuta hjemover. Det var bratt, og ikke sjelden gruet jeg meg litt til å ta fatt på en ekstra bratt skråning. Vel, jeg syntes i hvert fall det var bratt. Vi møtte på to gærninger som syklet nedover. De måtte ha hatt et dødsønske. Det var mye fin natur å se.

På vei nedover.

Christian klatrer litt.

Da vi hadde gått en stund, nærmet vi oss “sivilisasjonen”. Vi møtte på en mor med et barn og en hund. De ville opp til huska. Jeg lurer på om de syntes det var en slitsom tur. Selv var jeg klar for å spise og slappe av.

Vi kom ned igjen ved Storhove studenthjem. Det var litt rart å være der igjen. Bodde jo der da jeg studerte på HIL.

Vi måtte ikke vente så lenge før det kom en buss. Det var en slitsom, men også fin, tur.

Data fra Christians smartklokke.

Jeg må også skaffe meg en slik klokke, eller aktivitetsbånd. Det er jo en motivasjon til å holde seg i aktivitet. Fredagen dro jeg rett fra jobb til Jorekstad. Denne gangen fikk jeg ordnet meg et elektronisk armbånd. Det buzzet meg inn, men det virket naturligvis ikke på skapet i garderoben. Jeg testet det på flere forskjellige skap, men til ingen nytte. Jeg byttet armbånd med en hjelpsom turist. Hennes virket som det skulle. Vi byttet slik at jeg fikk låst skapet. Håper hun kom seg ut gjennom bommen uten problemer. Christian var badevakt. Han observerte at jeg svømmer som en svane, med hodet høyt over vannet. Elsker å svømme, men liker ikke å svømme under vann. Etter å ha tilbrakt noen timer i bassengene, og blitt til en rosin, tok jeg bussen hjem igjen.

Morgensvømming og panini

Posted on

Jeg savner å svømme, men det er ikke alltid så lett å få det til tidsmessig. Den 21.juni fikk jeg ånden over meg og besluttet å dra på morgensvømming sammen med Lars. Han ble heldigvis med. Jorekstad er blitt pusset opp. Jeg synes egentlig det er ganske likt, men damegarderoben var annerledes. Skapene krevde at man hadde en armbånd for å låse dem. Ettersom det var så tidlig på dagen, så jeg ingen i kiosken/resepsjonen. Jeg hadde bilett og alt, men jeg får jo ikke låst med den. Jeg valgte derfor å ta med meg verdisakene inn. Det var såpass lite folk der at jeg kunne holde et øye med tinga mens jeg svømte. Det gikk finfint. Null stress. Det ble bare 50 ganger frem og tilbake denne gangen ettersom Lars snart skulle på jobb, og jeg hadde lyst til å daffe litt i boblebad-delen også.

Etter svømminga dro Lars og jeg innom en butikk for å kjøpe litt energi. Jeg kjøpte det jeg trodde var en sjokolademelk fra YT. Det skulle vise seg å være kaffe latte. Funka det også. Jeg sov i noen timer før jeg skulle på jobb klokka 16.30.

Nei, jeg skal ikke på stranda. Jeg skal på jobb.

Selv om jeg ser ut som en badegjest på jobb, hender det at jeg glimter til.

Det er ikke alltid man har tid til å ordne seg sunn niste, noen ganger blir det en tur innom 7-11. En dag jeg prøvde å ta et raid før jobb, mens jeg spiste en panini, fikk jeg uventet selskap av disse to krabatene. De hoppet rundt meg. Jeg ga dem noen smuler. Disse er vant til folk. På et tidspunkt satte den ene seg på kneet mitt. Skikkelig søte var de.

Uredde småfugler.

Mat og trening

I det siste har jeg kommet inn i en god rytme når det gjelder mat og trening, og jeg ser resultater. Jeg var ikke helt fornøyd med vekta, eller det jeg puttet i meg, så jeg besluttet å gjøre en endring. Jeg forventer alltid resultater med en gang, noe som jo er fullstendig tullete. Man må legge om kostholdet. Hvor mange ganger har jeg ikke sultet meg for så å fråtse i junkfood, eller ukritisk spise opp en hel pose ostepop, for så å ha dårlig samvittighet lenge etterpå. For ikke å snakke om mitt overforbruk av alkohol. Masse kalorier der ja. Bedre å kutte ned. Man trenger ikke feste hver helg, og når man tar seg en fest, så er det jo heller ikke nødvendig å drikke seg fra sans og samling. Det ødelegger dagen derpå også. Velkommen oppkast og fylleangst. Det har muligens hjulpet litt at jeg nylig lastet ned en budsjettapp som forteller meg hvor mye jeg kan bruke om dagen. Der må jeg legge inn alle utgifter. Dette får en til å tenke mer over hvor pengene går ut. Siden jeg prøver å lage mest mulig mat fra bunne av, har jeg og Matprat.no blitt gode venner. Jeg fant en artig pannekakeoppskrift der:Grove pannekaker med speilegg. Jeg hadde ikke sammalt mel, så jeg brukte havremel istedenfor.

20190208_145753.jpg

Det så ikke helt ut som på bildet.

Til den neste pannekaken valgte jeg å steke egget litt i en annen panne før jeg hadde det på pannekaken. Jeg jukset litt rett og slett. Det ble mye mer Instagramvennlig.

IMG_20190203_213843_424.jpg

Legg merke til den kule stekepanna.

Jeg har også testet ut Cloud bread, et lavkarbobrød med kun tre ingredienser:Cloud bread. Jeg var redd for at jeg ikke skulle få det til, men det gikk over all forventning.

IMG_20190205_002044_769.jpg

Cloud bread.

Jeg prøver å få i meg masse proteiner, så jeg spiser ofte en bolle med cottage cheese, bønner, sopp og egg. Det er godt, særlig med Aromat.

20190208_151447.jpg

Havregrøt er også en favoritt.

IMG_20190208_152053_519.jpg

Havregrøt med skummamelk,honning,eple,kanel og blåbær. Mettende og kjempegodt.

Christian var en knupp og ga meg to billetter til Jorekstad før jul. Det var en super gave. Jeg savner virkelig å svømme. Det er bare litt i dyreste laget når man trener polefit. En enkeltbillett koster 145 kroner. Lars og jeg dro av gårde en søndag for å nyte roen og harmonien i vannet. Vel… jeg hadde glemt at på søndager er bassengene ofte stappfulle av tenåringer og masete barn. Fintfint. De respekterer ikke reglene om å gå opp av bassenget og rundt til den andre siden. De bare krysser på tvers, uten tanke på de som er i svømmebanene. Vel… kanskje de tenker seg om to ganger før de krysser neste gang. Jeg stopper nemlig ikke. Uansett hvem som er i veien for meg. Barn eller irriterende tenåring. Begge sier au! Badevakten som var der denne dagen var av den sløve typen. Han hadde mer eller mindre grodd fast til stolen sin. Jeg gjorde likegodt jobben for han:”FLØTT DERE FOR FAEN!” Når en billett koster så mye, vanligvis da, denne var jo gratis, så forventer jeg også å få noe ut av besøket. Etter å ha kjeftet, sendt onde blikk og svømt inn i myke menneskekropper i noen timer, hadde jeg svømt det jeg hadde planer om.

Snapchat-1218756751.jpg

Her om dagen lagde jeg blomkålsuppe fra bunnen av. Det var overraskende enkelt, og det smakte godt. Kommer til å gjøre det igjen ja. Blomkålsuppe.

IMG_20190213_141518_172.jpg

Over til litt trening. For ikke så lenge siden øvde vi på basic invert og handstand på polefit. Vi tok noen bilder.

IMG_20190131_225127_405.jpg

Handstand.

20190213_142346.jpg

Basic Invert.

20190213_142557.jpg

Jeg kom over dette utrolig kule bildet på Instagram. Hvor kult hadde det ikke vært om vi gjorde dette på en fotoshoot? Skummelt og uforsvarlig, men kult. 

IMG_20190207_213636_798.jpg

Elbowstanden begynner å se bra ut nå. 

 

Polefit og fotoshoot

Posted on

Ida og jeg har drevet med polefit en god stund. Akkurat hvor lenge er jeg litt usikker på, men det har pågått over mange måneder. Vi elsker det begge to.  Jeg har hatt sporadiske medlemskap hos diverse treningssenter, men bortsett fra i noen intense perioder, stort sett under tvang, har jeg vært støttemedlem. Jeg har svømt en god del på Jorekstad, men det har vært lange inaktive perioder. Polefit, derimot engasjerer meg, gjør meg glad og får meg til å utfordre meg selv.  Selv de smertefulle stundene er på sett og vis avhengighetsskapende. I tillegg til polefit på mandagene, hender det at jeg er med på polestretch på torsdager. Jeg er ganske stiv i kroppen, så det er en nødvendighet å bøye og tøye. Målet er å ta spagaten stående med det ene beinet opp langs stanga. Jeg er ikke i nærheten av å få til det. Jeg har for øvrig merket en stor forskjell fra jeg begynte med stretch. Det har Maya, instruktøren vår, også .

17155878_10158351204640596_3044410625509480373_n

En av de første poseringene vi lærte. Chair heter den.

20841043_10159211403965596_2167357613539726493_n.jpg

Denne var skikkelig skummel, så jeg jukset litt ved å bruke hansker som gir bedre grep.

20708208_10159211492445596_8999704165820900575_n.jpg

Kristina hadde bra grep og trengte ikke jukse.

20728319_10159211512070596_2257840375228324863_n.jpg

Ida koser seg.

20767814_10159211532265596_6933974241484648203_n.jpg

Min første opp-ned-pose. Jeg fikk hjelp til å få opp beinet. Med tiden håper jeg at j klarer det helt selv.

20841206_10159211702355596_16762010138828513_n

Kristina er bare helt rå.

20767941_10159211747440596_3997663886936673047_n.jpg

Ida leker seg.

Den 10. juni hadde vi fotoshoot. Maya hadde bestilt fotograf, og klokken 14:00 ankom vi lokalet sminket og i det antrekket vi ønsket å bli foreviget i. Jeg var fast bestemt på at bildene skulle bli perfekte. Jeg var fornøyd med noen av dem, men ikke alle, så fotografen var grei nok til å tilby en ny shoot om ikke så lenge. Jeg gleder meg. Jeg har allerede plukket ut det jeg skal ha på meg.  

19149246_10158866161630596_1479697403961140995_n

Crucifix. FOTO: GDFMedia

19105556_10158866290025596_8460563830215152502_n

Scissorseat. FOTO:GDFMedia.

20768186_10159212074605596_7363313024758905243_n

Ida. FOTO: GDFMedia.

 

20799360_10159214232330596_8055357123338987760_n

Scissorseat. FOTO: GDFMedia.

 

20767758_10159214242015596_3206010350401131970_n.jpg

Crucifix. FOTO:GDFMedia.