17. mai var Ida, Ann Kristin, Amund og jeg på champagnefrokost hos Lars og Rita. Det var litt frem og tilbake før vi dro dit. Jeg var fryktelig sliten, nesten litt utbrent, men jeg er glad vi kom oss dit. Kjersti, ei hyggelig venninne av vertskapet, var også der. Lars og Rita hadde stått på noe innmari. Alt var forseggjort og lekkert.
Mens Ann Kristin, Amund og jeg ventet på å bli plukket opp av Lars, tuslet pusen til Agnete forbi.
Ann Kristin og Amund i finstasen.
Vi leker ikke 17. mai.
Lars.
Ettersom Ida først skulle synge sammen med Vingar Vocale på stortorget, kom ikke hun før litt senere.
Maten var helt fantastisk. Vi spiste, og drakk bobler. Det var mer enn nok mat, så da Ida kom litt senere var det masse igjen. I tillegg var det snacks og dessert. Vi flyttet oss ut etterhvert. Det var strålende sol og godt å sitte ute, ja nesten litt i varmeste laget. I hvert fall for Ann Kristin som hadde bunad.
Fine kirsebærtreet.
Rita og Lars hadde laget en kjempegod kirsebærlikør, farlig god faktisk. De hadde laget en annen type likør også, husker ikke i farten hvilken. Jeg likte kirsebær best.
Skikkelig nam.
17. mai-selfie med Lars.
Kjersti og Amund.
Gøy med snapfilter.
Til dessert var det is og bær. Det smakte godt.
Det ble mye alkohol, så enkelte av samtalene jeg hadde den kvelden/natta er i grunnen litt uklare. Vi dro ikke ut, men ble hos Lars og Rita helt til det var på tide å dra hjem. Vel nesten alle dro hjem. Jeg sov over til neste dag. Det var så praktisk og fristende å bare legge seg på gjesterommet. Dagen derpå var ikke formen helt på topp, så jeg takket for en flott champagnefrokost/kveld/natt og tok en drosje hjem for å ligge i fosterstilling og klynke i min egen seng.
