RSS Feed

Tag Archives: krangling

Toxic

Posted on

Jeg er ikke så glad i forandringer, men noen ganger er de positive. Noen ganger skjer det noe som gjør at du innser hvor lost du har vært før. Hvor mye negativt du har omringet deg med. Hvor mye som ikke har vært med på å bygge deg opp, men heller rive deg ned. Jeg trodde det var vanlig at man bondet med noen over folk man ikke likte, eller internaliserte andres drama. Slik at en ellers fin dag ble mørk og trist. Slik at man sakte, men sikkert plukket opp all den negative energien og selv ble negativ. Slik at man enkelte morgener ikke hadde lyst til å stå opp, fordi hva er vitsen. Alt er trist uansett. Slik er det jo ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har grått på grunn av andres frustrasjon og problemer. Hvor mange ganger jeg har følt at jeg må velge mellom venner som ikke liker hverandre. Hvor mange ganger jeg har følt at uansett hva jeg gjør, er det ikke bra nok. Noen vil bli sure. Man kan ikke gjøre alle til lags. Man kan ikke ignorere sine egne følelser for å tekkes andre, for å bevare husfreden for enhver pris. “Det er ikke så farlig med meg, bare de andre har det bra.” Før eller senere sier det stopp. Man har svelget så mange kameler, jattet med når man ikke har vært enig, men ikke orker å diskutere. Jeg har vært glad i mennesker som gang på gang har skuffet meg, lovet gull og grønne skoger, for så å gjøre nøyaktig det samme igjen.

Jeg klarer ikke mer. Jeg kan ikke leve i en verden hvor jeg ikke kan be de jeg ønsker på samme fest fordi de misliker hverandre. Jeg kan ikke høre de samme negative dramahistoriene om og om igjen. Særlig ikke når de blir litt og litt omskrevet, slik at du ikke kjenner deg igjen i en historie du selv har vært en del av. Folk forandrer seg. Jeg vet i hvert fall at jeg har det. Jeg er ikke den samme jeg var for noe år tilbake. Jeg er mer glad i meg selv, setter mer grenser. Før var det mye du kunne gjøre, og jeg ville ha godtatt det. Ting jeg syntes var greit før, er helt uakseptabelt nå. Jeg ønsker ikke vondt over noen. Jeg vil bare få lov til å ha det bra. Slippe å forsvare alt jeg gjør hele tiden. Jeg fortjener bedre. Jeg har tatt hensyn til andres følelser på bekostning av mine egne. Hvorfor skal andres følelser være viktigere enn mine? Det er jo helt sprøtt. Jeg har til og med opplevd en intervensjon, du vet slik man ser i amerikanske komedier, hvor jeg har fått beskjed om å åpne øynene mine, ikke la meg tråkke på. Ikke være så naiv. Og jeg har forsvart den det gjelder. Kommet med unnskyldninger. Forstått ting i hjel. Selv om jeg har visst bedre. Når noen forteller deg at de ikke kan ha noe særlig kontakt med deg fordi det betyr å også ta med noen andre på kjøpet, er det ikke gøy. Nå sier dette litt om den som sier det, jeg hadde aldri gjort det selv. Alle varsel-lamper burde lyse, men jeg heier alltid på “the underdog”, helt til jeg selv blir “bitt”. Jeg sier ikke at alt er svart/hvitt. Jeg har hatt fine stunder, glimt av lykke. Jeg har hatt det gøy, men jeg har også hatt mye vondt i magen, vært redd for konflikter. Vært destruktiv. Drukket for mye og gjemt hodet i sanden. Gått rundt på eggeskall. Det ble så vanlig at jeg trodde det var slik det skulle være, for alltid. Jeg tok heldigvis feil. Jeg vet ikke hvem som kommer til å lese dette innlegget, eller hva det vil bety. Jeg legger det egentlig bare ut fordi det er godt å sette ord på følelsene jeg har hatt så lenge. Som har vært mer eller mindre underbevisste. Nå skal det sies at jeg også kunne ha vært flinkere til å ta opp med andre når det er noe jeg ikke liker. Ta konflikten der og da, i stedenfor å fake at alt er bra. Det går bra en god stund, helt til det ikke gjør det lenger, helt til man har blitt pushet for langt og det du føler er som et goldt og livløst ørkenlandskap. Og hva om den du snakker med ikke vil forstå, går i forsvarsposisjon og krangler med deg. Hva om det du vil si er såpass sårende og du ikke vil såre? Hva om svaret er:”Jeg blir ikke invitert på jobbfest, fordi da kommer du også, slik du gjorde sist”. Hva om svaret er:”Du ble ikke invitert fordi ingen ville at du skulle komme”. Hva sier du da? Hva gjør du når du har beskyttet noens følelser så lenge at du kjenner deg helt utslitt. Hva da? Det finnes ingen fasitsvar. Jeg ønsker at alle skal ha det bra, men hva gjør du når noen er såpass ødelagt at det du gjør ikke vil gjøre noen forskjell fra eller til. Når vedkommende omgir seg med kaos, og selv ikke ser at noe av kaoset er vedkommendes egen feil. Ingen andres. Hva da?

Sommerfest

Posted on

For noen helger siden hadde Henia sommerfest. Hun hadde invitert folk og ordnet i stand, men grunnet et dødsfall hos damen hun leier hos, virket det noe upassende å ha fest. Den ble derfor flyttet til meg. Henia hadde laget en formidabel marengskake og kjøpt inn alkohol til lemonade-drinker. Før festen var Henia, Kjetil og jeg en tur på Blåmann. Deretter var det Showtime.

13654379_10157248342610596_7753045606473953940_n

Henia sin marengskake.

13880300_10157248341815596_5772402322055594383_n.jpg

Henia og Kjetil spiser kake.

13895292_10157248334255596_1914602486464119583_n.jpg

Kysseselfie.

13680566_10157248338790596_2856663165257246670_n

God stemning.

13894992_10157248867570596_8045611131697823117_n.jpg

Jane, Jack og Elise.

13879312_10157248877010596_1908359816516122288_n.jpg

Fozzy og jeg.

13895081_10157302243885596_5834015292380048891_n

Ida koser seg med kake.

Det ble etter hvert ganske folksomt i den lille stua mi, men det var plass til alle. Det skulle vise seg at majoriteten av oss spilte Pokemon GO. Det var vel kanskje 3 eller 4 som ikke gjorde det. De var litt irriterte på alle oss som satt med telefonene fremme mens vi ropte ut navnet på pokemon som var i nærheten. Klokka ble mange, tiden går fort i godt selskap, og vi satte kurs for byen. Det hersket uenighet om hvor vi skulle dra og før jeg visste ordet av det var det krangling. Jeg tror, helt ærlig, at noen mennesker bare ikke går overens. De misforstår hverandre, noen ganger med vilje, og det å megle og å  få dem til å forstå hverandre er som å prøve å dytte en firkant gjennom en sirkel. Man kan prøve til man blir blå i ansiktet, men det vil bare ikke nytte. Krangling gir meg bare vondt i magen, så jeg og Ida stakk på Smuget for å spise. Vi lot folk være folk og nøt det udramatiske ved å spise en burger.

 

Når to, eller flere jeg er glad i krangler og kjefter på hverandre, får jeg alltid dårlig samvittighet. Det vil alltid være en part som føler at jeg ikke støtter. Jeg ønsker å være en god venninne, men det finnes grenser også for min tålmodighet. Det er ikke alltid jeg har overskudd til å være fredsmekler, til å forklare at det hele sikkert er en dum misforståelse, eller at vedkommende sikkert ikke mente det som ble sagt.  Når de samme personene barker sammen gang på gang, er det rett og slett mest sannsynlig at, nei det er ingen misforståelser, alle mener det de sier og det er en grunn til dette; de liker ikke hverandre. Helt greit. Det er en ærlig sak. Jeg har imidlertid tatt et standpunkt om å ikke la slike ting gå inn på meg, tappe meg for energi eller rive meg i biter innvendig, for det er slik det føles noen ganger. Noen ganger må man sette grener og ta vare på seg selv. Hele verden kan krangle så mye de vil, men jeg ønsker ikke å være en del av det. I hvert fall ikke tullete krangler som strengt tatt ikke involverer meg. Nå skal det sies at jeg selvfølgelig støtter og er der for vennene mine, jeg går langt for de jeg er glad i, men jeg må velge mine slag. Føler jeg at det er en nytteløs kamp, slik tilfellet var denne lørdagen, så holder jeg meg unna. Fylla har selvfølgelig også en tendens til å forsterke alle følelser, good or bad. Ting blir sagt, som det er veldig vanskelig å ta tilbake. Sårende ord som setter spor.

Da maten var spist opp, tuslet Ida jeg jeg bort på Håkons, hvor de fleste dukket opp etter hvert. Ting ble tatt opp i fylla, noe som jo egentlig aldri er en spesielt god ide, og noen gråt. Jeg spilte pokemon GO for harde livet, litt for å ikke være en del av det, men selvfølgelig også fordi jeg strengt tatt er hekta. Christina sang visesanger for å få opp stemningen blant folk, da den var ganske laber en god stund. Flere stemte med i sangen. Det var nachspiel hos meg senere. Morgenen etter hadde jeg besøk av Ida og Jack. Sistnevnte lagde en herlig middag, bestående av elgkjøttdeig, pasta og ostesaus. Det var kjempegodt, men det tok lang tid før jeg fikk i meg noe av det.  For det meste satt jeg der med bøtta mi og var fyllesyk. Da jeg endelig var i form igjen, spilte vi noen runder med Cards Against Humanity. Morsomt som alltid.

13879315_10157252224845596_513376978544622436_n.jpg

Dagen derpå med Ida og Jack.

Jeg avslutter med bildet av et ekorn som forvillet seg inn på Urban i gågata. Det kom seg ut etter litt kaving og stressing frem og tilbake.

13912546_10157274283845596_640362446084139820_n

Kjempesøtt lite ekorn. Real life Evee.