Den 30.desember satt Christian og jeg på toget på vei til Oslo. Vi hadde lyst til å gjøre noe spesielt på nyttårsaften. Det sto mellom London og et nyttårscruise med DFDS-Seaways. Etter at Christian satte opp et reisebudsjett, fant vi ut at det ville bli billigere å dra på mini-cruise. Det kostet 6204 kr til sammen. Det var slettes ikke så ille.
Kjekt når middager og frokoster er inkludert 😍.
Klar for nye eventyr.
Fint med sol og dis.
Togturen var koselig ❤. Da vi var fremme i hovedstaden, hadde vi tid til å stikke innom Neo Tokyo og Outland.
Iron Man.
Jeg kjøpte ikke noe på Outland, og bare Pocky på Neo Tokyo. Jeg visste at jeg kom til å bruke nok penger på turen.
Solnedgangen på vei til Vippetangen.
Vi sjekket inn, gikk ombord i båten og fikk utdelt nyttårs-programmet.
Vi tok heisen opp til lugaren vår. Den var ikke særlig luseriøs, men vi skulle ikke være der så mye uansett, så det gjorde ikke noe. Ettersom det var en stund til middag, slo vi oss ned på Little Italy for en matbit og øl. Kjekkasen min 😍.Dette var et utrolig godt måltid. Etter maten var vi en tur innom Sea Shop. Brukte en del penger der. Denne skal vi drikke på Valentinsdagen. Gleder meg 😍🥂. Vi tok også turen innom boblebad/spa-avdelingen. Jeg hadde lyst til å drikke bobler i boblene, men det var dessverre ikke lov på denne båten. Det var visst på Queen of Scandinavia man kunne gjøre dette. Typisk. Ikke var det noe kasino på båten heller. Lurer på om det er det på den andre. Etter at vi hadde plasket litt rundt, ordnet vi oss og gjorde oss klare til middagen. Vi hadde litt tid å slå ihjel, så vi slo oss ned i baren og bestilte oss noe å drikke. Razz’n Tazz og Long Island Ice Tea 🍹.Denne har fem forskjellige typer sprit om jeg ikke husker feil.
Båt-selfie.
Vi drakk opp drinkene våre og vandret inn på 7 Seas.
Forretten.
Dette var veldig godt.
Ettersom både Christian og jeg hadde tatt en sjøsyketablett, var vi veldig trøtte. Vi endte derfor opp med å legge oss tidlig. Vi fikk ikke engang med oss kvelds-showet på båten. Vi var derimot relativt klare for å stå opp tidlig dagen etter for å få med oss frokosten før vi skulle i land. Den var digg. Vi fikk med oss soloppgangen ☀️.
Altså, hvis ikke dette er vakkert, så vet ikke jeg. Sol, hav og vindmøller i skjønn harmoni. Ikke så bra for fugler da, men prøver å ikke tenke på det nå. Det legger liksom en aldri så liten demper.
Det var ganske mye sjø under middagen dagen før, så jeg er glad vi tok tablettene. Hadde vært kjipt å være kvalm. Vi kom oss i land i Danmark, og kjøpte oss biletter til shuttle-bussene. Det er et godt stykke fra kaia til sentrum. Vi hadde planer om å få med oss en god del. Jeg var veldig energisk. Ettersom Tivoliet ikke hadde åpnet enda, var vi en tur innom Hard Rock Cafe. Der kjøpte jeg et smykke og et glass Prosecco. Christian kjøpte øl. På en vegg i nærheten av Tivoliet.
Dette var ikke feil 🍾.
Denne var søt 🎅.
Noe av det som hang på veggen 😍.Mer veggpryd.Har tilhørt Lady Gaga .
Dette minnet oss om den første Avengers-filmen (“What is Shawarma?”)
Tivoliet var endelig åpent, og vi stilte oss i kø. Ettersom jeg ikke er noen stor fan av skumle karuseller, kjøpte vi bare for inngang uten “dødsmaskiner”. Christian var søt og ville gjøre det jeg ville gjøre ❤. For å få julestemning, brukte de fake snø. Det var ikke snø i København. Jeg fikk låne joggeesko av Christian. Litt store, men heller det enn å klampe rundt i tunge vintersko. På vei inn i eventyrland ❄. Her snakker vi kvalitets-bling 😍. Ble litt satt ut av hvor awesome dette treet var. Vi møtte på noen påfugler som gikk fritt rundt 🦚. Dette er en vakker skapning. Det var så utrolig mye spennende å se på. Detaljer over alt. Denne togbanen rundt Swarovski-treet var fantastisk. Helt magisk stemning.Sulten begynte å melde seg, og vi fant ut at vi skulle besøke den store Mathallen. Der var det veldig mye spennende restauranter. Jeg gikk for Fish&Chips og en Corona. Det var supergodt. Christian valgte en nachos-rett fra en annen bod. Etter maten lette vi etter akvariet, som vi visste skulle være på Tivoliet sitt området. Det var godt gjemt, men vi fant det til slutt. Her var det mye flott å se på. Ikke den peneste fisken jeg har sett. Gult er kult. Piraja. Disse er fasinerende og litt creepy. Etter at vi hadde utforsket akvariet, tuslet vi rundt i den gata som var som et “klassisk tivoli”. Her var det mange spennende boder. Jeg kjøpte en utrolig god chai latte og Christian ble bedre kjent med sin indre Arrow. I ferd med å vinne en bamse til meg 🙈.
En av de tre apene 🙈🙉🙊. Jeg synes denne var så artig 👄. Det var etter hvert på tide å ta bussen tilbake til båten. Vi fant ut hvor den gikk fra, og ventet. Vi trengte ikke å vente så lenge før den kom. Vi tok den som gikk 15.30.På bussen hadde vi god tid til å fange Pokémon og snurre stops. Da vi var om bord igjen, nøyt vi noen øl på lugaren før vi skulle ordne oss for kvelden. Det var jo tross alt en spesiell anledning. Denne er ganske god synes jeg. Jeg hadde kjøpt meg to nye festplagg i København. Jeg besluttet å ta på meg den nye jumpsuiten. Ja den er ganske utfordrende (mye pupp), men den er veldig festelig. Jeg angret på at jeg ikke hadde med meg noen nipplecovers, men det viser seg at gnagsårplaster gjør samme nytten. Hvem hadde trodd. På vei til restauranten.
Nyttårs-programmet 🍾🥂.
Vi hadde litt tid før velkomstdrinken og minglingen, så vi lekte oss med kameraet imens. Både det digitale og det analoge.
Kjekk kar 😍
Vi ble plassert sammen med en gjeng koselige folk fra forskjellige steder. Det var god stemning. Alle fikk utdelt nyttårshatter 🥳. Maten var fantastisk. Vinen var god også. Det var nok av begge deler.Jeg husker ikke helt hva dette var, men godt var det. Ingen kan beskylde meg for å være en stor kjøtteter, men dette kjøttet var så mørt at selv jeg spiste av det. Det sier litt. Desserten, hva det nå enn var, smakte også godt.God stemning 🥂🥳.Etter maten skulle Christian og jeg en liten tur innom lugaren, men vi kom aldri så langt. På veien møtte vi på en full, forvirra danske som ikke fant lugaren sin. Ettersom den var i nærheten av vår, besluttet vi å hjelpe han med å finne den. Da vi kom frem ville han servere oss vin. Vi sa ikke nei takk til det. Fyren var homofil, og la inn noen aksjer hos Christian, til tross for at de begge er i forhold. Det er jo alltid flatterende å høre at man er kjekk da, selv om det er fra en litt overvektig, full mann. Det var ganske artig. Du vet hvordan fulle folk har en tendens til å gjenta ting om og om igjen? Vel denne hadde en setning om at kjæresten hans er norsk og hvor han bodde hen, på repeat. Jeg burde virkelig huske hvor han bodde, ettersom han gjentok det som et mantra, men jeg husker det faktisk ikke. Vet at Christian gjør det. Det var et sted i tidligere Akershus, nå Viken.
Det nærmet seg midnatt. Christian og jeg sendte dansken i seng( han var veldig full) og dro selv til Columbus Club, hvor det var Champagne og Baileys/Konjakk. Christian gikk for sistnevnte. Vi ble ganske fulle. Jeg dro Christian med ut på dansegulvet. Det var artig. Da klokken slo 00.00, fikk vi noen til å ta nyttårsbilde av oss med det analoge kameraet. Jeg hengte det på kjøleskapet 🍾🥳. Christian ser bra ut. Jeg derimot ser full ut, men det var jeg jo også 🤣. Vi la oss ikke sånn kjempeseint. Det var jo tross alt en dag i morgen også. Det ville vært løgn å si at vi våknet opp friske og raske. Det var hyppige besøk på do og klynking. Ettersom det pleier å hjelpe litt med mat, dro vi bort til restauranten hvor frokosten ble servert. Vel, vi prøvde. Først gikk vi faktisk feil. Vi endte opp i “frokostsalen” til Commodore-kundene. Det var ikke oss for å si det sånn. Vi tok fatt på den harde veien til rett “frokostsal.” Jeg gikk med energiske skritt, mens Christian subbet etter med et lidende uttrykk i ansiktet. Det var selvfølgelig vanskelig å finne bord rett ved maten. Vi fant oss et bord til slutt og hentet oss mat. Ingen av oss hadde noe særlig matlyst. Vi fikk da i oss litt mat. Etter at vi hadde pirket i frokosten en stund, gikk vi på lugaren for å pakke. Det var mye å bære på, men vi fikk det da til på et vis. Vi kom oss av båten, og tuslet mot Oslo S. Etter å ha tatt noen pauser, var vi endelig fremme. Christian bestilte togbilletter, og vi slo oss ned på en Peppes Restaurant mens vi ventet. Hege kom bort for å hilse på oss. Hun ventet også på et tog. Hun møtte to reduserte zombier. Jeg vet ikke om hun fikk så mye ut av møtet med oss, da vi ikke var helt på topp, men det var uansett hyggelig å se henne. Togene våre kom, og vi sa farvel. Det var godt å synke ned i et togsete. Det som derimot ikke var like kult, var gjengen av shitkids som på død og liv skulle snakke høyt om hvor mye alkohol de hadde konsumert, og hvor mye de hadde spydd opp igjen. Ikke det jeg trengte å høre akkurat da. Jeg stappet propper i øra og skrudde opp volumet på Spotify, mens Christian tok seg en blund. Vi var ganske slitne da vi endelig var fremme i Lillehammer. Det var godt å få alle sakene i hus, og kunne slenge seg på sofaen. Det var koselig å se mamma igjen også. Hun hadde gjort en glimrende jobb som kaninpasser. Selv om det var godt å komme hjem, hadde det vært en utrolig fin tur. Jeg koste meg masse sammen med fine Christian ❤. Gleder meg til neste gang vi drar ut på eventyr.
Den 19. april, dagen før bursdagen min, troppet jeg opp hos Anders og Hege i Risløkkveien. De sto klare for å ta imot en gira Kristin. Etter å ha satt fra meg sakene mine, var jeg klar for litt Oslove med mine gode venner. Jeg har fremdeles penger på Ruter-kortet mitt. Det er veldig praktisk. Vi havnet først på et koselig bakeri. Der kjøpte jeg en pai, som de av en eller annen grunn ikke gadd å varme, og en kanelkaketing. Begge deler smakte godt.
Da godsakene var spist opp, tuslet vi litt rundt. Jeg benyttet sjansen til å fange Oslo-pokemon og snurre stops som en gal. Jeg tok selvfølgelig også koselige bilder. Det hører med.
Koselige blå blomster.
Kjærleik.
Før eller senere kommer jeg til å kjøpe et av disse kattebildene. Kanskje til sommeren.
Det var ikke mye som var åpent denne langfredagen, men Outland skuffet ikke. Jeg kjøpte en Dalek-flaskeåpner og en gave.
Hvor kul er ikke denne?!
Vi dro etter hvert hjem igjen til Hege og Anders. Sistnevntes søster, Ingunn, skulle komme på besøk, så det ble litt kokkelering. Jeg spilte Mortal Combat helt til besøket kom, ja litt imens også faktisk. Maten ble servert, og vi slo oss ned rundt bordet. Det var koselig å skravle med Ingunn. Det er også gøy å høre historier fra da hun og Anders vokste opp. Praten fløt og tiden gikk. Plutselig var det på tide for Ingunn å rekke bussen sin. Jeg synes alltid det er gøy når jeg får ting eller klær som andre ikke trenger. Litt som julaften. Hege og Anders hadde ryddet i filmene sine, og det var en god del de ville kvitte seg med. Jeg tok villig imot.
Jeg fylte år på påskeaften, så da klokka ble 24.00 fikk jeg en bursdagspils. Det viste seg at vertskapet hadde en del alkohol de ikke orket å drikke opp selv. Jeg hjelper gjerne til jeg.
Se så glad jeg er.
I likhet med undertegnede har Anders og Hege en kreativ side, de bygger Lego. De gjør en knakende bra jobb også. Jeg gleder meg til å se hva de har bygget neste gang jeg besøker dem.
Jeg presterte å søle øl på buksa mi da jeg drakk bursdagspilsen, typisk meg, så dagen etter gikk jeg gjennom en svartsekk med klær for å finne noe å ha på meg. Ja, jeg fikk masse klær også. Hvor awesome er ikke det?!
Ny bukse og topp.
I tillegg til alle filmene og klærne jeg hadde fått, spanderte Hege og Anders frokost, og ikke en hvilken som helst frokost. Vi dro til Mathallen på Vippetangen. Her var det all verdens av godsaker å velge mellom. Jeg hadde lyst på alt, sulten som jeg var. Vi bestemte oss for Fish & Chips. Det slår aldri feil. Det gjorde det ikke denne gangen heller. Det var en super bursdagspresent.
Supergod mat.
Etter maten tuslet vi litt rundt for å finne et sted hvor man kunne spise is og drikke øl. Fortrinnsvis i sola for min del, men det er også fint å kunne slå seg ned i skyggen ved behov. Etter å ha diskutert litt falt valget på Hard Rock Cafe. De hadde øl, is og sol. Det var ikke så mye skygge, men det gikk fint. Vi kjøpte en sunday. Hege og Anders delte en. Den var såpass stor at alle tre kunne ha spist av den. Jeg hadde ikke sjans til å spise opp min.
Utrolig god, men altfor stor.
Sol, øl og god stemning. Drømmepåske.
Ettersom jeg skulle bli hentet senere på dagen, noe som er en stor fordel når man har med seg masse filmer, klær og alkohol, dro vi tilbake til Risløkka etter å ha avlagt Neo Tokyo et besøk. Hege og Anders kjøpte en søt kaninbolle og Japansk godteri til meg, snillingene.
Selfie.
Den kule nerdeveggen.
Jeg hadde en veldig fin påske. Jeg koste meg hjemme med opphavet også. Det var fargelegging, Miss Marple og avslapping på høyt nivå.
Hestehov i hagen.
Denne er så søt.
Jeg avslutter påskeinnlegget med dette artige bildet.
Jeg har alltid vært glad i språk, både norsk og engelsk. Jeg har hatt en drøm om å kunne oversette litt ved siden av Norstat. Da Jack bodde i Lillehammer, før han ble pirat og seilte avgårde, ga han meg noen oversettelses-oppdrag. Jeg gikk inn for disse med liv og lyst. Det var utfordrende, selvfølgelig, men gøy også. Lilly foreslo at jeg kunne prøve meg på en eksamen ved Norges Handelshøyskole for å bli statsautorisert oversetter. Jeg fant ut at jeg skulle gjøre nettopp dette. Selve prøven er gratis, men det blir jo utgifter i forbindelse med reisen til Bergen.
Jeg oppfylte kravene for å kunne ta prøven. Jeg fikk også en e-post om et kurs det var lurt å delta på. Ettersom jeg jo ikke hadde peiling på hva det egentlig var jeg hadde gitt meg i kast med, valgte jeg å melde meg på kurset.
Det kostet litt da, det skal sies.
Jeg mottok informasjon om kurset, og diverse vedlegg det var lurt å lese igjennom.
Et av vedleggene var en oversettelse fra norsk til engelsk, som vi skulle gjøre før kurset. Vi skulle også gjøre oss noen tanker om hva vi syntes var vanskelig. Jeg gjorde først oversettelsen, deretter kastet jeg meg over refleksjonsdelen. Vedlegget var en tidligere eksamensoppgave, og selv om jeg ikke måtte gjøre den biten, var det sikkert greit å komme godt forberedt på kurset. Det var dette jeg dreiv med da Anders og Hege var på besøk med gaver fra Japan. Naturlig nok var jeg litt i min egen intense verden under besøket. Stakkarene måtte lese gjennom det jeg hadde gjort hittil.
Oversettelsen min fra norsk til engelsk.
Ettersom jeg ikke var så veldig gira på å dra til Bergen alene, spurte jeg om mamma hadde lyst til å være med, noe hun hadde. Jeg har aldri vært i Bergen før, og hun har bare vært der en gang da hun var liten. Dette kunne jo også være en kosetur. Vi bestilte rom på First Hotel Marin, like ved bryggen. Jeg innså plutselig at jeg hverken hadde pennal eller en ordentlig notatperm. Dette ble kjøpt inn.
Den 27. september gikk mamma og jeg på toget til Bergen fra Vikersund stasjon. Det kom til å bli en lang togtur, men det ville jo være mye fin natur, og jeg hadde Netflix om jeg ble lei av å titte ut av vinduet. Med oss hadde vi niste. Det er dyrt å kjøpe mat på toget.
På toget satt vi vendt mot to andre, en australier på tur i Norge og en 89 år gammel mann som skulle besøke familie i Bergen. Jeg var i utgangspunktet ikke særlig innstilt på å sosialisere med noen, og i begynnelsen ble jeg litt irritert da den gamle mannen snakket og snakket, men til slutt måtte jeg innrømme at han faktisk var ganske morsom, og veldig søt. Han var alt annet enn A4, så jeg likte han og historiene hans. Mamma og vår nye venn fant tonen, og diskuterte forfattere. Mannen hadde store planer om å kontakte Arja Saijonmaa for å be henne med ut på middag. Hadde vært morsomt om han hadde fått det til.
Tenker alltid på Kongsvikklinikken og “all in for Ål”.
Fikk sjokolade av vår nye venn.
Varm sjokolade fra automaten.
“Winter is comming”.
Vakkert.
Haha denne snapgreia er litt morsom synes jeg.
Vakre høstfarger.
Sogn og Fjordane.
Etter 6 timer med tog var det godt å endelig komme frem. Ettersom vi hadde litt bagasje, tok vi en drosje fra stasjonen til hotellet.
Nøkkelkortet.
Det var ingen matservering på hotellet utenom frokost, så vi måtte ut for å spise. Vi fant en Egon-restaurant rett i nærheten.
Bryggen i Bergen. Veldig koselig.
Jeg bestilte noe potetgreier med rømmedressing og et glass rødvin.
Etter maten tok vi en liten runde innom butikkene på Bryggen. Det var mye fint å se på, særlig i julebutikken. Jeg kjøpte en julekule, en ku med vinger. Den kostet 200 kroner, men det er jo ikke hver dag man er i Bergen, så det er koselig å ha et minne fra turen.
Etter den lille handlerunden, dro vi tilbake til hotellet for å slappe av på senga og se litt tv før det var på tide å sove. Jeg kunne nå opptil flere pokestops fra rommet vårt. God stemning. Senga var god å ligge i, så jeg sov godt. Hotellfrokosten var helt ok. Det kunne ha vært mer å velge i, men det var innafor det som var der.
Hotellfrokost.
Kurset begynte ikke før senere på dagen, så vi hadde tid til å besøke akvariet først. Vi bestilte en drosje fra appen på hotellet. Det var ikke det mest rimelige alternativet skulle det vise seg, men bilen kom i det minste med en gang.
Vi fikk med oss matingen av pingvinene mens vi var der.
Pingvinene.
Blant pingvinene var det et homofilt par som hadde levd sammen i årevis. De var skikkelig søte.
Etter at vi hadde fått med oss pingvinmatingen, var det på tide å komme seg til sentrum igjen. Takket være en hjelpsom ansatt i gavebutikken, fant vi et drosjeselskap som var mye billigere enn det vi hadde reist med tidligere. Det var enda litt tid før jeg måtte på kurs, så vi gikk innom et kjøpesenter.
Morsomme paraplyer.
Det var ikke så innmari mye spennende på det senteret, så vi gikk ut igjen og slo oss ned på et sted som het Kaffelade. Her hadde de masse som fristet, både av mat og drikke. Jeg bestilte meg en sjokolademilkshake og mamma en kopp varm kakao.
Kjempegod sjokolademilkshake.
Via Pokemon GO ble jeg klar over at jeg var i nærheten av en Outland-butikk. Her var det masse spennende å se på. Dette er en butikk hvor impulskontrollen har en tendens til å ta seg en blund. Ettersom det jeg kjøpte var nedsatt, hadde jeg ikke så fryktelig dårlig samvittighet for at jeg brukte penger.
Hadde helt latterlig lyst på den store Tottoro-bamsen, men den kostet sikkert grusomt mye.
Jeg kjøpte blant annet dette. Finfin gave til meg selv.
På veien tilbake til hotellet tok jeg noen fine bilder av Bergen. Det er en utrolig koselig by.
Tror dette er en måkeunge.
Takket være Snapchat, så ser dette ut som et postkort.
Mandag 20. februar, i tolvtiden, satt Remi og jeg på toget som skulle ta oss trygt frem til hovedstaden. Vi hadde tatt oss fri noen dager fra jobb, og var kjempeklare for konsert med Lindsey Stirling. Det var en koselig togtur. Vi skravlet om løst og fast, drakk energidrikk, vi er jo tross alt ikke vant til å stå opp tidlig, og spilte Quizkampen. Inne i mellom fanget jeg noen pokemon. Det er alltid spennende å se hva man kan fange andre steder. Det er stort sett de samme over alt har jeg inntrykk av, men man kan jo være heldig og få tak i noe sjeldent ikke sant. Best å følge litt med.
Fin utsikt fra vinduet.
Vi hadde avtalt å møte Remis søster Agathe og Sandra på en pub i Østbanehallen. Som sagt, så gjort. Vi slo oss ned ved et bord og bestilte litt diverse snacks og drikke. Remi og jeg skulle spise senere, så vi hoppet over maten.
Selfie med Sandra.
Agathe hadde med seg hunden sin; Mattis. Den var liten, søt og rolig.
Agathe og Mattis.
Etter en stund brøt vi opp det hyggelige laget. Remi og jeg skulle til Vulkanområdet for å spise Ramen. Den opprinnelige planen var å stikke innom Mathallen først, men den var tydeligvis stengt på mandager. Typisk. Vi moret oss med å observere hvor Opinions lokaler ligger i forhold til Mathallen. Det har hendt at folk som skal på gruppesamtale hos Opinion har virret litt rundt før de har funnet frem, selv når de har stått rett utenfor Mathallen.
Utenfor Opinions lokaler, Vulkan 16.
Ikke langt unna Mathallen lå Sapporo Ramen Bar, hvor vi inntok et spennende og annerledes måltid. Maten skulle spises med pinner. Heldigvis for meg så var det også en skje der. Remi moret seg med å se på hvordan jeg fomlet med pinnene mens han tok bilde og la det ut på Snapchat. Hadde gjort det samme selv, så no hard feelings. Dessuten var det ikke helt katastrofe. Litt søl og flygende nudler må man regne med. Jeg bestilte ramen med kongekrabbe, da det virket litt eksotisk. Krabbeklørne bød på problemer, men det ble adskillig lettere da jeg gav opp å spise pent. Maten var god. Kunne fint ha spist det igjen.
Maten min.
Merkelige flasker, som vi selvfølgelig måtte teste ut.
Etter maten gikk vi mot Kirkegata for å rekke innom Outland før konserten.
Litt Oslokunst på veien.
Outland har alt et lite nerdehjerte kan ønske seg av ting og tang, og en god del man absolutt ikke har bruk for. Jeg klarte å la være å kjøpe Tardis – håndboken. Hva skal jeg med den liksom? Jeg kjøpte i stedet en søt liten Tardis-nøkkelring for å erstatte daleken jeg hadde der tidligere. Den besluttet på et eller annet tidspunkt at den skulle destruere seg selv. Jeg klarer ikke kaste den, selv om den er ødelagt.
Fin reol det her synes jeg.
Etter Outland gikk turen videre til Sentrum Scene, hvor Remi ville at vi skulle stille oss i kø. Tanken på å stå der i en time gjorde meg litt sprø, så jeg overtalte han til å heller ta en tur på Starbucks mens vi ventet. Mye koseligere. Vi kjøpte oss noe å drikke. Jeg synes å huske at valget mitt falt på en type iste/lemonade. Remi kjøpte kaffe. Vi gjorde unna doturen også mens vi var der. Jeg var sikker på at døren låste seg automatisk bak meg da jeg hadde tastet inn koden. Det gjør den jo på McDonalds ikke sant, og jeg har jo aldri vært på do på en Starbucks før. Det viste seg imidlertid at den ikke går automatisk i lås, noe som kom litt overaskende på meg og den engelsktalende turisten. Da vi kom ut fra Starbucks var det lang kø. Heldigvis gikk det stadig fremover og plutselig var vi inne. Garderobe neste. Ny kø. Den neste køen var mye morsommere ettersom den førte til øl. Jeg har aldri vært spesielt glad i masse folk trykket sammen. Jeg får A litt klaus, B blir svimmel grunnet manglende oksygen eller C, besvimer. Jeg hadde derfor med meg sjokolade, viktig å unngå lavt blodsukker. Øl kom også godt med ettersom man slapper litt av og det ikke er fullt så stressende med andre menneskekropper trykket helt inntil din egen. Showet startet og jeg glemte at jeg hadde vært stressa. Jeg hadde i utgangspunktet ikke egentlig noe forhold til Lindsey Stirling, men jeg har det nå. Hun er utrolig dyktig og kjempesøt. Jeg ble helt satt ut av hvor flink hun var til å spille og danse samtidig. Hvis hun ikke går på polefitness så burde hun gjøre det. Hun er i helt latterlig god form, og de beina var seriøst over alt.
Lyden er ikke så god på dette filmklippet, men man får en viss følelse av hvor flink hun er.
Etter konserten, som for øvrig var verdt hver krone, toget alle ut i tur og orden for å hente yttertøy og deretter bevege seg ut i den friske luften. Remi og jeg tok en Irish Coffee på Cafe Sør mens vi ventet på at toget skulle gå. Det ble noen glass vin også før det var på tide å komme seg på toget hjem til Lillehammer.
Irish Coffee på Cafe Sør.
Jeg kjøpte med meg litt potetgull og en boks med Pasta Carbonara fra Deli de Luca. Sistnevnte var ikke kjempegod, men helt ok når man er sulten. Vi delte maten og prøvde å slappe av så godt det lot seg gjøre. Det var ikke så lett ettersom det plutselig var masse folk i vogna vår som tydeligvis ikke visste at det gikk an å være stille av og til. Nå kunne vi riktignok ha flyttet oss, men jeg følte at det hadde blitt så mye styr, og litt kleint ettersom de satt ved siden av oss. Skravlebøttene skulle nesten like langt som oss. Det var to slitne kropper som subbet ut av toget da vi endelig hadde nådd vår destinasjon. Heldigvis hadde vi vært lure nok til å ta oss fri dagen etter. Snøen dalte ned i store, våte flak, og jeg måtte ta på meg broddene igjen. Det var så fint og bart i Oslo. Jeg la meg ganske med en gang jeg kom hjem, og sovnet tilsvarende fort.
Så dagens lys i Drammen 1982. Flyttet så til Vikersund, hvor jeg definitivt ikke bedrev noen som helst form for skisport. Gikk sosionomstudiet i Lillehammer, selv om jeg ikke liker snø eller kulde. Ble værende i OL-byen hvor jeg bor i en utrolig koselig leilighet, full av drager og kaniner.