RSS Feed

Tag Archives: overtrøtt

Romjulstrening og besøk av mamma

Posted on

Ettersom det hadde vært mye julemat og ekstra kalorier, dro Christian og jeg på Gym+ andre juledag. Det var veldig stille der. Ikke som i januar når absolutt alle skal trene. Det var godt å ha gymmen for seg selv.

Bring it on! 💪.

Jeg øver på å få sterkere bein. Det er viktig når man driver med polefit.

Jeg jobber kontinuerlig for å få sterkere mage og kjernemusklatur.

Her jobber vi med bein. Jeg synes jeg har for svake bein, og slik kan det jo ikke være.

Vi koser oss med trening 💪💪.

Etter at vi hadde trent en stund, tror det ble to timer, dro vi hjem til meg for å holde mamma med selskap. Hun var på besøk og skulle bli en stund.

Vi tar “julebilder”.

Det ble litt fargelegging i jul/romjul også.

Christian, mamma og jeg spilte noen runder med Uno. Mamma drakk ikke, men vi andre spilte fylleutgaven. Dette var mens vin-nissen enda hadde litt pondus.

Skummelt med plusskort 🤣.

Den 27. Og 28. desember hadde jeg takket ja til å være med på vareopptelling på Søstrene Grene med Henia. Det er ikke feil med nye erfaringer, men de ekstra pengene er heller ikke å forakte. For B -mennesket Kristin, var det et svare strev å komme seg opp tidlig. Jeg jobbet fra 08.00-16.00.

På vei til Søstrene Grene. Jeg er ikke så trøtt at jeg ikke setter pris på julekosen rundt meg.

Morgenfugler 😴.

De tok veldig godt imot meg på Søstrene Grene. Alle de som jobbet der var kjempekoselige. Jeg ble satt i arbeid. Min avdeling var hobby. Det var mye å sortere og jeg følte at jeg brukte uendelig lang tid. Jeg tok meg selv i å telle flere ganger, ettersom jeg var redd for å ikke ha telt riktig den første gangen. Det er en balansegang dette med å være nøye og effektiv. Jeg er ikke alltid like god på sistnevnte, men jeg innså at jeg måtte stole mer på meg selv. Hvis ikke ville jeg aldri bli ferdig.

Etter all tellinga spilte vi Ludo. Jeg vant 😁.

Den første dagen gikk ganske greit, men jeg klarte liksom ikke helt å lande ordentlig. Hjernen gikk på høygir og kroppen var i zombieland. Humoren var av typen overtrøtt. Selv om natten, da jeg endelig fikk sove, handlet drømmene om å telle. Før jeg visste ordet av det, så var jeg der igjen. Det var et fjell av hobbysaker igjen. Jeg følte at jeg brukte fryktelig lang tid. Jeg hørte hjemme i “telleland” Jeg sorterte og telte for bare livet. Ville jo gjøre et godt inntrykk. Jeg tok faktisk ikke pause den dagen, bare presset meg selv videre. Endelig var arbeidsdagen over for denne gang. Christian og jeg lagde pai. Mamma hadde allerede spist, så det var nok mat til Henia som kom innom for å vente på bussen.

Det var nesten litt i overkant mye ost på denne paien. Henia likte den heldigvis.

Vi koste oss mye i jula. Det ble kanskje litt mye lettvin mat, men det var supergodt 😍.

Into the wild

Alle som kjenner meg vet at jeg ikke har vært veldig aktiv på utendørs-fronten. Da mener jeg ikke å være ute sånn generelt, men i skauen, på hyttetur eller lignende. Det har vel litt å gjøre med at jeg ikke er oppvokst med friluftslivglade foreldre. Christian ble helt satt ut da jeg fortalte han at jeg aldri hadde hatt på meg hodelykt. “Men Kristin, hva slags oppvekst har DU hatt?” Han har satt seg som mål å ikke bare utvide bobla mi, men stikke hull på den. Det tror jeg nok også han klarer. Søndagen var Henia, Simon, Christian og undertegnede på tur til Kroken. Det var bare en dagstur, men jeg følte at vi hadde pakket for flere uker. Vi skulle ligge i hengekøye, grille pølser og marshmallows og padle i kano. Stemningen var på topp.

Henia og jeg skrev en liste over alt vi følte vi burde ha med oss.

Klar for eventyr.

Vi hadde smurt med oss niste også. Rundstykker med egg. Ingen fare for at vi kom til å gå sultne, men mindre vi ønsket det selv da naturligvis. Jeg har satt meg som mål å gå ned tre kilo på en uke. Dette var en ypperlig anledning til å forbrenne masse kalorier. Vi skulle jo tross alt gå opp.

Gjengen er klar for tur.

Hvor Simon er? Han satte seg opp på jobb, så han måtte komme etter. I helgene slutter vi 18.10. Jeg har ikke så mye varme turklær, men Christian lånte meg noen, så jeg har vel aldri sett så mye ut som et friluftslivmenneske som denne søndagen.

Syntes dette var et fint visdomsord.

Vi tok oss god tid opp. Måtte jo ha tid til å stoppe opp og “lukte på blomstene” (les ta bilder, masse masse bilder).

Vi møtte på Bukkene Bruse og trollet inne i skogen. Tror jeg da i hvert fall. Det er mulig det skal være noe helt annet.

Det ble litt hengekøye-chill da vi kom til et passende sted. Været var strålende. Det blåste, men det gjorde ikke noe. Det var godt å slappe av litt. Vi hadde allerede blitt ganske varme og svette.

Chiller i køya

Etter å ha slappet av litt, la vi i vei igjen. Det var mye fin natur å se på.

Sopp 🍄.

Høsten kan være veldig koselig. Da vi hadde gjort oss ferdige med å “kranglet litt med naturen” i et fåfengt forsøkt på å fange en kopp på rømmen, fortsatte vi vår vandring. Jeg spilte til og med denne sangen mens vi gikk:Vandraren av Nordman på Spotify. Vi fikk dessverre ikke tak i koppen, men vi forsøplet i hvert fall ikke med vilje.

Ved Svarga, huset til Marcello Haugen.

Idyllisk.

Vi tok oss en pust i bakken igjen.

Christian i sitt rette element. Jeg tror han er i ferd med å nyse.

Vårt lille turfølge vimset rundt på diverse stier, i riktig retning, men muligens ikke der det ville ha vært kortest å gå. Nå var det jo også poenget å få med seg mest mulig naturopplevelser og eventyr.

“Kjerringa med staven”.

Idyllisk med norsk natur.

Koser oss på søndagstur 🌞.

Vi møtte på noen hindringer på veien. Et sted måtte vi balansere over bekken på en vegg bestående av mur og planker. Henia og jeg fant ut at den tryggeste måten å komme seg over på, var å ake seg bortover på rumpa. Det fungerte fint det. Christian balanserte naturligvis over lett. Han moret seg med å ta bilder av oss.

Vi aker oss bortover.

Vi kom oss trygt over til den andre siden. Der fant vi et velta tre vi måtte klatre litt på. Sånn er vi da.

Henia surfer på treet.

Christian og jeg i svart/hvitt. Synes det kler oss.

Etter nesten tre timer, nådde vi vår destinasjon.

Dette er også en pokegym. Jeg gjorde den rød.

Destinasjon Krokbua.

Koselig med ender 🦆.

Det var mange pokestops og gymmer på Kroken. Vi fikk med oss den siste halvtimen av Community Day. Det var Turtwig denne gangen. Jeg fikk en shiny.

Shiny Turtwig.

Vi ankom Krokbua og fant oss en plass litt unna folk. Her satte vi opp køyene.

Henger opp køyer.

Henia ligger i “kokongen.”

Lufting av tær og bytting av sokker 🧦.

Det neste på agendaen var kanopadling. Jeg var supergira, men det skulle raskt vise seg at kanopadling ikke var noe for meg, i hvert fall ikke det å være tre stykker i en litt ustabil farkost. Jeg trakk meg ganske fort. Mens de andre padlet og koste seg i “dødsdoningen”, fanget jeg pokémon og fikk unnagjort litt blogging. Med WordPress-appen på telefonen kan man blogge hvor som helst.

Det SER jo veldig koselig ut, så jeg skulle ønske at jeg hadde likt det.

Da Christian og Henia hadde padlet seg ferdig, var det på tide å få litt mat i skrotten. Vi forflyttet oss til Krokbua. De fleste folka hadde dratt, så det var fritt fram for oss å benytte bålplassen.

Villmarkens sønn fikser 😘.

Mat og drikke. Glemte å ta med ketchup, men halvbrent pølse i lompe smaker ikke så aller verst når man er på tur 😂🌭.

Christian hadde med seg pølsepinner i metall. Henia og jeg følte at det var å jukse, så vi stakk ut i skogen, utstyrt med hver vår kniv, på jakt etter den perfekte greina. Vi fant hver vår bjørk. Jeg ble fornøyd med resultatet.

Spikket meg en pølsepinne.

Etter at pølse mi var fortært, var det på tide å grille en marshmallow.

Dette er greia med marshmallows. Plutselig brenner de. Den smakte godt allikevel.

Det er veldig idyllisk på Kroken. Jeg tok noen stemningsbilder.

Krokbua.

Gapahuken.

Jeg vet at man helst ikke skal mate fugler med menneskemat, men det var bare altfor fristende å gi endene litt lompe. Håper de ikke opplevde fordøyelsesproblemer etterpå.

🦆🦆.

Det begynte å nærme seg tiden for at Simon var ferdig på jobb. Han hadde sluttet før, så mens vi snakket om han, dukket han opp som et troll i eske (et veldig koselig troll da).

Simon.

Simon hadde med ketchup. Gleden var stor. Jeg forkullet meg en pølse nummer to, denne gangen med ketchup. Det smakte himmelsk. Deretter ble det en marshmallow til. Denne begynte også å brenne, men det er jo litt av sjarmen er det ikke? Av en eller annen grunn hadde jeg klart å søle marshmallow på klærne mine, vel Christian sine, og på benken. Dette var ufattelig morsomt. Jeg var ikke så rent lite overtrøtt skal jeg si deg. Den friske luften gjorde vel også sitt. Jeg besluttet å la marshmallow-søl være marshmallow-søl, det var jo tross alt ikke syre.

Det begynte å bli mørkere ute. Vi så en flaggermus. Koselig. Jeg synes de er søte 🦇. Da solen forsvant ble det betraktelig kjøligere. Vi trakk nærmere bålet.

Stemningsfullt med bål.

Det ble etter hvert stemning for å dra hjem igjen. Vi pakket sammen sakene våre, slukket bålet og la i veg; destinasjon sentrum. Jeg var dausliten, og gikk mer eller mindre på sparebluss. Litt som når du er dritings og ikke klarer å huske hva du har gjort, men du har jo tydeligvis både gått opp og ned trapper, ikke alltid like bra, og kjøpt drikke. Neida, fullt så ille var det faktisk ikke, men jeg trengte definitivt å lade opp batteriene. Det faktum at vi gikk bilveien, og at det nå gikk nedover, gjorde at det tok betydelig kortere tid å komme frem. Vi takket hverandre for en veldig fin tur, og dro hvert til vårt. Christian fikk endelig potetgull og saft. Jeg fikk ligge som et slakt på sofaen. Klokka var bare 21.00, men det føltes som om den var 02.00. Vi rakk noen episoder av Legends of Tomorrow, før det var sovetid.

Community Day og fest hos Trym

Posted on

Den 03. august var det Community Day. Ralts var i fokus denne gangen. Ingrid, som har flyttet til Hamar for å være nærmere jobben, var i Lillehammer for anledningen. Henia joinet oss etter at hun var ferdig på jobb hos Granum. Vi endte opp på Cafe Stift. Her er det mange pokestops med muligheter for lures. Det ble naturligvis mat og drikke her også.

Ingrid er fokusert.

Ingrid hadde med seg Nami 🐕

😍

Jeg fikk lov til å gi Nami litt mat, noe som førte til at hun fort så på meg som sin nye bestevenn.

Etter at Community Day var over og folk hadde gjort seg ferdige med å spise/drikke, ble det fest hos Trym. Vi begynte kvelden med å spille et spørrespill om Harry Potter. Ganske awesome, men noe langdrygt.

Jeg tror kanskje at Fozzy var litt lei 🤣

Etter at Ingrid vant runden og vi var ferdige, var det tid for fylle-Uno.

Jeg vant en av rundene.

Se så glad jeg ble.

Koselig selfie med Ingrid ❤

🤣🍺🍺

Et fint bilde av Ingrid og Trym.

Thomas, Ingrid, Trym og Christian.

Det var et veldig artig vorspiel. Jeg lo så jeg grein av enkelte situasjoner. Det var en av de morsomste kveldene jeg har hatt på lenge. Jeg var muligens litt overtrøtt, noe som også kan ha medvirket til mine plutselige latteranfall. Vi dro ut relativt tidlig for å skåne naboene til Trym. Han og Ingrid ordnet Skype på pc-en, slik at de kunne ringe Nami for å sjekke om hun hadde det bra mens de var borte. Det er en instilling på Skype som gjør at programmet åpner seg automatisk når noen ringer. På denne måten kan man kommunisere med dyr, og forsikre seg om at alt går greit. Ganske fiffig ikke sant? Vi ble enige om å dra på Felix. Det er så koselig der synes jeg.

Christian kjøpte seg et “lite” ølglass 🍺🤣

Stjeler litt øl jeg 🙈🍺

På Felix var det kjentfolk. Møtte på Lars, eieren til Oskar. Det var koselig å se han igjen 🐈. Det ble noen runder dart. Ingrid og Trym gikk ut for å skype Nami. Jeg regner med at alt var vel, siden de ble på Felix. Sulten meldte seg etterhvert. Christian bestilte nachos. Thomas og jeg bestilte oss hver vår minipizza.

Alle forsynte seg av nachosen.

Pizzaen ankom.

Det skulle vise seg at dette var både min og Thomas sin pizza. Sistnevnte, som var veldig sulten, ventet lenge før vi innså det. Alle forsynte seg for øvrig av pizzaen også 🍕.

Det var utrolig godt med mat. To venner av Christian, Thomas og Stine, joinet oss. De var koselige. Thomas var utrolig morsom, og sulten. Jeg lo så jeg gråt igjen 🤣. Pizzaen ble fort spist opp. Selv Fozzy, som ikke er spesielt glad i vegetaralternativer, spiste av den. Jeg kommer garantert til å bestille dette igjen. Etter mat og alkohol er det ikke uvanlig å bli trøtt og sigen. Denne karen tok det til et nytt nivå.

Fozzy har sovna 😴

Christian og jeg dro fra Felix ikke lenge etter. De andre ble litt til.